2P kapittel 3 Statistikk Løsninger til innlæringsoppgavene

Like dokumenter
2P kapittel 3 Statistikk Løsninger til innlæringsoppgavene

2P kapittel 3 Statistikk Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

Påbygging kapittel 3 Statistikk Løsninger til oppgavene i boka

2P kapittel 4 Statistikk Løsninger til oppgavene i læreboka

Basisoppgaver til 2P kap. 3 Statistikk

Eksamen våren 2015 Løsninger

( ) 3. DEL 1 Uten hjelpemidler. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave I gjennomsnitt har hver elev 1,25 søsken.

( ) 3. DEL 1 Uten hjelpemidler. Oppgave 1 Antall søsken i klassen er: = = 20

Statistikk Løsninger. Innhold. Statistikk Vg2P

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2012

DEL 1 Uten hjelpemidler

Statistikk. Forkurs 2017

Statistikk. Forkurs 2018

Eksamen høsten 2017 Løsninger

Statistikk 2P, Prøve 2 løsning

Når du har arbeidet deg gjennom dette kapittelet, er målet at du skal kunne

Eksamen våren 2016 Løsninger

Løsningsforslag for 2P våren 2015

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Sentralmål og spredningsmål

Statistikk Oppgaver. Innhold. Statistikk Vg2P

Eksamen høsten 2016 Løsninger

MATEMATIKK (MAT1005) Sentralmål / Spredningsmål

Eksamen høsten 2016 Løsninger

GeoGebra-opplæring i Matematikk 2P

Løsning eksamen 2P våren 2010

MATEMATIKK (MAT1005) Sentralmål / Spredningsmål

Statistikk 2P, Prøve 1 løsning

Statistikk. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne. planlegge, gjennomføre og vurdere statistiske undersøkelser

Eksamen våren 2015 Løsninger

Stolpediagragram og histogram med regneark

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Va ren 2014

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2014

2P, Statistikk Quiz. Test, 2 Statistikk

INNHOLD. Matematikk for ungdomstrinnet

Eksamen 2P MAT1015 Vår 2012 Løsning

2P-Y eksamen våren 2016

Løsning eksamen 2P våren 2013

2P eksamen våren 2016 løsningsforslag

GeoGebra-opplæring i 2P-Y

2P eksamen våren 2016

Løsningsforslag til Eksamen 2P vår ,86 100

DEL 1 Uten hjelpemidler

Gruppeoppgave 5.-7.trinn:

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver. Øving 1

2P-Y eksamen våren 2016 løsningsforslag

Bruk SUMMER-funksjonen i formelen i G9. Oppgave 14. H. Aschehoug & Co Side 1

Basisoppgaver til Tall i arbeid Påbygging

Eksamen MAT1003 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2013

Kapittel 4. Statistikk

1. Linjediagrammet under viser hvor mange kopper kaffe en lærer drakk hver dag en uke:

Eksamen 2P MAT1015 Høsten 2012 Løsning

Påbygging kapittel 7 Eksamenstrening

Kapittel 4. Statistikk

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2015

DEL 1 Uten hjelpemidler

Sentralmål og spredningsmål

DEL 1 Uten hjelpemidler

Løsninger til innlæringsoppgavene

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2015

5 timer totalt. Del 1 og Del 2 skal deles ut samtidig. Del 1 skal du levere innen 2 timer. Del 2 skal du levere innen 5 timer.

Eksempeloppgaver 2014 Løsninger

1P kapittel 2 Algebra

2P eksamen våren 2018 løsningsforslag

Kapittel 1: Data og fordelinger

Løsning eksamen 2P våren 2008

DEL 1 Uten hjelpemidler

Kapittel 6. Statistikk

2T kapittel 3 Modellering og bevis Løsninger til innlæringsoppgavene

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Va ren 2014

Sentralmål og spredningsmål

Faktor 3 Oppgavebok. Løsningsforslag. Løsningsforslag til kapittel 6: Statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet. Kategori 1

2P kapittel 2 Modellering Løsninger til innlæringsoppgavene

2P-Y eksamen våren 2018 løsningsforslag

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2014

Eksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2014

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen høsten 2017 Løsninger

Mot normalt: Om gjennomsnitt

DEL 1 Uten hjelpemidler

Del 1 Skal leveres etter senest 2 timer. Maks: 51 poeng Hjelpemidler: Skrivesaker, passer, linjal og gradskive (vinkelmåler)

DEL 2 REGELBOK 2P + 2P-Y

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Va ren 2015

Kapittel 5. Statistikk

Tabeller og diagrammer

Sannsynlighetsregning og Statistikk.

Øgrim Bakken Pettersen Skrindo Dypbukt Mustaparta Thorstensen Thorstensen. Digitalt verktøy for Sigma 2P. Microsoft Excel

ST0103 Brukerkurs i statistikk Høst 2014

DEL 1 Uten hjelpemidler

Statistikk 2. Tabellen nedenfor viser oljeproduksjonen i et OPEC-land i perioden 1990 til Produksjonen er i 1000 tonn.

DEL 1 Uten hjelpemidler

Grunnleggende kurs i Excel. Langnes skole

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET

STK juni 2006

Dataens tidsalder. Hvorfor data? Data, data, data. STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Tirsdag 24. august 2010

1T kapittel 4 Likningssystemer og ulikheter

Øving 7: Statistikk for trafikkingeniører

Transkript:

2P kapittel 3 Statistikk Løsninger til innlæringsoppgavene 3.1 a 25 5 8 12 Det var 12 elever som rukte 40 59 minutter til skolen. For eksempel finner vi at den relative frekvensen for elever med reisetid 0 19 minutter er 5 0,20 20 % 25. Reisetid i minutter Antall Relativ (frekvens) frekvens 0 19 5 20 % 20 39 8 32 % 40 59 12 48 % 3.2 a Tid i minutter Tellekolonne 0 14 15 29 30 44 45 59 60 74 Sum Antall (frekvens) Tid i minutter Tellekolonne Antall (frekvens) 0 14 1 15 29 2 30 44 3 45 59 2 60 74 1 Sum 9 Relativ frekvens Relativ frekvens Summen av frekvensene er 1 2 3 2 1 9, som stemmer med antall jenter. Aschehoug www.lokus.no Side 1 av 15

c For eksempel finner vi at den relative frekvensen for 0 14 minutter er 1 0,111 11,1 % 9. Antall Relativ Tid i minutter Tellekolonne (frekvens) frekvens 0 14 1 11,1 % 15 29 2 22,2 % 30 44 3 33,3 % 45 59 2 22,2 % 60 74 1 11,1 % Sum 9 99,9 % Summen av de relative frekvensene er 11,1 % 22,2 % 33,3 % 22,2 % 11,1 % 99,9 % Avviket fra 100,0 % skyldes avrunding for de relative frekvensene. 3.3 3.4 a Tid i sekunder Tellekolonne Frekvens 11,5 11,9 12,0 12,4 12,5 12,9 13,0 13,4 Sum Tid i sekunder Tellekolonne Frekvens 11,5 11,9 3 12,0 12,4 4 12,5 12,9 2 13,0 13,4 1 Sum 10 Summen av frekvensene er 3 4 2 1 10, som stemmer med antall friidrettsutøvere. Aschehoug www.lokus.no Side 2 av 15

c 3.5 3.6 a Kumulativ Kumulativ Minutter Frekvens frekvens relativ frekvens 10 1 1 11,1 % 23 1 2 22,2 % 28 1 3 33,3 % 35 1 4 44,4 % 41 2 6 66,7 % 48 1 7 77,8 % 52 1 8 88,9 % 68 1 9 100,0 % 1 Den kumulative frekvensen for tiden 35 minutter er 4. Det etyr at det var 4 jenter som så på TV i høyst 35 minutter. 2 Den kumulative frekvensen for tiden 52 minutter er 8. Det etyr at det var 8 jenter som så på TV i høyst 52 minutter. c 1 Den kumulative relative frekvensen for tiden 35 minutter er 44,4 %. 44,4 % av jentene så på TV i høyst 35 minutter. 2 Den kumulative relative frekvensen for tiden 52 minutter er 88,9 %. 88,9 % av jentene så på TV i høyst 52 minutter. Aschehoug www.lokus.no Side 3 av 15

3.7 Kumulativ Kumulativ Sekunder Frekvens frekvens relativ frekvens 11,7 1 1 10 % 11,9 2 3 30 % 12,1 2 5 50 % 12,3 1 6 60 % 12,4 1 7 70 % 12,6 1 8 80 % 12,8 1 9 90 % 13,2 1 10 100 % 3.8 a Vi følger de stiplede linjene på figuren fra tiden 25 minutter og leser av den kumulative frekvensen. Det var altså 6 elever som hadde en reisetid som var høyst 25 minutter. Dette stemmer med taellen på side 101. (Det var ingen elever som hadde en reisetid på nøyaktig 25 minutter, men det var 6 elever som hadde høyst 24 minutter reisetid.) Vi følger de stiplede linjene på figuren fra tiden 50 minutter og leser av den kumulative frekvensen. Det var altså 22 elever som hadde en reisetid som var høyst 50 minutter. Dette stemmer med taellen på side 101. Aschehoug www.lokus.no Side 4 av 15

3.9 a Vi trekker en linje fra et CO 2 -utslipp på 5,0 tonn og leser av den kumulative frekvensen. Det var 5 land som hadde et CO 2 -utslipp per innygger på høyst 5,0 tonn. Dette stemmer med taellen på side 97. Vi trekker en linje fra et CO 2 -utslipp på 10,0 tonn og leser av den kumulative frekvensen. Det var 30 land som hadde et CO 2 -utslipp per innygger på høyst 10,0 tonn. Dette stemmer med taellen på side 97. c Vi trekker en linje fra et CO 2 -utslipp på 15,0 tonn og leser av den kumulative frekvensen. Det var 37 land som hadde et CO 2 -utslipp per innygger på høyst 15,0 tonn. Dette stemmer med taellen på side 97. Aschehoug www.lokus.no Side 5 av 15

3.10 a Reisetid i Antall Kumulativ minutter (frekvens) frekvens 0 9 0 0 10 19 25 25 20 29 125 150 30 39 150 300 40 49 75 375 c 1 Vi leser av den kumulative frekvensen for reisetid 25 minutter, som vist på figuren. Det var ca. 100 elever som rukte 25 minutter eller kortere tid til skolen. 2 Vi leser av den kumulative frekvensen for reisetid 35 minutter, som vist på figuren. Det var ca. 240 elever som rukte 35 minutter eller kortere tid til skolen. 3.11 a Alder Frekvens Kumulativ frekvens 20 29 år 6 431 6 431 30 39 år 17 241 23 672 40 49 år 15 457 39 129 50 59 år 20 442 59 571 60 69 år 5 805 65 376 Aschehoug www.lokus.no Side 6 av 15

c 1 Vi leser av den kumulative frekvensen for alderen 45 år, som vist på figuren. Det var ca. 33 000 lærere som var 45 år eller yngre. 2 Vi leser av den kumulative frekvensen for alderen 55 år, som vist på figuren. Det var ca. 51 000 lærere som var 55 år eller yngre. 3.12 Vi skriver tidene i stigende rekkefølge: 10 23 28 35 41 41 48 52 68 Det er 9 tider. Den midterste av dem er derfor tid nummer 5, som svarer til 41 minutter. Medianen for tiden rukt på TV-titting er 41 minutter. 3.13 Vi skriver tidene i stigende rekkefølge: 11,7 11,9 11,9 12,1 12,1 12,3 12,4 12,6 12,8 13,2 Siden det er 10 tider, ligger midtpunktet mellom verdi nummer 5 og verdi nummer 6. Vi regner ut gjennomsnittet av disse to tidene. 12,1 12,3 12,2 2 Medianen for de personlige rekordene på 100 meter er 12,2 sekunder. 3.14 a For eksempel finner vi at den kumulative relative frekvensen for elever med reisetid 10 19 minutter er 25 0,067 6,7 % 375. Reisetid i minutter Antall (frekvens) Kumulativ frekvens Kumulativ relativ frekvens 0 9 0 0 0 % 10 19 25 25 6,7 % 20 29 125 150 40,0 % 30 39 150 300 80,0 % 40 49 75 375 100 % Aschehoug www.lokus.no Side 7 av 15

c Vi tar utgangspunkt i den kumulative relative frekvensen 50 % og leser av reisetiden 32 minutter. Medianen for reisetiden er ca. 32 minutter. 3.15 a Antall Kumulativ Kumulativ Nettoinntekt (frekvens) frekvens relativ frekvens 0 99 999 kr 692 266 692 266 37,1 % 100 000 249 999 kr 864 921 1 557 187 83,4 % 250 000 499 999 kr 272 146 1 829 333 98,0 % 500 000 999 999 kr 29 040 1 858 373 99,6 % 1 000 000 kr og over 7 745 1 866 118 100,0 % c Vi tar utgangspunkt i den kumulative relative frekvensen 50 % og leser av nettoinntekten 140 000 kr. Medianen for nettoinntektene er ca. 140 000 kr. 3.16 Vi finner først summen av de 9 tidene. 35 68 23 52 10 41 28 41 48 346 346 38,4 9 I gjennomsnitt rukte jentene 38,4 minutter på TV-titting. Aschehoug www.lokus.no Side 8 av 15

3.17 Vi finner først summen av de 10 tidene. 11,7 12,3 12,8 11,9 12,1 12,1 11,9 12, 4 12, 6 13, 2 123 123 12,3 10 Gjennomsnittet av de personlige rekordene er 12,3 sekunder. Løsninger til innlæringsoppgavene 3.18 a Reisetid i Midtpunkt x m Frekvens f xm f minutter 0 9 4,5 0 0 10 19 14,5 2 29 20 29 24,5 4 98 30 39 34,5 8 276 40 49 44,5 8 356 50 59 54,5 0 0 60 69 64,5 0 0 70 79 74,5 1 74,5 Sum 23 833,5 833,5 36,2 23 Den gjennomsnittlige reisetiden er ca. 36,2 minutter. Uten tilnærming er gjennomsnittet 35,6 minutter. Avviket skyldes at reisetidene ikke er helt jevnt fordelt innenfor hver klasse. 3.19 a Alder Midtpunkt x m Relativ xm r frekvens r 20 29 år 24,5 år 0,032 0,78 30 39 år 34,5 år 0,174 6,00 40 49 år 44,5 år 0,263 11,70 50 59 år 54,5 år 0,409 22,29 60 69 år 64,5 år 0,123 7,93 Sum 48,70 Av taellen ser vi at gjennomsnittsalderen for lærerne er ca. 49 år. 3.20 a Gjennomsnittet er større enn medianen fordi fordelingen er skjev, med flest lave verdier. Det er flere som drikker (relativt sett) lite alkohol enn som drikker mye. Halvparten av mennene i aldersgruppen 25 29 år drikker mindre enn 3,9 liter ren alkohol per år, og halvparten drikker mer enn det. Medianen gir derfor est uttrykk for alkoholforruket til en "typisk" 25 29 år gammel mann. Aschehoug www.lokus.no Side 9 av 15

3.21 Vi skriver tidene i stigende rekkefølge: 10 23 28 35 41 41 48 52 68 Medianen er verdi nummer 5, altså 41 minutter. Første halvdel av tidene er de som kommer før medianen: 10 23 28 35 Første kvartil er medianen av disse tallene. 23 28 25,5 2 Første kvartil er 25,5 minutter. Andre halvdel av tidene er de som kommer etter medianen: 41 48 52 68 Tredje kvartil er medianen av disse tallene. 48 52 50 2 Tredje kvartil er 50 minutter. 3.22 Vi skriver tidene i stigende rekkefølge: 11,7 11,9 11,9 12,1 12,1 12,3 12,4 12,6 12,8 13,2 Medianen ligger mellom verdi nummer 5 og verdi nummer 6. Første halvdel av tidene er de som kommer før medianen: 11,7 11,9 11,9 12,1 12,1 Første kvartil er medianen av disse tallene. Første kvartil er altså 11,9 sekunder. Andre halvdel av tidene er de som kommer etter medianen: 12,3 12,4 12,6 12,8 13,2 Tredje kvartil er medianen av disse tallene. Tredje kvartil er altså 12,6 sekunder. 3.23 a Minste verdi av TV-tidene er 10 minutter, og største verdi er 68 minutter. Vi har tidligere funnet at første kvartil er 25,5 minutter, medianen er 41 minutter, og tredje kvartil er 50 minutter. Det gir følgende oksplott: Variasjonsredden er differansen mellom største og minste verdi, altså 68 minutter 10 minutter 58 minutter Kvartildifferansen er differansen mellom tredje og første kvartil, altså 50 minutter 25,5 minutter 24,5 minutter Aschehoug www.lokus.no Side 10 av 15

3.24 a Minste verdi av rekordene er 11,7 sekunder, og største verdi er 13,2 sekunder. Vi har tidligere funnet at første kvartil er 11,9 sekunder, medianen er 12,2 sekunder, og tredje kvartil er 12,6 sekunder. Det gir følgende oksplott: Variasjonsredden er differansen mellom største og minste verdi, altså 13, 2 sekunder 11, 7 sekunder 1,5 sekunder Kvartildifferansen er differansen mellom tredje og første kvartil, altså 12, 6 sekunder 11,9 sekunder 0, 7 sekunder 3.25 a c d 179 184 177 180 3 Gjennomsnittshøyden er 180 cm. Navn Høyde Avvik Kvadratavvik Per 179 cm 1 cm 2 1 cm 2 Pål 184 cm 4 cm 16 cm Espen 177 cm 3 cm 2 9 cm 2 2 2 2 Summen av kvadratavvikene 1 cm 16 cm 9 cm 26 cm Summen av kvadratavvikene 26 s cm 13 cm 3,6 cm n 1 3 1 Standardavviket for høydene er 3,6 cm. Aschehoug www.lokus.no Side 11 av 15

3.26 NB! Oppgaven skriver Bruk et digitalt verktøy. Det fins mange slike verktøy. I denne løsningen har vi valgt å ruke regnearket Excel til å regne ut standardavvikene. Standardavviket for høydene av jentene er 5,5 cm. Standardavviket for høydene av guttene er 3,6 cm. 3.27 NB! Oppgaven skriver Bruk et digitalt verktøy. Det fins mange slike verktøy. I denne løsningen har vi valgt å ruke regnearket Excel til å regne ut standardavviket. Standardavviket for reisetidene er 13,0 minutter. Aschehoug www.lokus.no Side 12 av 15

3.28 a 3.29 Aschehoug www.lokus.no Side 13 av 15

3.30 Det er flere mulige diagrammer vi kan ruke for å vise endringene i røykevanene. 1 Stalet stolpediagram: 2 Stolpediagram med tre stolper for hvert år: 3 Kurvediagram: Av de tre diagrammene er diagram (2) og diagram (3) å foretrekke. De viser egge tydelig at andelen dagligrøykere har gått ned, mens andelen av-og-til-røykere har økt noe. Diagram (1) er ikke like godt. For dette diagrammet er det vanskeligere å se endringen i andelen avog-til-røykere. Aschehoug www.lokus.no Side 14 av 15

3.31 Relativ frekvens Relativ frekvens Alder i år i 1993 i 2003 20 29 7,3 % 3,2 % 30 39 21,6 % 17,4 % 40 49 41,0 % 26,3 % 50 59 22,8 % 40,9 % 60 69 7,2 % 12,3 % Av diagrammet ser vi at andelen lærere i aldersgruppene 50 59 år og 60 69 år har økt fra 1993 til 2003, mens andelen lærere under 50 år har litt mindre. Lærerne har altså litt eldre. 3.32 a Et kurvediagram viser på en god måte prisutviklingen for de to oligtypene: Av diagrammet ser vi at det er leiligheter som har hatt størst prisstigning fra 1988 til 2008. En viktig grunn til det er at andelen leiligheter er større i yene enn utenfor yene, og at prisstigningen har vært størst i yene. Aschehoug www.lokus.no Side 15 av 15