BRB Fornuft og ufornuft i utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser Hans Martin Moxnes EBA Vestenfjelske - direktør 12.04.2016
2
EBA Vestenfjelske 1916-2016 EBA Vestenfjelske Entreprenørforeningen Bygg og anlegg, Vestenfjelske avdeling (EBA-BNL- NHO) Autonom region i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg EBA (1 av 9) o EBA Sogn og Fjordane lokallag (eget styre) o BYGGOPP Hordaland o BYGGOPP Sogn og Fjordane 100 års jubileum 2.12.2016 3
EBA Vestenfjelske 2015 68 medl i EBAV, 11.5 milliarder i oms, 7000 ansatte 314 lærlinger i Hordaland og Sogn og Fjordane (220 i 2010 - rekord) 20 BA-kurs med samlet 300 deltakere 25 tillitsvalgte/utvalgsmedlemmer fra bedriftene 50+ mediesaker hvert år 22. år med VBA sammen RIF, Arkitektene og Bygningsgruppen i Bergen Næringsråd, over 200 deltakere VilBygge på VilVite fra 2014 Nettsider http://www.ebavest.no/ HiSF nytt byggingeniørstudium 4
Liste over de største 5
6
Fornuft eller ufornuft I. Hva II. Historikk III. Hensyn IV. Kompleksitet; Forvaltningsrett/juss/økonomi/næringspolitikk V. Utfordringer og problemer VI. Absolutte skranker? VII. Eksempel 7
I. Hva I reguleringsplaner fastsetter kommunen rekkefølgekrav for å sikre at nødvendig infrastruktur blir bygget eller finansiert før nye bolig- og næringsområdet tas i bruk, ref Pbl. 12-7 nr.10. I utbyggingsavtalene påtar utbyggerne seg å dekke sin andel av kostnadene til infrastruktur, ref. Pbl. 17-1. 8
forts. Det handler om hvor langt kommunene kan tøye strikken! Hva kan rettmessig pålegges en utbygger som vilkår i en reguleringsplan, som betingelse for å kunne bygge ut? Hvilke infrastrukturtiltak mm kan en kommune pålegge utbygger å gjennomføre? Sluker utbyggerne mer enn de bør om f.eks. administrasjonen da antyder at de ikke vil kunne anbefale et privat reguleringsfremlegg med mindre utbygging av x og y f 9
II. og III. Historikk og hensyn Et paradoks at noe som egentlig tilhøre den offentlige sfære blir flyttet over til de private parter Uoppfylte krav i arealplanene hindrer utbygging Private ytelser har økt Ubalanserte avtaler til gunst for det offentlige medførte behov for lovregulering Store private utbyggere trekker motsatt vei 10
IV. Kompleksitet Utbyggingsavtalene: Avtalene ligger i grenseland mellom privat rett, der partene innenfor vide rammer kan binde seg gjennom samtykke, og offentlig rett der det gjelder til dels stramme rammer for beslutningens tilblivelse og innhold. (Ot. Prp. Nr. 22 2004-2005) Saksbehandling/Avgift/Off.ansk./Refusjon/Avtalen Rekkefølgebestemmelsene: hinder for utvikling 11
V. Utfordringer Manglende tolkning av reglene gjennom rettspraksis Generelt oppfatter utbyggere at de har et svakt utgangspunkt i forhandlingene fordi kommunen er planmyndighet, og at de er avhengig av å få vedtatt plan eller behandlet søknad med en forutsigbar framdrift. De er også generelt avhengig av å ha et godt forhold til kommunen. (KRD evaluering 2009) 1/3 av utbyggerne mente at utbyggingsavtalen «ensidig oppleves som et pressmiddel fra kommunen» (Asplan Viak 2009) Merk! Enighet mellom partene er ikke tilstrekkelig grunnlag for å strekke lovreglene 12
FRA DN vindpark 13
VI. Absolutte skranker? «Det kan ikke avtales at grunneier helt eller delvis skal bekoste infrastruktur som skoler, barnehager, sykehjem eller tilsvarende tjenester som det offentlige i medhold av lov er forpliktet til å skaffe til veie. Med bekoste menes også utgifter i forbindelse med forskuttering, lå eller andre ytelser.» (Forskrift 20. april 2006 nr. 453 om forbud mot vilkår om sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler). Ref. rammene i Pbl. 17-3 tredje ledd. Sandnes-saken ref 14
VII. Konkrete utfordringer Eks. 15
Merk og takk Entreprisedagen 20. april 2016 Vestlandske Bygg og Anleggsdag 27. oktober 2016 Takk til bl.a. Kluge, Steenstrup Stordrange og Harris for gode innspill Takk til øvrige anonyme for gode innspill 16
17
18
19
20
Takk for oppmerksomheten 21