Bruk av selvhjelpsgrupper i behandlingen John-Kåre Vederhus, Ph.D. Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet Sykehus HF
Selvhjelpsgrupper Består av mennesker med et felles problem som kommer sammen for å hjelpe hverandre å håndtere dette problemet Selvhjelp = Gjensidig Selvhjelp hjelp INDRE FOKUS = PERSONLIG ENDRING YTRE FOKUS Selvhjelpsgruppe Brukerorganisasjon Humphreys & Rappaport (1994). 3
4
Profesjonell behandling Brukerbaserte ressurser / Selvhjelpsgrupper Brukerbaserte ressurser kan være et supplement til de profesjonelle tjenestene
Kontinuitetsprinsippet (continuing care) og organisering av tjenestene Mestring Selvhjelp Selvhjelp Til helsehjelp Selvhjelp (egne ressurser, familie og andre nettverksressurser) Selvhjelp Primærlegens vurdering Primærhelsetjeneste Skissen viser hovedløpet gjennom hjelpeapparatet. Hovedveien gjennom spesialisthelsetjenesten går gjennom DPS. Spesialistvurdering DPS Dette er ikke til hinder for at det kan velges alternative løp når dette er basert på avtaler, definerte prosedyrer, behandlingsprogrammer ol. Øyeblikkelig hjelp med behov for sykehustilbud Sykehus DPS veilederen IS-1388
Ventefella?
Helsepolitiske føringer World Heath Organization (WHO) Global strategy to reduce the harmful use of alcohol (2010) An important health service response should be to reach out to, mobilize and involve a broad range of players outside the health sector, including support for and greater reliance on mutual help initiatives
SELVHJELPSGRUPPENE I RUSFELTET
12- trinnsbaserte selvhjelpsgrupper Anonyme Alkoholikere (AA) Anonyme Narkomane (NA) Pårørende grupper (Al-Anon) Online grupper Alternativer Familieklubbene Lenkene Andre pårørendegrupper (LMS) Online pårørende grupper
Mer om 12-tr gruppene 12-trinnsgruppene Eneste gruppene for rusavhengige med en tilnærmet nasjonal utbredelse God tilgjengelighet gratis å delta Helt brukerstyrt / selvorganisert Internasjonal forskning om temaet er betydelig!! God støtte i litteraturen for nytten av deltagelse For lite brukt ressurs?
Funn Over halvparten av pasientene kunne være aktuelle for AA/NA deltagelse Jobbet aktivt med å motivere kun 1/3 av disse
Konklusjon Potensial for bedre utnyttelse av en slik ressurs Tiltak for å øke kjennskap til og kunnskap om gruppene vil formodentlig øke henvisningen av pasienter
Typiske misforståelser 12-trinnsbasert behandling - Profesjonell behandling (Minnesota- modellen, Hazelden-type treatment) grupper 12-trinnsbaserte selvhjelpsgrupper (AA/NA) - Frivillige, brukerstyrte Bilder: - http://www.avhengighetsbehandling.no - http://quiqle.info/60838-how-to-start-an-aa-meeting.html 18
Hindringer for deltagelse 12-tr grupper 19
Problematiske/ kontroversielle aspekter Gruppebasert Språkbruk Bruk av begreper som normalt er klart religiøst definert Religiøst aspekt? En mye større andel av de norske ansatte så dette som et mulig problem
12-trinnsprogrammet Både kognitive og atferdsmessige endringsforslag o Trinn 1-2 Innrømme/akseptere at en har et problem Erkjenne at en ikke klarer å løse problemet alene o Trinn 3, 6 7 og 11 Be om hjelp o Trinn 4 5 og 10 Selvransakelse ( moral inventory ) o Trinn 8-9 Gjøre opp for seg der man ser man har påført andre skade o Trinn 12 Hjelpe andre som fortsatt har problemet 21
1. Vi innrømmet at vi var maktesløse overfor alkohol, og at vi ikke lenger kunne mestre våre liv. 2. Vi kom til å tro at en Makt større enn oss selv kunne bringe oss tilbake til sunn fornuft. 3. Vi bestemte oss til å overlate vår vilje og vårt liv til Guds omsorg, slik vi selv oppfattet Ham. 4. Vi foretok en fryktløs og grundig selvransakelse. 5. Vi innrømmet, ærlig og utilslørt, våre feil for Gud, for oss selv og et annet menneske. 6. Vi var helt innstilt på å la Gud fjerne alle disse feilene i vår karakter. 7. Vi ba Ham ydmykt om å fjerne våre feil. 8. Vi satte opp en liste over alle dem vi hadde gjort vondt mot og ble villige til å gjøre alt sammen godt igjen. 9. Vi gjorde opp med disse menneskene når det var mulig å gjøre det uten å skade dem eller andre. 10. Vi fortsatte med selvransakelsen, og når vi hadde feilet, innrømmet vi det uten å nøle. 11. Vi søkte gjennom bønn og meditasjon å styrke vår bevisste kontakt med Gud, slik vi selv oppfattet Ham, og ba bare om å få vite Hans vilje med oss og kraft til å utføre den. 12. Når vi hadde hatt en åndelig oppvåkning som følge av disse trinn, prøvde vi å bringe dette budskapet videre til alkoholikere og praktisere disse prinsippene i all vår gjerning.
Anonyme Alkoholikere er et fellesskap av kvinner og menn som deler sin erfaring, styrke og håp med hverandre for at de kan løse sitt felles problem og hjelpe andre å friskne til fra alkoholisme. Den eneste betingelse for medlemskap, er et ønske om å slutte å drikke. Det er ingen avgifter eller kontingenter for AA-medlemskap. Vi er selvhjulpne gjennom våre egne bidrag. AA er ikke knyttet til noen sekt, trossamfunn, politisk parti, organisasjon eller institusjon. AA ønsker ikke å ta stilling i noe stridsspørsmål, hverken støtter eller motarbeider noen sak. Vårt fremste formål er å holde oss edru og hjelpe andre alkoholikere til edruskap.
Trinn 3 Vi bestemte oss til å overlate vår vilje og vårt liv til Guds omsorg, slik vi selv oppfattet Ham.
Religiøs Vidt eksistensielt fokus Sekulær Celebrate Recovery Lenkene Room, R. (1998). 25
Konsensusrapport: Kriterier for helsepersonells anbefaling av selvhjelpsgrupper Det er sannsynliggjort at deltagelse i en selvhjelpsgrupper bidrar positivt i et endringsperspektiv NB! Selvhjelpsgruppe er ikke behandling kost/nytte aspektet!! (Humphreys & Moos, 2007) Gruppen ivaretar medlemmenes demokratiske rettigheter Humphreys et al: 2004
Demokratiske rettigheter (12-tr gruppene) Bottom-up organisering Ledelse går på omgang Konfrontasjon? o Sterk IKKE-KONFRONTATIV tradisjon: 1. Do not interrupt the person speaking 2. Speak about your own experiences 3. DO NOT openly confront or challenge previous turns of talk 4. DO NOT give direct advice to other members of AA 5. DO NOT present causal explanations of other members behavior 6. DO NOT present psychological interpretations of the behaviors of other AA members 27
- Yalom: Terapeutiske faktorer i psykoterapeutiske grupper - Sosial læringsteori (rollemodeller) - Empowerment - Prochaska, DiClimente: Endringsteori (TTM) HVORFOR VIRKER DET Å DELTA I SELVHJELPSGRUPPER?
-Yalom, 1975. The theory and practice of group psychotherapy - Lieberman M. 1979. Self-help groups for coping with crisis. pp. 194
Riessmann F. How self help works. Social Policy, 1976,
Hjelper - paradokset 7. klasse: 7. klasse: Flinke Læreproblemer 5. klasse 5. klasse Flinke Læreproblemer
Føroverveielse Overveielse Forberedelse Handling Vedlikehold Kognitive prosesser (tenker, føler og opplever) 1. Bevisstgjøring (consciousness raising) 2. Følelsesmessig reaksjon (emotional arousal) 3. Regnskap med seg selv (self-reevaluation) Atferdsprosesser (handling / hva en gjør! 4. Forholdsregler (stimulus control) 5. Hjelpsommer relasjoner (helping relationships) 6. Belønning / anerkjennelse (reinforcement) 7. Erstatning av problematferd (counter-conditioning)
Føroverveielse Overveielse Forberedelse Handling Vedlikehold Kognitive prosesser (tenker, føler og opplever) 1. Bevisstgjøring (consciousness raising) 2. Følelsesmessig reaksjon (emotional arousal) 3. Regnskap med seg selv (self-reevaluation) Atferdsprosesser (handling / hva en gjør! 4. Forholdsregler (stimulus control) 5. Hjelpsommer relasjoner (helping relationships) 6. Belønning / anerkjennelse (reinforcement) 7. Erstatning av problematferd (counter-conditioning)
Alle typer behandlingstiltak og behandlingsnivå Twelve Step Facilitation 12-trinnsgrupper 12-trinnsbehandling
Pasienter i behandling Motivasjonsbasert Twelve Step intervensjon Facilitation Kontrollgruppe - Økt deltagelse i AA - Bedre behandlingsresultater vedr. rus Project Match 1998, Crits-Christoph 1999, Kahler 2004 Timko 2006, Walitzer 2009, Kaskutas 2009 41
Evidens Flere kontrollerte studier viser at intensiv / bevisst henvisningspraksis øker deltagelsen Deltagelse er altså IKKE bare avhengig av pasientens egen motivasjon, det er en faktor som kan påvirkes av behandler Behandlingsmetodikk som fremmer og vektlegger deltagelse i tolvtrinnsgrupper har bedre behandlingsresultater når det gjelder rusfrihet (Humphreys, 1999). (Project Match 1998; Humphreys 1999, Timko 2006, Kaskutas 2009, Walitzer 2009)
Pasienter på Avgiftningsavdeling N = 140 Innkomst Gruppebasert intervensjon (undervisning og motivering) Kontrollgruppe 6 måneder etterpå - Deltagelse i 12-trinns grupper - Endring i rusbruk 44
Funn TSF økte deltagelsen i AA/NA grupper TSF økte deltagelsen mest blant pasienter som hadde erfaring med AA/NA fra før Ingen dramatisk endring i rusbruk (målt i totalt avhold), men signifikant reduksjon av alkohol- og stoffbruk - lovende Potensial for bedre resultater på sikt ved å sette vedkommende i kontakt med et støttende fellesskap
OPPSUMMERING: Implikasjoner: Oppfordring til helsepersonell: Bygg broer til selvhjelpsmiljøer i stedet for å devaluere dem (Norcross 2006, Olson 2005) Behandlere i rusfeltet bør bli kjent med selvhjelpsgruppene Ta opp temaet med dine pasienter Oppfordre pasientene til å begynne å gå i selvhjelpsgrupper mens de er i behandling (Tonigan 2003, Kristensen & Vederhus, 2005) American Psychiatric Association Guidelines: Referral to 12- step program can be helpful at all stages in the treatment process (Kleber 2007)
Konkrete TSF tiltak alle kan gjøre Praktisk Oppslag på avdelingen/brosjyrer Gi pasienten en møteliste AA og NA Gi pasienten litteratur/brosjyrer Forberedelse Beskriver hvordan møtene foregår og hvordan gruppene fungerer Drøfter prinsippene i 12-tr programmet for å forberede pasienten Diskuterer hvor ofte en bør gå på møter Snakker om viktigheten av å knytte kontakt med andre medlemmer Foreslår at pasienten gir det en sjanse Du spør pas om han/hun har noen spørsmål, bekymringer eller motforestillinger 47
Praktisk/oppfølging Setter pasienten i kontakt med gruppen (tlf., åpent møte mv.) Direkte kontakt med AA/NA medlemmer AA/NA - møter på avdelingene? Tilbyr deg å bli med pasienten på møte Oppfølging: Du følger opp henvisningen ved å spørre pasienten om hans/hennes erfaringer ved å delta Du tar regelmessig opp deltagelse i 12-tr grupper som en del av behandlingsprosessen Drøfter betydningen av å finne tilhørighet til hjemmegruppe 48
Referanser selvhjelpsgrupper Gossop M, Stewart D, Marsden J. Attendance at Narcotics Anonymous and Alcoholics Anonymous meetings, frequency of attendance and substance use outcomes after residential treatment for drug dependence: a 5-year follow-up study. Addiction. 2008;103(1):119-25. Humphreys K. Professional interventions that facilitate 12-step self-help group involvement. Alcohol Research & Health. 1999, 23: 93-98. Humphreys K, Moos RH. Encouraging posttreatment self-help group involvement to reduce demand for continuing care services: two-year clinical and utilization outcomes. Alcohol Clin Exp Res 2007;31(1):64-8. Humphreys et al: Self-help organizations for alcohol and drug problems: toward evidence-based practice and policy. J Subst Abuse Treat. 2004(3):151-8 Norcross JC. Integrating Self-Help Into Psychotherapy: 16 Practical Suggestions. Professional Psychology: Research and Practice, 2006, 37(6): 683-693 Olson BD et al. Bridging professional and mutual-help: An application of the transtheoretical model to the mutual-help organization. Applied & Preventive Psychology, 2005, 11: 167-178.
Project Match research group. Matching alcoholism treatments to client heterogeneity: Project MATCH three-year drinking outcomes. Alcohol Clin Exp Res, 1998, 22(6); 1300-1311 Shdir / Norsk Selvhjelpsforum. Nasjonal plan for selvhjelp. IS-1212. 2004. Oslo, Sosial- og helsedirektoratet. Snow MG, Prochaska JO, Rossi JS. Processes of Change in Alcoholics Anonymous: Maintenance Factors in Long-Term Sobriety. J Stud Alcohol. 1994, 55(3):362-71 Tonigan JS, Connors GJ, Miller WR: Participation and involvement in Alcoholics Anonymous. In Treatment Matching in Alcoholism. Babor TF, Del Boca FK (Eds). Cambridge: Cambridge University Press; 2003:184-204. Vederhus JK, Kristensen. High effectiveness of self-help programs after drug addiction therapy. BMC Psychiatry 2006, 6:35
Nyere TSF studier Crits-Christoph et al. Psychosocial treatments for cocaine dependence: National Institute on Drug Abuse Collaborative Cocaine Treatment Study. Arch Gen Psychiatry 1999;56(6):493-502. Kaskutas et al. Effectiveness of making AA easier: A group format 12-step facilitation approach. J Subst Abuse Treat. 2009; 37(3):228-39 Morgenstern J, et al. Examining mechanisms of action in 12-Step community outpatient treatment. Drug Alcohol Depend 2003;72(3):237-47. Timko C et al. Intensive referral to 12-Step self-help groups and 6- month substance use disorder outcomes. Addiction 2006;101(5):678-88. Walitzer KS et al. Facilitating involvement in Alcoholics Anonymous during out-patient treatment: a randomized clinical trial. Addiction 2009;104(3):391-401. Witbrodt J, Kaskutas LA. Does diagnosis matter? Differential effects of 12-step participation and social networks on abstinence. Am J Drug Alcohol Abuse 2005;31(4):685-707.