Tilbakemelding fra Universitets- og høgskolerådets administrasjonsutvalg til strategiutkastet om utdanning og infrastruktur, som er levert fra Uninett til Kunnskapsdepartementets arbeidsgruppe for IKT-strategi og helhetlige løsninger Administrasjonsutvalget uttaler seg først om forslagene til utdanningsstrategi og infrastruktur, og avslutningsvis gir vi tilbakemelding på noen konkrete spørsmål vi har mottatt i e-post fra sekretariatet til IKT-strategigruppen. Bakgrunn: Kunnskapsdepartementets (KDs) arbeidsgruppe for IKT-strategi og helhetlige løsninger skal levere to strateginotater innen 1. juli 2016, innenfor områdene utdanning og infrastruktur. Administrasjonsutvalget, forsterket med IT-direktører fra Universitetet i Bergen og Høgskolen i Lillehammer, takker for muligheten til å komme med innspill til de utsendte strateginotatene. Denne tilbakemeldingen gjelder versjon 2 av strateginotatet for utdanning og versjon 1 av infrastrukturstrateginotatet. IKT-strategi for utdanning Oppsummert er administrasjonsutvalget særlig opptatt av: Hva skal organiseres nasjonalt og hva lokalt. Det må trekkes en linje mellom hva som er infrastruktur/studieadministrative system og hva som er tettere knyttet til undervisningen. Førstnevnte bør organiseres nasjonalt, sistnevnte lokalt. Nærhetsprinsippet og brukerorientering må stå sentralt i det videre arbeidet med strategien for utdanning. Det virker ikke hensiktsmessig å opprette et nasjonalt organ på den måten og med de oppgaver som er skissert i strategiutkastet. UH-sektoren er, også etter fusjonsarbeidet, mangfoldig. En nasjonal arkitektur må åpne opp for lokale muligheter til tilpasninger, ivareta særinteresser og bidra til utviklingsmuligheter lokalt. De innovative miljøene som finnes ved UH-institusjonene må gis rom til å utvikle seg. Det er her kontakten mellom fag, pedagogikk, didaktikk og IKT finnes. Studentene er også viktige aktører for å sikre innovasjon ved de enkelte utdanningsinstitusjonene. I en nasjonal IKT-strategi bør oppmerksomhet rettes mot hvordan gode lokale initiativ kan stimuleres, gis rom til videreutvikling, brukes som inspirasjon for andre og eventuelt skaleres opp til et nasjonalt nivå.
Å skape arenaer der det kan diskuteres utvikling av ulike områder og måter å jobbe på, blir viktig for å sikre gode systemer og en god implementering av disse. Overordnede tilbakemeldinger: Strategiutkastet har blitt bearbeidet på en god måte, sammenlignet med det første utkastet som ble publisert, men vi har fortsatt en del kommentarer til innholdet. Mandatet til KDs IKT-gruppe er å levere en langsiktig og overordnet plan for KDs arbeid for å styrke IKT på en helhetlig måte i UH-sektoren. KDs styring av det videre arbeidet er ikke nevnt i det hele tatt i strateginotatet, utover henvisning til MOOC-utvalgets1[1] anbefalinger og som økonomisk bidragsyter. Noen beslutninger vil måtte fattes av KD som institusjonseier. Hvilken rolle det foreslås at KD skal ta i den fremtidige implementeringen av strategien, bør konkretiseres. Dersom strategien skal bidra til å øke kvaliteten på utdanning, bør nåsituasjonen for UHinstitusjonene i dag beskrives innledningsvis, etterfulgt av beskrivelse av noen sentrale utfordringer, og ikke minst bør det sorteres ut hvilke av utfordringene som er av en slik art at IKT/digitalisering kan være et bidrag til å styrke kvalitet, informasjon og tilgjengelighet. En avklart arkitektur må ligg i bunnen av IKT-strategien, bygget på Difis arkitekturprinsipper, og må være av en slik art at den ikke hemmer utviklingen ved den enkelte virksomhet. UHsektoren har en rekke kreative og innovative miljø som vil kunne være viktig både for å øke kvaliteten innenfor utdanning, innenfor det videre digitaliseringsarbeidet, og ikke minst evne til å kombinere disse. Det fremlagte strateginotatet bør ryddes i slik at ikke visjoner og konkrete detaljer behandles i noe som kan synes å være en tilfeldig rekkefølge. Noe av dette, men ikke alt, er rettet opp i andre utgave av strategien. Ettersom det er en strategi som her skal utformes, foreslår vi at de konkrete detaljene utelates. Dersom det er enighet om at beskrivelsene i Digital tilstand 2014 er betegnende for dagens situasjon, kan disse kanskje brukes som ett av bakgrunnsdokumentene i utviklingen av strategien. Det kan også være et utgangspunkt for refleksjon om digitalisering av/i utdanningene. Noen punkter fra Digital tilstand: Ni av ti fagansatte gjennomgår fortsatt nytt pensum i plenum på campus, og bare fire av ti mener bruk av digitale verktøy i undervisningen bidrar til økt læring for studentene. De fagansatte ser i liten grad ut til å forankre bruken av digitale verktøy i fagplaner, emnebeskrivelser og arbeidskrav, noe som kan henge sammen med at de fleste ser ut til å opprettholde tradisjonell undervisningspraksis. Ni av ti studenter mener digitale verktøy er viktige hjelpemidler i studiehverdagen. De fleste er overveiende positive til teknologibruk, og vektlegger særlig bruk som bidrar til å gjøre studiehverdagen enklere, for eksempel lettere tilgang til fagstoff og videoopptak. De er også positive til at teknologien letter informasjonsflyten og gjør det enklere å samarbeide med 1[1] NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning.
andre. Samtidig er det bare halvparten som mener at digitale verktøy bidrar til at de lærer bedre. Lærestedene virker å se behov for å øke kompetansen blant de fagansatte når det gjelder bruk og utvikling av teknologi for undervisning og læring. Fortsatt er det språklige formuleringer som bør gjennomgås og tekst som bør vurderes grundigere. For eksempel mener vi ikke at problembasert læring kan betegnes som en ny læringsform, og vi vil også stille spørsmål ved om digital vurdering er en læringsform. Selvfølgeligheter, som at relevante teknologiske verktøy må brukes aktivt for å realisere gevinster, kan med fordel lukes bort. Det samme gjelder setninger som «Snarere enn å skrive på papir, kan studentene lage et dokument på en datamaskin». En bedre begrunnelse for utvelgelsen av bakgrunnsinformasjon og eksempler som er trukket frem, ville økt leseforståelsen og gjort det lettere å vurdere relevansen av forslagene. Referanser som fremheves i teksten bør brukes aktivt i strateginotatet, slik at de gir en mening i teksten. Det bør også presiseres hva som er grunnen til at akkurat disse (eks. Gartner) er trukket frem og hva som er koblingen mellom referansene og strateginotatet. Kommentarer til noen punkter i strateginotatet: Målbilder for fremtiden Målbildene for de ulike aktørene er mer gjennomarbeidet i det nye strategiutkastet. Det er viktig å tydeliggjøre slike målbilder i form av en ønsket fremtidstilstand. Men det viktigste er likevel veien mot og grepene man må ta for å sikre at målbildet realiseres. Når det gjelder sistnevnte, mener administrasjonsutvalget at strategien fortsatt har mangler. Som eksempel er første punkt i del 4 som omhandler strategi mål og tiltak: «En tydelig målformulering fra regjeringen/kd rundt digitalisering av utdanningen». Det neste er «Institusjonene må ta tak i problemstillingen for å sikre lokale tiltak på kort sikt». Dersom digitaliseringsarbeidet skal komme videre, mener administrasjonsutvalget at det er nødvendig å være mer konkret i strateginotatet. Organisering av arbeidet Et hovedgrep som foreslås i de to strategiutkastene er å etablere et nasjonalt senter. For utdanningens del får senteret i ansvar å «ta fram grunnleggende opplegg og fellesmateriell, samt et felles støtteapparat for tilsvarende funksjoner i den enkelt institusjon.» Videre foreslås det å etablere teknologiske/pedagogiske sentra og støttefunksjoner i den enkelte institusjon. Her bør daglig støtte overfor lærere, kurslaging, maler etc. ivaretas. Dessuten skal denne enheten ha samspill med det sentrale sentret. Vår opplevelse av disse forslagene er at de er organisatoriske og «tekniske», snarere enn strategiske og med utgangspunkt i hvordan UH-institusjonene jobber. Administrasjonsutvalget er i tvil om denne måten å organisere arbeidet på er den beste. Suksessene innenfor digitaliseringsområdet i UH-sektoren har stort sett vært basert på initiativ fra sektoren selv. Omfattende nasjonale prosjekt, som FS og SO, har startet etter initiativ fra de største virksomhetene, som deretter har invitert andre virksomheter med i videreutviklingen, og som aktive deltakere/brukere. Mange andre vellykkede digitaliseringsprosjekt har også blitt utviklet av UH-sektoren selv. Vi ville ønsket oss en
strategi som tok utgangspunkt i virksomhetene, fagmiljøene og studentene, og som drøftet IKT/digitaliseringstiltak for økt kvalitet i utdanning, heller enn en organisatorisk enhet som er tenkt plassert nasjonalt med forgreininger til et sentralt institusjonsnivå. Vi ønsker en IKTstrategi som tydeligere presiserer hva som skal organiseres sentralt, og at dette først og fremst gjelder studieadministrative støttesystemer og nasjonal infrastruktur. Vi må som nevnt ivareta de kreative og innovative miljøene som finnes i UH-sektoren, og bidra til at gode ideer og digitaliseringsprosjekt informeres om og spres til resten av sektoren. En IKTstrategi kan med fordel drøfte etablering av slike arenaer. Forslaget til organisering gjennom et nasjonalt senter er for øvrig heller ikke i overensstemmelse med det som foreslås gjennom Strukturmeldingen2[2] og Produktivitetskommisjonen3[3], som ønsker færre og større enheter. Det er allerede en utfordring at KDs understruktur er for fragmentert, fordi enheter har blitt opprettet etter hvert som ulike behov har dukket opp. Videre arbeid med strategiutkastet Sektoren er inne i store fusjonsprosesser. Dette vil delvis svare på ønsket om mer enhetlig organisering og færre institusjonsvise løsninger. I den videre utviklingen av strategien må brukermedvirkning og nærhetsprinsippet stå sentralt. Som nevnt over finnes det sannsynligvis gode prosjekter og mye arbeid som allerede er igangsatt ved UH-institusjonene som kan brukes som utgangspunkt for videre arbeid med en nasjonal IKT-strategi for utdanning. UH-sektoren er på mange områder todelt når det gjelder datasystem, gjennom virksomheter som bruker Uninetts tilbud og BOTT-institusjonene som har sine løsninger. Dette skaper utfordring for UH-sektoren, og bør behandles i IKT-strategien. Et positivt utgangspunkt for diskusjonene, er at alle synes å ønske mer samarbeid enn hva dagens todelte sektor gir rom for. Det er viktig å ivareta sektorens mangfold og at behov fra så vel store som mindre virksomheter ivaretas. En nasjonal arkitektur, med lokal frihet, vil ivareta dette. Administrasjonsutvalget mener at det er viktig å skille mellom: 1. Digitale løsninger som gjør studiehverdagen enklere både for studentene og for ansatte ved UH-institusjonene Vi viser til følgende fra Strukturmeldingen: «Institusjonene bør bruke felles tjenester og systemer som kan kommunisere med hverandre, og løsninger og kompetanse bør deles mer enn i dag. Det er liten grunn til at hver institusjon skal ha egne systemer, for eksempel for studieadministrasjon eller prosjektstyring, hvis det er mer effektivt at de bruker de samme. Dette vil lønne seg 2[2] Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren 3[3] NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi
både når systemene skal kjøpes inn og driftes, og det kan gi faglige og økonomiske gevinster når institusjonene skal samarbeide.» Til disse tjenestene og systemene hører å sikre enkel tilgang til all nødvendig informasjon, enkle digitale løsninger for å håndtere alt praktisk i studiehverdagen, gode kontaktmuligheter til fagpersonale, administrativt støttepersonell og andre studenter, m.m. Innenfor det studieadministrative området vil det sannsynligvis være mye å spare på å etablere felles løsninger. Ofte vil det ikke være så viktig å være tett på det faglige miljøet her. Det som vil være viktig er å sikre at systemene som utvikles ikke etableres på en måte som gjør at det er de som styrer arbeidet som skjer i sektoren. Utviklingen av systemene må gjøres ut fra hvilke formål systemene skal ha, og hvordan UH-sektoren ønsker å arbeide med dem. Etablering av arenaer for å diskutere utvikling av sektorvise områder og måter å jobbe på blir viktig, både for å sikre gode systemer og en god implementering av disse. Eksempel på en arbeidsoppgave under dette punktet er nasjonalt samordnet opptak av mastergradsstudenter. Dette er en sak som allerede er utredet, og der UHR har foreslått at oppgaven legges til FSAT. Dette vil spare UH-sektoren for mye ressurser og studiesøkere for mye arbeid. 2. Digitalisering som har som mål å bidra til å øke kvaliteten på utdanningene Under dette punktet hører f.eks. digitale læringsmiljø og drøftinger om hva som gir kvalitet i studentenes daglige læringsmiljø hva skaper et godt læringsmiljø? Strategiutkastet som nå legges frem til kommentarer er ekstra viktig ettersom det er tenkt som bidrag til den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i utdanning. For å bidra til økt kvalitet, bør strategien ha som utgangspunkt at kvalitet i utdanning er målet og at IKT/digitalisering er et virkemiddel. Det er viktig å være bevisst på at digitalisering av utdanning ikke alltid bidrar til økt kvalitet i utdanningen. Slik IKT tidvis beskrives i notatet, virker det som om IKT/digitalisering i seg selv er målet. Målet er høy kvalitet i utdanning, jf. uh-lovens formål, der det i 1 heter at loven har som formål å legge til rette for at universiteter og høgskoler tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå. Målet er muligheter til å utvikle og dele kunnskap. Målet er også effektive og fleksible systemer som bidrar til frigjøring av ressurser og at datasikkerhet ivaretas. Det finnes mange flere underordnede (del)mål, men det overordnede målet er høy kvalitet i utdanning. Med dette som utgangspunkt bør strategien drøfte hvordan IKT kan bidra til at utdanning holder høy kvalitet. Svake fagmiljøer trekkes frem som en utfordring i universitetenes og høgskolenes innspill til stortingsmeldingen om struktur. Konsentrasjon er viktig for å bedre studie- (og forsknings) kvaliteten, og også for kvaliteten på administrative tjenester. Strukturmeldingen endrer UH-landskapet og behovet for å ivareta flercampuser blir større. Hvordan kan dette ivaretas på en god måte i IKT-strategien?
Når det for eksempel legges så stor vekt på fleksibilitet i utdanningen, reduseres vektleggingen av studentenes tilstedeværelse på campus, og det å være i et godt kollegialt studiemiljø. Kollokvier, muligheter til å samarbeide, faglige diskusjoner både med medstudenter og faglærere og rom for refleksjon er sentralt for utviklingen av kvalitet i utdanning og for studentenes læring. Det er også et uttalt ønske at studentene skal involveres mer i forskningsoppdrag, og at dette både bidrar til økt læring, mer engasjement og bidrar til forskningsbasering av høyere utdanning. Det er viktig at studentene oppfordres til å være på campus. Jf. strukturmeldingen: «For at studentene skal utvikle evne til kritisk tenkning og problemløsning er det viktig at de blir engasjert i lærestoffet gjennom aktive undervisningsformer, og at de får jevnlig tilbakemeldinger som bidrar til at de utvikler seg faglig.» Det er ikke en motsetning mellom digitalisering og samarbeid, men det må utvikles muligheter for god dialog, og det må ikke være et mål at studentene i minst mulig grad skal befinne seg på campus. Digitale læremidler er ikke grundig berørt i strategiutkastet. Her er det problemstillinger knyttet til opphavsrett, open access, kompetanse, finansiering m.m. Et punkt som kunne vært drøftet her, er tilgang til digitalt pensum. (Jf. Kopinorforhandlingene og den pågående høringen om ny åndsverkslov.) At pensum/fagstoff/ forskningsresultater publiseres og gjøres tilgjengelig for studentene bidrar både til at de har generell god informasjonstilgang, gis tilgang til de nyeste forskningsresultatene og stor fleksibilitet i å velge aktuelt fagstoff. Dette er viktig for å sikre kvalitet i utdanningene. Digitalisering av eksamener er et aktuelt eksempel på at UH-sektoren ikke har klart å samordne seg på en god nok måte. Hva er status i dag, og hvordan bør dette arbeidet tas videre? Dette er i høyeste grad også et moment i arbeidet for å øke kvaliteten i utdanningene. Diskusjon av ulike (lærings)plattformer, som var en viktig drøfting i MOOC-utvalgets innstilling, kan med fordel føres videre. Dette er viktig både for studentene og de ansatte i UH-sektoren. Kompetanse Når det gjelder bruk av IKT for å øke utdanningens kvalitet, mener administrasjonsutvalget at det bør gjøres mer arbeid for å styrke koblingen mellom IKT og didaktikk/pedagogikk. Vi minner i den forbindelse om følgende, hentet fra Strukturmeldingen: «Tilgang til relevante teknologiske verktøy er ikke nok. Disse må brukes aktivt for å realisere gevinstene. Dette fordrer at både faglig og administrativt ansatte har kompetanse til å bruke dem, og det stiller krav til organisering og ledelse. Det er nødvendig med en helhetlig strategi for utvikling og bruk av IKT og nye løsninger i den faglige og administrative delen av virksomheten. Dette vil gi bedre muligheter for koordinering, samarbeid og arbeids- og kunnskapsdeling mellom sentrale aktører, noe som er viktig for effektiv og hensiktsmessig utnyttelse av teknologisk infrastruktur.»
I tillegg til faglig og administrativt ansattes kompetanse er det også viktig at en IKTstrategi for utdanning nevner studentenes kompetanse. Det er mange ildsjeler i UH-sektoren, som bruker digitale verktøy på en god måte i sin undervisning. For enkelte undervisere kan det være utfordrende å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen. En IKT-strategi for utdanning bør også omfatte hvilke tiltak som kan iverksettes for å heve kompetansen for undervisere, også utover de som allerede er godt i gang på dette området. For å oppnå dette må fagmiljøene involveres i implementering av strategien, og den bør særlig omtale utfordringer knyttet til koblingen mellom IKT, pedagogikk, didaktikk og kompetanse. Vi viser i den forbindelse til arbeidet som gjøres i samarbeid mellom NTNU og UiT- Norges arktiske universitet, om etablering av et meritteringssystem for undervisning. Dette kan være et viktig pilotarbeid for å øke statusen til undervisningen. For undervisning er det også få arenaer for samarbeid og informasjonsutveksling. Sammenligner man med de arenaene som finnes for forskningssamarbeid, er forskjellen slående. Det har i den senere tid blitt etablert mange forskergrupper ved UH-institusjonene. Tiden er nå kanskje inne for å lage undervisningsgrupper. IKT kan være et bidrag i arbeidet med å «avprivatisere» undervisningen. Insentiver Det gjøres allerede mye godt arbeid på IKT-siden allerede i UH-sektoren. Erfaringer fra dette arbeidet kan kanskje brukes som et utgangspunkt for å svare på flere av mandatpunktene som IKT-arbeidsgruppen har fått. Som nevnt har vi de beste erfaringene med IKT-systemer i UH-sektoren gjennom de som har utspring i fagmiljøene selv. Kanskje bør denne måten å implementere nye systemer på også foreslås videreført i en IKT-strategi for utdanning. Det vil si at noen få, store UHinstitusjoner får et konkret oppdrag og forplikter seg til å koble på mindre virksomheter etter hvert. Dette bør i tilfelle drøftes i den kommende strategien. For at dette skal bli vellykket, er det viktig at det avsettes nok ressurser til at arbeidet kan gjennomføres på en god måte. --------------------------------------------------------------------------------------------- IKT-strategi for infrastruktur Det foreslås å opprette et nasjonalt senter i utkastet til IKT-strategi for infrastruktur. Begrunnelsen er: «For å ivareta sektorens felles interesser, er man tjent med en nøytral og nasjonal aktør som gjennom en sentralisert organisering står for koordinering og håndtering av utvikling og drift av infrastrukturen». Det eneste forslaget som konkret fremmes, er etablering av en nøytral og nasjonal aktør. Det sies ikke hvem som er tiltenkt en slik oppgave, men dersom det ikke er tenkt å bygge opp en ny organisasjon, er det et begrenset antall mulige aktører.
Vi viser i den forbindelse til todelingen i UH-sektoren, med BOTT på den ene siden og bruk av Uninetts tjenester på den andre siden. De pågående strukturendringene vil få stor påvirkning også på infrastruktursiden, og det er viktig å håndtere dette arbeidet på en måte som UH-sektoren ser seg tjent med, både når det gjelder organisering, muligheter for videre utvikling og ivaretakelse av sektorens behov. Dette forutsetter at kompetansen hos de tunge aktørene i UH-sektoren brukes, også på nasjonalt nivå. Vi håper at strategien vil gi en god retning for dette arbeidet. Som strategidokument virker det utsendte utkastet noe «tynt». Begrepsbruken fremstår uklar og administrasjonsutvalget foreslår at notatet starter med å definere hva som menes med infrastruktur i dokumentet, og at også andre begrep som brukes blir definert. Vi antar at strateginotatet kun er ment som et førsteutkast til diskusjon og videre bearbeiding. Vi imøteser et nytt utkast, og håper vi kan få det til gjennomlesing før det sendes til Kunnskapsdepartementet. Tilbakemelding på spørsmål, mottatt i e-post fra Uninett, 6. mai 2016: Noen av spørsmålene er allerede besvart i notatet, og gjentas ikke på nytt her: 1. Endrede krav til kompetanse Digitalisering endrer kravene som stilles til både faglærere, studenter og støttepersonell. Kompetanse for digital læring og undervisning er en stor utfordring, og det er avgjørende å få til en gjennomgripende opplæring av alle som trenger det. Hva slags digital kompetanse er det essensielt å ha tilgjengelig lokalt? Hvordan bør kompetanseoppbygging støttes på individ-, campus-, institusjons- og nasjonalt nivå? Hvilke nettverk bør være på plass på forskjellige nivåer (campus, institusjon, nasjonalt, samarbeidskonstellasjoner på tvers, internasjonalt) for å støtte lokal digital kompetanse? Som vi har skrevet tidligere i notatet, mener vi at «fag- og forskningsnær» IKTkompetanse bør finnes på campus. Skal en IKT-strategi lykkes, må behovene og kompetansen hos underviserne/forskerne brukes som utgangspunkt for digitaliseringen. På institusjonsnivå må nødvendig systemkompetanse finnes. UH-sektoren må selv være aktive i denne utviklingen, gjennom å lage lokale «økosystem», gjerne i samarbeid med regionalt/nasjonalt næringsliv. Slikt arbeid er allerede i gang flere steder. Utfordringen er å skape arenaer for å spre de gode eksemplene og kunnskapen videre. 2. Virkemiddelapparat og insentivordninger knyttet til digitalisering Innspill knyttet til overgang fra sporadiske tiltak til systematisk satsing Gode eksempler på tiltak Det vil være ulike behov ved de ulike virksomhetene, og det er derfor viktig at den enkelte virksomhet selv har fleksibilitet til å utvikle en intern IKT-strategi. Når en nasjonal strategi er godkjent, bør det derfor være virksomhetenes ansvar å tydeliggjøre sine egne mål og forankre strategien internt ved den enkelte virksomhet.
Det må videre arbeides for at den delingskulturen som finnes i UH-sektoren får en arena å arbeide på. 3. Hvordan gjennomføre en storstilt digitalisering av utdanningen innenfor en realistisk ressursbruk? Vi ville foretrekke om dette spørsmålet heller ble stilt på følgende måte: Hvordan gjennomføre en hensiktsmessig digitalisering som gir merverdi både for utdanningens kvalitet og for sektorens produktivitet. Vi viser vi til forslag i vår tilbakemelding som svar på dette.