MOTIVERENDE INTERVJU, dag 1

MOTIVERENDE INTERVJU, dag 1 Innføringskurs i MI 3. 4. april 2013 Bodø v/ann-heidi Nebb, Psykologspesialist KoRus-Nord

MOTIVERENDE INTERVJU (MI) MI med noen - er som å komme inn i hjemmet deres. Man stiger inn med respekt, interesse og vennlighet. Bekrefter det som er bra, avstår fra å gi råd og å ommøblere hjemmet deres Sitat: Refleksjoner fra en deltaker på MI- workshop med Steve Berg-Smith

Carl Rogers on becoming a person, 1961 Det synes å være et paradoks for mange, at om man vil hjelpe en person med forandring, så må man først kunne vise aksept for henne slik hun er uten å gjort denne forandringen

LITTERATURLISTE Miller & Rollnick (2012), 3. ed Motivational Interviewing Helping People Change Naar-King & Suarez (2011) Motivational Interviewing with Adolescents and Young Adults Farbring (2010) Handbok i motiverande samtal - MI Rosengren (2009)* Building Motivational interviewing skills Arkowitz, Westra, Miller & Rollnick (2008) Motivational Interviewing in the Treatment of Psycological Problems Rollnick, Miller & Butler (2008) Motivational Interviewing in Health Care. Helping Patients change behavior Barth & Nãsholm (2007)* Motiverende samtale MI. Endring på egne vilkår Prescott & Børtveit (2004) Helse og atferdsendring Barth, Børtveit & Prescott (2003) Endringsfokusert rådgivning

MOTIVERENDE INTERVJU (MI) KURSETS MÅLSETTING: Gi deg en smak av hva MI er og hvordan det føles å arbeide innenfor en MI stil. Gi deg to ferdigheter som du kan integrere i ditt eget arbeid (om du vil) Bidra til at du ønsker å lære mer! 1 steg i en læringsprosess

DAG 1: Presentasjon Motivasjon og endring Motiverende Intervjuo Innledning 1. Engasjere relasjonsbygging o o MOTIVERENDE INTERVJU (MI) MI s verdisystem/holdning Kommunikasjon og lytteferdigheter DAG 2 Oppsummering dag 1 2. Fokusere / guide o Strategier i MI 3. Utforske og utvide perspektiver for endring o Endrings, status quo og motstandsprat 4. Planlegging

TEORI OMKRING ENDRING Endring er en kontinuerlig og unngåelig prosess Endring følger ofte et visst mønster Man kan være mer eller mindre klar eller rede til å ta en beslutning Å ta en beslutning / foreta et valg er sentralt i endringsprosessen Vi påvirkes av å høre våre egne argumenter / grunner til endring (endringssnakk) Det er generelt mye lettere å overtale folk til noe fornuftig som de har oppdaget selv, enn å tilby dem noe som andre har kommet på Blaise Pascal, 1623-1662

STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem (besøkende, ikke beredt) Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved nåsituasjonen, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Ambivalent (klageren) Forbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen (er beredt) Handler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe (kunden) Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen, stort sett går det bra! Tilbakefall: til tidligere atferd

MI var opprinnelig utformet som et redskap i arbeidet med mennesker som ikke er så klar for å gjøre endringer OM VEIVALG

OM VEIVALG det kan tenkes at det gjelder for de fleste av oss, og dem vi møter!

MÅLET ER ENDRING Endring av innstilling o Bli mer hengiven; mer Tankemåte akseptering o Komplisert sorg o Toleranse for angst eller usikkerhet o Finne fred ved en beslutning Atferd o Trene mer o Slutte å røyke o Bruke prevensjon Ta en beslutning - velge o Tilgivelse; bli eller forlate

MOTIVASJON HVA ER DET? Vikighet 10 motivasjon Viktighet/vilje/ ville Tiltro/mestring/kunne Rede/beredt/være klar 5 1 Tiltro til egen kompetanse 1 5 10

INDRE OG YTRE MOTIVASJON I RELASJON TIL VARIG ENDRING Ytre Indre Tvang belønning Skam, skyld og ubehag Viktig for å oppnå noe man liker/verdi Integrering, stemmer med indre verdier/moral Ren gevinst

MOTIVASJONSARBEID Motivasjonsarbeid er aktivt å fremskynde beslutninger om endring. Innen rammen av det personen selv ønsker Hjelpe til å lage et bilde av selvforståelse og kompetanse som gjør det naturlig for personen å ta neste skritt

BEREDSKAP FOR FORANDRING. MATCHING - TILPASNING Ta opp spørsmålet om matvaner, annen helseatferd Kartlegg og oppsummer Vurder beredskap til forandring Ikke klar ambivalent Ambivalent Klar Tilby informasjon Undersøk ambivalens Støtt handling Øk problemforståelse Støtt selvtilliten De gode og mindre gode sidene Realistisk plan Støtt mestringsevne Konkrete fremgangsmåter

SAMTALER OM ENDRING sentrale begreper Rådgivningsstiler et kontinuum o Styrende guidende følge etter Korreksjons(omsorgs)refleksen, en iboende tendens til å ville: o Overtale, forklare, legge til rette, vise andre perspektiv Ambivalens «komitèmøte» o En naturlig del av å ta valg / beslutte noe Psykologisk reaktans o Når vi opplever at vår integritet / valgmuligheter blir truet utløser atferd slik at autonomien/selvbestemmelsen opprettholdes Defensiv «slagside» o Informasjon som oppleves som truende forminskes og tas ikke på alvor for å opprettholde en følelse av å være kompetent Diskrepans o En ubehagelig uoverensstemmelse som aktiverer

Kort historikk MI ble ikke grunnlagt på teori Baserer seg i stor grad på Rogers klientsentrerte rådgivningstilnærming Opprinnelige beskrivelser var basert på implisitte prinsipper hentet fra intuitiv praksis De grunnleggende prinsippene i MI ble fremmet før empirisk støtte eller teori (1983) Utforskningen og utviklingen av MI (1991) vokste frem gjennom Miller og Rollnicks samarbeid

Kort historikk MI (1983) ble bygget på logikk knyttet til psykologiske teorier som: o o o o Carl Rogers teori om de kritiske faktorer for endring en empatisk klientsentrert stil, en støttende atmosfære som ideal for en ikke truende setting der klienten kan utforske sin ambivalens og sine grunner for endring Leon Festingers kognitiv dissonans teori Daryl Bems selvperspepsjonsteori Den transteoretiske stadiemodellen - Prochaska og DiClemente MI (1991) o o o Rollnicks betydningsfulle bidrag - ambivalens blir et sentralt begrep Konfliktteori knyttes til ambivalensbegrepet En tydeligere spesifisering av endringssnakk og motstand som betydningsfulle signaler fra klienten

Hva er MI MI er en samtale der en samarbeider for å styrke persons egen motivasjon og forpliktelse til å endre. Det er en personsentrert rådgivningsstil der ambivalens knyttet til endring blir viet oppmerksomhet gjennom å fokusere spesielt på hvordan vi snakker om endring language of change

EN MI-SAMTALE 3 nivåer MI ÅNDEN SPIRIT (verdigrunnlag/holdningssett) RESPEKT EMPATI SAMARBEID AUTONOMI SAMTALETEKNIKK ÅPNE SPØRSMÅL REFLEKSJONER OPPSUMMERINGER OG ANERKJENNELSER/BEKREFTELSE (ingen ja, men ) MOTIVASJONSFOKUS MÅL FOR SAMTALEN HENTE INDRE MOTIVASJON

Fire grunnleggende prosesser i MI 3 Miller & Rollnick (2012) 1. Engasjere det relasjonelle fundamentet 1. Personsentrert stil 2. Lytte forstå dilemma og verdier 3. OARS lær de grunnleggende kommunikasjonsferd ighetene først Er det MI nå?

Fire grunnleggende Prosesser i MI 3 Miller & Rollnick (2012) 1. Engasjere det relasjonelle fundament 2.Guiding det strategiske fokus 1. Sette en agenda 2. Finne en målatferd /fokus 3. Informasjon/råd Er det MI nå?

Fire grunnleggende prosesser i MI 3 Miller & Rollnick (2012) 1. Engasjere det relasjonelle fundament 2. Guiding det strategiske fokus 3. Lokke frem/hente frem omforming til MI 1. Selektiv utforsking 2. Selektiv respondering 3. Selektiv oppsummering Er det MI nå?

Fire grunnleggende prosesser i MI 3 Miller & Rollnick (2012) 1. Engasjere det relasjonelle fundament 2. Guiding det strategiske fokus 3. Lokke frem/hente frem omforming til MI 4. Planlegging broen til endring 1. Forhandle frem en endringsplan 2. Forsterke forpliktelsen Er det MI nå?

Fire grunnleggende prosesser i MI ENGASJERE Skal vi gå sammen? FOKUSERE Hvor? HENTE FREM Hvorfor? PLANLEGGE Hvordan?

ENGASJERE «grunnmuren» Det relasjonelle fundamentet MI «SPIRIT» Utforske verdier Lytte for å forstå pasientens dilemma Kommunikasjonsferdigheter MI er alltid personsentrert i sin fremtoning, men ikke all rådgivning som er personsentrert er MI B. Miller

MI SPIRIT Samarbeid Medfølelse/ Compassion MI-SPIRIT Aksept Lokke frem

AKSEPTERING Absolutt verdi Bekreftelse AKSEPT Autonomi Nøyaktig empati

EKSEMPEL PÅ RESPONSER SOM IVARETAR MI-HOLDNINGEN Betone autonomi o Du velger selv o Du vet hva som er best for deg å gjøre Utforskende stil o Hvordan tenker og kjenner du omkring dette fortell? o Hvilke ulemper er det med? o Hva ville blitt bedre dersom.? Samarbeid o Hva kunne vært mulig å endre på? o Hva tror du vil fungere for deg? o Jeg har en idé. Vil du høre? Empati / støtte mestringstillit o Du vil gjøre det som er rett for deg! o Det var modig av det å fortelle dette. o Du er en ganske sta person, det kan du dra nytte av nå! o Med dine erfaringer, blir konklusjonen

UTFORSKE VERDIER OG MÅL «I MI, konfronteres en ikke av andre, men man konfronteres med seg selv» «En invitasjon til å komme ansikt til ansikt med seg selv til å reflektere over sin egen atferd, egne holdninger og verdier» Miller & Rollnick, 2013 Min oversettelse For å forstå en annens indre referanseramme er nøkkelen å forstå hans/hennes kjernemål eller verdier o Åpen samtale om verdier; hvilke verdier og mål er viktige og hvordan de kommer til uttrykk Diskrepans en kraftfull motivator for endring, under forutsetning av at atmosfæren den blir utforsket i er trygg og støttende

DISKREPANS Utforsking av verdier Det/den jeg vil være Det jeg observerer at jeg er

MI HOLDNINGEN «SPIRIT» OPPSUMMERING GJØRE Legge vekt på og støtte autonomi Guide Få frem indre motivasjon og selvtillit Utrykke empati Støtte selvtillit gjennom spesifikk tilbakemelding Utvikle diskrepans Rulle med motstand Samarbeide med personens opplevelser, vurderinger og mål UNNGÅ Ta over ansvar og kontroll Gi ordre, befale, be om, kommandere Uttrykke hvorfor og hvordan endring skal skje Fokusere på endringsatferd og bli løsningsfokusert (dine egne) Fokusere på generelle egenskaper og sette urealistiske mål (utilsiktet - undergraver selvtillit) Vektlegge eksterne faktorer som årsak til endring Overtale, overbevise eller tolke Tro at vi vet hva det riktige problemet er, og at vi har de beste ideene til evt. løsninger

MULIGE FELLER I KOMMUNIKASJONEN (Miller & rollnick 2013, Gordon 1970) Spørsmål svar fellen Rådgiver argumenterer for endring Antar ekspertrollen (anbefale, løsninger, råd) Kritiserer, klandrer, moralisere og bidrar til skyldfølelse Sett merkelapper Hastverk, for tidlig fokus, skifte tema «Small talk», uformell prat uten tilstrekkelig retning Trøste, ta parti med, anerkjenne og rose KAN ØKE MOTSTAND / ikke engasjement

GRUNNLEGGENDE LYTTE OG KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER Endring er en prosess som er mulig å påvirke. Rådgiveren kan fremme eller hemme denne prosessen. Å lytte aktivt er en forutsetning for å fasilitere endring. o For å bygge en god relasjon, et godt samarbeid o Teknikk for å påvirke til endring. Brukes selektivt og målrettet til å forsterke og fremheve tendenser til endring Åpne spørsmål Bekrefte og støtte Refleksjoner Oppsummeringer O open questions A- affirming R- reflections S- summarizing Fremme endringssnakk, stole på at fortelleren har visdom hente det ut!

KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER BEKREFTE og STØTTE o For å oppmuntre og støtte i endringsprosessen, det gis bekreftelser i form av blant annet verdsettelse, aksept, empati og å støtte selvtillit o Når motparten opplever å bli hørt, sett og respektert så oppleves dette som positiv stimulans og støtte. o Gir grunnlag for en bra dialog / allianse o Løfte frem og forsterke det positive som klienten har sagt, tenkt eller gjort o Både verbal kommunikasjon og ikke verbale signaler o Eksempler: Bekrefte gjennom å se personen: Du ser saken fra flere perspektiv ; Du er en person som tenke før du handler.. Bekrefte det som blir sagt og gjort: Det er en veldig god ide ; Det var et stort steg for deg å fortelle dette til meg Bekrefte utenfor «saken»: Din nysgjerrighet hjelper deg til å finne ut av ting» Forskjell på å berømme (setter seg selv i fokus; eks «jeg synes at..») og bekrefte (eksempel - filmklipp) o NB! Kulturelle forskjeller. La klienten være din «guide»

KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER ÅPNE SPØRSMÅL o I motiverende intervju skal fortelleren stå for det meste av snakkingen, åpne spørsmål brukes for å oppnå dette (hvilke, hva, hvordan, hvor, hvem) o Inviterer til lengre svar, rom til å tenke og sette ord på tanker og følelser o Øker muligheten for nyanserte svar som er utforskende og ikke avgrenset bestemte svar o Legger ikke forventninger til svaret (klientsentrert) LUKKEDE SPØRSMÅL o gir ofte enkle svar (en stavelse) og innledes ofte med et verb. o Formål er å samle spesifikk informasjon eller klargjøre noe. MENYSPØRSMÅL o Gir flere svaralternativer, når klienten har vansker med å svare på åpne spørsmål

KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER REFLEKTERENDE LYTTING o Kanskje den viktigste ferdigheten i MI for å øke motivasjon og forpliktelse til endring. o Kommuniserer respekt. Levendegjør MI-spirit o Har en bekreftende funksjon o Essensen ved reflekterende lytting er at en antar/gjetter hva fortelleren mener (Miller & Rollnick, 2002). o Hjelper fortelleren til å verbalisere sine meninger og følelser mer eksplisitt o Du forsterker noe og ignorerer noe annet i den andres utsagn o Tydeliggjøring o Reduserer sannsynligheten for motstand o Mange opplever det som vanskelig å stole hovedsakelig på empatisk lytting uten også å bringe inn eksterne referanserammer

KOMMUNIKASJONSMODELL ETTER TOMAS GORDON Avsender/ Forteller Mottaker/ Rådgiver B C A D Reflekterende lytting kobler D til A

REFLEKTIV LYTTING «Så du føler», «Det høres ut som du», «Du lurer på om», «Du» 2. Hva sier Henrik 3. De ordene jeg hører Henrik si 1. Hva mener Henrik 4. Det jeg tror Henrik mener

NIVÅ AV REFLEKSJON Enkel refleksjon Enkle refleksjoner speiler det som blir sagt, eller deler av det som blir sagt med samme ord eller et synonym (lignende ord eller dine ord men klientens mening er uendret) Refleksjoner fungerer bekreftende, en slags kvittering på at rådgiveren følger med og som en oppmuntring til å fortelle videre Kompleks (drivende) refleksjon Komplekse refleksjoner speiler meningen eller løfter frem noe som klienten ikke har sagt, men kunne ha sagt. Komplekse refleksjoner skal bidra til: 1. Fortsatt utforskning av saken 2. Løfte frem det følelsesmessige innholdet 3. Åpne opp for ny tankegang, sette i gang en bevegelse - driver samtalen videre

MER OM KOMPLEKSE REFLEKSJONER Reflektere en underliggende mening tolkning av det som blir sagt (kan bidra til mer utforskning) Reflektere følelser / løfte frem en følelse vektlegger den emosjonelle dimensjoner (utvikler diskrepans) Fortsetningsrefleksjoner foregriper det fortelleren forventes å si/burde ha sagt (kan fungere som katalysator for ny tankegang) Dobbeltsidig refleksjon tar hensyn til flere perspektiver (tydeliggjør ambivalens, forsterker endringssnakk) bruker og /samtidig for å knytte sammen delene i dilemma. - HUSK AT TONEFALLET SKAL GÅ NED PÅ SLUTTEN AV UTSAGNET - OVERDRIVING VERSUS UNDERDRIVELSER

REFLEKSJONER NIVÅ EKSEMPEL 1 EKSEMPEL 2 Jeg har ikke noe imot å bruke kondom, men jeg merker jo at han ikke vil. Jeg vil faktisk ikke stille noen krav, jeg er redd for å bli alene Jeg føler meg så alene og ensom om dette Enkle refleksjoner Redd for å bli alene Ensom Du føler deg så alene Han liker ikke å bruke kondom Komplekse refleksjoner Du vil ikke stille krav, samtidig har dette begynt å uro deg Du har ingen du kan hente støtte fra Det kan være vanskelig å ta kontakt med andre Du savner andre rundt deg Uten andre føler du deg så tom

Refleksjoner - velge retning Klienten: endringssnakk og status quo eksempler: «Jeg burde helt sikkert ha brukt kondom, men det er ikke noe særlig godt så jeg vet ikke helt om det er verdt det.» Rådgiverens refleksjoner: 1. Du ønsker å bruke kondom (reflekterer endringssnakk) 2. Du vet at du burde bruke kondom (reflekterer endringssnakk) 3. Du vet ikke om det er verdt det (reflekterer status quo) 4. Du liker ikke å bruke kondom (reflekterer status quo) 5. Du synes ikke noe særlig om å bruke kondom, samtidig er du urolig for konsekvensene om du ikke bruker den (dobbeltsidig refleksjon, hensikten er mer utforskning) 6. Du står ved et veiskille og er usikker på hvilket valg du skal gjøre (reflekterer ambivalens)

KOMMUNIKASJON - & LYTTEFERDIGHETER OPPSUMMERING FUNKSJON En måte å kontrollere at man har forstått riktig Betoner samarbeidet Organisere fortellerens erfaringer. Særlig viktig ved ambivalens En mulighet for fortelleren til å korrigere / gi utfyllende informasjon.. Hva mer? En måte å ta vare på eller forsterke tendenser til endring - får høre hva hun selv har sagt (enkel) - får nye perspektiv på det hun har sagt (kompleks) En måte å styre samtaler på - Å skifte tema - Å lukke eller avslutte

MOTIVERENDE INTERVJU, dag 2 Innføringskurs i MI 3. 4. april 2013 Bodø v/ann-heidi Nebb, Psykologspesialist KoRus-Nord

2. FOKUSERE Ulike tilnærminger: dirigerende/styrende, guidende og den som følger etter Ulike kilder og kompleksitet knyttet til retning/fokus Komme overens om fokus/forhandle

FOKUSERE Komme overens om fokus: o Rådgiver utfordringer Toleranse for usikkerhet Dele kontroll Søke etter ressurser og åpninger for endring o Finne fokus..! Klar retning Ulike valg av retning agenda Uklar retning Utveksle informasjon o Be om lov o U-T-U (utforsk-tilby-utforsk) o (tilby råd)

DIREKTE: HVOR SKAL VI? Bli enig om en AGENDA o Vi har ca 15 min til rådighet i dag. Jeg har noen ting som jeg vil drøfte med deg i dag, samtidig er det viktig at du får kommet frem med det som er viktig for deg. Så hva er det viktigste for deg å snakke om i dag? o Hva vil du prate om i dag? o Hvorfor kommer du her, - nå? o På hvilken måte kan jeg være til hjelp? MENYMETODEN: o En visuell meny som består av ulike tema som er vanlige i den settingen dere er i, velge fra denne & sette agenda o Bruke ark med sirkler på husk alltid noen tomme sirkler

AGENDASETTING En metakognitiv prosess: Struktur o vær tydelig på hva du gjør Vurdere ulike muligheter Zoome inn Visuelle hjelpemidler Andre tema: o Endre retning o Når en har kjørt seg fast o Ta opp vanskelige tema

MENY OG AGENDA Alkohol Kosthold Røyking Mosjon Hvile Stressmestring Sosialt liv

HVA ER VIKTIG FOR DEG skole musikk Bli anerkjent Frihet Krangel med foreldre Mobbing vekttap Være glad Ha det gøy med venner Spise god mat Skole karakterer kjeledyr

BE OM LOV: Gjennom å be om lov viser vi respekt for den andres autonomi og byr samtidig opp til samarbeid. Vi får muligheten til å vise at vi ikke styres av forutinntatte meninger om hva vi tenker at han/hun ønsker eller trenger. Forbereder klienten på hva rådgiver vil ta opp.. Er det greit at jeg - Som å be noen opp til dans -

INFORMASJONSUTVEKSLING INFORMERE I DIALOG: U T - U DIALOG I STEDET FOR FORELESNING Innlede/forberede For eksempel: Det finnes en sammenheng mellom og, er du interessert i å vite litt mer om dette? Utforske hva personen allerede vet «Hva vet du allerede om, kjenner til?» Lytte og oppsummere Tilby informasjon Er du interessert i at jeg sier litt (mer) om? Kort, saklig, tilpasset til Utforske «Hva tenker du om dette? Hva innebærer dette for deg?» Lytte og oppsummere

UTFORSKE OG UTVIDE PERSPEKTIVER FOR ENDRING Lokke frem selektivt (utforske og utbrodere endringssnakk)- Broen til MI Respondere selektivt (speile endringssnakk) Sammenfatte selektivt Hva er unikt for MI? innrettet mot og guidet av en naturlig del av språket vårt (endringssnakk) og intensjonelt hentet frem og forsterke endringssnakket B.Miller

UTFORSKE OG UTVIDE PERSPEKTIVER FOR ENDRING HOVEDOPPGAVEN I MI Å systematisk lytte etter, hente frem og forsterke en spesiell type følelser, tanker, ord markører som inneholder motivasjon i en bestemt retning

AMBIVALENS Samtidighet i uforenelige tanker og følelser. En er i tvil og kjenner seg splittet. Møte med en ambivalent person kan vekke sterke følelser, øker uroen. Risiko for at klienten rømmer Ofte føler vi et behov for å gi råd. Ja, men utsagn er uttrykk for ambivalens Ambivalens er progresjon fra føroverveielsesfasen Øker forandringsenergien Består av halvparten motivasjonsytringer Ambivalensutforskning har som hensikt å skape et rom der personen har mulighet til å; o Sette ord på o Forstå o Akseptere o Bearbeide sin tvil

AMBIVALENS ET DILEMMA Ene siden? hva mer? Oppsummere ene siden Opprettholdende snakk Andre siden? hva mer? Oppsummere andre siden Endringssnakk Stor oppsummering Den ene siden og den andre siden Hva tenker du om dette?

AMBIVALENS TO FOKUS: Ambivalens til problemet for det har også noen gode sider. Vil ofte være å se bakover en erkjennelsesprosess Ambivalens til endringen for man må ta sjanser og man må gi fra seg noe. Ofte handler det om å forestille seg noe fremover en fremtid. Forberedelse til valgprosessen

AMBIVALENSKORSET SITUASJONEN NÅ OM FORANDRING + Fordeler med situasjonen nå + Fordeler ved en evt endring - Ulemper ved situasjonen nå - Ulemper ved en evt endring

Hva er ENDRINGSSNAKK Er alt personen sier som favoriserer forandring Er knyttet til et bestemt mål / en bestemt atferdsendring / problematferd Forberedende endringssnakk bli-klar-snakk o Innsikt, forståelse, erkjennelse/vilje, ønske, behov/ evne, kompetanse, self-efficacy Mobiliserende endringssnakk jeg-er-klar-snakk o Forpliktelse og beslutning Spørsmål vi stiller som fokuserer på endring (bevegelse fremover): o «Hva bekymrer deg ved situasjonen slik den er nå?» o «Hva ville bli bedre dersom du fikk til en endring?»

Hva er STATUS QUO - PRAT Status quo opprettholde nåværende atferd = den ene siden av saken «Saksmotstand» o Ønsker status quo o Pessimistisk om kapasitet / mulighet til endring o Grunner til å fortsette som nå o Behov for å ha det som nå o Forpliktelse til status quo Spørsmål vi stiller som fokuserer på status quo: o «Hva får deg til å tenke at folk tar feil når de bekymrer seg for deg?» o «Hva liker du ved situasjonen slik den er akkurat nå?»

GJENKJENNE ENDRINGSSNAKK FORBEREDENDE ENDRINGSSNAKK D Ønske om forandring: o Jeg ønsker å bli bedre til å deligere arbeidsoppgaver A Uttrykker tillit til evne til å forandre o Jeg har klart det tidligere, så jeg kan klare det igjen R Gir uttrykk for grunner til å forandre o Jeg trenger å konsentrere meg om de viktigste arbeidsoppgavene N Uttrykker behov for å forandre o Jeg må gjøre endringer, ellers blir jeg utbrent

GJENKJENNE ENDRINGSSNAKK MOBILISERENDE ENDRINGSSNAKK C Intensjoner om og forpliktelse til å forandre (commitment) o Jeg kommer til å.., jeg vil, jeg planlegger å.. A Er klar, kommer til å forbereder (activation) T forteller om atferd som bygger opp omkring endring (Taking Steps)

OPPRETTHOLDENDE PRAT Eksempler den andre siden av ambivalens Jeg liker virkelig å spille på hester (D - ønske) Jeg tror ikke jeg kan gi det opp (A - evne) Å gamble er sånn jeg har det gøy (R - grunn) Jeg ser ikke noe behov for å slutte (N - behov) Jeg har tenkt å fortsette å gamble, (C - intensjon) ingen kan hindre meg i det. Jeg er ikke klar for å slutte (A er klar) Jeg var på traverbanen igjen forrige (T ta steg) uke

MI - haugen (før-) overveielse beslutning handling Gudbjørg Øen - 17. januar 2013 68

LOKKE FREM ENDRINGSSNAKK Stille vidåpne og utforskende spørsmål o o o o o Hvorfor vil du gjøre denne endringen? (ønske) Hvordan kan du gå frem for å lykkes? (evne) Hva er de tre beste grunnene for å gjøre endringen? (grunner) Hvor viktig er det for deg å gjøre denne endringen? (behov) Så hva vil du gjøre? (forpliktelse) Be om utdyping/mer utforsking Spør etter eksempler Ambivalensutforskning Bruke VAS vurderingsskalaen Etterspørre ekstremer Se fremover i tid / se bakover i tid Utforske mål og verdier o Values Card Sort o Tegning f.eks forestille seg ekstremer «joining»

VAS VISUELLE ANALOGE SKALAER 0 10 Du sier X, hva er det som gjør at du ikke sier et lavere tall, fortell meg hvordan du tenker.. Viktighet hvor viktig er det for deg å. o Muliggjør endringssnakk! Mestring Hvor stor tiltro har du til at du skal lykkes med. o Muliggjør refleksjoner om sine styrker og andre ressurser

SVAR PÅ ENDRINGSSNAKK Når du hører endringssnakk, skal du. UTFORSKE Få frem flere detaljer! På hvilke måte?, eksempler? BEKREFTE Kommentere positivt på den andres uttalelser REFLEKTERE Speile, enkle og kompleks speiling SAMMENFATNINGER buketter av endringssnakk

OPPRETTHOLDENDE PRAT hva gjør vi? Forsøker å ikke ignorere status Quo/opprettholdende snakk, men HELLER IKKE forsterke og engasjere det! Vi vil «røre bort i det» - så bevege oss videre ved f.eks reflekterende lytting: o o o o o Enkle refleksjoner: Tett på meningsinnhold, men også bevegelse. Fokus? Dobbeltsidige refleksjoner: begge sidene av ambivalensen Forsterkende refleksjon: legg til litt intensitet til «motstandsdelen» av utsagnet Vektlegg valg og kontroll: Minner dem på at det bare er de som kan velge å endre Skifte fokus: Vedkjenne at det dere snakker om nå er lite produktivt skifte til et tema som kanskje er mer til hjelp for klienten å snakke om (refleksjon/oppsummering/spørsmål eller kombinasjon av disse)

NØYTRAL UTFORSKNING Utforske saken ut fra personens eget perspektiv uten å korrigere, motargumentere, henvise til andre, andres perspektiv o Hva tenker du om dette? Hjelpe personen tenke tanker om egne tanker o Reflekterende lytting hjelper personen til å oppdage, og etter hvert bli mer selvreflekterende og kanskje begynne å utfordre sitt eget perspektiv

PERSPEKTIVUTVIDELSE utvikle diskrepans En mer utfordrende fase Hjelperen tilfører andre perspektiver, bidrar med informasjon som styrker, utfyller eller står i kontrast til personens bilde og selvoppfatning Diskrepans, ambivalens og motstand

HVA ER MOTSTAND (discord) Relasjonsmotstand o (relasjonelt it takes two to resist ) Et signal om dissonans Prediksjon om ikkeforandring

EKSEMPLER PÅ MOTSTAND (ATFERD) Argumentering o Utfordrer o Nedvurderer o Uvennlig Avbrytelser o Snakker i munnen på rådgiveren Ignorering o Endrer tema o uoppmerksomhet

MOTSTAND (discord) TILTAK o Klientsentrert kommunikasjon Be om unnskyldning Bekrefte Understreke autonomi Vis forståelse for ytre press Skifte fokus o Klargjøre at utforskning av problemet og forpliktelse til endring er to forskjellig ting o Informere om egen rolle Taushetsplikt fortrolighet Innholdet i samtalen o Uttrykke håp om at samtalen kan være til nytte for personen o Utforskning av hva som kan være nytte eller meningsfull for den andre

BESLUTNING OG FORPLIKTELSE Skape et reflekterende rom rundt selve beslutningen o Konkretisere o Detaljer, detaljer Hvorfor? Hvordan? Når? Skal endringen skje? Et emosjonelt forankret, forpliktende beslutning En eller flere store og mange små beslutninger

PLANLEGGE ENDRING Hjelp med å fatte beslutninger Forhandle frem hjelpsomme mål og planer for endring o Spesifikt o Målbart o Akseptabelt o Realistisk o Tidsfestet Arbeide med å styrke pasientens forpliktelse til planen Oppfølging

ENDRINGSPLAN EN SOLID ENDRINGSPLAN: Skal fremme personens mestringstillit Gir muligheter for å komme frem med potensielle hindringer Gir anledning til å vurdere mulige resultater for ulike endringsstrategier

ENDRINGSPLAN En mulig endringsplan kan forhandles frem ved Tilby en meny av endringsmuligheter Utvikle en atferdskontrakt Redusere barrierene for å handle Vektlegge sosial støtte

Oppsummert: Kjerneelementer i MI opplæring Empati og empatisk kommunikasjon Redusere MI-inkonsistent atferd Fokus på motivasjon - endringssnakk