Den nordiske modellens fornyelsesbehov NFS Kongress, Køge, 28/5 2015 Tone Fløtten
The Nordic model has become a global brand (Jeffrey D. Sachs, 12/5 2006)
Foto: AP
Total Denmark Iceland Finland Norway Switzerland Netherlands Sweden Belgium Germany United Kingdom Spain Poland Slovenia Cyprus France Ireland Italy Estonia Albania Czech Republic Slovakia Kosovo Lithuania Portugal Hungary Bulgaria Størst lykke 0 20 40 60 80 100 Kilde. ESS-databasen, 2012, egen kjøring. Skåre 8-10
EFFEKTIVITET LIKHET SOLIDARITET Illustrasjoner: colourbox.com
Triangelmodellen Kilde: Nordmod2030
Triangelmodellen Kilde: Nordmod2030
Konfliktpartnerskapet FOTO: Svend Gjørling Scanpix Denmark
Colourbox.com ØKONOMISK VEKST OG JOBBER
90 85 2008 2014 Den nordiske sysselsettingen har stagnert 80 75 70 65 60 Finland Danmark Storbritannia Tyskland Norge Sverige Island Kilde: Eurostats databank
Jobbvekst i demografisk motbakke 82 80 78 76 74 72 70 68 66 64 62 + 1,3 mill + 70 000-650 000 Kilde: Dølvik, Fløtten, Hippe og Jordfald 2014 Sluttrapport, Nordmod2030-prosjektet
1995-2013: Halvparten av nye jobber i OECD deltid, midlertidige eller selvstendige Midlertidig arbeid 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1995/97 2001 2007/8 2013 Kilde: OECDs statbank
Sterk vekst i arbeidsinnvandring (nye registrerte bosatte fra EU10) 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Norge Danmark Sverige Finland Island 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013* Kilde: Nordisk statistikk
Norges Bank «Aktuell kommentar» 5/2013
Organisasjonsgraden synker 100 80 60 40 20 0-20 Island ** Sverige Finland* Danmark DK uten alternative 1995 2005 2013 Endring 95-14 Norge Kilde: Nergaard 2014
Avtaledekning i privat sektor synker 100 90 80 70 60 50 40 30 Kollektivavtaledekning i privat sektor 1995 2010 Kilde: Nergaard 2014 Maktforhold? Lokalt partssamarbeid? Samordningsevne & legitimitet? 20 10 0 Island Finland Sverige Danmark Norge Midt 1990 (1995/98) Seneste (rundt 2010)
1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Fagorganisering 2030? 80 75 70 + 1,3 millioner 65 60 55 50 45 40 Norsk nivå 2013-1,3 millioner - 2,1 millioner Kilde: Dølvik, Fløtten, Hippe og Jordfald 2014 Sluttrapport, Nordmod2030-prosjektet
«Nedgang i organisasjonsgrad skjer ikke først og fremst blant de yngste, men i aldersgruppen 35 49 år, og innvandring bare forklarer en liten del av nedgangen. Strukturelle endringer, som endringer i næringsstruktur og bedriftsstørrelse, betyr langt mer for nedgangen i oppslutning om arbeidstakerorganisasjonene» (Nergaard, Barth og Dale-Olsen, Søkelys på arbeidslivet 1/2015)
Hvordan.... skape nye jobber i lys av økt globalisering og lavere vekst? lykkes med omstilling og konkurransekraft i demografisk motbakke? snu trenden med flere dårlige jobber i en situasjon med arbeidsmigrasjon og lavlønnskonkurranse? fornye fagbevegelsen slik at maktbalansen i arbeidslivet bevares når «kjernemedlemmene» faller fra og medlemsnedgangen kobles til struktur- og næringsendringer?
Sammenliknet med EU28 høy sysselsetting også blant kvinner og eldre 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 EU 28 Danmark Finland Island Norge Sverige Alle (20-64) Kvinner Eldre (55-64) Kilde: Eurostats database Kilde: Eurostats statistikkbank 2014
Sammenliknet med EU28 - høy sysselsetting blant kvinner og eldre, lav blant innvandrere 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2 17 18 20 29 12 Alle (20-64) Kvinner Eldre (55-64) Ikke EU (nasjonalitet) EU 28 Danmark Finland Island Norge Sverige Kilde: Eurostats database Kilde: Eurostats statistikkbank 2014
-25% Kilde: Midtbøen og Rogstad 2013
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 800 000 0 2004 2005 2006 700 2007 000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 1 400 000 A-dagpenge Kontanthjælp Efterløn Sygedagpenge Fleksjob Ledighedsydelse Revalidering Forrevalidering Førtidspension 100 000 1 200 000 Tidsbegrenset 0 1 000 000 uførestønad Uførepensjon 2000 2001 2002 2003 2004 2005 8002006 000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 600 000 400 000 200 000 0 Bekymring for dem som står utenfor Dagpengemottakere Antall med sosialhjelp som hovedinntektskilde Sykepenger Arbeidsavklaringspenger Rehabiliteringspenger Attføringspenger Arbetslöshet Ekonomiskt bisånd Arbetsmarknadspol. åtg. Sjuk- och aktivitetsersättn. Sjukpenning
Mange i arbeid Aktiverings- politikkens utfordring Mange «inaktive» står langt fra arbeidslivet FOTO: Colourbox
Hvordan. balansere inkludering og produktivitet? inkludere flere når mye tyder på at arbeidsinnvandrere først og fremst fortrenger sårbare grupper? inkludere flere uten at lønnsgulvet presses nedover? skal fagbevegelsen balansere innsatsen mellom insidere og outsidere?
EFFEKTIVITET LIKHET SOLIDARITET Illustrasjoner: colourbox.com
0,35 Økende ulikhet 0,3 0,25 0,2 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Danmark (to datakilder) Finland Norge Island Sverige (kosthushåll) Kilde: De nasjonale statistikkbyråene
Illustrasjon: colourbox.com Utdanning Kollektivt arbeidsliv sentral organisering Omfordelende skattesystem Gode sosialforsikringer
9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Andelen 80+ øker kraftig 2010-2030: +3 år Finland Sverige Danmark Norge Island 2010 2030 Kilde: EU 2012:300 & Statistics Iceland
Utgiftene forventes å øke mye 7 6 5 Forventet økning i offentlige utgifters andel av BNP - 4 3 2 Pensjoner Helse Long term care 1 0 Finland Norge Danmark Sverige EU 27 Kilde: EU 2012
Hvordan. sikre lønnsdannelsen og at skatte- og fordelingspolitikken innrettes slik at ikke et lite mindretall stikker av med en stadig større del av kaka? sikre oppslutning om velferdsstaten og skattefinansieringen i en stadig mer heterogen befolkning? finne en god rollefordeling mellom offentlige, private og frivillige aktører i velferdssamfunnet?.enes om velferdsstatens grenser?
Plan B? Illustrasjon: colourbox.com
www.nordmod2030.org