Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter
Ottawacharteret Helsefremmende arbeid er en prosess som har til hensikt å gjøre folk i stand til å ta kontroll over eget liv og egen helse (WHO, 1986)
Samspillet mellom kropp og sinn hvordan er det egentlig? Styres kroppen av tanker og følelser? Styres tanker og følelser av kroppen?
Høna eller egget hva er årsak til hva? depression angst diabetes alkohol nikotin skyldfølelse suicid Dårlig selvbilde spiseforstyrrelse livskvalitet familiekonflikter
Medisin og psykologi er uløselig knyttet sammen Mennesket kan ikke deles i to Psykologiske konsekvenser kan være naturlige og normale Konsekvensene kan være forankret i selve sykdommen Sykdommen behøver ikke å føre til psykologiske tilleggsproblemer
Kroniske somatiske sykdommer Noe er galt i kroppen Diagnosen som stilles beskriver skaden Skaden kan ikke repareres den må man leve med Handlinger styres av tanker og følelser Behandlingsanbefalingene skal føre til fornuftige handlinger
De psykologiske sidene ved diabetes beskrives ofte som negative følgetilstander Sykdommen skaper følelsesmessig ubalanse Sykdommen kan svekket livskvaliteten Sykdommen kan svekket selvbildet Sykdommen kan føre til sosiale vanskeligheter
Samspillet mellom medisin og psykologi blir mangelfullt beskrevet Mangelfull fordi de medisinske og de psykologiske forholdene hovedsakelig blir forbundet med hverandre gjennom statistisk tidsmessig nærhet Det kan bli tilfeldig hvilke psykologiske konsekvenser man velger å sette i sammenheng med diabetes
passer bare til diabetes Det betyr at: vi trenger en beskrivelse av de særegne psykologiske utfordringene som bare er knytte til diabetes Først da kan vi: beskrive hva som egentlig skal håndteres av et menneske som har fått sykdommen for sykdommer eksisterer som kjent bare i et menneske
spesifisitetsteorien Kan bidra til etablering av kompetanse gjennom tilegnelse av psykologisk forståelse for det som sykdommen krever på det psykologiske planet (Haug J: Diabetes i kropp og sinn, 2010)
spesifisitetsteorien forener medisin og psykologi fordi den: beskriver de spesifikke psykologiske prosesser som er knyttet til akkurat denne sykdommen
Diabetes er en reguleringsoppgave blodsukkerregulering dreier seg egentlig om energi. Jeg kjenner at jeg har krefter når jeg er godt regulert, og svak når jeg ligger lavt eller for høyt (kvinne, 40 år)
Diabetes berører grunnprosessen i organismen Jeg blir ikke meg selv når jeg mangler insulin. Jeg orker ikke noe, og jeg fungerer ikke. Jeg mister også energien når jeg trenger mat, og jeg føler et desperat behov for å spise. Jeg kan ikke lene meg tilbake å la kroppen fortelle meg hva jeg trenger og hva jeg skal gjøre. Hvis jeg gjorde det så kunne jeg komme til å spise når jeg egentlig trengte insulin, eller komme til å spise alt for mye når jeg ikke behøvde mer enn litt for å få opp blodsukkeret. Det å handle riktig og fornuftig er i seg selv veldig energikrevende når du ikke har noe å gå på fra før. Jeg tappes derfor egentlig for energi på to måter. Jeg mangler karbohydrater eller insulin og jeg må bruke krefter på å forstå hva jeg trenger slik at jeg kan skaffe meg det ( kvinne, 36 år)
Prosess nr. 1: Etablering av et mentalt, og manuelt drevet reguleringssystem for insulintilførsel Fraværet av egenprodusert insulin medfører at kroppens eget automatiserte reguleringssystem som sikrer riktig insulinproduksjon er fraværende. Reguleringssystemet kan bare etableres på det kognitive plan og dreier seg om regulering av mengde pr. tidsenhet, dvs. at mengden insulin som tilføres skal være tilpasset insulinets virketid
hjernen Formidabel kapasitet
Piloten Han skal man kunne stole på
Prosess nr. 2: Etableringen av en psykologisk drivkraft for insulintilførsel Etableringen av et nytt kognitivt reguleringssystem er ikke tilstrekkelig for at riktige mengder insulin vil bli injisert. På den psykologiske planet er systemet avhengig av at det finnes en drivkraft som sikrer at det blir benyttet. Denne drivkraften består av en kombinasjon av intellektuell forståelse, vilje, motivasjon og emosjonell positiv energi, og kan betegnes som et psykologisk behov for insulin. Et psykologisk behov for insulin er forankret i kroppens objektive behov for insulin, og er ikke tilstede før det etableres på opplevelsesplanet. Etableringen av et slikt behov er en komplisert og omfattende psykologisk prosess.
Prosess nr. 3: Etablering av metoder til å håndtere insulindoseringsfeil For stort insulinnivå i blodet vil føre til kroppslige reaksjoner (hypoglykemi), og blodsukkertestverdiene som kan måles vil indikere et nivå lavere enn kroppens naturlige referanseområde. For lite insulin vil gi forhøyet sukkerinnhold i blodet (hyperglykemi), med tilsvarende kroppslige reaksjoner. Håndteringen av varierende insulinvirkning stiller på det psykologiske området krav til forståelse, og konkrete handlingsrettede tiltak.
Høyt blodsukker
Lavt blodsukker
Prosess nr. 4: Etableringen av strategier for å håndtere diabetiske komplikasjoner Vissheten om at livet med diabetes kan bidra til utviklingen av diabetiske senkomplikasjoner dukker opp raskt etter diagnosen blir stillet, og fester seg som forestillinger om framtiden. Diabetiske komplikasjoner eksisterer derfor på forestillingsplanet lenge før de reelt dukker opp. Dette betyr at komplikasjoner må håndteres på to ulike nivåer., både mentalt og kroppslig.
Det kan gå riktig ille 4.4 milliarder av helsebudsjettet brukes på diabetes, dvs. at diabetes sluker 2,5% av helsebudsjettet 60% av alle dødsfall i verden skyldes sykdommer som i stor grad bestemmes av livsstil og levemåte (WHO)
Insulinpumpe et godt hjelpemiddel? vi setter ikke inn en ny motor i et gammelt karosseri (uttalelse fra fastlegen)
Prosess nr. 5: Skillestrategien Etablering av metoder for å skille mellom diabetesspesifikke psykologiske prosesser og andre ikkediabetiske psykologiske problemer og fenomener
Hvorfor gjør folk som de gjør Man skulle tro at: At diabetesdiagnosen vil være nok til å få en mann til å slutte å røyke, forandre kostholdet, trene mer, gå ned i vekt og ta sine medisiner At reell fare for å miste synet, for amputasjoner og andre komplikasjoner som følger diabetes ville motivere for å sette insulin og til å ta kontroll over blodsukkeret
Tilpasningsstrategier Uhensiktsmessige (umodne) strategier: Utagering eller benektning av realitetene Hensiktsmessige (modne) strategier: Følelsesmessig bearbeiding (sorg og protest), hjelpsøkende handlinger og realitetsorientering
Behøver jeg å endre livsstil? Gamle vaner er vonde å vende Holder det ikke å forbedre insulinvirkningen?
Tidsrammen som settes er avgjørende Temporal self regulation theory (Hall & Fong, 2007) Handlinger som på lang sikt kan vurderes som skadelige vil i et kortere tidsperspektiv kunne innholde svært positive gevinster Betydningen av en handling er bestemt av den tidsmessige rammen som handlingen settes inn i
Tidsperspektivets viktighet The construal Level theory (Trope & Libermann, 2003) Verdien av måloppnåelse er lovmessig forbundet med den tidsmessige avstanden mellom nåtidige handlingsvalg og målet: Mål i et langsiktig perspektiv har vanligvis begrunnelser som ligger på et mer overordnet og betydningsfullt verdiplan enn grunnene som benyttes ved valg i her og nå situasjonen
Sammenheng og mening Vi søker alle etter sammenheng og mening i tilværelsen. For å oppnå dette må vi: Kunne forstå situasjonen Ha tro på at vi kan finne fram til løsninger Finne en god mening i å forsøke på det
Kropp og sinn i balanse