Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 12/2013 Fredag 22. mars 1. Innkjøpsgigant jakter anleggs-samspill 2. Forbeholdt samfunnsansvarlige leverandører 3. Mål om helelektroniske innkjøp i Bergen i 2016 4. Vil ikke avvikle omstridte busskontrakter 5. Billeige på utgått avtale gav KOFA-gebyr 6. Konkurranseutsetting, anbudssamarbeid og kompetanse 7. Mer dialog og forhandlinger terskelverdier opp 8. Innkjøp viktig innovasjonsdrivar i helsesektoren Innkjøpsgigant jakter anleggs-samspill Innkjøpsgiganten Statkraft tenker i nye baner: Hvordan skaffe seg den beste kompetansen til sine anleggsprosjekter og samtidig fremme innovative løsninger? Samspill mellom oppdragsgiver og anleggsteam der den beste kompetansen i kritiske ledd i verdikjeden er med, er stikkord for de nye tankene. Nye modeller skal testes ut og forankres i markedet, fastslår Ivar Brynhildsvoll, som er kommersiell kategorileder for bygg og anlegg i Statkraft. Statkraft er blant de største i den norske, offentlige innkjøpsverdenen. Investeringsporteføljen i perioden 2011 til 2015 er mellom 60 og 70 milliarder kroner til bygging og rehabilitering av bl.a. kraftverk. Som energiaktør sorterer deler av Statkraft under forsyningsforskriften. Innkjøps- og kontraktsvirksomheten spenner over et svært bredt felt fra kjøp av hyllevarer til omfattende investeringer, fra lokale leverandører til kontrakter med store entreprenørselskaper. Statkraft har virksomhet i en rekke land, og livssyklusbetraktningene i deres kjøp spenner i mange tilfelle over både 50 og 70 år, enkelte ganger enda lenger. Deres kontraktvirksomhet er kategoribasert, og leder for en av kategoriene er Ivar Brynhildsvoll. Brynhildsvoll har lang fartstid innenfor innkjøp og logistikk, dels som ekstern bidragsyter, dels som forfatter av bøker om temaene. I de siste par årene er det Statkraft som har kunnet høste av hans erfaringer, og: Analyse - I en analyse fant vi at produktivitet og lønnsomhet i anleggsbransjen over år har vært fallende. Fortsetter det, betyr det at våre prosjekter får en årlig kostnadsøkning på 4,5 prosent. Hvis vi ikke griper fatt i dette, blir det en dyr fremtid, konstaterer han, og legger til at i verdikjeden i bygg og anlegg er det entreprenørene som har de knappeste marginene. 1
Tradisjonell kontrahering når det gjelder anleggsoppgaver, er oppdelt i en designfase og så en planfase før entreprenøren slipper til. I alle faser er det laveste pris som dominerer. Løpende kontakt med leverandørmarkedet, selv om intet er til hinder for det forut for en konkurranse, er fortsatt ikke vanlig. Ofte er også kontraktperiodene såpass knappe at langsiktige relasjoner mellom oppdragsgiver og entreprenør gjennom verdikjeden er svært vanskelig. Det er her Statkraft og Brynhildsvoll vil tenke nytt, men understreker at dette ikke gjelder strategivalg for enhver anskaffelse: Fremragende kompetanse - Det er fremragende kompetanse vi i bunn og grunn trenger. Å jakte ensidig på laveste pris er i så måte ingen patent tilnærming. Innenfor regelverket og god forretningsskikk kan bruk av relasjonskontrakter heller være verd å prøve. Det er en slags offentlig-privat samarbeid (OPS) uten finansieringsinnslaget langsiktige og ansvarlige relasjoner. Dermed blir investeringshorisonten for entreprenørene bl.a. lange nok til at de kan gjøre investeringer spesifikt for kontraktformålet. Brynhildsvoll poengterer at langsiktige relasjoner forutsetter tillitsbygging mellom partene på en helt annen måte enn hva som er vanlig i tradisjonelle kontraheringer. På den annen side er det kultur i Norge for å bygge kontrakter på et tillitsfundament. En relasjonskontrakt innebærer imidlertid en «åpen bok»-holdning fra de involverte partene. Samtidig må markedet forberedes på Statkrafts nye tenkning, slik at det er modent når den første kunngjøringen kommer. Brynhildsvoll er i gang med dette blogger, nyhetsoppslag ifagmedier osv. En mulig modell - En mulig modell kan være å gjøre relasjonskontrakt med et team som har fremragende kompetanse når det gjelder design, plan og gjennomføring av ett eller flere prosjekter innenfor samme kontrakt, fremholder han. Dette vil også fremme innovasjon ved at teamet blir utfordret til å bruke sin samlede kompetanse til å finne løsninger som kan gi best mulig valuta for pengene for oss. I kontraktene må vi ha med både incentiver for å fremelske det beste i teamets kompetanse og sanksjoner i tilfelle forsinkelser etc. Statkraft har ikke tenkt å kaste seg ut i dette, men dels å trekke erfaringer fra andre på tvers av sektorer som har prøvet liknende modeller, dels gjennomføre enklere prøveprosjekter for å vinne erfaringer og lære. Steg-for-steg, men med tydelige mål. Forbeholdt samfunnsansvarlige leverandører Stavanger kommune tar nå i bruk et omfattende kvalifikasjonskrav ved kjøp av arbeidstøy, fottøy og personlig verneutstyr. Sandnes kommune er med på anskaffelsen, som har en samlet kontraktsverdi på omlag 6,5 millioner kroner ekskl. mva. over fire år. Dermed går de to Rogalandskommunene ytterligere et skritt videre sammenliknet med hva Stavanger kommune tidligere har krevet av sosiale kontraktsvilkår. Kommunen har stilt slike krav siden 2008 og er blant spydspissene i offentlige sektor på dette området. I 2010, som første offentlige virksomhet i Norge, brukte kommunen sosiale krav som kvalifikasjonskrav i rammeavtale for levering av lekeplassutstyr. Det ble da benyttet krav 2
til sporbarhetssystem for de tilbydere som ville gjøre bruk av underleverandører for å oppfylle kontrakten. -Å benytte kvalifikasjonskrav tjener flere hensikter, sier Lin Helliesen, rådgiver i Innkjøpsavdelingen og fagansvarlig for sosialt ansvar/etisk handel i Stavanger kommune. -Det sender et tydelig signal til leverandørmarkedene om at kommunen ikke ønsker å kjøpe varer av leverandører som ikke bryr seg om arbeids- og miljøforhold. Dessuten vil det lette oppfølgingsarbeidet i kontraktsgjennomføringen fordi leverandørene da er på et høyere nivå hva angår sosialt ansvar. Kvalifikasjonskrav er også egnet i enkeltanskaffelser i kommunen, understreker hun. Info til leverandørene Ved anskaffelsen av arbeidstøy, fottøy og personlig verneutstyr har Stavanger kommune tatt utgangspunkt i et krav utviklet av Initiativ for etisk handel (IEH) i samarbeid med Sykehuspartner og Wikborg Rein. Kravet ble benyttet i 2012 ved kjøp av enkle kirurgiske instrumenter. På bakgrunn av erfaringer fra denne anskaffelsen, har kommunen, i tett samarbeid med IEH, bearbeidet og presisert formuleringer. For å forberede tilbyderne, vil det bli lagt ut en veiledende kunngjøring på Doffin i god tid før kunngjøring der kvalifikasjonskravet blir presentert i sin helhet. Forøvrig blir det gjennomført en leverandørkonferanse for å gi tilbydere ytterligere informasjon om kravet. IEH får en viktig rolle på leverandørkonferansen med å gi leverandørene veiledning i hva de konkrete kravene krever av prosesser og dokumentasjon. Dato for leverandørkonferansen vil fremgå av den veiledende kunngjøringen. - Med dette håper vi å bidra til at arbeidere som lager varene kommunen bruker, får sine grunnleggende rettigheter oppfylt, sier Helliesen. Stavanger kommune en pioner Stavanger kommune er en pioner innen arbeidet med sosialt ansvar i offentlig sektor. I 2008 ble de medlem av Initiativ for etisk handel i 2008. Siden den gang tatt stadig nye skritt, nå sist med å ta i bruk et omfattende kvalifikasjonskrav. -Vi har jobbet tett med Stavanger kommune den siste tiden og ser frem til at kravet benyttes i anskaffelse av det vi anser som en typisk risikoanskaffelse, sier Magne Paulsrud, seniorrådgiver i Initiativ for etisk handel (IEH). - Det er viktig å understreke at tilbydere uten altfor store anstrengelser kan tilfredsstille kravet. Kravet inneholder elementer som er kjent blant stadig flere leverandører: Det handler om å få på plass selve grunnlaget for å jobbe med samfunnsansvar i leverandørkjeden, som Code of Conduct og implementering av denne i leverandørkjeden. Det kan vi hjelpe dem med. Men det er i kontraktsgjennomføringen vi undersøker hvordan deres systemer virker i praksis. Det er syretesten! Mål om helelektroniske innkjøp i Bergen i 2016 Bergen kommune har fornyet sin innkjøpsstrategi. Lederforankring og effektiv ressursbruk er hovedprioriteringen i strategien. Blant målene er at gjennomføring av konkurranser, bestilling og fakturering skal foregå elektronisk innen 2016. Risikoen i tjenestekjøp, bygg og anleggskontraheringer og IKT-anskaffelsene skal reduseres, heter det i den fornyede 3
strategien, der det også fastslås at det i alle anskaffelser skal være foretatt en konkret vurdering av hvilke miljø- og samfunnshensyn som bør vektlegges. Bergen kommunens første anskaffelsesstrategi (Innkjøpsstrategi 2007-2011) ble vedtatt av bystyret i 2007. Kommunens visjon fra samme år, «Profesjonelle innkjøp bedre tjenester», står seg fortsatt, heter det innledningsvis i det nye strategidokumentet. Visjonen innebærer at innkjøpsområdet fortsatt skal være et verktøy for å sikre flere ressurser til kommunens tjenestetilbud.. For den enkelte enhet i kommunen betyr dette større bevissthet rundt egne kjøp, fremholdes det i det nye strategidokumentet. Av oppsummeringen fra den første anskaffelsesstrategien fremgår det at innkjøpsseksjonen har registrert en økende bevissthet om regelverket for offentlige anskaffelser. Det er likevel et godt stykke å gå når det gjelder forståelse av kompleksitet og arbeidsomfang for å sikre gode anskaffelser. Dårlig planlegging og hastverk er blant de vanligste feilene. Det er videre behov for større forståelse for hva regeletterlevelse omfatter, herunder avtalelojalitet og oppfølging av inngått kontrakt. Nærmere en tredjedel av Bergen kommunes budsjett går til å anskaffe varer og tjenester. Ved økt oppmerksomhet på de muligheter som ligger i gode og målrettede anskaffelser, regner kommunen med i større grad å være rustet til å møte de økonomiske utfordringer som tjenestetilbudet møter i årene fremover. Sentrale spørsmål Dette forutsetter oppmerksomhet og planlegging hos den enkelte leder. Sentrale spørsmål er: I hvilken grad støtter de innkjøp som skal gjennomføres, opp under målsettinger for virksomheten? Hvilken kompetanse fins, hva trengs, og hva må etterspørres fra Innkjøpsseksjonen? I tillegg til årlige oversikter over anskaffelsesbehov og tydelige mandat, er det også en målsetting med strategi 2013-2016 å se helheten ved kommunens anskaffelser. Kjøp av varer, tjenester, IKT og bygg og anlegg må følge de samme prosedyrer der dette er naturlig. Det er for eksempel like viktig å stille gode samfunnskrav ved oppføring av et kommunalt bygg som til innredning og inventar. Dessuten er det vesentlig at det innenfor alle disse fire anskaffelsesområdene stilles klare krav til innkjøpskompetanse for gjennomføring av konkurranser, også når det benyttes eksterne konsulenter. Tiltak «Strategi 2013-2016» skal styrke og videreutvikle kommunens arbeid med gode og effektive anskaffelser. Foruten lederforankring og bruk av elektroniske verktøy, skal det bl.a. satses på: Holdningsskapende arbeid og kompetanseheving Hensiktsmessig planlegging og organisering av anskaffelser av varer, tjenester, IKT og bygg og anlegg Gevinstrealisering gjennom systematisk kontraktsoppfølging Sterkere prioritering og forankring av ulike samfunnshensyn Anskaffelsesstrategien finner du her. 4
Vil ikke avvikle omstridte busskontrakter Norske myndigheter vil ikke gå med på å avvikle busskontrakter i Aust-Agder, selv om myndighetene har erkjent at kontraktene er inngått uten en nødvendig, regelfestet åpenhet. Hverken juridisk eller praktisk mener de norske myndighetene at kontraktsavvikling er noen god ideé Dette fremgår av et brev til EFTAs overvåkingsorgan. I verste fall vil en slik avvikling kunne føre til erstatningskrav, mangelfullt busstilbud til befolkningen og hastekontrakter uten den beste konkurranse. Sist høst erkjente norske myndigheter brudd på prinsippene om åpenhet og ikke-diskriminering i forbindelse med noen busskontrakter i Aust-Agder. Det kom som et svar på en «reasoned opinion» fra EFTAs overvåkingsorgan, der konklusjonen nettopp gikk ut på mangelfull åpenhet i forbindelse med inngåelse av kontraktene. Men kontraktene som saken gjaldt, eksisterer fremdeles. Nye tjenestekonsesjonskontrakter vil imidlertid bli konkurranseutsatt etter reglene når de nåværende kontraktene løper ut. Det betyr nye kontrakter pr. henholdsvis 1. januar 2015 og 1. januar 2017. Fylkeskommunen har allerede kunngjort at de har til hensikt å sette i gang de nødvendige konkurransene. Men saken er ikke helt ferdig av den grunn. I et brev fra norske myndigheter blir det for eksempel redegjort for hvorfor de eksisterende kontraktene ikke er blitt avviklet som en konsekvens av prinsipp-bruddene. Overvåkingsorganet i EFTA hadde også bedt om en nærmere oversikt over hvilke følger det ville få om kontraktene ble avsluttet. Ingen avviklingsplikt De norske myndighetene påpeker at det ikke foreligger plikt til å avvikle kontraktene, og her vises det bl.a. til en dom i EU-domstolen (C-91/08 Wall). Det er ingen alminnelig forpliktelse til å avvikle kontrakter som er inngått under brudd på prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering, ifølge dommen. Norske myndigheter minner også om at det ikke er snakk om et ulovlig direktekjøp, bare brudd på åpenhetsprinsippet. En tjenestekontrakt, heter det, kan tildeles uten at oppdragsgiveren benytter seg av en konkurranseprosedyre. Dessuten fremholder de norske myndighetene at et krav om å avvikle de aktuelle busskontraktene kunne føre til at innbyggerne i fylkeskommunen ble uten rutebiltilbud. Det blir dermed en straff som står i motstrid til regelverkets hensikt, nemlig å sikre at det offentliges tjenester skal kunne fungere på en riktig måte og ivareta de offentlige interessene som skal imøtekommes ved kontrakten. Kort varighet De tjenestekontraktene det er snakk om, er dessuten av kort varighet og sett med europeiske øyne av forholdsvis beskjeden kontraktsverdi. Det kunne også få alvorlige følger for både fylkeskommunen og busselskapene dersom kontraktene nå skulle avvikles. Det nevnes i brevet at det allerede fra selskapenes side er slått fast at de motsetter seg avviklingen av kontraktene, og at de hvis kontraktene likevel avvikles, vil komme med til dels omfattende erstatningskrav. Innfrielse av disse kravene vil for øvrig kunne belaste fylkeskommunens budsjetter såpass at det kunne få konsekvenser for busstilbudet til innbyggerne. 5
I tilfelle avvikling måtte fylkeskommunen raskt gå ut med nye kontrakter for å dekke busstjenestetilbudet, og da er den eneste muligheten å inngå kontraktene etter EUreglenes unntaksbestemmelser i dette tilfelle direktetildeling av kontraktene. I brevet minner imidlertid også de norske myndighetene om at mange slike kontrakter ut i markedet samtidig, vil kunne føre til redusert konkurranse fordi det er begrenset hvor mange selskaper som med en gang har den nødvendige kapasitet. Like ens kan en slik massiv konkurranse også føre til skade for nabofylkers tilsvarende behov for konkurranse om liknende kontrakter i samme tidsvindu. Billeige på utgått avtale gav KOFA-gebyr Kommune leigde seks bilar av banken sin på ein avtale som ikkje lenger gjaldt utan å kunngjere. Avtalen var ein banktenesteavtale som gjekk ut før bilane vart leigde. Etter ein del av denne avtalen var det rett nok høve til å leige bilar, men det var ikkje lenger mogeleg etter at avtalen gjekk ut. Då skulle kommunen i staden ha kunngjord leige av bilane. Det gjorde ikkje Frøya kommune, og då slo KOFA fast at det låg føre eit ulovleg direktekjøp. Gebyret vart på 150 000 kroner. Det var Norges Miljøvernforbund som hadde klaga kommunen inn for KOFA (sak 2011/230). Bakgrunnen var ein forvaltingsrapport frå Revisjon Midt Norge, og klagenemnda har delt klagen inn i fire saker. Ein av desse gjaldt leasing av bilar i 2009 og 2010, og det er her klagenemnda no har gjort vedtak. Førre sommaren vart det gjort ei regelendring, slik at nemnda ikkje skulle ta for seg gebyrsaker som gjaldt avtalar etter 1. juli 2012. Frøya-avtalen vart gjort før den tid, og såleis kunne KOFA handtere klagen. Ikkje kunngjorde Saka var slik at SpareBank 1 Bilplan AS etter ein bankteneste-avtale med Frøya kommune frå 2004 fekk ansvar for å skaffe til veie dei bilane som kommunen trong, og dessutan styre bilparken til kommunen. SpareBank 1 Bilplan AS henta inn tilbod frå ulike billeverandørar etter kravspesifikasjon frå kommunen, som ikkje har gjort kjøpsavtale med billeverandørene. I staden er det leigekontraktar som er gjorde med SpareBank 1 SMN Finans AS, som eigar av bilane. Desse leasingsavtalane har det ikkje vore nokon tevling om. Banktenesteavtalen gjekk ut før desse kontraktane vart gjorde, og såleis kunne ikkje leasingsavtalane ha vore gjennomførde med heimel i bankteneste-avtalen. Klagenemnda reknar leasingsavtalane som varekontraktar. Klagesaka gjaldt avtalar for seks bilar. Den samla verdien på kontraktane har nemnda rekna til noko over 1,4 millionar kroner. Såleis ligg det føre kunngjeringsplikt. KOFA kjem til at det ikkje er tilhøve som gjer at det kan gjerast unntak frå skyldnaden til å kunngjere, og då er det eit ulovleg direktekjøp som har vore gjennomførd. Burde ha vurdert Det at kommunen ikkje har kunngjort, heng saman med at kommunen har rekna med at det har vore tevling om leasingskontraktane ved at ulike billeverandørar kjem med tilbod på bilane. Etter deira meining var bankselskapet berre meklar. Då kommunen i 2009 skulle skifte bank, syner revisjonsrapporten at kommunen rett nok ikkje var viss på om leasing av bilar skulle kunngjerast. Nemnda skriv at når kommunen var i tvil, burde det ha vore ei vurdering av spørsmålet. Då ville det óg ha vorte klart at verdien på 6
kontraktane til saman ville ha vore så høg at det var kunngjeringsplikt, men ei slik vurdering kom aldri. KOFA meiner då at kommunen her har synt grov aktløyse. Klagenemnda skriv at avtalen med SpareBank 1 Bilplan AS vart gjort i 2004, og då etter kunngjering. Nemnda slår fast at avtalen var gått ut då kommunen laga avtalar med banken i 2009 og 2010 om leasing av bilane. Det burde ha vore rimeleg klart for kommunen, heiter det. Etter dette kjem KOFA til at kommunen skulle få eit gebyr på 150 000 kroner. Det er 10,7 prosent av verdien på avtalen. Det meste klagenemnda kan krevje, er eit gebyr på 15 prosent av kontraktverdien. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Konkurranseutsetting, anbudssamarbeid og kompetanse Difi tilbyr kurs i oppfølging av kontrakter 5. april. I Stortinget konstaterte helse og omsorgsminister Jonas Gahr Støre at kommunene selv avgjør om de vil konkurranseutsette sykehjemsdrift. Helse Sør-Øst har vært på befaring hos leverandører i Asia, Konkurransetilsynet har reagert på ulovlig anbudssamarbeid og Austevoll er den første småkommunen i landet som konkurranseutsetter hele sin eldreomsorg. I Danmark foreligger en ny veiledning for energirenoverings-anbud, og svenskene vil forbedre anskaffelseskunnskapen hos beslutningsfattere. Oppfølging av kontrakter for offentlige innkjøpere Difi inviterer til kurs 5. april i Difis lokaler i Oslo. Temaet er oppfølging av kontrakter for offentlige innkjøpere. Målgruppene er innkjøpere og innkjøpsledere i offentlig sektor. Det forutsettes grunnleggende erfaring med anskaffelser og regelverket. Difi s veiledning for kontraktsoppfølging står sentralt i første del av kursdagen. Vi vil få innsyn i erfaringene Oslo kommune har av målrettet arbeid med oppfølging av inngåtte avtaler. I tillegg behandles oppfølging av sosialt ansvar og sosial dumping. Kurset er en kombinasjon av presentasjoner, anledninger til å utveksle erfaringer og til å stille spørsmål. Påmeldingsfrist 2. april. Påmelding og program finner du her. Kommunene avgjør bruk av privat sykehjemsdrift Det er det enkelte kommunestyres beslutning hvorvidt man ønsker å benytte seg av private driftere innenfor helse og omsorg. Dette fastslo helse- og omsorgsministeren i et svar på et spørsmål i Stortinget fra Gjermund Hagesæter (Fr.p.). Spørreren viste til en rapport fra Oslo Economics på oppdrag fra NHO Service, der det er påvist at Oslo kommune har spart store summer på å konkurranseutsette sykehjemsdrift. Han ville vite om regjeringen i større grad ville tilrettelegge for privat sykehjemsdrift. Statsråden varslet i sitt svar også at det i løpet av våren kommer en stortingsmelding om innovasjon i omsorg. Krav kan gi bedre arbeidsforhold Helse Sør-Øst RHF skal være en pådriver i offentlig sektor for å sikre bærekraftige og sosialt ansvarlige anskaffelser. Som et ledd i dette arbeidet har spesialrådgiver i Helse 7
Sør-Øst RHF, Grete Solli, vært på studietur til plasthanskefabrikker i Malaysia og klesfabrikker i India for å sjekke arbeidsforholdene der. Hun mener erfaringene fra denne reisen viser at arbeidsforholdene for de ansatte ved fabrikker i utviklingsland kan bli bedre ved at deres vestlige kunder stiller krav til forbedrede arbeidsforhold og etterspør helse-, miljø- og sikkerhetstiltak. Gebyrer for ulovlig anbudssamarbeid Konkurransetilsynet har nå fattet endelig vedtak i asfaltsaken. Veidekke får et gebyr på 220 millioner kroner og NCC et gebyr på 140 millioner kroner for ulovlig samarbeid i perioden 2005 2008. Det endelige vedtaket dreier seg om et samarbeid mellom Veidekke og NCC i forbindelse med inngivelse av tilbud til Statens vegvesen og Trondheim kommune. De to selskapene fordelte kontraktene mellom seg ved å utveksle informasjon om hverandres priser. Konkurransetilsynet varslet gebyr også for et tilfelle av informasjonsutveksling i Møre og Romsdal i 2006. Dette forholdet er nå lagt bort, og det endelige gebyret er derfor noe lavere enn i det opprinnelige varselet. Konkurranseutsatte hele eldreomsorgen Austevoll er første småkommunen i landet som har konkurranseutsatt hele eldreomsorgstjenesten, melder NHO Service. Kontrakten omfatter drift av sykehjem, hjemmesykepleie, hjemmehjelp/praktisk bistand, utrykning på trygghetsalarmer og matombringing til hjemmeboende. Aleris ble valgt etter å ha levert det beste tilbudet basert på kvalitet, løsning og pris. Kontrakten er på 6 + 2 år. Saken har vært under behandling i et år og har skapt mye debatt. For å sikre at kontrakten ble stor nok til at et seriøst firma kunne finne dette interessant, samlet kommunen sykehjemsdrift og hjemmebaserte tjenester i én kontrakt. Kvalitet talte 60 prosent og pris 40 prosent ved kontraktstildelingen. Vil øke innkjøpskompetansen hos beslutningstakere I Sverige starter Upphandlingsstödet i Kammarkollegiet et prosjekt for å øke kunnskapen om offentlige anskaffelser hos beslutningstakere i det offentlige. Prosjektets siktemål er å løfte fram den strategiske anskaffelsen som et viktig virkemiddel for å oppnå ulike typer mål, heter det. Mulighetene for å benytte anskaffelser som et verktøy til å nå strategisk viktige virksomhets- og samfunnsmål som effektivitet og kvalitet, er understreket bl.a. i innstillingen fra den såkalte Upphandlingsutredningen. Et ledd i økt bevissthet om disse mulighetene er å styrke kompetansen om offentlige anskaffelser hos beslutningsfatterne, skriver Upphandlingsstödet i sitt nyhetsbrev. Veiledning til bedre energi-anbud En ny veiledning for utarbeidelse av såkalte ESCO-anbud har sett dagens lys i Danmark. Veiledningen er utviklet av Brancheforeningen for Bygningsautomation og har byggherrer og byggherrerådgivere som målgruppe. Et ESCO-prosjekt er et energirenoveringsprosjekt som finansieres, planlegges og gjennomføres av et ESCO-firma (Energy Solution Company). Selskapet får betalt via de energibesparelser som oppnås som følge av investeringer i samarbeidsperioden. Det heter i veiledningen at et ESCO-prosjekt er noe mer enn bare en totalentreprise med garanti. 8
Svensk utredning Mer dialog og forhandlinger terskelverdier opp Økt mulighet for forhandlinger og dialog, heving av den øverste grensen for direktekjøp, bedre statistikk og et forenklet klagesystem. Dette er fire hovedpunkter blant de mange forslagene som svenske Upphandlingsutredningen forleden lanserte i sin endelige utredningsrapport. Nordisk samarbeid om utvikling og oppfølging av kriterier for sosial og miljømessig bærekraftige krav er et annet forslag. Derimot vil man ikke etablere en svensk doffin-løsning det skal, som i dag, være mange kunngjøringspunkter å velge mellom på nett. «Goda affärer en strategi för hållbar offentlig upphandling» (SOU 2013:12) kom som resultat av en utredning som den svenske regjeringen satte i gang i oktober 2010. Upphandlingsutredningen, som den til daglig er blitt kalt, har hatt som formål å se på anskaffelsesregelverket ut fra et økonomisk og samfunnspolitisk perspektiv. I tillegg var mandatet å se nærmere på innsamling av statistikk og hva slags statistikk som skal samles inn. Den om lag 640 siders utredningen inneholder om lag 50 ulike forslag. Av disse er åtte prioritert. Utredningen tar til orde for økt bruk av forhandlinger og en forbedret dialog mellom oppdragsgivere og leverandører. Erfaringer viser, heter det, at oppdragsgivere ikke utnytter de mulighetene som finnes for å forhandle og føre dialog. Heve terskelverdier Utredningen tar dessuten til ord for å heve grensene for direkteanskaffelser til 600 000 kroner for varer og tjenester og til 1, 2 million kroner for bygg og anlegg. Det vil føre til reduserte transaksjonskostnader for så vel oppdragsgivere som leverandører, og det medfører forenklinger og økt fleksibilitet. Så kan oppdragsgiverne konsentrere seg om mer komplekse kjøp, fremgår det av rapporten. Retningslinjer for bruk av direktekjøp trengs, og en spesiell dokumentasjonsplikt bør innføres, foreslås det i utredningen. Et annet forslag gjelder kunngjøring. Svenskene har intet sentralt kunngjøringspunkt på nett som f.eks. doffin.no, og konklusjonen i utredningsarbeidet er at ordningen bør bestå. Konkurransen mellom de ulike kunngjøringspunktene fremmer bedre tjenester og service, heter det. Statlig godkjenning skal kreves for den som skal drive et slikt punkt, i følge forslaget. Enklere klagesystem I utredningen tas det til orde for fire ulike avropsmåter på en rammeavtale med flere leverandører: Etter en fastlagt rangordning, en profesjonell vurdering av enkeltpersoners spesielle behov, en enkeltpersons valg eller en annen objektiv fordelingsgrunn. Etter forslaget skal det dessuten rydde opp i det svenske klagesystemet ved å konsentrere behandlingen i tre forvaltningsdomstoler og en kammardomstol. Direktekjøp får benyttes når en anskaffelse er blitt tema for en klageprosess. Regjeringen bør ta initiativ til et utvidet og mer formalisert nordisk samarbeid om utforming og oppfølging av miljøkriterier og sosiale kriterier, heter det, og et europeisk samarbeid bør etterstrebes. På statistikkområdet tar utredningen til orde for å samle inn informasjon fra kunngjøringer, direkteanskaffelser unntatt. For anskaffelse runder 9
terskelverdiene innføres en utvidet kunngjøringsordning. Også kontraktstildelinger skal kunngjøres. De som får ansvar for kunngjøringspunkt skal få plikt til å levere statistikk en gang pr. år. En nasjonal statistikkdatabase skal etableres, og det nye systemet skal ha virkning fra 2015, dvs. innsamlet i 2016. Dessuten foreslår Upphandlingsutredningen at det etableres en ny myndighet, som blir et kompetansesenter for offentlige anskaffelser. Myndigheten skal bidra til det «gode innkjøp». Som ledd i utredningens ulike forslag tildeles den nye samordnede myndigheten en lang rekke oppgaver. Utredningen finner du på regeringen.se. Innkjøp viktig innovasjonsdrivar i helsesektoren Dei nordiske tevlingsstyresmaktene har kasta auga sine på det som går føre seg i helse- og sosialsektoren, og, ikkje minst, utviklinga der i åra framover. To utmaningar: Her kan kome nye marknadsmekanismar som dei må førebu seg til, og offentlege innkjøp kjem til å spele ei viktig rolle for å fremje ein naudsynt innovasjon i sektoren. Det kjem fram i ein rapport som desse styresmaktene saman har laga. Rapporten heiter «A Vision for Competition Competition Policy towards 2020, og det er dei nordiske tevlingsstyresmaktene som står bak også Færøyene og Grønland er med. Meininga er å leggje rapporten fram for regjeringane i kvart land. Når det gjeld offentlege innkjøp, er det utviklinga i og med helse- og sosialsektoren som er tema i rapporten. For det eine meiner tevlingsstyresmaktene at denne sektoren ikkje nemneverdig har vore ein arena for saker som høyrer inn under tevlingsregelverket. Men det kan endre seg, heiter det, fordi sektoren sjølv er i endring, ikkje minst som følgje av demografiske endringar og stendige krav om høgare kvalitet i tenestene. Styresmaktene førebur seg for utvikling av nye marknadsmekanismar, og det krev ikkje berre kompetanse, men òg dei rette reglane og verktøya for å møte dei framtidige, mogelege tevlingsutmaningane som kan kome i åra framover. Innovasjon I rapporten vert trongen til innovasjon i helse- og sosialsektoren trekt fram. Førebels, heiter det, nyttast offentlege innkjøp i hovudsak til å kjøpe standardprodukt og løysingar. Men det står i rapporten at berekrafta for dei offentlege helse- og sosialsystema i dei nordiske landa er for ein stor del bunden til innovasjonar som kan auke tryggleiken, effektiviteten, kvaliteten og produktiviteten. Den offentlege sektoren har stor kjøparmakt som kan fremje kostnadseffektive varer og tenester. Denne makta kan òg nyttast til å utvikle berekraftige tekniske løysingar og fremje prosess- og produksjonsinnovasjon i både den offentlege og den private sektoren. Offentlege innkjøp har, vert det slått fast, vorte lyfta fram i dei seinaste åra fordi det er ein måte å stimulere framhaldande innovasjon og auka produktivitet på i dei to sektorane. 10
Komplisert? Tevlingsstyresmaktene har rett nok sett at det er teikn som tyder på at oppdragsgjevarar meiner at innovasjonsinnkjøp er meir kompliserte enn dei tradisjonelle innkjøpsmetodane. Her finn dei ei rolle for seg sjølv i åra framover. Dei kan vere med og fremje forståing av korleis innovasjonsinnkjøpsoppdrag kan utformast og tilpassast til dei rettslege rammene som no gjeld saman med den oppgåva desse styresmaktene heile tida har, å ta vare på tevlingsperspektivet. Ettersom dei nordiske tevlingsstyresmaktene har noko ulik påverknad på dei offentlege oppdragsgjevarane, må sjølvsagt arbeidet leggjast opp etter dei rammene dei har. Du finn rapporten på konkurransetilsynet.no. 11