FRYAL SKOLE REVIDERT AUGUST 2014 1
INNHOLDSFORTEGNELSE OVERORDNEDE MÅL FOR FRYAL SKOLE Side 3 1. FOREBYGGING Side 4 1.1 God skolestart Side 4 1.2 God start i klassen og på trinnet. Side 5 1.3 Klassen som kjernearena Side 5 1.4 Overganger Side 5 1.5 Miljøskapende aktiviteter på skolenivå. Side 5 1.6 Sikring av at alle ansatte holder seg til samme regler Side 6 1.7 Samarbeidsrelasjoner skole-hjem Side 6 1.8 God kontakt mellom busselskap og skole Side 6 2. AVDEKKING AV MOBBING Side 6 2.1 Gjennomføring av trivselsundersøkelse hvert år. Side 6 2.2 Vakt og tilsynsordninger Side 7 2.3 Kommunikasjon skole-hjem Side 7 3. PROBLEMLØSING I FORHOLD TIL MOBBING Side 7 3.1 Ansvar og rutiner for tiltak og informasjon Side 7 4. PLANENS KONTINUITET Side 8 Ansvar for planens ulike tiltak utarbeiding /gjennomføring/revisjon Side 8 2
OVERORDNEDE MÅL FOR FRYAL SKOLE Alle elever skal ha et trygt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Det er viktig å huske på at dette er en kontinuerlig prosess som vi aldri kan si oss ferdig med. Det er derfor viktig å ha en plan for å kunne nærme oss og holde fokus på dette målet. 1. Alle involverte må ha et eierforhold til planen. Alle voksne skal ha samme forståelse og praktisering av reglene. 2. For å få eierforhold til planen må skolens ansatte være med i utarbeidingen av planen, elevrådet må uttale seg, og det gjennomføres en årlig trivselsundersøkelse blant elevene. 3. Planen skal revideres hvert år av elevråd, skolens ansatte og skolemiljøutvalget. Planen deles opp i 4 hoveddeler: 1. Forebygging. Tiltak som over tid utvikler de enkelte barna, klassene og skolen til å ta ansvar for felles trivsel, samt bygge opp tillit og ansvar i forholdet mellom skole og hjem. 2. Avdekking av mobbing. Søke å finne ut omfang av mobbing, når og hvor mobbing skjer, og hvem som er involvert i mobbesituasjonen. 3. Problemløsing i forhold til mobbing Retter seg mot konkrete mobbesituasjoner som blir avdekket. 4. Kontinuitet Det må sikres rutiner som gjør at planen følges opp og utbedres. Ansvarsforhold avklares. Alle ansatte må vise et aktivt engasjement for å kunne nå målene i planen. For å oppnå trivsel på en skole må det slås hardt ned på mobbing Definisjon mobbing: Med mobbing forstår vi psykisk og/eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager. Vanligvis brukes betegnelsen mobbing når episodene gjentas over tid. Hendelser som rammer en elev en enkelt gang, kan imidlertid også ha karakter av mobbing. Dette kan være enkelthendelse som er svært voldsom eller alvorlig. Viktig å presisere for elevene hva som er forskjell på erting og mobbing. 3
Konflikt: Det er et klart skille mellom konflikt og mobbing. En konflikt handler oftest om noe som noen har gjort, noe som har hendt eller om hvordan noe skal gjøres. Det er et jevnt styrkeforhold mellom partene og de kan velge å trekke seg ut av konflikten. Her handler det om å få viljen sin, ikke å skade den andre. Ulike typer mobbing: - En gjennomgående/systematisk kritisk holdning til en person - Utestenging - Ikke-verbal (for eksempel ved å lage stygge grimaser, ikke ville leie, vende ryggen til eller vegre seg for å etterkomme en annen persons ønsker, når dette skjer for å irritere eller såre andre). - Verbal (for eksempel true, håne eller si stygge ting som den andre ikke liker å høre. Vær obs på bruk av kallenavn. - Fysisk (for eksempel slag, skubbing, sparking, klyping, holde noen fast mot hans/hennes vilje) - Digital mobbing (for eksempel ved bruk av mobiltelefon eller internett) Arenaer for mobbing: Skolevei, friminutt og timer, SFO. NB! Hjemme via sosiale medier. 1. FOREBYGGING Mål: - Alle skal oppleve trygghet på skolen. Forutsigbarhet og kontinuitet er viktig. - Alle skal føle seg respektert. - Alle ansatte har samme regler. 1.1 God skolestart for 1. klasse Se også punkt 1.4 Besøke skolen våren før skolestart. Møte fadderne sine og gjøre noe sammen med dem. 5.trinn er faddere for elevene på 1.trinn. Plan for fadderopplegget som ivaretar jevnlige felles aktiviteter. Møte mellom barnehagebarna og fadderne på skolen eller i barnehagen. Det vises for øvrig til innskolingsplan, som avtales mellom rektor og styrerne i forkant av hvert skoleår. Invitere 6-åringene som ikke går i barnehagen til å delta i innskolingsplanen. Dette må også gjelde barn som går i barnhage utenfor kommunen. Søke å oppnå så tett voksenkontakt som mulig i forhold til rammetimetallet. Dette handler om tidlig innsats. Voksenpersonell på skolen møter/følger på skolebussen. 4
1.2 God start i klassen og på trinnet Mye tid til uteaktiviteter. Samtaletid på starten av dagen. Åpenhet for at foreldre får komme på besøk. Det er viktig å informere om at foreldrene har moralsk taushetsplikt. 1.3 Klassen som kjernearena Steg for steg" gjennomføres på småskoletrinnene. Nytt RLE verk har erstattet en del av dette. Jobbe med miljøet i klassene og på trinnet. Lærer må skape trygghet og stille krav, være konsekvent og forutsigbar. Sørge for at alle har hørt sin egen stemme i løpet av dagen. Forutsigbarhet ved dagsplaner. Elever som av helt spesielle årsaker må ha andre grenser bør få dette. De andre elevene må gjøres klar over hvorfor. I enkelte tilfeller er det nødvendig med info på skole-hjem møte. Dette må skje etter samtykke fra elevens foresatte. Trinnblanding er viktig for å sikre at elevene kjenner hverandre på tvers av klassene. Personalet jobber for et godt skolemiljø, bl.a ved å arrangere trinnmøter og teammøter hvor alle lærerne på trinnet møtes for å diskutere miljøet og strategier framover. Klassene gjennomfører opplegget ukens sang, slik at det synges daglig i klassene. Lærerne håndhilser på alle elevene når skoledagen begynner. Rektor foretar en årlig samtale med klassene i forhold til mobbing. Dette skjer i forbindelse med trivselsundersøkelsen. Klassene gjennomfører jevnlig klassens time /klassemøter. 1.4 Overganger Møter mellom representanter fra instansen eleven forlater og instansen den skal begynne i. Det er de faglige og sosiale argumentene som er avgjørende for hvilken gruppe/klasse elevene skal deles inn i. Åpenhet mellom barnehage og skole, for å sikre en god overgang. Det avsettes en hel dag/god tid til overgangsmøte mellom barnehage og skole og mellom barneskole og ungdomsskole. Plan og rutiner for mottak av nye elever og fra asylmottaket. 1.5 Miljøskapende aktiviteter på skolenivå Ballturneringer/idrettsdag Aktivitetsdager Litteraturuke Kulturell skolesekk Grand Prix Karneval Samlinger arrangert av foreldrekontaktene utenom skoletida Sangsamlinger (felles-samlinger) 5
Et aktivt og ansvarliggjort elevråd Se for øvrig skolens årshjul for aktiviteter og ekskursjoner Litteraturuke Fadderordningen Ansvarsoppgaver for de eldste elevene: Yoghurt/Mjølkeutdeling. Skoleledelsen skal være synlig i skolemiljøet 1.6 Sikring av at alle ansatte holder seg til samme regler Personalet ved skolen gjennomgår årlig alle felles regler, holdninger og uskrevne regler før oppstart av nytt skoleår. Vi må jobbe for å: Skape trivsel i friminuttene. Flere leikeapparater o.s.v. Legge til rette for elevaktivitet. Islegge hockeybane. Sette opp blinker når snøen kommer. 1.7 Samarbeidsrelasjoner skole-hjem Skole/hjem-møter: Det holdes 1 skole/hjem møte hvert halvår. Planleggingsmøter med foreldrekontaktene: 1 møte hvert halvår Utviklingssamtaler: En i hvert halvår. Skjema sendes ut i forkant. Skolevei: Fast punkt på skole/hjem-møter og utviklingssamtaler Informasjon via skolens hjemmeside (www.minskole.no/fryal)) Skolens miljø tas opp i FAU, elevrådet og i SMU/SU. Foreldrepost hver uke på ukeplaner. 1.8 God kontakt mellom busselskap og skole Jevnlig kontakt mellom buss-selskap, sjåfører og skole. 2. AVDEKKING AV MOBBING - Kommunikasjon og "åpne linjer" for å fange opp mobbesituasjoner - Årlige trivselsundersøkelser - Vaktordninger/inspeksjon, som også forsterkes ved behov. 2.1 Gjennomføring av trivselsundersøkelse hvert år Trivselsundersøkelse hvert år som tar for seg gruppemiljøet, forhold til 6
medelever og lærere, friminuttene og skolevegen. 2.2 Vakt og tilsynsordninger Antall inspeksjonsfriminutter på kollegiet må alltid vurderes i forhold til behovet for tilsyn ute i skolegården. Informasjonsmøter om hvordan kollegiet skal takle enkeltelever med spesielle behov, må gis i starten av hvert skoleår. Tas opp igjen ved behov. Informasjonsmøter om normer og regler for friminuttene gjennomgås også i starten av skoleåret. Viktig med god kontakt mellom inspeksjonshavende og kontaktlærer. Inspeksjonshavende må, ved siden av annen uakseptabel oppførsel, være obs på blikk, hvisking og korte kommentarer til enkelt elever. Det bør også oppfordres til at ikke en hel gjeng går på wc samtidig. 2.3 Kommunikasjon skole-hjem Samarbeidsmøte med foreldrekontaktene i starten av hvert skoleår. Gode og åpne linjer mellom FAU og ledelsen ved skolen Skoleledelsen oppdaterer jevnlig og informerer via hjemmesida Elevsamtaler. Skal gjennomføres årlig med hver elev. Utviklingssamtaler hvert halvår Ukeplanen skal inneholde en foreldrepost. Skole-hjem-møte hvert halvår. NB! Kontaktlærer og rektor skal ha beskjed når det er mistanke om mobbing. 3. PROBLEMLØSING I FORHOLD TIL MOBBING 3.1 Ansvar og rutiner for tiltak og informasjon Inspeksjonhavende har ansvaret for oppfølging av skolens reglement i friminutt. Skolens ledelse har ansvar for å gi de inspeksjonshavende kunnskap om skolens regler. Voksne sørger for at rommene er tomme for elever etter endt time. Personalet: Ta tak i situasjoner. Gripe inn med en gang. Se etter og registrere det sosiale samspillet. Viktig å si ifra til kontaktlærer om problemer. Fokus på mobber og på offer, og konkrete tiltak mot disse. Fokus på kroppsspråk. Konsekvenser ved uønsket atferd. Informasjon tidlig til foreldre. Samtaler og meldinger. Samtaler med foreldre og barn sammen. Isolere mobbere fra de andre. Inndra friminutt. Beredskap. Noen må stå klar til å ordne opp. Se punkt 4. 7
Skoleledelsen: Rektor fatter enkeltvedtak ved mobbesaker. Foreldre/foresatte involveres umiddelbart. Alle elevene er våre elever! 4. PLANENS KONTINUITET Rektor skal varsles ved mistanke om mobbing. Disse samarbeidspartnere trekkes inn ved behov på alle trinn. PPT Helsesøster Barnevern Andre Ansvar for planens ulike tiltak utarbeiding /gjennomføring/revisjon Rektor har ansvaret for oppdatering/revisjon av planen. Planen tas opp ved skolestart sammen med trivselsreglene hvert år. Elevrådet, SU og de ansatte tar opp planen til revisjon hvert år. Fryal skole August 2014 8