Kompaktby, bokvalitet og sosial Kompaktby, bokvalitet og sosial bærekraft Hvordan håndtere målkonflikter? Lene Schmidt, NIBR NFR 26.08.2014 bærekraft Hvordan håndtere målkonflikter?
Formål og bakgrunn DEMOSREG- prosjekt: Handling goalconflicts in compact city/centre development Analysere resultatene av kompaktbyutvikling og konsekvenser for inter- and intragenerational justice i lys av planer for utbyggingen og hvordan aktørene håndterer målkonflikter i planprosessen
Problemstillinger Hvilke bokvaliteter er ivaretatt? Hvordan og på hvilken måte er hensyn til bokvalitet og sosial bærekraft i varetatt i planer og planprosess? Hypotese: helhetlig plan og god planprosess bedre resultat
Hva er fortetting og kompaktby? Med fortetting menes all byggevirksomhet innenfor dagens tettstedsgrense som fører til høyere eller mer effektiv arealutnyttelse (St.meld.nr31, 1992-1993) Kompaktby(Burton 2002) High density Mixed use Intensified city Her: Høy tetthet, mixed use, i sentrale byområder/knutepunkt
Hva er bokvalitet? Kvalitet: nøytral egenskap - god kvalitet: det som tillegges verdi Bokvaliteter på tre nivå:, Bokvalitet på områdenivå Bomiljø, bebyggelse og uterom Boligens planløsning og funksjonalitet
Hva er sosial bærekraft? Bomiljø social inclusion (beboernes egne vurderinger, boligsammensetning, flytting) Affordability Boliger for ulike kjøpergrupper Lik tilgang til felles goder
Sosial bærekraft et mål for boligbyggingen En sosialt forsvarlig bolig til en sosialt forsvarlig leie. Boligpolitikk for sosial utjevning i etterkrigstiden. Konkret: Familiebolig 80 kvm til maks 20% av gjs.industriarbeiderinntekt (Reiersen og Thue 1996) Alle skal kunne bo trygt og godt (St.meld.23 (2003-2004)
Rammer for boligbygging Boligmarkedet vil frembringe boliger med de ønskede kvaliteter til en lavest mulig kostnad for samfunnet St.meld.21 (2003-2004:) Liberalisering av lovverket: Norge i særstilling internasjonalt: ca 90 private reguleringsplaner Norsk boligpolitikk reaktiv (Myrvold mfl.2002). Funksjonskrav i pbl og byggeforskrifter
Analytisk perspektiv Markedsbasert byutvikling og styring i nettverk for gjensidig utvikling av ressurser (Hanssen og Hofstad 2013, Holman og Mace 2013) Bitvis byutvikling (Børrud 2005) New Nordic Type (Lind 2002): Mål og visjoner Regularistiske virkemidler Lite bruk av økonomiske virkemidler
Den offentlige planleggingens rolle (Lind 2002, Klosterman 1985) Korrigere feilfunksjoner Sikre felles goder Hindre eksternaliteter Sikre sømmene mellom prosjektene og mellom prosjektene og eks. bystruktur
Metode og data Casestudier: mest mulig ulik case- design: to storbyer, to mindre tettsteder Analytisk generalisering (Yin 1992) Data Survey til beboerne Intervju av beboere, utbyggere, prosjekterende og ansvarlige myndigheter Dokumentanalyser Befaringer og vurdering ut fra sjekklister
Solsiden, 453 boliger, 2008, Nydalen i Oslo2008
Mismatch mellom gatenivå og butikker
Ingen lekeplasser for barn
Trangt gårdsrom
Bassengtomta, 122 boliger, 2003, Nedre Elvehavn, Trondheim
Boliger med urbane kvaliteter
Dokkparken og Solsiden kjøpesenter
Gårdsrom i 4. etasje
Ski Amfi, Ski storsenter i Ski Ski Amfi, 63 boliger, 2003, Ski
Ski Storsenter med gangbru over Jernbaneveien bylivet flytter innendørs
Illustrasjon fra prospekt
Gårdsrom se, men ikke røre
Bokvaliteter på områdenivå Høyest score: tilgang til butikker, service, kollektivtrafikk, hyggelige gater og plasser Nye felles goder: tilgang til vann, promenader (Solsiden, Bassengtomta) Største ulemper: støy (trafikk og uteliv) Mixed use og byliv Nedre Elvehavn levende bydel 50-50 Ski: konflikt sentrum- kjøpesenter Nydalen: byliv 0900-1600, ubalanse bolignæring
Bokvalitet og sosial bærekraft Boliger og bomiljø social inclusion Skjev sammensetning av boligmassen i alle case: Solsiden: 60% ett/toroms, ustabilt bomiljø, 25% mindre enn ett års botid, 1/3 er leietakere, 71%kjenner få/ingen Ski Amfi: 95% store boliger, stabilt bomiljø, 4% leietakere, Ski: 11% kjenner få/ingen,89% noen/mange, Bassengtomta: 65% store boliger, 14% leie, 37% kjenner få/ingen, 63% noen/mange Affordability" - ingen boliger for vanskeligstilte 8% husholdninger med barn Bebyggelse og uterom: Felles goder Lys og utsikt: ulikt fordelt, spesielt Solsiden Felles uterom under press, barns behov ikke ivaretatt
Beboernes syn Solsiden: Utfordringer med bomiljø og mixed-use Ski Amfi: Fornøyd med bolig/bomiljø, kritisk til utviklingen i Ski sentrum Bassengtomta: Fornøyd med bolig, bomiljø og områdekvaliteter
Planer og planprosess Mål og visjoner: Viktig overordnet styringsverktøy, praktisering vanskelig Økonomiske virkemidler viktig forhandlingskort som ikke nødvendigvis brukes aktivt for å sikre bokvalitet Regularistiske virkemidler kommunens viktigste verktøy: nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å sikre bokvalitet Planprosessen avgjør Krav i pbl, byggeforskrifter, kommunale planer håndheves ikke nødvendigvis i praksis
Best practice : Bassengtomta/ Nedre Elvehavn bedre planprosess bedre resultat Mål og visjoner : Helhetlig byplan og omforente mål Økonomiske virkemidler og regularistiske virkemidler Proaktiv kommune, deleier i utbyggingsselskap sikret felles goder Nettverks ressurser Stabile relasjoner mellom aktørene Lokale utbyggere, langsiktige perspektiver Aktører med ambisjoner og kompetanse
Hvert prosjekt er en ny forhandling.
Muligheter Kompaktby med nærhet til alt, typisk urbane kvaliteter Bedre tilgang til kollektivtrafikk Sentralt beliggende boliger vurderes som attraktive i markedet
Utfordringer Skjev boligsammensetning kan forsterke sosial segregasjon (Barlindhaug mfl.2014) Affordability et ikke-tema Felles goder som utearealer, lys og luft, sosial infrastruktur under press Barn og barnefamiliers behov ikke ivaretatt Konklusjon: Utfordring for offentlig planlegging å sikre felles goder og hindre feilfunksjoner