SYKEFRAVÆR BLANT KOLLEGAER: HVORDAN FASTLEGEN HAR BETYDNING FOR ANDRE ENN PASIENTEN SELV HARALD DALE-OLSEN*

Like dokumenter
SYKEFRAVÆR «SMITTER».

Institutt for samfunnsforskning

Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg

Hvordan virker gradert sykmelding?

Kvinner yrkesdeltakelse, familieomsorg og sykefravær.

Sosiale normer og tilgang til uføretrygd. Mari Rege, UiS, SSB Kjetil Telle, SSB Mark Votruba, CWRU, SSB

Årsaker til sykefravær

Can compulsory dialogs promote return to work from sick-leave?

Sykefraværet i Norge

Hvor stor betydning har legen for sykefraværet?

Knut Røed. forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

Institutt for samfunnsforskning

Sykefravær. Arnstein Mykletun

Får omstillinger fram glasstaket i arbeidslivet? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Omstillinger, produktivitet og sykefravær. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning

Program for forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun

Arbeidslivet etter pensjonsreformen

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

De helserelaterte trygdeytelsene

Undergraver velferdsstaten arbeidviljen?


KOM I GANG KOM I GANG MED HRESSURS FRA INFOTJENESTER - SYSTEMADMINISTRATOR

Krise kan gje kortare sjukefråvær

Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Årsrapport 2010 Forskning på årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet (SYKEFRAVAER) ( )

Virker helseforsikring? Oddvar Kaarbøe, Avd. for helseledelse og helseøkonomi, suio Fellesarbeid med Terje P. Hagen

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle

Alkohol og arbeidsliv

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer

Det handler om kvinnene

Legelisten.no og åpne data Juridisk seminar: Åpne data i offentlig sektor 12. desember 2012

Allmennlegers erfaringer som portvakt

Kausalanalyse og seleksjonsproblem

Eksamensoppgave i SØK3514 Anvendt økonometri

BYGGE EN KULTUR AV ENGASJEMENT: TOPPLEDELSENS

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2018 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud, Avdeling Finansiering

Hvorfor øker kjønnsforskjellen i sykefravær mellom kvinner og menn?

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Sykefravær og permitteringer i bygg og anlegg etter finanskrisen

Likhet i helsetjenesten

Kvinner og sykefravær

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Betydningen av sykefravær for arbeid og avlønning

Syk av bekymring? Sykefravær og finanskrise

Sykefravær og svangerskap

Hvordan ser pasientene oss?

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Loven om total sannsynlighet. Bayes formel. Testing for sykdom. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Allmennlegers erfaringer som portvakt

Diskriminering av ikke-vestlige innvandrere: Noen empiriske funn. Marianne Røed og Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning

Utfordringer for den norske modellen. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2011 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Norske og Svenske allmennlegers erfaringer med sykmeldingsoppgaven

Blir det færre uføre i gode tider? Effekten av et lokalt etterspørselsessjokk

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Kommunikasjon og Etikk

Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2017 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2009 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2013 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2015 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Registerdata som grunnlag for en kunnskapsbasert velferdspolitikk

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2016 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008

Fakta fra Sykehuskonferansen

Å måle det upresise: Årsaker til og konsekvenser av togforsinkelser

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Holdninger til eldre En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Hva kan JEG gjøre? Om tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet

Veiledning for KS fraværsstatistikk Del 2 - Beskrivelse av fraværsdatafilene

Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh.

Styringsdata for fastlegeordningen, 3. kvartal 2008 Skrevet av Therese Sundell, 27. oktober 2008

Medisinsk fredsarbeid

Arbeidsliv som arena i behandling et paradigmeskifte

Kommunikasjon og Etikk

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Steinar Stjernø og Einar Øverbye (red.) Arbeidslinja. - arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten UNIVERSITETSFORLAGET

Klassisk ANOVA/ lineær modell

Aldersgrenser og fordeling

Personvernerklæring. Nordix Data AS Gjeldende fra

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder

Kunnskapsanvendelse sett i lys av spenninger mellom sykepleievitenskapen og sykepleiepraksis. Ida Torunn Bjørk 28. August 2007

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Hvilke utfordringer og muligheter har lederne? IA og erfaringer. Arbeidsgiver-/arbeidslivskonferansen i Nord Radisson Blu hotell Tromsø,

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Arbeid til alle? Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

Kvalitetsarbeid og risikokultur Pasientsikkerhetsvisitt

Transkript:

SYKEFRAVÆR BLANT KOLLEGAER: HVORDAN FASTLEGEN HAR BETYDNING FOR ANDRE ENN PASIENTEN SELV HARALD DALE-OLSEN* * INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING, OSLO Brukerseminar NFRs sykefravær, arbeid og helse-program Litteraturhuset, 26.10.2016

Bakgrunn

Bakgrunn Markussen, Røed og Røgeberg (2013), «The Changing of the Guards: Can Family Doctors Contain Worker Absenteeism?», Journal of Health Economics, 30, 277-292. For staten et kinderegg: i) gjør feilrapportering dyrere, ii) avdekker feil gjennom medisinsk kunnskap, og iii) gjennom kurering, reduserer sykelønnskostnadene.

Vår interesse + = Hva skjer med kollegaene dine sin fraværsatferd når du endrer ditt fraværsmønster som følge av ny fastlege?

SPILLOVERS FROM GATEKEEPING PEER EFFECTS IN ABSENTEEISM HARALD DALE-OLSEN* ANNA GODØY* * INSTITUTE FOR SOCIAL RESEARCH, OSLO CENTER ON WAGE AND EMPLOYMENT DYNAMICS, IRLE, UC BERKELEY ESPE 2016 (Berlin), EEA-ESEM 2016 (Geneva), EALE 2016 (Ghent)

Vårt paper Påvirkes kollegaers atferd når det gjelder sykefravær av hverandre, utover hva som kan forklares ved sykdomssmitte? Vi vet at fastleger (primary physician/gp) har en portvaktrolle i mange land. Vi vet også at leger er forskjellige. Vi anvender overføring av pasientlister ved legeflytting/pensjonering etc, legesjokk, til å avdekke sosial interaksjon og multiplikatoreffekter blant kollegaer. Hvorfor er dette interessant? Innsikt i atferd Politikk: multiplikatoreffekter forsterker eller reduserer effekten av politikkendringer

Tidligere forskning God del studier av gruppeeffekter eller sosial interaksjon (peer effects), gjerne geografisk (innen nabolag) eller på arbeidsplassen: Lønn (Mas og Moretti,2009), mottak av uførhetstrygd (Rege mflr., 2009), sosialytelser/trygd (Åslund og Fredriksson, 2009; Markussen og Røed, 2015) og sykefravær (Dale-Olsen mfl., 2015). Det er dessverre få som godt løser problemene ved å identifisere gruppeeffekter og sosial interaksjon (Manski, 1993; Angrist, 2014) Hesselius et al. (2009): «Sick of your colleagues absence» Dahl et al. (2014): «Peer effects in program participation»

Fastlegen Fastlegen familiens lege Siden 2001 alle bosatte i Norge registrert med en fastlege Fastlegebytte etter eget ønske, selvseleksjon over tid (Markussen og Røed, 2016). Når fastlegen slutter/pensjoneres/flytter hele pasientlista blir solgt (sammen med praksisen/kontoret). For den enkelte pasient er dette et eksogent bytte av fastlege. Vi lager en «strenghetsindikator» for fastlegene Alle individer med et eksogent bytte av fastlege mellom 2005 og 2010 Eksogent bytte: Krever at minst 85% av lege p s pasienter med start år t er registrert hos lege p0 ved begynnelsen at år t + 1 Alle pasienter mellom 20-55 år som er registrert hos lege p ved start av år t 1 Legemeldt fraværsdata for årene t-2 til t+2 samt demografi, arbeidsinfo osv koples. Totalt: 414 legepar (gammel lege-ny lege). De to legene i et par møter den samme pasientpopulasjonen alle forskjeller i fravær som ikke skyldes forskjeller i personegenskaper vil kunne tolkes som legeeffekter: strenghet, dyktighet, kjennskap til pasienten osv.

Hvor mange pasienter blir typisk berørt når fastlegen overfører pasientlisten?

Fordelingen av forskjellen i fastlegeeffektene (strenghetsindikatoren)

Empirisk strategi Vi ønsker å se hvordan et individ blir påvirket av kollegaenes fravær. Å estimere en enkel regresjon av eget fravær mot kollegaenes fravær går ikke: uobserverbare kjennetegn og gruppekorrelasjon, simultanitet ( reflection problem ) Trenger et eksogent sjokk i fravær for å avdekke kausaleffekter: fastlegebyttet er random! [tilsvarende Dahl, Kostøl og Mogstad (2014)] Vi anvender derfor en to-trinns tilnærmingsmåte 1. Vi har en instrumentvariabel i form av strenghetsindikatoren 2. Estimerer fraværsmodeller hvor vi anvender strenghetsindikatoren som IV på paneldata av kollegaer som ikke direkte blir berørt av fastlegebyttet. Estimerer også såkalte deskriptive hendelsesmodeller.

Hovedutvalg Kopler sammen personer som opplever fastlegebytte og hvor vi har estimert en strenghetsindikator, med andre kollegaer I samme bedrift og med samme 3-sifrete yrkeskode, og innenfor +/- 2 års aldersdiffereranse Beholder kun data for grupper hvor kun 1 individ opplever fastlegebytte ( treated ) 191 517 personer: 30 114 pasienter med fastlegebytte, 161 403 kollegaer på arbeidsplassen

Deskriptiv statistikk Ansatt med fastlegebytte (treated) Kollegaene til dem som opplever fastlegebytte Alder 44,1 44,4 Kvinne 0,41 0,42 Observasjonsår 5,63 4,44 Inntekt (1000 nok) 363,9 376,1 Deltid 0,15 0,15 Legemeldte fraværsdager 21,5 24,0 Forekomst fravær 0,39 0,42 Gruppestørrelse 3,66 12,2 Antall observasjoner 142778 519491

Hendelsesstudie Ansatte med fastlegebytte

Hendelsesstudie Kollegaene til dem med fastlegebytte

Hvor lenge fraværende blir kollegaene hvis fastlegebyttepasienten blir borte 1 dag mer som følge av å få en mindre streng fastlege? IV

Hvor lenge fraværende blir kollegaene hvis fastlegebyttepasienten blir borte 1 dag mer som følge av å få en mindre streng fastlege? IV

Hvor følsomme er resultatene for aldersvariasjon i hvem som bestemmes som dine kollegaer? IV

Varierer gruppeeffekten etter type lidelse? IV

Varierer kostnadene ved å avvike fra gruppenormen? Tilfellet jobbsikkerhet. IV

Varierer gruppeeffekten med om fastlegebyttepasienten får en strengere eller mindre streng fastlege? IV

Konklusjon 1 Vi finner en sterk kausaleffekt når det gjelder gruppeeffekter i sykefravær En dag ekstra fravær blant ansatte som opplever fastlegebytte gir 0,26 dager økning i kollegaenes gjennomsnittsfravær (basis) Atferdsdrevet respons - skyldes ikke dårlig arbeidsmiljø eller felles geografisk skjebne

Konklusjon 2 Mekanismer og politikkimplikasjoner: Sterke multiplikatoreffekter når jobbtryggheten er lav dyrt/kostbart å avvike fra gruppenormen Negative effekter for luftveissykdommer arbeidstakere burde være hjemme mer når de lider av slike lidelser Både strengere og mindre streng fastlege påvirker kollegaene til dem som opplever fastlegebytte, men mye sterkere multiplikatoreffekter knyttet til strengere lege i) positiv resiprositet, og ii) åpner opp for å mikse politikker som påvirker fastleger