Blir det færre uføre i gode tider? Effekten av et lokalt etterspørselsessjokk

Transkript

1 Blir det færre uføre i gode tider? Effekten av et lokalt etterspørselsessjokk Henning Finseraas Institutt for samfunnsforskning henninfi@samfunnsforskning.no Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning pal.schone@samfunnsforskning.no

2 Innledning Politisk bekymring for at en relativt stor andel av befolkningen mottar uføretrygd Tidligere forskning (Rege m.fl. 2009) finner substansielle effekter på inngangsraten til uføretrygd ved bedriftsnedbemanninger, og indikasjoner på at effektene er drevet av forventninger om lav fremtidig inntekt Vi vet mindre om hvorvidt inngangen til uføretryd påvirkes av positive lokale etterspørselssjokk 2,

3 Innledning Vi betrakter Snøhvit-utbyggingen som et naturlig eksperiment og studerer utviklingen i arbeidsmarkedet og uføretrygdraten i Hammerfest i utbyggingsperioden Internasjonal forskning på effekter av tilsvarende naturressursrelaterte sjokk tilsier at man kan forvente lokale effekter både på arbeidsmarkedsutfall (Carrington 1996, Black m.fl. 2005) og trygdeadferd (Black m.fl. 2005), men muligens konsentrert til de direkte berørte sektorene 3,

4 Snøhvitutbyggingen I perioden bygde man et ilandføringsanlegg for gass på Melkøya i Hammerfest kommune Produksjonen var på sitt mest intense i 2005 og var fullført i starten av 2008 Utbyggingen krevde vesentlig arbeidskraft og kan sees på som et sjokk i det lokale arbeidsmarkedet 4,

5 Empirisk strategi En utfordring er å finne en sammenligningskommune for utviklingen i Hammerfest Vi velger Fauske som en kontrollkommune fordi den har en ganske lik utvikling som Hammerfest i årene før utbyggingen, men ligger såpass langt unna at den ikke blir direkte påvirket av utbyggingen Vi studerer perioden , slik at vi dekker både en periode før og en (kort) periode etter utbyggingen 5,

6 Empirisk strategi Vi begrenser analysen til de som er født i perioden slik at vi ekskluderer de som forsvinner ut med alderspensjon og de fleste som er under utdanning Vi gjør analyser separat for alle i utvalget, stayers (de som har Hammerfest/Fauske som arbeids- eller bokommune før sjokket og gjennom hele perioden) og innflyttere Vi studerer om effektene er forskjellig ut fra kjønn, utdanningsnivå og om effektene er begrenset til bygg og anleggssektoren 6,

7 Empirisk strategi Grafisk analyse Regresjonsanalyser på individnivå 7,

8 Figure: Utvikling i sysselsettingsnivå. Hammerfest er den heltrukne linja, Fauske den stiplede linja 8,

9 Figure: Utvikling i gjennomsnittslønn. Hammerfest er den heltrukne linja, Fauske den stiplede linja 9,

10 Figure: Utvikling i uføreandel. Hammerfest er den heltrukne linja, Fauske den stiplede linja 10,

11 Resultater Bygg og anleggssektoren driver mye av lønns og sysselsettingseffektene i starten av perioden, men i mindre grad mot slutten Ansatte i oljesektoren driver noe av lønnseffekten mot slutten av perioden, men spill-over til resten av arbeidsmarkedet er tydelig Alle effektene er sterkere for menn enn for kvinner, men særlig for uføretrygd Lavt utdannede driver effekten på uføretrygd 11,

12 Resultater Hvis vi begrenser analysen til de som bodde i Hammerfest før sjokket finner vi ingen effekter på sysselsetting, men fortsatt en betydelig lønnsvekst som vedvarer utover utbyggingsperioden Vi finner en svak tendens til lavere uføretrygding i blant stayerne Hammerfest helt mot slutten av perioden, men effektene er ikke signifikante Med andre ord en seleksjon av friske innflyttere som driver uføretrygdeffekten vi fant i figurene 12,

13 Konklusjon Utbyggingen førte til et veldig tydelig positivt sjokk i arbeidsmarkedet og en betydelig lønnsvekst også for de som bodde i Hammerfest i starten av perioden, men påvirket likevel ikke uføretrygdandelen Resultatene tilsier at etterspørselssjokk må være veldig betydelige for å påvirke uføretrygding Viser at positive og negative etterspørselssjokk ikke nødvendigvis er symmetriske i sine effekter 13,