Samhandlingsreformen evalueringer, fokusområder, utfordringer Anders Grimsmo
Målene i samhandlingsreformen Helhetlige pasientforløp Mer forebygging Økt brukerinnflytelse og økt mestring Tjenester skal gis nærmere der folk bor Sikre en bærekraftig utvikling Kommunene skal få et større ansvar Spesialist- og primærhelsetjenesten skal inngå forpliktende samarbeidsavtaler
Helhetlige pasientforløp - Fra første kontakt med helsetjenesten for et problem, evt. en ny episode med tidligere avsluttet problem, til siste kontakt for problemet Fastlegebesøk Sykehus Rehabilitating Hjemmetjeneste Kjennetegn: Kontinuitet Samarbeid Sømløshet Pasientsentrert Informasjonsdrevet Utfordringer: Brudd i eierskap Brudd i styringssystem Brudd i regelverk Brudd i finansiering Brudd i behandling Brudd i faglige mål Brudd i informasjonsflyt
Hovedstrømmer ved innleggelser Primærlegen 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) Fastlege 2 millioner henvisninger 75% Legevakt 25% Øyeblikkelig hjelp Vanlig henvisning 37% 37% 40% 60% Poliklinikk Innleggelse 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner
Hvem legger inn i sykehuset? Primærlege Spesialist Innleggelser Antall % % Til sammen Dag 560 000 0 100 100 Døgn 810 000 69 31 100 Døgn og dag 1 370 000 40 60 100 Legevaktslegen Poliklinikk legen
Øyeblikkelig hjelp innleggelser muligheter? 550 000 øh.j innleggelser 50 000 ( 10 %) akuttsituasjoner ( rød respons ) 220 000 (40%) hastetilfeller ( gul respons ) Resten (50%) tilgjengelig for alternativer? Potensielt forebyggbare innleggelser: Reduksjon fra 9 til 22% Høyere tilgjengelighet på primærhelsetjenester Allmennlegetjenester Pleie- og omsorgstjenester Enklere og bedre tilgang til pasientopplysninger (kjernejournal, epikrise, konsultasjon med spesialist, etc) Litteratur: Duffy R et al. Br J Gen Pract. 2002 Simmonds RL et al. Br J Gen Pract. 2012 Ringberg U et al. Br J Gen Pract. 2014
Effekter av geografisk avstand Lappegard O, Hjortdahl P. The choice of alternatives to acute hospitalization: a descriptive study from Hallingdal, Norway. BMC family practice 2013; 14: 87 Table 1 Demographic and geographical data of the six municipalities in Hallingdal (RS=Specialist hospital, HSS=Community hospital) Municipality Number of inhabitants Health care needs index Distance in km to RS Distance in km to HSS A 1000 1.18 85 77 B 3445 1.07 118 46 C 4572 1.04 137 25 D 2140 0.88 165 49 E 4713 1.05 162 0 F 4453 1.03 187 26 Sum 20,323
Øyeblikkelig hjelp døgntilbud - Færre innleggelser? I gjennomsnitt 2% færre innleggelser for pasienter over 80 år. ØHD som har legeberedskap 24/7 og er samlokalisert med legevakt har betydelig sterkere effekt, vel (minus) 5% i gjennomsnitt. ØHD som har annen organiseringen enn dette har i gjennomsnitt ingen effekt av etableringen av tilbudet, men det er store individuelle variasjoner Swanson, JOJ, Alexandersen N, Hagen TP. Førte opprettelsen av kommunale akutte døgnenheter til færre innleggelser ved somatiske sykehus? HERO Working paper 1/2016. Oslo: Universitet i Oslo, Institutt for helse og samfunn.
Veileder for behandling eldre med behov for øyeblikkelig hjelp døgntilbud http://www.bgs.org.uk/campaigns/silverb/silver_book_complete.pdf Silver Book
Omsorgs- og rehabiliteringskjeden Hovedstrømmene ved utskriving: Sykehjem Bolig Død Hj. sykepl 78% 8% 2% Død 840 000 opphold
Utfordringer i kommunehelsetjenesten Hver ny tjeneste er blitt organisert som en separat tjeneste Skolehelsetjeneste, helsestasjon, sykehjem, hjemmetjenester, fysioterapi, ergoterapi, habilitering, psykiatri, legevakt Nye tjenester med samhandlingsreformen: Intermediæravdelinger for pasienter som skrives ut fra sykehus Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, Lokal folkehelsevirksomhet Samarbeid om felles pasienter Fastleger og PLO er fysisk atskilt og har ofte ingen eller få formelle møteplasser Hvert sitt pasientjournalsystem Organisatoriske barrierer Fraværende faglig overbygning (2-nivåstruktur i mange kommuner) Finansieringsordninger som ikke passer sammen
Fastlegens oppfølging av eldre syke 7,0 Antall kontakter/konsultasjoner per år 700 Døgnopphold sykehus per 1000 per år 6,0 600 5,0 500 4,0 400 3,0 300 2,0 200 1,0 100 0,0 0-1 2-4 5-14 15-24 25-44 45-64 65-74 75-84 85+ Enkel Konsultasjon 0 1-4 5-9 10-14 15-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-89 90+ Alder Brøyn N, Lunde ES, Kvalstad I. SEDA Sentrale data fra allmennlegetjenesten 2004-2006. Oslo: Statistisk Sentralbyrå, 2007
Noen resultater vedrørende utskrivningsklare pasienter Færre blir liggende å vente på kommunalt tilbud reformen virket raskt og effektivt Pasienter skrives ut tidligere enn før kortere liggetid, sykere, mer komplekse pasienter, nye pasientgrupper Mer bruk av institusjonsplasser vs. utskrivning hjem lengre ventetid på sykehjemsplass for egne innbyggere Økt administrasjon og byråkrati krav til nye rutiner i forskriften flere varsles utskrivningsklar, mange varslinger bli omgjort flere overganger som alle krever full dokumentasjon
Utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser (%)
Post-Hospital Syndrome An Acquired, Transient Condition of Generalized Risk. Krumholz HM. NEJM 2013;368(2):100-2. Eldre pasienter med sviktende helse er ofte ustabile og sårbare etter sykehusopphold Medisinsk (bivirkninger, komplikasjoner) Fysisk (nedtappede reserver, underernært) Psykisk (angst, nedstemthet) Kognitivt (redusert, forvirret)
Nye forløp etter introduksjon av samhandlingsreformen Vanligste forløp Hjem Sykehus Hjem Alternativer etter oppretting av ø.hj døgntilbud og intermediæravdelinger Ø.hj Intermediær Hjem Sykehus Sykehjem Hjem døgntilbud avdeling
Resultater ved utskriving til hjemmet Hjem via intermediæravdeling Direkte hjem fra St.Olavs H Antall pasienter: 68 70 Etter 6 måneder Reinnleggelser: 13 25 Klarer seg selv: 19 6 Etter 12 måneder Døde 13 22 Garåsen H et al. Scand J Public Health 2008 Mar;36(2):197-204. TRONDHEIM KOMMUNE
Suksessfaktorer ved en intermediæravdeling Økt lege- og sykepleierbemanning (30 %) understøttet av tettere samarbeid med spesialisthelsetjenesten og kompetanseoverføring Tilbud om rehabilitering og bedre tid til å legge til å planlegge tilbakeføring til hjemmet (tre uker) Legemiddelgjennomgang, ofte med vesentlig reduksjon i forhold til det som var utskrevet ved sykehuset. Tett samarbeid med pårørende Institusjonstjeneste og hjemmetjeneste under samme ledelse i samme organisasjon TRONDHEIM KOMMUNE
Oppsummerende forskningsstudier Effekter av rehabilitering Blir boende lengre hjemme Mindre behov for institusjonsplasser Færre innleggelser i sykehus Økt bevegelsesevne og mindre ustø Reduserte kommunale utgifter Hva virker? Tverrfaglig tilnærming Sammensatte tiltak Progressiv styrketrening Funksjons- og ferdighetstrening norskhelsenett
Internasjonalt er det en utvikling mot mer hjemmebasert behandling Med unntak av noen bestemte pasientgrupper oppnås de samme resultatene av medisinsk behandling av kronisk sykdom hjemme som i institusjon 1 De beste rehabiliteringsresultatene oppnås hjemme eller boende hjemme 2 Hjemmebehandling gir størst pasienttilfredshet Hjemmetjenester er fleksible og har i praksis fungert som en vesentlig buffer i kapasiteten til å ta i mot utskrivningsklare pasienter i mange kommuner Evalueringer 3,6 : høyere kvalitet, lavere kostnad og positive pasienterfaringer hvorfor kan det se ut som om vi går motsatt vei? norskhelsenett
Harstad helsehus Intermediær avdeling 9 sengeplasser + 9 beredsskap (trekkspill) Opplæringssenter Bruker- og pårørende Lærings/mestringssenter Frisklivssentral Ansatte HiH, UiT og Norsafety?? Kafé / informasjonssenter Felles fagressurser: Leger Sykepleiere Helsesøstre Ergoterapeuter Fysioterapeuter Psykologer Ernæringsfysiolog Jurist Sosionom Logoped Synspedagog Audiopedagog Samfunnsviter Rehabilitering 9 døgn- + 10 dagplasser Kommunal akutt døgnenhet 3,5 5 døgnplasser (1,5 døgnplasser Kvæfjord, Lødingen, Skånland, Tjeldsund???) Forebyggende Helsestasjon/skolehelsetj eneste / Folkehelse
Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige og integrerte tjenester før og etter sykehusopphold, basert på sammenhengende pasientforløp» Opphold i sykehus Oppfølging Utskrivelse Kommunehelsetjenester Utredning Behandling Innleggelse Diagnostikk Kommunehelsetjenester Standardisert pasientforløp (protokoll) individuell behandlingsplan Fra Sykehuset Østfold Kjennetegn ved pasientforløp: Målet er bedre koordinering Utgangspunktet er en bestemt diagnose Grunnlaget er faglige retningslinjer
Utvikling av pasientforløp to eksempler «Helhetlige pasientforløp, en breddestrategi» - case A Et sykehus, fem kommuner Mål: Pasientforløp for KOLS, lårhalsbrudd «Helhetlige pasientforløp i hjemmet» - case B Tre sykehus, seks kommuner Mål: Pasientforløp for KOLS, hjertesvikt, slag «Ovenfra og ned» strategi» «Nedenfra og opp strategi» Utviklet og implementerte to diagnosespesifikke forløp for henholdsvis KOLS og lårhalsbrudd i deltager-kommunene, samt forsøkt utbredt til 36 andre kommuner Nesten ikke i bruk 18 måneder etterpå Utviklet og implementerte ett generisk og diagnoseuavhengig pasientforløp for alle pasienter med kronisk sykdom Utvidet bruk i to kommuner, delvis i to kommuner. To kommuner sluttet når prosjektet var over
Primærhelsetjenesten kjente ikke igjen sin rolle slik pasientene ble beskrevet av spesialisthelsetjenesten Sykepleier kommune Case B «Vi må ta vare på hele pasienten, ikke bare det han har vært innlagt for» Sykepleier kommune Case A «Gamle pasienter har mange tilleggsproblemer som det ikke står noe om i faglige retningslinjer»
Anna 84 år Hjemmeboende Høyt blodtrykk Benskjørhet Sukkersyke Slitasjegikt KOLS Image: Brendan Smialowski for the New York Times
Med utgangspunkt i faglige retningslinjer for hvert enkelt helseproblem Summen: 12 Multisyke separate er medisiner, systematisk 5 ulike blitt utelukket tidspunkt fra på forskning dagen og som totalt 19 doser/dag. handler faglige retningslinjer. I Det tillegg som til finnes medisin: er faglige 14 anbefalte retningslinjer daglige for aktiviteter hver enkelt (sjekke sykdom, føtter, basert sjekke på En blodsukker, pasient én trene++). sykdom http://www.bmj.com/content/345/bmj.e6341?view=long&pmid=23036829 Må til fastlege 4 ganger pr år, i tillegg til øyelege 1 gang pr år. Årlig vaksinering, regelmessig oppfølging spesialsykepleiere (ernæring, diabetes, kols) og fysioterapeut. (Boyd CM et al. JAMA 2005;294:716-24)
BMJ 2014; 349 doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.g6680 Thinking about the burden of treatment De siste par ti-år har vært kjennetegnet av stadig økende mengde diagnosesentrerte retningslinjer som ikke passer til den kliniske hverdagen som er dominert av multisykdom, som man møter overalt i helsetjenesten. Forskning viser at helsetjenesten påfører pasienter og omsorgspersoner en svær byrde som følger av behandlingen som helsetjenesten krever at de skal følge.
Pasientene uteblir når kommunene skal ta i bruk diagnosebaserte forløp Sykepleier kommune, case B: «Det var bra at vi gikk over til alle pasienter over 70 år for ellers hadde vi ikke hatt noen å bruke programmet på. Vi har jo ikke hatt pasienter siste året som har hatt noen av de tre diagnosene (KOLS, hjertesvikt, slag) som vi startet med» Sykepleier kommune, case A: «De to første forløpene (KOLS, hoftebrudd) har ikke vært så veldig mye i brukt. Vi har ikke hatt aktuelle pasienter, - (pause) men dem kjem nok før eller siden»
Pasienter med bare én diagnose finnes omtrent ikke i hjemmesykepleien Pasienter med hjemmesykepleie og forekomst av kroniske lidelser (alder > 17, N = 168 285) KOLS Slag Hjertesvikt Hoftebrudd Pasienter med hjemmesykepleie Antall pasienter per 10.000 innbyggere* 49 64 13 12 Gjennomsnittlig antall kroniske sykdommer per pasient 4.8 4.4 4.0 4.2 Andel pasienter med to eller flere kroniske sykdommer (%) 99 95 94 93
Spesialisering i hjemmesykepleien bærekraftig? Antall og andel pasienter i hjemmesykepleien som blir innlagt per år Diagnose KOLS Slag Hjertesvikt Hoftebrudd Andel pasienter innlagt for hoveddiagnosen 22 15 83 100 Gjennomsnittlig antall innleggelser per pasient innlagt 2.1 1.6 1.1 1.3 Antall innleggelser per 10.000 innbyggere 23 15 12 15 Hvis pasienter deles likt og tilfeldig på sykepleiere ansatt i hjemmesykepleien, vil hver primærsykepleier oppleve: O,5 pasienter per år innlagt for KOLS 0,3 pasienter per år innlagt for hjertesvikt 0,2 pasienter per år innlagt for slag 0,4 pasienter per år innlagt for hoftebrudd
Helsefaglige tiltak med dokumentert effekt Pasientgrupper Slagpasienter Kronisk lungesyke Hjertepasienter Hofteopererte Geriatriske pasienter Felles kjennetegn for suksess: Tidlig mobilisering, tidlig utskriving Med vante oppgaver i vante omgivelser Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg Pasient- og pårørendeopplæring Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving Pleie og omsorg Fastlege norskhelsenett
BMJ 2012;345:e5205 doi: 10.1136/bmj.e5205 (Published 3 September 2012) Managing patients with multimorbidity: systematic review of interventions in primary care and community settings Conclusions Interventions to date have had mixed effects, although are likely to be more effective if targeted at functional difficulties and risk factors. Trening, muskelstyrke Hjelpemidler Bivirkninger, interaksjoner Tap av kontakt med helsetjenesten Depresjon Underernæring Fall, brann, delir, etc norskhelsenett
«Hospital at home» «Kjente pasienter» med kronisk sykdom blir utredet i akuttmottaket og returnert hjem med sammen med sykepleier/team fra sykehuset «Utskrives» til primærhelsetjenesten når pasienten er i stabil bedring (2-3 dager) Teamet bistår også ved tidlig utskrivning Inntil 30 % kostnadsreduksjon
Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Ny episode Hjem: Bruker/pårørende Daglig observasjon og tjenesteyting Pasienten blir dårligere Daglig observasjon og tjenesteyting Hjemmetjeneste Sykehjem 2 Videomøte Kontaktperson 3 Besøk av primærsykepleier 4 Innleggelse korttidsopphold rehabilitering 6 7 Primær- Evaluering etter kontakt/- fire uker sykepleier Ø.hj: Forsterket hjemmetjeneste Ambulerende 10 team Ø.hj: Innleggelse døgnopphold 11 rehabilitering Fysio-/ergoterapi Fastlege 5 Besøk fastlege Legemiddelgjennomgang 8 Fastlege 12 Oppfølging fastlege Legevakt Legevakt 9 LVsentral Bestillerkontor 1 Møte sykehus kommune Poliklinikk Sykehus Start 0 Pasienten vurderes utreiseklar Utredning/behandling, avdeling 13 Observasjon Akutt poliklinikk Mottak i sykehus
KOLS Heim Tidlig intervensjon og «førstevalg behandling»
Hvor kan det svikte? Samarbeid fastlege hjemmetjeneste er uforutsigbar kan variere fra hjemmetjeneste til hjemmetjeneste fra legekontor til legekontor og mellom legene på samme legekontor Observasjon vurdering dokumentasjon tiltak - mangler systematikk i hjemmetjeneste Helhetlige pasientforløp i hjemmet «HPH» TRONDHEIM KOMMUNE
Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Hjem: Bruker/pårørende Hjemmetjeneste Sykehjem Fysio-/ergoterapi HPH1: SJEKKLISTE 2 Videomøte Kontaktperson 3 Besøk av primærsykepleier 4 Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Daglig observasjon og tjenesteyting HPH2: SJEKKLISTE HPH4: SJEKKLISTE HPH5: SJEKKLISTE Ny episode Pasienten blir dårligere 6 7 Primær- Evaluering etter kontakt/- fire uker sykepleier Daglig observasjon og tjenesteyting HPH6: SJEKKLISTE Ø.hj: Forsterket hjemmetjeneste Ambulerende 10 team Ø.hj: Innleggelse døgnopphold 11 rehabilitering Fastlege Legevakt Bestillerkontor 1 Møte sykehus kommune HPH0: SJEKKLISTE HPH3: SJEKKLISTE 5 Besøk fastlege Legemiddelgjennomgang 8 Fastlege Legevakt 9 LVsentral 12 Oppfølging fastlege Poliklinikk Sykehus Start 0 Pasienten vurderes utreiseklar Utredning/behandling, avdeling 13 Observasjon Akutt poliklinikk Mottak i sykehus
Multisyke Multisyke representerer allerede vår største utfordring. En helsetjeneste som fortsetter med hovedfokus på enkeltsykdommer har vi ikke råd til lenger US Department of Health and Human Services www.hhs.gov/ash/initiatives/mcc/mcc_framework.pdf Leder: http://www.bmj.com/content/345/bmj.e5559
Behandling og oppfølging av pasienter med kronisk sykdom Spesialisthelsetjenesten PLO-tjenester Andre kommunale tjenester Egenomsorg Pårørende Likemann Fastlege Legevakt norskhelsenett
«Pasientenes helsetjeneste» hva kan det bety? Skifte fra å være problemorientert til å bli målorientert «Hva er viktigst for deg?» Vektlegge funksjonsevne, pasientens preferanser og behandlingsbyrde Ta utgangspunkt i det som er felles for pasienter med kroniske sykdommer «Helhetlig pasientforløp i hjemmet» (HPH) Lokal utvikling av et strukturert felles og diagnoseuavhengig pasientforløp Rehabilitering med vante oppgaver i vante omgivelser «Hverdagsrehabilitering» Organisere fastleger, hjemmesykepleie og andre kommunale helsetjenester «Tverrfaglige team»