Rehabilitering etter lett traumatisk hjerneskade Eirik Vikane, PhD Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering
Innleiing Lett traumatisk hjerneskade Utkomme Behandling Prognostiske faktorar Oppsummering Vikane 2016 2
Traumatisk hjerneskade Ytre kraft som fører til endring i hjernefunksjon eller anna teikn på hjerneskade Menon et al. 2010 Vikane 2016 3
Definisjon Lett traumatisk hjerneskade (MTBI) Glasgow Coma Scale (GCS) 13-15 Medvitslaus < 30 minutt Tap av hukommelse < 24 timar Anna teikn på hjerneskade Carroll et al. 2004 4
Førekomst: lett traumatisk hjerneskade 70-90% av alle hjerneskadar 600 per 100 000 kvart år 100-300 per 100 000 behandla ved sjukehus Cassidy et al. 2004 Vikane 2016 5
Førekomst Innlagt årleg med lett hjerneskade 70 per 100 000 Menn : damer ratio 1.8 : 1 Menn hyppigast 75 år Kvinner hyppigast 4 år Andelic et al. 2008 Andelic et al. 2008 6
Årsaker Fall 51% Trafikkulukke 30% Vald 13% Andre (sport) 7% Andelic et al. 2008 Vikane 2016 7
Intrakraniell skade Kontusjon 7% Intrakraniell bløding 5% Epiduralbløding Subduralbløding Subaraknoidalbløding Skallebrot 10% Andelic et al. 2008 Vikane 2016 8
Patofysiologi Nevrometabolsk kaskade K+ K+ K+ Ca2+ Vikane 2016 9 Giza & Hovda 2014
Patofysiologi Nevrometabolsk kaskade K+ K+ K+ X Ca2+ Vikane 2016 10 Giza & Hovda 2014
Endra aktivering i hjerne Kognitiv dysfunksjon Auka aktivitet i enkelte områder som styrer eksekutive funksjonar i hjernen 1 veke etter hjerneskaking Jantzen 2004 Vikane 2016 11
Tilheling etter MTBI n=134 Collins 2006 12
Symptom etter hjerneskade 5-20% utviklar langvarige plager Somatisk Hovudpine, svimmel, trøytt, lyd intoleranse Affektiv Irritabel, deprimert, angst, emosjonell labil Kognitiv Konsentrasjon, hukommelse, intellektuelle oppgåver, søvn Cancelliere et al. 2014 Cassidy et al. 2014 13
Behandling God prognose Tilstrekkeleg med god informasjon og råd PTA>1time Nytte av oppfølging Turner Stokes 2005 Vikane 2016 14
Intervensjon ved MTBI? Tidleg oppfølging med kunnskapsbasert informasjon kan redusere plager på langsikt Ei undergruppe vil trenge oppfølging Borg J 2004 Fokus på pasientar med plager 1-3 månader etter skade Elgmark 2007 Vikane 2016 15
Stegvis tilbakegang i idrett Ingen symptomer: Opp eit trinn Ved symptomer: Ned til forrige trinn Vent i minimum 24t før man forsøker seg på nytt på neste trinn Kamp Normal trening Trening uten kontakt (driller) Mer idrettspesifikk trening Lett aerob trening (f.eks. sykling, gange) Ingen aktivitet - Hvile McCrory 2009 Consensus Statement on Concussion in Sport 16
Stegvis tilbake Ønsket aktivitetsnivå Faktisk aktivitetsnivå Startnivå 50% Livets arenaer: arbeid sosialt fritid Peer H Staff
Metode I: Oversikt Multidisciplinary outpatient treatment in patients with mild traumatic brain injury: a randomised controlled intervention study Randomisert kontrollstudie med 151 pasientar 18
Mål: Samanlikne tverrfagleg poliklinisk behandling med oppfølging hjå fastlege etter tverrfagleg poliklinisk undersøking 19
Metode II: Inklusjonskriteriar Lett hjerneskade GCS 13-15 Medvitslaus < 30 minutt Tap av hukommelse < 24 timar 16-55 år Vedvarande plager 2 månader etter skade Sjukmeldt Fare for sjukmelding 20
Metode III: Flytdiagram.. Innlagt ved HUS og OUS (n=866) Tverrfagleg undersøking Ekskludert (n=715) Randomisering (n=151) Tverrfagleg behandling (n= 81) Kontroll Fastlege (n= 70) Analysert RTW (n=81) Symptomtrykk (n=70) Analysert RTW (n=70) Symptomtrykk (n=56)
Metode IV Tverrfagleg undersøking 2 månader etter skade Nevropsykolog Intervju og testing Ergoterapeut Struktur og planlegging Sjukepleiar eller sosionom Arbeid, familie, faktorar som påverkar arbeid Tverrfagleg tilbakemelding Avklaring og rådgjeving 22
Metode V: Intervensjon Tverrfagleg behandling: Gruppe undervisning 4 fortløpande veker Betre forståing Forsikring om godt utkomme Erfaringsutveksling Individuell oppfølging Vurdering av arbeidskapasitet og krav på arbeid Plan for gradvis opptrapping Kognitiv tilnærming 23
Utkomme Primær utkomme Tilbake i arbeid ved 12 månader Tid til stabilt tilbake i arbeid (sustainable RTW) ingen trygdeytingar i ein periode på 5 veker Sekundær utkomme Post-commotio symptom (PCS) Rivermead Post Concussion Symptoms Questionnaire (RPQ) Funksjonsnivå Glasgow Outcome Scale Extended (GOSE) Angst og depresjon Hospital Anxiety and Depression Scale (HAD) 24
Konklusjon Tverrfagleg poliklinisk behandling Ikkje forskjell i sjukefråvær Færre plager etter skaden (post-commotio symptom) Tendens til mindre bruk av andre helsetenester Bør involvere arbeidsgjevar tidleg etter skade 25
Pasient kasus ung mann, sambuar utsett for overfall hovudverk, uttalt trøytt og ortostatisk svimmel CT og MR: udislosert fractur oksibitalt høgre side, liten kontusjon frontalt venstre side og små mengder blod subduralt. Normal nevrologi, forslått. 2 månader trøytt, hovudverk, redusert balanse, redusert lukt, gløymer lett, var for lyd, øyresus, redusert humør, engsteleg ustø ved Romberg 26
The Rivermead Post Concussion Questionnaire (RPQ) King 1995 27
Subjektive helseplager (SHC) Ursin 1988 -
Pasient kasus Nevropsykolog lette vanskar med hukommelse, konsentrasjon og tempo Ergoterapeut normale testar, opplever svekka hukommelse lite struktur og planlegging i det daglege Sjukepleiar lite sosial saknar normal aktivitet og daglege rutinar 29
Pasient kasus Tverrfagleg tilbakemelding forlenge sjukmelding aktiv sjukmelding om 3 veker lett arbeid heime utarbeide vekeplan føre dagbok finne balanse arbeid og kvile Friskmeldt 3 månader etter skade stadfesting og forklaring på plagene klare råd korleis forholda seg til skaden normalt med fysisk og psykisk reaksjon etter skaden MTBI 2014 30
Prognostiske faktorar Publisert 2016 Behavioural Neurology 31
Mål: Prediksjonsstudie Prediktorar for tilbake i arbeid 12 månader etter lett hjerneskade Sett på: Faktorar før skade Skaderelaterte faktorar Faktorar 2 månader etter skade Vikane 2016 32
Resultat I: Ujusterte analyser Faktorar før skade N OR CI (95%) P-verdi Alder 151 1.03 (1.0,1.1) 0.061 Kjønn 151 1.39 (0.7,2.7) 0.347 Sjukmeldt i løpet av siste år før skade 151 6.90 (3.2,14.8) <0.001 Skaderelaterte faktorar Intrakraniell skade (CT) 151 1.38 (0.6,3.0) 0.415 Faktorar etter skade Post-commotio symptom (RPQ) 151 1.07 (1.0,1.1) <0.001 Posttraumatisk stress (PTSS-10) 150 1.06 (1.0,1.1) <0.001 Angst og depresjon (HAD) 143 1.14 (1.0,1.2) <0.001 Tru på betring 149 2.28 (1.1,4.7) 0.026 Subjektive helseplager (SHC) 151 1.08 (1.0,1.1) <0.001 Generaliserte smerter 149 1.35 (1.1,1.7) 0.003 Hovudpine (NRS) 148 1.20 (1.1,1.4) 0.004 Nakkesmerter (NRS) 148 1.29 (1.1,1.5) <0.001 Korsryggsmerter (NRS) 146 1.19 (1.1,1.3) 0.005 Glasgow Outcome Scale Extended 149 33 0.001 Sjukmeldt ved 2 månader 151 7.78 (3.3,18.3) <0.001
Resultat II: Logistisk regresjon Logistisk regresjon tilbake i arbeid 1 år n OR CI (95%) p-verdi Sjukmeldt i løpet av siste år før skade 151 7.29 (2.6,20.3) <0.001 Angst og depresjon 143 1.14 (1.1,1.2) <0.001 Glasgow Outcome Scale Extended 149 0.034 GOSE < 6 1 1 GOSE = 6 0.24 (0.1,0.9) GOSE > 6 0.06 (0.0,0.6) Sjukmeldt 2 månader etter skade 151 6.84 (2.3,19.9) <0.001 Vikane 2016 34
Konklusjon Negative prognostiske faktorar for sjukefråvær Sjukmeldt i løpet av siste år før skade Psykiske plager 2 månader etter skade Redusert funksjon 2 månader etter skade Vikane 2016 35
Nevral reserve Hjerne reserve Genetikk Alder Kjønn Kognitiv reserve Utdanning Intelligens Låg kognitiv reserve assosiert Dårleg utkomme Større risiko for skade Mathias and Wheaton 2015 Vikane 2016 36
Faktorar som bidreg til utkomme etter traumatisk hjerneskade Biologiske forhold Psykososiale forhold Faktorar før skade - Alder - Kjønn -Genetikk Traume - GCS - PTA - Alvorlegheit - Andre skadar Biomarkørar - Bildediagnostikk - CT -MR - Biomarkør - S100β Psykologiske faktorar - Psykiske vanskar før skade - Rusmisbruk Miljø faktorar - Sosial støtte - Familieforhold - Kulturelle forhold - Minoritetsbakgrunn - Helseforsikring Personlege faktorar - Utdanning - Intelligens - Arbeidsevne - Meistring Skaderelaterte faktorar Omfang av skade Kognitiv funksjon Åtferd Psykiske vanskar Psykologisk helse Livskvalitet og funksjon Utkomme etter traumatisk hjerneskade McCrea et al. 2014, Ponsford 2013 37
Oppsummering Tverrfagleg poliklinisk behandling Reduserer ikkje sjukefråvær Betrar sannsynleg helsetilstanden Tendens til mindre bruk av andre helsetenester Bør involvere arbeidsgjevar tidleg Behov for oppfølging Sjukmeldt i løpet av siste år før skade Psykiske plager etter skade Redusert funksjon etter skade Intrakraniell skade? Vikane 2016 38
Takk Vikane 2016 39