Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune
Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok i evalueringen: Larvik, Sandefjord, Stokke, Andebu, Tønsberg, Nøtterøy, Re, Sande
Formål med evalueringen 1. Få kunnskap om hvilken betydning Fylkestingets vedtak i 2004 har hatt for det systematiske skade- og ulykkesforebyggende arbeid i Vestfold. Betydningen av vedtaket for rekruttering og sertifisering av kommuner til TLarbeidet. Hvordan de ulike virkemidlene, som styringsgruppa har bidratt med, er av betydning for kommunene. Hvordan TL-konseptet og bistand fra styringsgruppa virker inn på kommunenes systematiske skade- og ulykkesforebyggende arbeid. Omfatter også spørsmålet: På hvilken måte har TL-satsningen satt «spor» i kommunene som deltar. 2. Få kunnskap om hvilke virkemidler som bør prioriteres i det videre arbeidet med Trygge lokalsamfunn, eventuelt utvikling av nye virkemidler/arbeidsmåter. Dette gjelder både fylkeskommunen og kommunenes egne virkemidler og arbeidsmåter. Forskjell mellom store og små kommuner? Forskjeller etter hvor lenge man har arbeidet etter TL-modellen?
Hovedkonklusjon fra evalueringen Evalueringen viser at TL- arbeidet har bidratt til et mer systematisk og kunnskapsbasert arbeid med skade- og ulykkesforebygging enn tidligere i de åtte kommunene som arbeider etter modellen. Arbeidet har dessuten bidratt til et større fokus på folkehelse blant kommunens ledelse og blant politikerne.
Teoretisk utgangspunkt
Metode 1) Personlige intervjuer A. Personlig intervju med TL-koordinatorer i kommunene Drivkrefter og barrierer for å få gjennomført TL-arbeidet På hvilken måte har TL-arbeidet satt «spor»? Vurdering av fylkeskommunens rolle og de ulike virkemidlene B. Intervju med leder av Skadeforebyggende forum og veileder ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Metode 2) Spørreundersøkelse Representanter for styringsgruppene + TL koordinatorer Bruttoutvalg: 58 Nettoutvalg: 42 (18 fra små kommuner, 22 fra store kommuner) Spørreskjema: Subjektive vurderinger av TL-arbeidet i kommunene (indikatorer på TL) Subjektive vurderinger av fylkeskommunens virkemidler Subjektive vurderinger av fremtidige virkemidler
Metode 3) Studie av kommuneplaner Gjennomgang av kommuneplaner «langsiktig forebyggende skade- og ulykkesarbeid» Søk etter «trygge», «trygt» + «samfunn», «folkehelse»
Hva evalueringen viser 1. «Måloppnåelse» har kommunen forbedret sitt skade- og ulykkesforebyggende arbeid etter innføring av TL? Tverrsektoriell organisering med forankring i kommunens ledelse Samarbeid med og aktiv involvering av lokalbefolkningen Oversikt over lokale skadetall og årsaker Langsiktig forebyggende programmer Evaluering og erfaringsutveksling i etablerte nettverk 2. Barrierer for TL-arbeidet 3. Fylkeskommunens rolle og virkemidler 4. Fremtidige virkemidler 5. Konklusjoner
Måloppnåelse
TL-arbeidets «spor» i kommunen kvalitative intervjuer med TL-koordinatorer og prosessveileder Intervjuene viser at kommunene har forbedret sitt arbeid i forhold til hva som kjennetegner Trygge lokalsamfunn (indikatorene) Men arbeidet har også satt andre «spor»: Større fokus på folkehelse i kommunens ledelse og blant politikere TL-modellen fungerer som «opplæring» Helt tydelig at enkelte (mer «spissede») tiltak ikke hadde blitt gjennomført uten TL TL-koordinatoren fungerer som «vaktbikkje» Tiltak i regi av TL har blitt inkludert i selve kommunedriften
Subjektive vurderinger av ulike påstander om forbedringer i det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet (skala fra 1-10; 1-4=Uenig, 5,6=Nøytral, 7-10=Enig) arbeidet med Trygge lokalsamfunn-modellen har bidratt til at folkehelse har fått et større fokus i kommunen 7 24 64 5 mer dialog med lokalbefolkningen om mulige tiltak (og hvor og hvilke typer skader det skal satses på) 21 36 36 7 større involvering av lokalbefolkningen og/eller frivillige organisasjoner iverksettingen av tiltak 19 36 38 7 større involvering av andre etater i iverksettingen av tiltak (tverrfaglighet) 14 24 57 5 mer samarbeid mellom ulike virksomheter i kommunen i utvikling og gjennomføring av skade- og ulykkesforebyggende tiltak 9 31 55 5 prioriteringen av innsatsområder er blitt sterkere knyttet opp til kartleggingen av risikofaktorer 7 40 48 5 flere og andre typer skade- og ulykkesforebyggende tiltak enn om vi ikke hadde arbeidet etter TL-modellen 7 36 55 2 kartlegging av risikofaktorer for skader og ulykker er blitt bedre 5 45 48 2 et mer systematisk og kunnskapsbasert arbeid med skade- og ulykkesforebygging 2 29 67 2 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Uenig Relativt nøytral Enig Vet ikke
Hvor enig man er i de ulike påstandene om forbedringer av det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet varierer: Respondenter i mindre kommuner (under 10 000 innbyggere) er generelt mer enige i påstandene enn respondenter i større kommuner (over 10 000) I tre kommuner finner vi mindre/liten TL-aktivitet for tiden Respondenter i kommuner som har arbeidet med TL i mer enn 2 år er generelt mer enige i påstandene enn i kommuner som har arbeidet kortere tid med TL (under 2 år) Tyder på at det tar tid før resultater synes
«Langsiktige forebyggende programmer for skade- og ulykkesforebygging» - en indikator på TL (studie av kommuneplaner) De fleste mener at TL er forankret i kommuneplanen (spørreundersøkelsen) Signifikant flere som mener det i små kommuner enn i store kommuner Studien av kommuneplaner: Halvparten av kommunene har forankret TL i kommuneplanen Forankring i kommuneplan ser ut til å ha sammenheng budsjettvedtak til TL-arbeid Ingen forskjell mellom store og små kommuner
Barrierer for TL-arbeidet
Interne barrierer (kvalitative intervju med TL-koordinatorer) Mangel på styringsgruppe TL lavt prioritert av rådmann/mangel på eierskap TL-koordinator plassert lenger ned i organisasjonen (ikke i Rådmannens stab) TL-koordinator plassert utenfor linjen TL-koordinatorer har andre ansvarsområder som tar tid (ikke knyttet til folkehelse) TL ikke godt nok innarbeidet i de ordinære systemene og arbeidet i kommunen
Andre barrierer (kvalitative intervjuer med TL-koordinatorer) Mangel på lokale skadetall og data nasjonal statistikk er mangelfull: Kan ikke brytes ned på lavere nivå enn kommune Vanskelig å si hvor skader og ulykker forekommer Vanskelig å si hvilke typer skader og ulykker som forekommer Enkelte kommuner opplever at det er vanskelig å få til samarbeid med andre aktører utenfor kommunen sentralt
Barrierer for TL (spørreundersøkelse). Prosent (antall i parentes).
Fylkeskommunes rolle og virkemidler
Motivasjon til å starte med TL-arbeid (spørreundersøkelsen) Åpent spørsmål: 4 respondenter svarer «vet ikke» 9 av de 38 gjenværende oppgir «støtte/tilskudd fra fylkeskommuen» Andre: Ønske om å forbedre det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet «Ildsjeler» i kommunen Smitteeffekt: Andre kommuner hadde startet med dette arbeidet
21 Motivasjon for å starte med TL-arbeid (spørreundersøkelsen) Tabell 10. Oversikt over hvordan respondentene svarte på spørsmålet: «Hvor sannsynlig er det at kommunen hadde tatt i bruk TL som metode hvis ikke fylkeskommunen hadde bidratt med økonomiske midler?» Svarene ble gitt på en skala fra 1 til 10, der en er lite sannsynlig, 5 er nøytral og 10 er svært sannsynlig. N=42. Antall 1 (lite sannsynlig) 11 2 6 3 4 4 6 5 10 7 2 8 0 9 0 10 (veldig sannsynlig) Total 42 3 0
Vurdering av fylkeskommunens virkemidler (spørreundersøkelsen) Skala 1-10; 1-4 ikke viktig, 5,6=nøytral, 7-10 viktig) Konsulentbistand/prosess veiledning i arbeidet med søknad om sertifisering som TL 10 33 50 7 Tilskuddsmidler og veiledning til TL-prosjekter og TLkoordinator 2 14 81 2 Metodikk for tverrfaglig arbeid 17 36 43 5 Statistikk og evt. analyse 7 33 57 2 Kompetanse i nettverk og råd på spesielle fagfelt 5 31 62 2 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Ikke viktig Relativt nøytral Svært viktig Ikke fått tilbud
Vurdering av fylkeskommunens virkemidler (kvalitative intervjuer) Økonomisk tilskudd viktig (inkl. målrettede midler til koordinatorstilling) Men andre virkemidler også vurdert som helt nødvendige, spesielt: Fagnettverkene (regionale og nasjonale) Prosessveileding fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold Statistikk/data
Kvalitativt intervju Leder for Skadeforebyggende forum: Tidligere forsøk har vist at økonomiske midler alene ikke godt nok Organisert i regi av fylkeskommunen gir smitteeffekt
Fremtidige virkemidler
Forslag til andre virkemidler (spørreundersøkelsen) Åpent spørsmål, virkemidler knyttet til: Vedlikeholde/øke det økonomiske tilskuddet Økt støtte til data/statistikk Vedlikeholde/styrke nettverkssamarbeid og faglig veiledning Støtte til å involvere lokalbefolkningen i større grad Støtte til fellessatsinger mellom kommunene Støtte til å involvere/engasjere politikere/rådmenn/kommunalsjefer i større grad
Konklusjoner
Konklusjoner Betydningen av vedtaket for rekruttering og sertifisering av kommuner til TLarbeidet: Tilskuddsmidler vurdert som den mest avgjørende beveggrunnen til at kommunene tok i bruk TL Andre faktorer har også spilt inn smitteeffekten Hvordan TL-konseptet og bistand fra styringsgruppa virker inn på kommunenes systematiske skade- og ulykkesforebyggende arbeid. Omfatter også spørsmålet: På hvilken måte har TL-satsningen satt «spor» i kommunene som deltar: TL arbeidet har bidratt til et mer systematisk og kunnskapsbasert arbeid med skade- og ulykkesforebygging Tverrsektorielt samarbeid Samarbeid med og aktiv involvering av lokalbefolkningen Bedre oversikt over lokale skadetall og årsaker Evaluering og erfaringsutveksling i etablerte nettverk
Konklusjoner Men forbedringspotensialer Mer samarbeid med og aktiv involvering av lokalbefolkningen Bedre oversikt over lokale skadetall og årsaker Langsiktig forebyggende programmer (forankret i kommuneplanen kun i halvparten av kommunene) TL-arbeidet har satt andre «spor»: Større fokus på folkehelse TL-modellen som «opplæring» Andre
Anbefalinger Evalueringen skal:få kunnskap om hvilke virkemidler som bør prioriteres i det videre arbeidet med Trygge lokalsamfunn, eventuelt utvikling av nye virkemidler/arbeidsmåter. Dette gjelder både fylkeskommunen og kommunenes egne virkemidler og arbeidsmåter. Konklusjon: Det er behov for virkemidler som kan: Bidra til mer samarbeid og aktiv involvering av lokalbefolkningen Forbedre kartleggingen av lokale skadetall og data Bidra til mer samkjøring mellom kommuner på enkelte områder Bidra til mer engasjement og involvering av kommunens ledelse og politikere
Basert på anbefalinger i evalueringen er følgene besluttet i styringsgruppa og vedtatt av Fylkestinget i 2015 Økt fokus på skadedata prioritering av skadedata på sykkelulykker - samarbeid med Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg Felles innsatsområder på tvers av kommuner eks Trafikksikker kommune Kommunikasjonsstrategi - økt synlighet og tydelighet i TL-arbeidet
Takk for meg! Og takk til Transportøkonomisk institutt (TØI) som har utført evalueringen på oppdrag av Styringsgruppa for Trygge lokalsamfunn i Vestfold