VESTFOLD VISER VEI. Trygge lokalsamfunn. Erfaring Eksempler Modell

Transkript

1 VESTFOLD VISER VEI Trygge lokalsamfunn Erfaring Eksempler Modell

2 INNHOLD DEL I: Vestfold-modellen 1 8 Valg. Veivalg bak skadeforebygging Vilje. Partnerskap som tilnærming Vestfold. Modell for motivasjon Veiviser. Erfaring for flere DEL II: Vestfold-aktiviteten 9 20 Politikk og plan. Den politiske forankringen Trafikk. Den første prioriteringen Drukning. Viktig ved kysten Barn og unge. Forebygging og tiltak Voksne og eldre. Forebygging og tiltak Nettverk. Den energigivende rammen Del III: TL-modellen Innstikk Vestfold Flateinnhold: 2216 km 2 Innbyggertall: Kommuner: 14 Byer: 8 Skader. Samfunnsutfordring som koster Skadeforebygging. Risikoen kan reduseres Systematikk. Forebygging krever kunnskap Samarbeid. Effekt skapes på tvers Samarbeid for sikkerhet. Organisering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Vestfold er ett av Norges minste fylker i areal og ett av landets tettest befolkede. Fylkets kommuner varierer sterkt i befolkningsstørrelse, fra 2500 til over når tre av dem er slått sammen fra DEL I: VESTFOLD-MODELLEN FOLKEHELSE FOREBYGGING Trygghet Trivsel Vestfold har tatt et valg: Vestfold fylke skal være trygt å vokse opp i og trivelig å bo i for alle. Vestfold har tatt grep: Skade- og ulykkesforebygging er satt i sentrum for folkehelsearbeidet. Vestfold har vist vei: Partnerskap som arbeidsmodell fremmer forebygging også i det daglige. VESTFOLD VISER VEI 1

3 VALG Veivalg bak skadeforebygging POLITISK VALG Vestfold har tatt et verdivalg. Fylket har valgt å prioritere folkehelse, har satset på skadeforebygging og bygd nettverk. For å skape trygge lokalsamfunn. Folkehelse er lovpålagt. Skadeforebygging er en del av folkehelsearbeidet. For å virke må den være villet og målrettet, kunnskapsbasert og samordnet. Skade- og ulykkesforebygging er en viktig del av det helsefremmende folkehelsearbeidet. Men den er ikke alltid like høyt prioritert, og må løftes opp for å gi full effekt. gitt resultater. Politisk, folkelig og forvaltningsmessig forankring kjennetegner hvordan TL er innført i Vestfold. Da Fylkestinget i 2011 vedtok Regional plan for folkehelse (senere videreført til 2016) ble TL en integrert del, som et eget område under strategien for fysisk miljø. Dokumentet ble til etter medvirkningsprosesser i tråd med plan- og bygningsloven. Planen er fulgt opp med årlige handlingsprogram, hvor skadeforebygging ved hjelp av TL gjentas, og konkretiseres med egne tiltak. Takket være politiske valg og aktiv oppfølging er Vestfold fylket med flest godkjente TL-kommuner. Skadeforebygging som politisk prioritet Trygge lokalsamfunn Mål Metode BREDT SAMARBEID Planmessighet Systematikk Langsiktighet Folkehelse som faglig innsats Vestfold har valgt å satse sterkt på folkehelse og har valgt Trygge lokalsamfunn (TL) som modell og metode for skadeforebygging. VERDIVALG Helse er verdier. Folkehelse handler ikke mest om medisin. Det dreier seg om livskvalitet for den enkelte innbygger; om trygghet og trivsel. Folkehelsearbeidet skal fremme Partnerskapsavtaler for folkehelse 1+ POLITIKKVALG Helse er politikk. Folkehelse er mest av alt politisk vilje. Fylkestinget i Vestfold har tatt et politisk valg om å fremme innføring av TL i fylket, hovedsakelig ved å mobilisere kommunene. Den brede politiske foran k god helsetilstand for hele befolkningen og handler derfor om framsynthet og forpliktelser. Med sin visjon Sammen om Vestfolds framtid ser fylkeskommunen framover, i et forpliktende samarbeid med kommunene. Partnerskap er en sentral arbeidsform i folkehelse arbeidet. Det dreier seg om tverrfaglig, sektor overgripende og forpliktende samarbeid på regionalt og kommunalt nivå. Partnerne jobber mot det samme målet, med ulike roller Vestfold er ikke alene. Flere fylker, bl.a. Sogn og Fjordane, Troms og Østfold, har arbeidet med Trygge lokal samfunn på regionalt nivå. Det spesielle for Vestfold er det langsiktige arbeidet med brede partnerskap. ringen, og forståelsen for betydningen av samordning, METODEVALG og ulikt ansvar. er en av suksessfaktorene bak Vestfold-modellen. Fylkestinget tok valget allerede i 2004: Vestfold skulle aktivt oppmuntre til bruk av TL, med praktisk og økonomisk støtte fra fylkeskommunen. Det langsiktige arbeidet, Helse er fag. Forebygging er å foretrekke framfor reparasjon. TL er en praktisk ramme for samarbeid og innsats, hvor samspill mellom aktører i offentlig, privat og frivillig sektor er vesentlig. Vestfold har valgt denne tilnærmingen, og har invitert til formaliserte partnerskap og initiert «Fylkeskommunen skal være pådriver for, samordne og understøtte folkehelsearbeidet i fylket.» Meld. St. 34 ( ) med forpliktende partnerskap og regionalt nettverk, har uformelle nettverk som en mekanisme for medvirkning. 2 VESTFOLD VISER VEI VESTFOLD VISER VEI 3

4 VILJE Partnerskap som tilnærming Vestfold har jobbet systematisk. Fylket har tenkt langsiktig, har handlet målrettet og har motivert kommunene. For å utvikle godt samarbeid for å nå felles mål. Partnerskap er anbefalt. Samhandling mellom ulike aktører er en forutsetning for å skape bedre folkehelse og drive effektiv forebygging. Skadeforebygging krever deltakelse fra mange aktører, både i og utenfor offent lig forvaltning. Men effektiv forebygging krever også utholdenhet: Vilje til langsiktighet. Vestfold har vist vilje til systematisk skadeforebygging, og fylket har i mer enn ti år anbefalt Trygge lokalsamfunn (TL) som metode. PARTNERSKAP Partnerskap handler om forpliktelser. I Vestfold er det inngått overordnede partnerskapsavtaler om folkehelse med alle kommuner (se forrige side). Mange har dertil inngått spesielle samarbeidsavtaler om TL (se neste side). Rammen for partnerskapstilnærmingen er først og fremst gitt i fylkets regionale plan for folkehelse, fra Å utvikle og gjennomføre felles satsinger for deltagende kommuner er en del av strategien. Partnerskapet for skadeforebygging i Vestfold er i mangt tuftet på den mangeårige innsatsen til Statens vegvesen og samhandlingen mellom flere regionale aktører gjennom Fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Dette samarbeidet har vært en driver for både skadeforebyggingen og nettverksbyggingen. Samarbeid på regionalt nivå inkluderer også blant andre Fylkesmannen. PILOTFYLKE Resultater handler om forståelse. For å oppnå størst mulig effekt er det nødvendig med innsikt i hvilken innsats som bør settes inn hvor og når. Dette forutsetter generell erfaring så vel som lokale data over skadebildet og risikoforhold. Folkehelseloven pålegger både fylker og kommuner å ha slik oversikt over lokal helsetilstand. Vestfold fylkeskommune valgte i , som en prioritert del av sitt systematiske folkehelsearbeid, å avsette tid og ressurser til oversiktsarbeid. Vestfold ble av Helsedirektoratet derfor valgt som ett av tre erfaringsfylker på området, og fylkeskommunen var i 2015 vertskap for den nasjonale erfaringskonferansen for kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Vestfold er også en nasjonal pilot for utvikling og gjennomføring av en befolkningsundersøkelse for voksne ( Folkehelseundersøkelsen helse og trivsel i Vestfold 2015 ). Piloten omfatter samarbeid med agderfylkene og Folkehelseinstituttet. Mer om folkehelseundersøkelsen: Samarbeidsavtaler om Trygge lokalsamfunn Samarbeid kjennetegner TL-arbeidet i Vestfold. Kommuner som vil arbeide mot sertifisering inngår egne, gjensidig forpliktende, samarbeidsavtaler med fylkeskommunen. Kommunen forplikter seg til å iverksette en politisk og administrativt forankret prosess for å bli sertifisert. Fylkeskommunen forplikter seg til å bidra med virkemidler. I avtalen forplikter kommunen seg til å arbeide systematisk og kunnskapsbasert for å bli sertifisert som Trygt lokal samfunn. Til kravene hører at det skal etableres en tverrsektoriell styringsgruppe og utarbeides årsplaner for arbeidet. POLITISK VILJE Politikk og plan Fylkeskommunen og kommunen Trygge lokalsamfunn Regionale og lokale aktører BRED FORANKRING Planverk Nettverk Vestfold vokser og det er anslått at fylket vil gå fra vel innbyggere i dag til over i løpet av de neste 25 årene. «Vestfold fylkeskommune skal tilrettelegge for innføring av modellen Trygge lokalsamfunn i vestfoldkommunene gjennom tilskuddsordninger og nettverksarbeid.» Enstemmig vedtak, Vestfold fylkesting (2004) Kunnskapsbygging Erfaringsutveksling 4 VESTFOLD VISER VEI VESTFOLD VISER VEI 5

5 VESTFOLD Modell for motivasjon VESTFOLD-MODELLEN Vestfold har prioritert forebygging. Fylket har utviklet en modell, bygd på planmessighet og partnerskap og på involvering. For å motivere til trygge lokalsamfunn. Vestfold har lykkes med å oppmuntre et flertall av sine kommuner til å ta i bruk TL. Formaliserte samarbeid gjennom partnerskap og uformell samhandling i nettverk initiert og motivert av fylkeskommunen er kjernen i Vestfold-modellen. MOBILISERING Forebygging er dugnad. En rekke kommuner har iverksatt TL-prosesser. Det unike med Vestfold er den regionale tilnærmingen med fylkeskommunen som pådriver. TL er i mangt en nettverksmodell: I Vestfold er det ett fylkesnettverk for folkehelse og et eget nettverk for TL. Dette er en viktig arena hvor TL-koordinatorene møter partnere på fylkesnivå for erfaringsutveksling og læring. MIDLER Virkemidler er motiverende. Evalueringen av TL i Vestfold viser at fylkeskommunens virkemidler har vært verdifulle som motivasjonsfaktor. De har bidratt til å få kommuner i gang, og har gjort medarbeidere bedre i stand til å løse oppgavene. Det er blitt flere TL-kommuner og flere tiltak. TL-satsingen er underbygget av en serie virkemidler. De er særlig knyttet til kompetanse og økonomi: Kompetansetilskudd Tilrettelegging for kunnskapsoverføring og erfaringsdeling i nettverk Tilbud om veiledning til kommuner som er i prosess for sertifisering Utarbeiding av bedre kunnskapsgrunnlag gjennom statistikk og analyse I nkludert i tilbudet var opprinnelig også faglig prosessveiledning fra ekstern veileder, forankret i et formalisert samarbeid mellom fylkeskommunen og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Økonomitilskudd Tilskuddsmidler ved inngåelse av partnerskap Tilskuddene omfatter to forhold: Tilskudd til prosjekter/til tak på bakgrunn av årsplan; tilskudd til koordinatorstøtte i fire år (for de som inngår avtale med sikte på sertifisering). MODELLEN Vestfold har vist vei. Mens forebygging av skader og ulykker oftest er en lite synlig del av folkehelsearbeidet er denne delen, gjennom TL, prioritert i Vestfold. Skadeforebygging er løftet fram gjennom bevisst politisk satsing og målrettet innsats, både på fylkes- og kommunenivå. Vestfold-modellen er kompleks, men likevel ganske enkel: Fundamentet er god forankring i politikk, forvaltning og befolkning; funksjonen er godt samarbeid i nyttige nettverk. Den tverrsektorielle innsatsen er forsterket av forpliktende partnerskap som er understøttet av virkemidler fra fylkeskommunen. I Vestfold er TL er en arbeidsmåte som har funnet innpass i daglig virksomhet. Som har vist seg motiverende, bevisstgjørende og effektiv. POLITIKK Forankring Støtte Fylkeskommunen Organisering for Trygge lokalsamfunn Vestfold fylkeskommune har tatt et prinsipielt og praktisk valg om ikke å etablere nye strukturer eller arenaer for folkehelse og skadeforebygging. Ansvaret for folkehelse er lagt til Fylkestinget, TL-arbeidet koordineres gjennom en egen styringsgruppe, etter modell fra Fylkets trafikksikkerhets utvalg. Flertallet av Vestfolds TL-kommuner har opprettet en operativ styringsgruppe med representanter fra politisk og administrativ ledelse. Skadeforebygging Trygge lokalsamfunn Folkehelse BRED MOBILISERING Planverk Nettverk Kommunen 2002 I Vestfold var Larvik kommune først ute med å bli sertifisert som trygt lokalsamfunn, i «Evalueringen viser at kommunene har hatt nytte av alle virkemidler som fylkeskommunen har bidratt med, og at flere virkemidler trolig er mer effektivt enn kun øko nomisk støtte alene.» Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold (2014) PARTNERSKAP Forpliktelse Samarbeid 6 VESTFOLD VISER VEI VESTFOLD VISER VEI 7

6 VEIVISER Erfaring for flere Vestfold har høstet erfaringer. Fylket har handlet regionalt, vært en pådriver og vist vei for andre. Med lærdommer til inspirasjon for flere. kommunen er en ofte nevnt suksessfaktor; det samme er den smitteeffekt det ga at nabokommuner startet. Samtidig anføres det at for små tilskuddsmidler har ført til at TL-arbeidet ikke fungerer optimalt, og viktigheten av enda bedre lokal mobilisering og medvirkning påpekes. Erfaring å dele. Trygge lokalsamfunn finnes over hele landet. Gjennom det nasjonale nettverket, ved hjelp av ERFARING Skadeforebyggende forum, deles erfaringer. Evalue Evalueringen bekrefter. Rapporten fra Vestfold bekrefter ringer av innsatsen er derimot sjeldne med unntak opplevelsene til dem som arbeider med TL andre steder for Vestfold. På oppdrag fra Vestfold fylkeskommune i landet: at politisk forankring er helt vesentlig for å kunne utførte Transportøkonomisk institutt (TØI) i 2014 en utføre arbeidet på en tilfredsstillende måte. Organisatorisk undersøkelse, redegjort for i rapporten Evaluering av opplever særlig TL-koordinatorer plassert i rådmannens Trygge lokalsamfunn i Vestfold. EVALUERING Vestfold er evaluert. Evalueringen konkluderer med at bruk av TL-modellen har styrket den skadeforebyggende innsatsen, særlig ved at den er blitt mer systematisk og kunnskapsbasert. Dette inkluderer tverrsektoriell organisering; samarbeid med og involvering av befolkningen; oversikt over lokale skadetall og -årsaker; evaluering og erfaringsutveksling i nettverk. Et hovedfunn er at kommunene vurderer tilskuddet fra fylkeskommunen som den mest avgjørende grunnen til at de tok i bruk TL-modellen. Andre viktige pådrivere er et stab å ha stor frihet, med god tilgang til kommunens øverste ledelse og større mulighet til å arbeide tverrsektorielt. TL framheves som en driver av folkehelsearbeid generelt, og sertifiseringen bidrar til større oppmerksomhet omkring folkehelse blant politikere. TL har også fungert som en form for opplæring i systematisk og kunnskapsbasert skade- og ulykkesforebygging. Undersøkelsen indikerer klart at TL-arbeidet har bidratt til mer samarbeid mellom virksomheter i kommunen. Flertallet av de spurte har erfart at kartlegging av risikofaktorer for skader og ulykker er blitt bedre som følge av TL-innsatsen. Undersøkelsen gir også grunn til å tro at TL-arbeidet har bidratt til at flere skade- og ulykkesforebyggende tiltak er blitt iverksatt. DEL II: VESTFOLD-AKTIVITETEN PROSJEKTER MEDVIRKNING Tiltak for trygghet Eksempler på innsats Vestfold viser vilje: Ni kommuner jobber systematisk med Trygge lokalsamfunn. Vestfold viser initiativ: Kommunene har gjennomført en mengde forskjellige tiltak. Vestfold viser vei: Lokalsamfunnet har engasjert seg for en tryggere framtid. ønske om mer systematisk og kunnskapsbasert skade- og Les TØI-rapporten: ulykkesforebygging. Den verdifulle innsatsen til ildsjeler i helse/trygge-lokalsamfunn/ 8 VESTFOLD VISER VEI VESTFOLD VISER VEI 9

7 POLITIKK OG PLAN Vestfoldpolitikere viser vei Kunnskap for planlegging POLITIKK: Forankring. Samarbeid. Kunnskap. Systematikk. Helhet. Og personlig enga sjement. Dét er essensen i suksessoppskriften til Vestfold, mener to sentrale politikere. Hans Hilding Hønsvall og Roar seg sterkt i bruk av TL-metodikken. Dermed har de to, på hvert sitt nivå, kvittert på ett av kravene og kriteriene for Trygge lokalsamfunn: Politisk forankring, fastslår Roar Jonstang, er helt avgjørende. Politikere skal bidra til å utvikle gode samfunn for enkeltmennesker. Politikken må ledsages av personlig tert skadeforebygging i planer og budsjetter. Hans Hilding Hønsvall skulle gjerne sett at det ble satset mer fra staten. I Vestfold er i hvert fall noe ressurser flyttet fra fylket til kommunene som har gått inn i et forpliktende TL-partnerskap. Og tiltakene har virket, samstemmer politikerne. PLANVERK: Kommunene har utarbeidet et kunnskapsdokument som grunn lag for sin prioritering og planlegging. Dokumentet legges til grunn i den overordnede planprosessen og kommuneplanens samfunnsdel. Andebu kommune involverte innbyggerne gjennom nærmiljømøter, og fikk innspill med erfaringer, ideer og ønsker. Og kommunen har gått ett skritt lenger: Saksbehandlere er pålagt å vise til relevant målformulering i samfunnsdelen når de fremmer forslag til vedtak. Jonstang har jobbet lenge for trygge engasjement. Fra kommunens side har vi hatt lokalsamfunn: Hønsvall som fylkesvara ordfører i Vestfold, Jonstang som ordfører i Nøtterøy kommune. Førstnevnte har i tillegg langt fartstid som ordfører i Andebu kommune. Det har vært spennende å se dette fra begge sider, sier Hønsvall, som understreker at den politiske ledelsen i fylket mest av alt fokuserer på kommunene: Vi skal bidra til å gjøre kommunene gode. Det er der folk Forebygging må foretrekkes framfor reparasjon, framholder Nøtterøy-ordføreren. Derfor må det investeres større ressurser i forebygging, basert på kunnskap. Jonstang er opptatt av at forebygging også handler om økonomi. Forebygging, forklarer han, handler om å konkretisere tiltak, få saker til behandling og beslutning; få det inn i planverk og budsjetter; få satt av penger få satt tiltak ut i stor nytte av systematikken. Alt vi allerede gjorde ble satt bedre i system, og vi får mer helhetlige løsninger, forklarer Roar Jonstang. Metodikken har ført til gode holdninger i kommunen, til bed re samordning mellom etater, og mellom kommunen og frivilligheten. Og vi har fått inn flere skadeforebyggende tiltak i kommuneplanen. Folk bor i én kommune og jobber i Politikere i Vestfold har tatt grep, og fremmer skadeforebygging gjennom bruk av konseptet Trygge lokalsamfunn. Fylkesvaraordfører Hans Hilding Hønsvall i Vestfold fylkeskommune (t.h.) og ordfører Roar Jonstang i Nøtterøy kommune har vært blant pådriverne. Samarbeid er mer regel enn unntak, mener ordfører Jonstang; helhetlige løsninger må finnes over kommunegrensene. søker seg om kvelden. Det samme gjelder for Tjøme kommune. Og et beslektet område med et tilsvarende samarbeid, er innledet for å motvirke KARTLEGGING: Sandefjord kommune har i sitt planarbeid, som del av kart legging av ulykker og skader blant barn, gjennomført en spørreundersøkelse blant 1.-klassinger. HANDLINGSPLAN: Stokke kommune har utarbeidet en helhetlig handlingsplan for å forebygge fallulykker bygd på gjennomførte tiltak og som grunnlag for målrettet innsats. bor! Hvis kommunene blir trygge å bo i, da blir Vestfold et trygt fylke. livet. Og investering i forebygging kan fort gi god avkastning når skader en annen, mens ungene kanskje går på skole i en tredje og sykehuset lig Ett eksempel fra Nøtterøy er innen radikalisering av ungdom. 9/14 forhindres, og kostnader til behand ger i en fjerde eller i nabofylket, sier kriminalitetsforebygging. Her er tett Slik får vi større felles ressurser, Én av de gode og godkjente kommunene i Vestfold er Nøtterøy. Der har ordfører Roar Jonstang engasjert ling spares. Vestfold fylkeskommune har priori Hans Hilding Hønsvall. Derfor må vi også tenke på tvers av kommunegrenser, slik vi gjør i Vestfold. samarbeid med nabokommunen Tønsberg helt avgjørende, fordi det er dit Nøtterøy-ungdommen og vi oppnår mye mer, fastslår Roar Jonstang; gjennom bredt samarbeid og helhtlige løsninger. Seks av Vestfolds fjorten kommuner var i 2015 godkjent som trygge lokalsamfunn og tre er i gang. 10 VESTFOLD VISER VEI VESTFOLD VISER VEI 11

8 TRAFIKK Trafikksikre barnehager på Nøtterøy I Føynland og Herstadløkka barnehager arbeides det jevnlig med trafikkopplæring, som starter allerede Trafikksikre Vestfoldkommuner Konkurranse med klassetur GODKJENNING: Vestfolds første trafikksikre barnehager ligger på Nøtterøy. I juni 2015 fikk Føynland og Herstadløkka den velfor tjente statusen og tryggere barn. Når godkjenning er på plass må det rimeligvis feires, og det vanket både godord og plakett. Samt trehjulssykler i gave fra kommunen som en særlig populær påskjønnelse. For ungene var det kanskje vel så gjevt å hilse på Tarkus som med prominent politikerbesøk: Å få synge og danse på begynnelsen av barnehageåret, forteller styrer Sonja Bjune. Alle barn, i alle aldre, er med. Også foreldrene trekkes inn. Bevisstgjøring av barn er viktig. Det legger grunnlaget for hvordan de vil opptre i trafikken som voksne, samtidig som de påvirker dagens voksne, sier Kåre Pettersen (bildet under), leder for trafikk sikkerhetsutvalget i Vestfold fylke. AVTALE: Flere kommuner har inngått avtale med Trygg Trafikk og Vestfold fylkeskommune om å bli trafikksikre kommuner. Stor vekt er lagt på skoleveiene. Først ute med å inngå en samarbeidsavtale var Lardal kommune, i 2014, som har organisert arbeidet som et tiltak innenfor Trygge lokalsamfunn. Deretter har andre fulgt etter, og Vestfold fylkesting arbeider for at alle vestfoldkommunene skal bli godkjent. Med et ansvar for barnehager, skoler og veier og folkehelse er både fylkes kommunen og kommunene sentrale aktører i trafikksikkerhetsarbeidet. Trygg Trafikk gir verdifull veiledning om forankring og gjennomføring av ordningen Trafikksikker kommune. REFLEKS: Motivasjon hjelper også på refleksbruk blant barn og unge. Og når beste klasse premieres med en busstur øker bruken av refleks. Og dermed økes trafikksikkerheten. Over fem hundre elever ved barneskolene i Andebu kommune deltar hvert år i konkurransen. Rektorene følger selv opp, og lærere og elevråd bistår i å sjekke bruken gjennom jevnlige stikkprøver. År etter år viser det seg at godt over 90 prosent av elevene bruker refleks. Flere Vestfold-kommuner har reflekstiltak, som Refleksdagen i Nøtterøy og utdeling av reflekser og sykkellykter til alle 5.-klassinger i Sande fjord. med maskoten fra Trygg Trafikk. Reportasje i lokale medier bidro til en behørig markering. Trafikksikre barnehager inngår i opplegget for Trafikksikre kommuner, og godkjenning fordrer en systema tisk innsats med tre elementer: Trafikksikkerhet skal inngå i barnehagens årsplan; det skal være klare retningslinjer for trafikksikkerhet og håndtering av faresituasjoner når Barn på Nøtterøy skal bli trafikksikre og Føynland og Herstadløkka barnehage har vist vei, som de første sikre barnehager i Vestfold. Det var derfor festivitas da dette ble markert i juni 2015 og stas da også Tarkus, (bil-) beltedyret, og barnas trafikkvenn avla et besøk sammen med politikere. barnehagen er på tur; og foreldre skal involveres i prosessen. Sikkerhetsopplæringen går særlig på trafikkregler, sikring i bil, og bruk av sykkelhjelm og refleks. På Føynland er det en egen trafikkløype som ender opp ute på veien. Føynland barnehage på Føynland og Herstadløkka barnehage på Herstad er begge kommunale, og danner til sammen en storbarnehage. Med det gode slagordet Et trygt sted å være. Et godt sted å lære. Den årlige felleskonferansen mellom trafikksikkerhetsutvalgene i Buskerud, Telemark og Vestfold hadde i 2015 trafikksikre kommuner som tema. Og allerede i 2012 var Nøtterøy kommune landets første til å få den nye, nasjonale prisen Årets trafikksikkerhetskommune for sin langsiktige og mange sidige innsats på området. Mer om Trafikksikker kommune: trafikksikker-kommune/ SKOLEVEI: Sande kommune har satt ned en bredt sammensatt tverrfaglig gruppe for sikre skoleveiene, bl.a. ved å vurdere bekymringsmeldinger og gjennomføre befaringer. SYKKEL: Sandefjord kommune er én av flere vestfoldkommuner som har arbeidet for bruk av hjelm blant barn og andre i trafikken, gjennom tiltaket Trygg på sykkel. 12 VESTFOLD VISER VEI VESTFOLD VISER VEI 13

9 DRUKNING Sikkerhet ved Vestfoldkysten SJØLIV: Vestfold er et kystfylke, og Sande er kommunen med den lengste kystlinjen. Her tar Kongekrabbene tak i sjøsikkerheten og grep om årene. Det er et maritimt tilsnitt ved Nordre Jarlsberg barnehage i Sande; naturlig nok, like ved sjøen. Og avdelingsnavn Vestfold er et kystfylke. Svømmedyktighet er sikkerhet. Svømmetak for innvandrere Vestfold har også vinter. Kunnskap om is gir trygghet. Trygge barn også på isen BARNETILBUD: Stokke kommune har tilbud om svømmekurs for barn og ungdom over fjerde skoletrinn som ikke kan svømme i samarbeid med Norges Livredningsselskap. som Roret, Ankeret og Byssa, Dørken, Seilet og Kahytten forplikter! Ikke minst til opplæring i sikker ferdsel ved sjø og i båt. Særlig de eldste barna, de femårige Kongekrabbene, får opplæring i sjøsikkerhet. Det får de gjennom barnehagens egen roklubb: Et tiltak som ble opprettet i samarbeid med folkehelsekoordinatoren i kommunen og med utlånte båter fra Redningsselskapet. Vi fokuserer på vannglede og mestring i båt, for å fremme sjø sikkerhet og å hindre drukning, forklarer Janne I. Håkonsen, virksomhetsleder og styrer i Nordre Jarlsberg barnehage. Hver vår, i mai juni, får barna være Førskolebarn i Sande får opplæring i sjøsikkerhet gjennom egen roklubb ved Nordre Jarlsberg barnehage i Sande. Med vest skapes vett og vannglede. med på å klargjøre og ro båten, forteller hun. Barnehagen har drevet med sjøsikkerhetsaktiviteter i flere år, og personalet har også fått opplæring. Båtene settes ut i elva ved barnehagen, og dermed får både barn og voksne trening også i dét våte elementet. Og ja: Alle har redningsvest! Sande avholder hvert år en sjøsikker hetsdag med flere aktiviteter og aktører. Alle elever i 7. trinn (ca. hundre barn) lærer enkel førstehjelp og slukking av brann, og får øve seg i robåt. Redningsselskapet står for arrangementet i samarbeid med lokalt politi, brannvesen, Røde Kors og frivillige medhjelpere. MESTRING: Vestfoldkommuner har gjort noe med en vesentlige utfordring: Dårlige svømmeferdigheter blant innvandrere. De har tatt tak inkluderende svømmetak. Mange innvandrere har liten erfaring med sjø og sjøliv, og en stor andel er ikke bekvemme med det våte element. Nøtterøy kommune har tatt tak i utfordringen, med sjøsikkerhetstilbud for begge kjønn og for både voksne og barn. Det er egne kurs for innvandrerkvinner og døtre, og for fedre og sønner. Tiltaket henger sammen med SESAM-tilbudet til Sanitetskvinnene. Stokke kommune tilbyr gratis svømmekurs til voksne innvandrerkvinner. Mer om SESAM: SIKKERHET: Larvik kommune har både sjø og innsjø. Sammen med Farris naturskole har kommunen gjennomført opplæring for ferdsel på islagt vann. Med ildsjelen Bjørn Pettersen (t.h. på bildet over) i spissen tilbyr Farris naturskole sikkerhetskurs for kommunenes barnehager og skoler hele året. I sommerhalvåret legges hovedvekten på båtsikkerhet; om vinteren er trygg ferdsel på is tema. Og hvor Farrisvannet er læringsarena: Tilsynelatende trygt, men lumsk på grunn av regulering og mye strøm. Som mange andre vann i befolkningsnære områder. LIVREDNING: Larvik kommune har et sammensatt sikkerhetsprogram for ferdsel på og ved vann, inklusive førstehjelpsopplæring for barn og utplassering av livredningsutstyr. ALKOVETT: Nøtterøy kommune har gjennomført kampanjer rettet mot båtbrukere, for å forebygge alkoholforbruk som kan medføre utrygghet og ulykker på og ved sjøen Vestfolds samlede kystlinje i kilometer, inklusive de 117 øyene langs kysten. 14 VESTFOLD VISER VEI VESTFOLD VISER VEI 15

10 BARN OG UNGE Tiltak gjennom kunnskap LEK: Larvik kommune har iverksatt flere tiltak for trygg lek, bl.a. vedlikehold og kontroll av lekeplasser, tilrettelegging av friarealer, nærlekeplasser og løkker. UNGDATA: Trygge lokalsamfunn som metode er kunnskapsbasert. Ofte er kunnskapen dårlig, og må skaffes til veie slik Vestfold har gjort med kunnskap om ungdom. Gjennom folkehelseloven er norske kommuner pålagt å ha oversikt over befolkningens helsetilstand. Vestfold har gjort mye for å skaffe seg et lever aktive, sunne liv! Svært få har erfaring med røyking, kriminalitet eller annen risikoatferd, men: Mange ungdommer, særlig jenter, opplever hverdagen som stressende Ungdomsmedvirkning har vært en hovedsatsing i etterkant. Kunnskapen har bidratt til systematikk i folkehelsearbeid rettet mot ungdom. Re kommune har eksempelvis brukt Ungdata-kunnskapen i sitt system Flammbært fremmer forebygging BRANN: Andebu og Larvik kommuner har innkalt brannvesenets og barnas MEGLING: Tønsberg kommune har, med hjelp fra Røde Kors, holdt kurs for ungdom som vil bli gatemeglere: En nøytral tredjepart som megler i konflikter mellom unge. Mer om gatemegling: MOT: Sande kommune har inngått samarbeidsavtale med MOT, og både ungdomsskolen og videregående skole arbeider aktivt med konseptet. Mer om MOT: kunnskapsgrunnlag, og er derfor ett atiske arbeid med blant annet SmART gode hjelper Flammbært til å bistå i av tre utvalgte erfaringsfylker i folkehelsearbeidet på nasjonalt plan. Vestfold har særlig skaffet seg innsikt i hvordan ungdom har det. Alle kommunene gjennomførte spørre undersøkelsen Ungdata i 2013; nærmere ni tusen deltok. Fylkes kommunen var en pådriver for undersøkelsen, og for at kommunene utførte den samtidig. Blant temaene er fysisk og mental helse, rus og risikoatferd. Hovedkonklusjonene er at de aller fleste ungdommer i Vestfold har det bra og oppvekst, og tilpassing av tjenestene til barn og unge i forhold til hvor utfordringen i det forebyggende helse arbeid innen rus og psykisk helse er. Re har involvert de unge direkte gjennom politiske verksted ( Ung i Re ) og arrangement for foreldre. Ung dommen har selv presentert tiltak som er fulgt opp politisk og praktisk. I Sandefjord og Tønsberg er det blant annet innført ruskontrakter, og ungdom som har begynt med narkotika forplikter seg til testing. Opplegget Kjærlighet og grenser fra Borgestad-klinikken er tatt i bruk av blant andre Larvik kommune. Programmet, for foreldre og unge, skal forebygge bruk av rusmidler og styrke familien. Stokke kommune har flere tiltak for forebygging av vold og kriminalitet mot og blant barn og unge. Aktivitetene inngår i en tverrfaglig handlings plan for god oppvekst, inklusive kurs i depresjonsmestring (KID), med selvhjelps- og samtale Vestfold-kommunene har spurt og engasjert ungdommene om deres oppvekstvilkår, trygghet og trivsel. Ungdommen har selv vært svært delaktig. grupper, utdanning av egne instruktører og psykologisk førstehjelp. Mer om Ungdata: Mer om SmART: no/artikkel.aspx?mid1=295&mid2=295 &MId3=295&AId=3705&Back=1 brannforebygging. Flammbært er med barna på en sikkerhetssjekk. Enten i barnehagen eller hjemme. Når han blir med barn hjem, hjelper Flammbært til med en enkel, men systematisk sjekk, bl.a. av røykvarslere og rømningsveier. Og han oppfordrer barna til å holde brannøvelse hjemme. I Larvik er bruk av Flammbært en integrert del av det brannforebyggende arbeidet. I Andebu går tiltaket og bamsen på rundgang mellom barnehagene, i samarbeid med brannvesenet i Sandefjord. Mer om Flammbært: MESTRING: Sandefjord kommune gir foreldreveiledning for bedre mestring av foreldrerollen, mens barn i barnehage og skole får hjelp til å mestre sosiale ferdigheter i samspill med andre barn. ¼ Barn og unge utgjør nokså nøyaktig en firedel av Vestfolds befolkning. 15,8% av innbyggerne er yngre enn 13 år. 9,5% er i aldersgruppen 13 til 19 år. 16 VESTFOLD VISER VEI VESTFOLD VISER VEI 17

11 VOKSNE OG ELDRE Fallforebygging i fokus FALL: Fallulykker er en vesentlig ulykkesårsak, som ikke minst rammer eldre, blant annet med hoftebrudd som følge. Vestfoldkommunene har tatt tak i utfordringen på mange vis. Fall skyldes flere årsaker, og kan forebygges på ulikt vis; for eldre ikke minst ved fysisk trening. Det styrker muskulaturen og bidrar til generell helsefremming. Flere kommuner har tiltak for å fremme balanse, for veiledning og aktiviteter. Tønsberg har også, i likhet med Andebu kommune, iverksatt pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender, med fallforebygging som sentralt element. Sande deltar i et prosjekt med Drammen sykehus Fra hjem til hjem med mål om bedre samhandling og kvalitetssikret pasientforløp. Identifisering av risikogrupper er sentralt. Et delprosjekt er rettet mot forebygging av fall, fallskader og hoftebrudd i kommunens sykehjem hvor en firedel av hoftebruddene skjer. Fall tar liv og reduserer livskvalitet. Fallforebygging drives i alle Vestfold-kommunene bl.a. gjennom Lyst på livet i Sandefjord. Sikkert og bevisst i landbruket BØNDER: Sande kommune har som resten av Vestfold mye landbruk. Kommunen så vel som én bonde i sær har tatt tak i skadeforebygging. Landbruk har høy skadefrekvens, og prosjektet Sikker bonde har bidratt til å samle kunnskap om landbruksrelaterte skader, og å drive sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid. Prosjektet ble iverksatt av folkehelsekoordinatoren, med deltakelse fra Sande bondelag, Sande bygdekvinnelag og Landbrukets HMS, så vel som kommunens landbrukssjef. På Vardal gård har Helge Bonden selv tatt tak. Som produsent av grønnsaker har han et stort innslag av sesong arbeidere. Hvert år starter gårdbrukeren et sikkerhetskurs. Hovedfokus er brannsikkerhet, matsikkerhet samt oppbevaring og håndtering av kjemikalier. TEKNOLOGI: Re kommune deltar i velferdsteknologiprosjektet Glade tryggere demente, med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, for å redusere faren for at demente går seg bort. BRANNVERN: Sandefjord kommune tilbyr seniorer årlig hjemmebesøk med sjekkliste. Alle i hjemmetjenesten deltar på et 20 timers kurs i brannforebygging, ved Brannvesenet. eksempel: Sandefjord kommune tilbyr balansegrupper på sine seniorsentre; Tønsberg kommune byr på Qi-gong; Sande kommune har startet balansegrupper for de med høy risiko for fall og hoftebrudd. De fleste hoftebrudd skjer inne, men mange også på holka. De fleste Vestfoldkommunene har strøsandtiltak for å motvirke fall på glatta. Mange tiltak, som sandstrøing, drives i ut LIVSLYST: Andebu kommune er en av flere kommuner som ser Lyst på livet en helsefremmende café med særlig ernæring, fysisk aktivitet, sikkerhet og trygghet på menyen. strakt grad i samarbeid med frivillige Fall fører ofte til hoftebrudd. Tønsberg startet i 2015 et prosjekt for å redusere fall som forårsaker hoftebrudd blant eldre. Gjennom Frisklivsentralen får alle over 80 år tilbud om en individuell risikovurdering. De i faresonen får tilbud om tilpasset organisasjoner. De har dermed en effekt ut over det konkrete området, og styrker samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor. Tiltakene bidrar også til bevissthet om skadeforebygging generelt. Kartlegging av risiko ved hjemmebesøk brukes av Nøtterøy kommune og inngår i risikoprosjektet til Tønsberg kommune. Stokke kommune gjennomfører forebyggende hjemme besøk til kommunens 75-åringer samtidig som den tilbyr møtepunkter med trening og annen aktivitet og sosialt samvær. I 2015 startet Stokke arbeidet med en helhetlig plan for å forebygge fall ulykker. I Andebu følges sandstrøing av en sjekkliste for de over 75. Landbruket i Vestfold har et stort innslag av sesongarbeidere fra andre land med de ekstra sikkerhetsutfordringer det innebærer. Gårdbruker Helge Bonden i Sande har gjennomført flere skadeforebyggende tiltak. 10% Vestfold fylkeskommunes ambisjon for reduksjon i antall hoftebensbrudd fra 2015 til 2018, i tråd med nasjonale folkehelsemål. 18 VESTFOLD VISER VEI VESTFOLD VISER VEI 19

12 NETTVERK Trygghet på to bein SAMMENHENGER: Forebygging i Re har to hovedbein: Kriminalitetsforebygging og skadeforebygging som henger tett sammen. Forteller Ole Thomassen Grejs i Re Ole Thomassen Grejs er koordinator med mange hatter, og en drivkraft i flersidig forebygging i Re kommune. Der er flere programmer og prosjekter for folkehelse og forebygging knyttet tett sammen. Den politiske støtten fra ordfører Thorvald Hillestad (t.v.) har vært uvurderlig for TL-arbeidet i Re. kommune. Med et knippe stillingstitler som illustrerer tett beslektede kryss og tvers ikke minst gjennom Dette, forklarer Ole Grejs, er et innsatsområder: Han er folkehelse fylkesnettverkene for henholdsvis folkearrangement som bidrar til koordinator, SLT-koordinator og TL-koordinator. SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende til tak) er viktig særlig fordi rus bidrar til ulykker og skader, og til vold. Og forebygging blant unge er satt i system gjennom flere tiltak og helhetlig satsing, deriblant tiltaket Den helhetlige satsingen er satt i sammenheng gjennom prosjektetet SmART oppvekst, som er den største forebyggende satsingen på barn og unge i Re noensinne. folkehelse, SLT og TL, samt det nasjonale TL-nettverket. Erfaringsdeling og idéutvikling er sentralt i alle. Koordinatoren har også et vidt kontaktnett innen kommunen, og forteller at han ikke lenger inviterer andre til nettverksmøter; han inviterer seg selv til andre. Da er det lettere å nå fram, fastslår han. Re har løftet fram TL på mange måter, blant annet med folkemøter som har gitt ideer til tiltak og utbedringer. Tre folkeopplysning; til bevisstgjøring. Og bevissthet, minner han om, er ferskvare. Den må hele tiden holdes ved like. Vi må hele tida minne folk om hva sikkerhet går ut på, om enkle tiltak i hverdagen. Som ikke minst pensjonistforeningene i kommunen bidrar til: Sammen med Lions har de tatt ansvar for utdeling av sandbøtter og strøsand til de over 67. Fra skepsis først er dette blitt et tiltak som engasjerer DEL III: TL-MODELLEN TRYGGE LOKALSAMFUNN Modell Metode Skader: Skadeforebygging er å foretrekke framfor reparasjon. Systematikk: Kunnskapsbasert systematikk er grunnlaget for effekt. Samarbeid: Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid er nødvendig. ganger har kommunen arrangert og involverer mange. Det gir også Dermed deltar Grejs også i flere Trygg i Re!, som holdes annet hvert anledning til å nå ut til pensjonistene. nettverk, og knytter kontakter på år, med mange aktører og aktiviteter. Mer om SLT: 20 VESTFOLD VISER VEI VESTFOLD VISER VEI 21

13 SKADER Samfunnsutfordring som koster Ulykker som medfører personskader er et stort folkehelseproblem. De påfører mange lidelser og kan medføre varig mén eller tidlig død. Og de koster hele samfunnet dyrt. Skader er en samfunnssak. Ulykker og skader angår hele samfunnet. Mange blir selv skadd, enda flere kjenner noen som skader seg. Skader rammer den enkelte; alvorlige skader kan endre livssituasjonen og forringe livs kvaliteten. Større, og varige, skader blir ofte en belastning også for pårørende. Og de medfører betydelige kostnader for samfunnet, i reparasjon og oppfølging. Trygge lokalsamfunn er en god investering i å redusere antall ulykker og alvoret i skader. Det er en enkel metode som bidrar til bevissthet og påskynder tiltak for å redusere de samlede samfunnskostnadene. SKADEBILDET Skadebildet er sammensatt. Skader varierer sterkt i karakter og konsekvens; fra de som ikke en gang krever legetilsyn til de som fordrer livslang medisinsk oppfølging; fra en enkel forstuing til en varig funksjonshemming. Ulykker skjer i ulike situasjoner, på mange arenaer og gjennom hele livsløpet. Barn og unge er en særlig utsatt gruppe; det samme er eldre. Blant ungdom og voksne skader menn seg oftere enn kvinner. Blant unge menn er ulykker årsak til hvert femte dødsfall. Mens langvarig og storstilt forebygging har ført til en sterk reduksjon av ulykker og personskader i trafikken er ikke det samme tilfellet på andre områder. Ulykker skjer oftest i hjemmet og på fritiden, ikke minst i tilknytning til lek og idrett. Og trafikkulykker, brann og drukning er fortsatt viktige årsaker til ulykkesdødsfall. STATISTIKKEN Skadestatistikken er talende. Over en halv million nordmenn skader seg hvert år såpass alvorlig at de må få medisinsk hjelp. Og hvert år mister ca mennesker livet som følge av ulykker, inklusive vold og selvforskyldt død. Årlig omkommer nærmere 50 barn under 15 år på grunn av ulykkesskader. Hvert fjerde barn vil pådra seg en alvorlig skade før det fyller 15 år. Og til tross for sterk nedgang de seneste tiårene: Ulykker er fortsatt den største dødsårsak for personer under 45 år i Norge. SAMFUNNET Skadene rammer samfunnet. Personskader er et alvorlig samfunnsproblem. De rammer den enkelte og dennes pårørende og alvorlige skader får konsekvenser for storsamfunnet så vel som lokalsamfunnet. Person skader innebærer også en kostnad for bostedskommunen. Sykmeldinger, blant annet som følge av skadefravær, er kostbare både for arbeidsgiver og skattebetalere. Og sykefravær går ut over produktiviteten; næringslivet og samfunnsøkonomien. Ulykkene skjer oftest hjemme 80 oppsøke lege pga. skade hver måned Hjemmet er det vanligste skadestedet. Det er ingen myte at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Det er en realitet og knapt noen overraskelse. Mange, særlig barn og eldre, tilbringer størst del av sin tid hjemme, hvor det ofte finnes en rekke risikoforhold, inne som ute. Mens sikkerheten skal være godt ivaretatt på arbeidsplasser, i barnehager og på skoler, er den enkelte selv ansvarlig for å forebygge ulykker i eget hjem. «Hjemmeulykker er den type ulykker som gir opphav til flest legebesøk i Norge» Nasjonal strategi Ulykker i Norge (2009) KOMMUNALT SKADE-EKSEMPEL Av innbyggere vil: 8 blir lagt inn på sykehus hver måned 50% 1 dø i en ulykke hver tredje måned Kilde: Lokal ulykkesforebygging (2014) Skader koster også kroner. Eksempelvis må kommunen dekke over halvparten av kostnaden ved hoftebrudd; ofte over en halv million kroner per skade. For hver innbyggere vil ca. 22 utsettes for hoftebrudd hvert år. Kilde: Lokal ulykkesforebygging (2014) ulykke; ufrivillig, utilsiktet og uventet hendelse. Innen folkehelse defineres ulykke i vid forstand, inkl. akutt fysisk over belastning; forgiftning; skade etter angrep fra dyr/stikk fra insekt; overeksponering av varme/kulde/stråling; utilsiktet følge av kirurgisk/medisinsk behandling. 22 VESTFOLD VISER VEI VESTFOLD VISER VEI 23

14 SKADEFOREBYGGING Risikoen kan reduseres Medvirkning gjennom aktiv involvering av lokal samfunnet og innbyggerne er sentralt både i planlegging og utføring. gjennom plan- og bygningsloven og folkehelseloven. TLmetoden bygger på en systematikk i åtte trinn, som vist i figuren på neste side. Mange ulykker og skader kan forhindres ved metodisk forebygging. Gjennom Trygge lokalsamfunn involveres sivilsamfunnet til å skape bedre livskvalitet. Målet med TL som metode er å samordne lokale krefter. Det inkluderer den sammensatte innsatsen innenfor kommunens regulære virksomhet for med størst mulig samlet kraft å fremme trygghet og livskvalitet. METODE Den norske metoden er tilpasset organisering og arbeid i norske kommuner, herunder pålegg om planstruktur og lovpålagte oppgaver. Derfor er den ikke et system som kommer i tillegg til ordinær drift, men er med på å understøtte deler av denne, innenfor folkehelsearbeidet. Forebygging er fornuftig. Ulykker kan aldri helt unngås. Forebygging forutsetter plan. TL er en praktisk metode De kommuner som ønsker det og har oppfylt kravene, Noen vil alltids inntreffe, men mange risikoforhold kan for planlegging og organisering, iverksetting og rappor kan oppnå sertifisering som godkjent Trygt lokalsamfunn. reduseres eller elimineres og de fleste av de alvorligste tering. Tilnærmingen bygger på eksisterende strukturer De som søker nasjonal sertifisering forplikter seg til å ulykkene kan forhindres ved målbevisst forebygging. og praksis i kommunal forvaltning, og er tilpasset pålegg delta i det norske TL-nettverket og dele sine erfaringer. Forebygging er en investering, og ikke så mye i penger som i innsats: Det er mest et spørsmål om oppmerksomhet og tid, bevissthet og prioritering. Trygge lokalsamfunn (TL) er en rimelig form for forebygging. Som metode innebærer den en systematisering av pålagte og valgte innsatser som allerede utføres, men med større fokus og systematikk, og ofte: med større TL-modellen består av fire dimensjoner som grunnlag for lokal forebygging, og som skal sikre en helhetlig tilnærming i det praktiske arbeidet. Den bygger på et livsløpsperspektiv og en tverrsektoriell tilnærming, med Perspektiv på hele livsløpet 1/10 effekt. kunnskapsbaserte tiltak tilpasset lokale forhold, og aktiv erfaringsutveksling innen og mellom kommunene. Ulykker rammer i alle aldre. Men barn og unge, voksne Om lag hver tiende innbygger i Norge blir hvert år be- MODELL Effektiv forebygging ved hjelp av TL bygger mye på solid og eldre utsettes til dels for forskjellig risiko, og det er hand let for ulike former for skader. Det utgjør over en halv Forebygging fordrer forankring. TL er en nasjonal forankring: I lokalsamfunnet gjennom aktiv medvirkning derfor behov for forskjellig forebyggingstiltak basert på million mennesker. platt form og et lokaltilpasset veiledningskonsept for å fra flest mulig aktører. I kommuneledelsen må TL for kunnskap. Skadene varierer; ulykkene følger i stor grad redu sere risiko, forhindre ulykker og forebygge skader. ankres på både politisk og administrativt toppnivå. kjente mønstre. Eksempelvis er fall, men i forskjellige situa Det er et bidrag til trygghet og trivsel, til folkehelse og sjoner, en hovedårsak til skader for både barn og eldre. forebygging; innsats for å forhindre uønskede hendelser livs kvalitet. TL som idé handler først og fremst om en forenkling og forbedring av det de fleste kommuner allerede gjør, og er pålagt å gjøre, innen forebygging. Den handler om bedre systematikk. TL bygger på tverrsektorielt samarbeid, både mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og mellom sektorer/ etater innenfor kommunens administrasjon. Modellen bygger på bruk av systematisert kunnskap og samlet erfaring fra egne og andre. «Forebygging av skader og ulykker nytter, og samarbeid på tvers av kommunens sektorer og fagavdelinger gjør at man lettere kan oppnå gode resultat.» Lokal ulykkesforebygging (2014) og tilstander. Innen skadeforebygging innebærer dette målrettete, systematiske og kunnskapsbaserte planer og tiltak for å øke sikkerheten i samfunnet ved å redusere eller eliminere risiko, for å forhindre ulykker som kan medføre personskade. 24 VESTFOLD VISER VEI VESTFOLD VISER VEI 25

15 SYSTEMATIKK Forebygging krever kunnskap SERTIFI- SERING Skadeforebygging handler om systematikk og planmessighet som grunnlag for målrettet innsats. Norske kommuner er uansett pålagt å utarbeid mye av grunnlaget. Systematikk er nøkkelen. Skadeforebygging fordrer en mest mulig systematisk innsats for å få størst mulig effekt, og forankring i kommunale planprosesser og planverk er derfor avgjørende: Forebyggingen må skje gjennom prosjekter, tjenester og tiltak. Trygge lokalsamfunn (TL) er enkel systematikk. Metoden består av åtte trinn, hvor de første etablerer innføringen. Etter den innledende fasen går innsatsen inn i de regulære prosesser i kommunen, som en naturlig del av virksomheten. KUNNSKAP TL er kunnskap. TL som modell og metode er kunnskapsbasert. Det innebærer særlig at kommunen skal ha oversikt over risikofaktorer for folkehelsen. Denne og annen kunnskap, inklusive offentlig statistikk og systematisert erfaring, legges til grunn for en mest mulig målrettet, prioritert og planmessig forebygging i praksis. Mye av risikokartleggingen er pålagt gjennom folkehelseforskriften: Fylkeskommuner og kommuner plikter løpende å holde oversikt, og skal hvert fjerde år utarbeide et eget oversiktsdokument som grunnlag for det langsiktige folkehelsearbeidet og kommunens planstrategi. KOMMUNEPLAN TL er planlegging. TL som metode skal tas inn som tilnærming og aktivitet i kommunens ordinære virksomhet. Metoden krever ikke en separat plan for TL-arbeidet. Tvert imot anbefales at forebygging av ulykker og skader integreres i eksisterende planer, på tvers av fagområder og sektorer. TL-metodikken fordrer at det utvikles en langsiktig handlingsplan for skade- og ulykkesforebygging, med konkrete, prioriterte innsatsområder og tiltak, og med etterprøvbare mål og delmål. Prioriterte områder og tiltak skal utgjøre kjernen i planen. Derfra tas de inn i kommunens øvrige planarbeid, som bidrag til å forhindre ulykker og forebygge skader. Handlingsplanen trenger ikke være et eget dokument. Det skal skal først og fremst være et arbeidsredskap for å sikre at skadeforebygging inkluderes og integreres i den lovpålagte kommuneplanen og i kommunale delplaner. Det er essensielt at skadeforebygging blir tatt inn i overordnede prosesser og planer, og framfor alt i kommuneplanen som kommunens overordnede, strategiske styringsdokument. Og like mye: Den tilhørende handlingsdelen som gir grunnlag for prioritering av innsats og ressurser. Det bevisstgjør og forplikter. Internasjonal og nasjonal godkjenning Trygge lokalsamfunn er både en internasjonal og en nasjonal ordning. Den har utspring i et initiativ fra Verdens helseorganisasjon (WHO) Safe Communities og kommuner kan velge å sertifiseres i tråd med denne ordningen, og dens kriterier. TL i Norge er tilpasset prinsipper og praksis for styring av norske kommuner, og godkjenning kan oppnås for denne, eller om ønskelig: begge ordninger N V Ø S ETABLERING 2. KARTLEGGING 3. PRIORITERING 4. FORANKRING 5. ORGANISERING 6. MEDVIRKNING Politisk vedtak Styringsgruppe Intensjonsavtale Risikobilde Ressurser Analyse Vurdering Rangering Politisk behandling Harstad var i 1994 første norske kommune som ble sertifisert som trygt lokalsamfunn, Safe Community. Handlingsplan Mål og delmål Planprosess Praktisk organisering Ressursfordeling Koordinering Allianser Samarbeid Informasjon Navet i nettverket ÅRSHJUL Den norske versjonen av det internasjonale Safe Communities-konseptet Trygge lokalsamfunn er utviklet av Skadeforebyggende forum. Som en uavhengig interesseorganisasjon har forumet ansvar for utvikling og forvaltning av ordningen, og koordinering av TL-arbeidet i Norge. Det er også et support center i det internasjonale arbeidet. «TL-arbeidet og bistand fra fylkeskommunen har bidratt til et mer systematisk og kunnskapsbasert arbeid med skade- og ulykkesforebygging enn tidligere.» Evaluering START av Trygge lokalsamfunn i Vestfold (2014) 7. IVERKSETTING 8. RAPPORTERING Tiltak Måling Oppfølging Måloppnåelse Rapportering Forbedring 26 VESTFOLD VISER VEI VESTFOLD VISER VEI 27