Integreringskonferansen 2014 Introduksjonsordningen 10 år hvor står vi?



Like dokumenter
EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie Sak nr. 2013/ Utvalg for oppvekst og levekår.

Økt bosetting i årene frem over flyktninger må bosettes i flyktninger må bosettes i 2017

«Formålet med loven er å styrke nyankomnes mulighet for deltakelse i yrkes-og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.»

Integrerings og mangfoldsarbeid

INTEGRERINGSKONFERANSEN 2014 KRISTIANSAND BOSETTING AV FLYKTNINGER - VED SENIORRÅDGIVER BJØRN NOTTO EPPELAND, HUSBANKEN

Springbrett for integrering

Bosetting og integrering av flyktninger i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Opplæring til arbeid

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Endringer i introduksjonsloven

Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram

Kvalifiseringsprogrammet

Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet

Bosetting og kvalifisering av flyktninger i Telemark. Ingrid Sætre, regiondirektør IMDi Sør

Introduksjonsordningen hva virker?

Organisering av flyktningtjenesten

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger?

Søkerkonferanse om Jobbsjansen og KUM Informasjon om Jobbsjansen

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Mangfold og integrering angår det deg?

Norskopplæring og introduksjonsprogram. Hva virker for hvem? Anne Britt Djuve, Hanne C Kavli, Erika Braanen Sterri og Beret Bråten.

Etterutdanningskurs for lærere i samfunnskunnskap april 2015 Bergen

Fylkesmannens informasjonsmøte om tilskuddsordninger. 20 januar 2016 Horisonten cafe og gjestehus, Lillesand. Bjørn Notto Eppeland, Husbanken sør

ORGANISERING AV ARBEIDET MED INTEGRERING AV FLYKTNINGER - FLYKTNINGTJENESTEN

Strategi for bosetting og integrering

Kort innføring i introduksjonsprogrammet

Innvandreres kompetansenivå og forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet. Hanne C. Kavli

«Arbeidsretting» «Hvordan gjøre hverandre gode» Voksenopplæringene Vrådal Terje Tønnessen Fylkesdirektør NAV Telemark

Bjugn. SAMARBEIDSAVTALE mellom NAV Bjugn og Flyktningenheten. kommune 1 / Samarbeid mellom kommunen og NAV om deltakerne i introduksjonsprogrammet.

Saksbehandler: Anders Glette Saksnr.: 17/ Rådmannens innstilling: Sak om integrering av flyktninger i Ås kommune tas til orientering

Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Bosetting og integrering av flyktninger i et psykososialt perspektiv

Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo

Til: Kommuner Rundskriv: 06/2014 Dato: Saksnr:

Hva er problemet? Ideologi og styringsutfordringer i integreringssektoren Hanne C. Kavli

SAKSFREMLEGG BOSETTING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: Hilde Korbi Arkiv: /F31/&73 Arkivsaksnr.: 13/635-2

ENDELIG TILSYNSRAPPORT. Deltakeres rett til helårig introduksjonsprogram på full tid

5Norsk og samfunnskunnskap for

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?

Flyktningarbeidet i Karlsøy

Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet

Hvordan opplever flyktninger å delta i introduksjonsprogrammet?

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tommy Grønlund Arkiv: Arkivsaksnr.: 19/2187

Kvalifisering og integrering i Norge (og land vi liker å sammenligne oss med)

Kvalifisering av nyankomne innvandrere for arbeidsmarkedet. Innlegg på seminar for Integrerings-og fattigdomsutvalget Drammen

Standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet

Opplæring til arbeid

Innvandring og integrering langsiktige konsekvenser for de nordiske velferdsstatene. Anne Britt Djuve, Fafo

Velkommen til faglig forum

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Vedlegg 1: KRAVSPESIFIKASJON for Komparativ gjennomgang av introduksjonsprogram i Skandinavia

Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk

Grunnlaget for inngåelse av samarbeid er presentert i dette dokumentet.

Nasjonal lederkonferanse 2017

Arbeid først og introduksjonsprogrammethvorfor,

Innvandreres kompetansenivå og forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet. Hanne C. Kavli, 11 oktober 2016

Strategien Bolig for velferd- IMDis bidrag Arendal

5Norsk og samfunnskunnskap for

Kvalifisering og velferd

Kvalifisering av flyktninger - Introduksjonsloven som rammeverk for kommunalt integreringsarbeid. Kurs for nyansatte,

i n Hvordan oppnå gode resultater for deltakere i introduksjonsprogram i p s

Tilpasset norskopplæring: Hva sier flyktninger?

Integrering gjennom kunnskap

Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015

Læringsnettverk for bosetting og integrering14.og 15. mars. Gode grep og statlige virkemidler NAV

Til: Kommuner Rundskriv: 06/2015 Dato: Saksnr:

Nytt erfaringsseminar om kvalifisering «med fokus på handlingsrommet»

LEVANGER ARENA ARBEID -

Ti års erfaringer En kunnskapsstatus om introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere

IMDi Nord

A-27/2007 Samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere

Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for helse og omsorg Kommunestyret

Innst. 191 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:3 ( )

Mangfold og integrering angår det deg?

Kvalifisering av flyktninger

10 nye boenheter står klare til bruk fra oktober

Mangfold og integrering angår det deg?

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november

BOSETTING AV FLYKTNINGER

NAFO og Telemark. Kontaktmøte

Vedlegg 1 - Eierandeler og kostnader

Virker NAV for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo.

Kvalifisering av flyktninger. - Arbeid med individuell plan - Rollen som programrådgiver

Utviklingsprogram for inkludering av innvandrere Læringsnettverk for bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger og innvandrere

NAV Kristiansand Introduksjonsavdelingen. Tor Noraas

Samarbeid NAV-Intro Øke samordningen mellom NAVs tiltak og kurs for brukere og Introduksjonsprogrammets tilbud til deltakere

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Sentrale pedagogiske forskningsmiljøer, personer og publikasjoner ved høgskoler og universitet

ENDELIG TILSYNSRAPPORT. Kommunens forvaltning av lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Kragerø kommune.

Velkommen til faglig forum. Onsdag 2.mars 2016 Quality Sarpsborg

Tittel Søker Kommune Samarbeids-partnere Søkt beløp Tildeling. Knutepunkt Sørlandet Kristiansand Lillesand Farsund Kommune, Kristiansand.

Transkript:

Integreringskonferansen 2014 Introduksjonsordningen 10 år hvor står vi? 1

Integreringskonferansen 2014 Introduksjonsordningen 10 år hvor står vi? Fra myter til fakta om integreringsarbeidet i Agder og Telemark Innhold Målsettingen med Integreringskonferansen 2014 er å synliggjøre kunnskapsproduksjonen på integreringsfeltet i Agder og Telemark. I tillegg markerer vi at introduksjonsordningen er 10 år i 2014. Introduksjonsordningen er det mest sentrale virkemiddelet for å sikre kvalifisering og integrering av nyankomne flyktninger. Innhold...3 Samarbeidspartnere: Program dag 1...4 Program dag 2...5 Intro en voksen tiåring...6 Statsminister Erna Solberg og introduksjonsloven i 2004 og i 2014...8 Foredragsholdere...9 Foredragsholdere parallellseminarer... 13 2014-deltakere i introduksjons programmet... 14 Resultater fra introduksjons programmet 2013...17 Kulturelle innslag... 20 Refugee Alliance... 21 2 3

Program dag 1 Mandag 1.Mandag september 1. september Program dag 2 01 01 Registrering 11.00-12:00og lett Registrering måltid mingling og lett imåltid foajeen mingling i foajeen Tirsdag 2.Tirsdag september 2. september 09:00-11:00 Parallellseminarer 09:00-11:00 Parallellseminarer (De to første går fra(de 09-10; to første de togår siste fra fra 09-10; 10-11) de to siste fra 10-11) I Dansesalen: I Dansesalen: Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger v/bjørn Notto Eppeland, v/bjørn Husbanken Notto Eppeland, RegionHusbanken sør Region sør Veien til arbeidslivet: Veien Sysselsetting til arbeidslivet: av flyktninger, Sysselsetting fra arbeidsgivers av flyktninger,ståsted fra arbeidsgivers ståsted v/harald Bjøran, Lillesand v/haraldvoksenopplæring Bjøran, Lillesand voksenopplæring 12:00-14:40til integreringskonferansen Velkommen Velkommen til integreringskonferansen 2014 2014 Videohilsen fra statsminister VideohilsenErna fra statsminister Solberg Erna Solberg Sivilisering i en velferdsambisiøs Sivilisering i enstat velferdsambisiøs stat v/marianne Rugkåsa, v/marianne HiOA Rugkåsa, HiOA I Multisalen: I Multisalen: Læreres hjelperroller Læreres i voksenopplæringen hjelperroller i voksenopplæringen v/eugene Guribye,v/Eugene Agderforskning Guribye, Agderforskning Fellesskap og utenforskap. Fellesskap Etnografiske og utenforskap. innganger Etnografiske til integreringsfeltet innganger til integreringsfeltet kvinner og arbeid kvinner o v/hege Wallevik ogv/hege HanneWallevik Haaland,og Universitetet Hanne Haaland, i Agder Universitetet i Agder 10 år med Introduksjonsordningen 10 år med Introduksjonsordningen hvor står kommunene hvoristår Agder kommunene og Telemark? i Agder og Telemark? Funn fra IMDi Sørs Funn spørreundersøkelse. fra IMDi Sørs spørreundersøkelse. v/pernille Baardsonv/Pernille og AstridBaardson Espegren, ogimdi Astrid Espegren, IMDi Bosetting og integrering Bosetting i Agder og integrering og Telemarki Agder en analyse og Telemark en analyse v/ Kristian Rose Tronstad, v/ Kristian NIBR Rose Tronstad, NIBR Underskudd i bosettingen: Underskudd Hvorfor i bosettingen: tar ikke kommunene Hvorfor tarimot ikke flere kommunene flyktninger? imot flere flyktninger? v/eugene Guribye,v/Eugene Agderforskning Guribye, Agderforskning 02 0 11:15-12:00 Kaffe/te 14:40-15:10 og kake/frukt Kaffe/te og kake/frukt Refleksjoner 11:15-12:00og avslutning Refleksjoner og avslutning (May-Linda Magnussen, (May-Linda Agderforskning, Magnussen, Joseph Agderforskning, Salomonsen, Joseph IMDi Salomonsen, og Marit Aamodt IMDiNilsen, og Marit Aamodt Universitetet i Agder) Universitetet i Agder) Hvilke kunnskapsgap Hvilke peker kunnskapsgap seg ut i integreringsfeltet? peker seg ut i integreringsfeltet? Temaer og innspill Temaer til mulige ogmastergrader innspill til mulige om integreringsfeltet mastergrader om integreringsfeltet 15:10-17:00 menerhvordan hverdagen, skal men kommunen hvordan bevege skal kommunen seg fra dugnad bevege til drift? seg fra dugnad til drift? Mangfold er hverdagen, Mangfold v/joseph Salomonsen, v/joseph IMDi Salomonsen, IMDi Likestillingsintegrering Likestillingsintegrering i Kristiansand i Kristiansand v/toril Hogstad, Kristiansand v/toril Hogstad, kommune Kristiansand kommune Innlegg om likestilling, Innlegg inkludering om likestilling, og mangfoldsplanen inkludering og (LIM-planen) mangfoldsplanen i Agder (LIM-planen) i Agder v/kristin Tofte Andresen, v/kristin Vest-Agder Tofte Andresen, fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune 4 Veien videre: Integreringskonferansen Veien videre: Integreringskonferansen 2015 2015 12:00-13:00 Lunsj 12:00-13:00 og vel hjem Lunsj og vel hjem Kulturelle innslag ved Kulturelle Igor Dunderovic innslag ved Igor Dunderovic Lydspor ved Erik Gunvaldsen Lydspor ved og Erik Cecilie Gunvaldsen Dahle og Cecilie Dahle 5

Intro en voksen tiåring Av Geir Barvik, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Det er grunn til å feire at introduksjonsordningen er 10 år! Den er det viktigste virkemiddelet for å kvalifisere nyankomne flyktninger til arbeid og utdanning, og bidra til at de blir økonomisk selvstendige. Gjennom tett samarbeid med kommunene skal IMDi bidra til at flyktningene får like muligheter og levekår. Vi arbeider kontinuerlig med å dokumentere, analysere og utvikle introduksjonsordningen. Utdanning og arbeid er viktig for å styrke menneskers muligheter for deltakelse i samfunnslivet, og her har introduksjonsordningen spilt en viktig rolle. Gratulerer med jubileet! Introduksjonsprogrammet tilbys av kommunene og er obligatorisk for nyankomne flyktninger. Antallet deltakere har steget fra 8 500 personer i 2005 til 13 700 i 2013. Det er et mål at 55 prosent av deltakerne skal gå over til arbeid eller utdanning etter avsluttet program. Det er imidlertid store forskjeller mellom kommunene når det gjelder måloppnåelse, og i 2013 oppnådde en tredel regjeringens målsetting. Det er flere årsaker til dette. En undersøkelse fra SSB viser at kommunenes arbeid med introduksjonsordningen har mye å si for disse forskjellene, mer enn regionalt arbeidsmarked og kjennetegn ved individuelle deltakere. For deltakere som mangler grunnskole kan veien til arbeidsmarkedet være lang. 34 prosent av deltakerne i introduksjonsordningen i 2013 gikk over til grunnskoleopplæring eller andre kvalifiseringstiltak etter endt program. 6 7

Statsminister Erna Solberg og introduksjonsloven i 2004 og i 2014 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)ble fremmet for Stortinget av daværende kommunal- og regionalminister Erna Solberg i Bondevik II-regjeringen. Loven ble vedtatt den 4. juli 2003 og trådte i kraft for nøyaktig 10 år siden den 1. september 2004. I forordet til det aller første rundskrivet til introduksjonsloven skrev Erna Solberg: Introduksjonsloven innebærer en stor reform for kommunenes arbeid med nyankomne innvandrere. Allerede da loven kom var den historisk fordi den er den første loven som regulerer integreringsarbeidet i Norge. Statsminister Erna Solberg (H) Erna Solberg uttalte i 2004 følgende om målsettingen med loven: Regjeringen legger opp til å vri inntektssikringen fra passiv sosialhjelp til godtgjøring for aktiv deltakelse. Det er en viktig målsetting for Regjeringen å redusere arbeidsledigheten, øke sysselsettingen og forhindre at innvandrere utvikler seg til en ny underklasse. Dette er bakgrunnen for denne første milepælen i integreringsarbeidet. Foredragsholdere Marianne Rugkåsa er sosialantropolog og ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, Fakultetet for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hennes forsknings- og undervisningsområder er velferdsstat, integrasjon, barnevern og migrasjon. Marianne har blant annet utgitt boka Likhetens dilemma. Om sivilisering og integrasjon i en velferdsambisiøs norsk stat. Pernille Baardson er utdannet sosialantropolog og ansatt som utrednings leder i Integrerings- og mangfolds direktoratet (IMDi). Hun arbeider med analyse- og rapporteringsoppgaver, kompetanseheving og faglig utvikling, med hovedfokus på problemstillinger knyttet til introduksjonsordningen. Pernille har tidligere erfaring fra oppdragsforskning og undervisning. I dag, nøyaktig 10 år etterpå, er vi samlet i Kristiansand for å markere denne store reformen i kommunenes integreringsarbeid. Vi gleder oss til å høre videohilsen fra vår tidligere kommunal- og regionalminister nå statsminister Erna Solberg i anledning dagen. 8 9

Astrid Espegren er statsviter fra Universitet i Oslo og ansatt som seniorrådgiver ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hun jobber blant annet med IMDi Sørs årlige spørreundersøkelse og med å fremskaffe fakta om integrering på kommunenivå. Astrid har tidligere jobbet i Utlendingsdirektoratet (UDI) og for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Kristian Rose Tronstad er ansatt som forsker ved Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR), hvor han blant annet er koordinator for Migration and Integration Research (MIR). Kristian er utdannet statsviter fra Universitet i Oslo, og har mange års erfaring fra Fafo og Statistisk sentralbyrå. I 2009 var han på utlån til OECD, International Migration Division, hvor han bisto med de norske analysene i prosjektet Jobs for immigrants. I 2009-2010 var han SSBs representant i Eurostats Task Force on Equality Statistics. 10 Eugene Guribye er seniorforsker ved Agderforskning og leder for Avdelingen for velferdsforskning. Han er sosialantropolog med doktorgrad fra Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen. Eugene har også hatt en post doc stilling ved Folkehelseinstituttet og har bakgrunn som forsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse og Antro Kulturkompetanse. Tematisk har forskningen hans fokusert på minoriteter og marginaliserte grupper. Toril Hogstad jobber i Kristiansand kommunes by-og samfunnsenhet, hvor hun koordinerer kommunens innsats for likestilling, inkludering og mangfold. Toril er cand.mag fra UiO med sosiologi, statsvitenskap og fransk, og pedagogikk. Hun har jobbet i skolen, i FNsambandets Agder/Telemarksavdeling, på Innvandrerkontoret i Kristiansand kommune, og i UDI Region sør på 90-tallet. 11

Foredragsholdere parallellseminarer Joseph Salomonsen er statsviter og jobber nå med kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling i Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi). Joseph har vært leder for Kristiansand Innvandrerråd og styremedlem i Stiftelsen Arkivet og Europabevegelsen. Han har publisert flere artikler, bl.a. en om folkeavstemminger som vant Europarådets artikkelkonkurranse 2010. Kristin Tofte Andresen er konstituert Fylkesrådmann i Vest-Agder. Hun er ansvarlig for arbeidet med Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold i Agder 2015-2027, LIM-planen. Kristin har tidligere hatt flere lederstillinger i Kristiansand og Songdalen kommune. Bjørn Notto Eppeland, seniorrådgiver i Husbanken Region sør. Harald Bjøran, rektor ved Lillesand voksen opplæring. Hanne Sortevik Haaland, instituttleder for Institutt for utviklingsstudier ved Universitetet i Agder. 12 Hege Wallevik, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder May-Linda Magnussen, forsker/stipendiat ved Agderforskning. 13

2014-deltakere i introduksjons programmet Hva mener deltakerne om introduksjonsprogrammet. Her representert ved fire fra Kongsgård skolesenter i Kristiansand. 1. Hva er det beste med introduksjonsprogrammet? 2. Hva er din drøm etter introduksjonsprogrammet? Abdihakin Mohammed Alder: 22 Nasjonalitet: Somalia Tid i introduksjonsprogrammet: 9 måneder Hovedaktivitet i introduksjons programmet: norskopplæring og arbeidspraksis i Idrettsetaten i Kristiansand kommune. 1. Det er mange ting! Det beste er å lære norsk, men praksis er også veldig viktig. Hvis du har praksis kan du få jobb og tjene egne penger. Det er viktig. Det er også viktig med introduksjons programmet for å bli integrert. De som jobber på skolen er flinke. 2. Jeg vil finne en god jobb. Jeg vil enten jobbe i butikk eller bli taxisjåfør. Jeg går på trafikkskole nå og skal ta førerkortet. Jeg liker veldig godt å kjøre bil, så taxisjåfør passer meg fint. 14 Saba Welday Alder: 41 Nasjonalitet: Eritrea Tid i introduksjonsprogrammet: 2 år Hovedaktivitet i introduksjons programmet: norskopplæring og arbeidspraksis i barnehage 1. Det beste med introduksjons programmet er å lære språk. Jeg har hatt en veldig flink lærer, Christina, i to år. Det har hjulpet meg masse. Jeg lærer også mye norsk når jeg har praksis. Jeg har hatt praksis på sykehjem og det var bra, men nå skal jeg i barnehage og da får jeg snakket enda mer. Vi lærer også mye om arbeidslivet og det er viktig når vi skal ut i jobb. 2. Min plan er å jobbe. Jeg vil gjerne jobbe i barnehage. Da lærer jeg også mye norsk når jeg snakker med barna. Jeg har selv barn og det er viktig å ha en jobb. Abubakar Jeylani Mohamed Alder: 29 Nasjonalitet: Somalia Tid i introduksjonsprogrammet: 1 år Hovedaktivitet i introduksjons programmet: norskopplæring og arbeidspraksis i barnehage 1. Det beste er å lære språk på skolen og være i praksis. Språk er nøkkelen til Norge. Skolen er veldig bra og jeg er fornøyd med lærerne. Det eneste som ikke er bra er vinteren i Norge. Men denne vinteren gikk vi på ski med skolen. Det var gøy og jeg fikk det til. Så neste vinter blir veldig bra! 15

2. Jeg håper veldig jeg får jobb. Jeg ønsker å jobbe i barnehage, helst med barn som er fra 3-5 år. Da får jeg snakket masse norsk. Jeg liker livet i Norge og er glad det er demokrati og et fritt land. Livet i Norge er godt. 1. Hva er det beste med introduksjonsprogrammet? 2. Hva er din drøm etter introduksjonsprogrammet? Mutula Honda Alder: 26 Nasjonalitet: Kongo Tid i introduksjonsprogrammet: 6 måneder Hovedaktivitet i introduksjons programmet: norskopplæring og arbeidspraksis i kantine 1. Det er mange ting. Jeg kan starte med språk. Jeg har lært språket på skolen og det hjelper meg med å prate med andre folk; naboer og folk i byen. Jeg har fått renholdssertifikat og nå jobber jeg i kantina. Det er veldig bra å få masse praksis slik at jeg får erfaring og lettere kan få jobb. Introduksjonsprogrammet hjelper meg å bli integrert i Norge. Vi lærer mye om hvordan livet er i Norge og hva vi trenger for å leve livet vårt her. Resultater fra introduksjons programmet 2013 Målet med introduksjonsordningen er at deltakerne skal komme raskt over i arbeid eller utdanning. Utdanning defineres som skolegang på fulltid (videregående skole eller høyere utdanning). 47 prosent direkte over i arbeid eller utdanning 1 2013 gikk 47 prosent av deltakerne over i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet introduksjonsprogram. En tredjedel av kommunene nådde regjeringens målsetting på 55 prosent. Til sammen 3132 personer var i 2013 ferdige med introduksjonsprogrammet på landsbasis. Det er det høyeste antallet siden programmet ble innført i 2004. Ved Arendal voksen opplæring kan deltakerne i introduksjons programmet bruke nettbrett i lese og skriveopplæring. Foto: Arendal voksenopplæring 2. Godt spørsmål! Jeg har veldig lyst til å bli rørlegger. Jeg liker å fikse ting og vil bli rørlegger når jeg kan enda mer norsk. Jeg vil ha et godt liv og skal gjøre det bra. Jeg ser positivt på fremtiden! 16 17

introduksjonsprogram. En tredjedel av kommunene nådde regjeringens målsetting på 55 prosent. Til sammen 3132 personer var i 2013 ferdige med introduksjonsprogrammet på landsbasis. Det er det høyeste antallet siden programmet ble innført i 2004. Grafen under viser overgang til arbeid eller utdanning etter Her er en graf som viser overgang til arbeid eller utdanning etter avsluttet avsluttet introduksjonsprogram, etter avslutningsår. introduksjonsprogram, etter avslutningsår. Tabellen nedenfor viser hvor mange prosent av deltakerne i introduksjonsprogrammet i kommunene i Agder og Telemark som gikk over i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet program i 2013. De oransje søylene viser overgang til arbeid eller utdanning dersom man inkluderer overgang til grunnskoleopplæring i måloppnåelsen. Tallene i parentes viser hvor mange deltakere som avsluttet introduksjonsprogrammet i kommunene i 2013. Kommuner med færre enn 5 deltakere som avsluttet introduksjonsprogram i 2013 er ikke med i statistikken av personvernhensyn. 100 % 80 % 68 % 60 % 40 % 54 % Direkte etter avsluttet introduksjonsprogram (Kilde: Nasjonalt introduksjonsregister) 63 % 60 % 61 % 63 % 50 % 53 % 44 % 42 % 46 % 47 % 47 % 20 % 0% Ett år etter avsluttet introduksjonsnprogram (Kilde: Statistisk sentralbyrå) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Resultater fra introduksjonsprogrammet i kommuner i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder i 2013 Flere over i andre kvalifiseringstiltak 1% Arbeid og utdanning (vidregående skole eller høyere) 11 % Kvalifiseringstiltak i regi av NAV 63% (8) Evje og Hornnes 60% (5) Lillesand i Søgne 57% (7) Vennesla 55% (11) Kristiansand 55% (75) 55% (11) Bø (Telemark) 49% (41) Arendal 1% 63% (8) Lyngdal grunnskoleopplæring. Aldri før har denne andelen vært så høy. Dette gikkdeltakerne deltakerne til direkte etter avsluttet Dette gikk over over til direkte etter avsluttet introduksjonsprogram 2013: introduksjons program i 2013: 81% (16) Grimstad I tillegg til de 47 prosent av flyktningene som startet i Flere over i andre kvalifiseringstiltak yrkeslivet eller utdanning, begynte 34 prosent i andre kvalifiserings t iltak, som tiltak gjennom NAV og grunn I tillegg til de 47 prosent av flyktningene som startet i yrkeslivet eller utdanning, begynte 34 prosent Aldri i andre som tiltak gjennom NAV og skoleopplæring. førkvalifiseringstiltak, har denne andelen vært så høy. 34% (102) Skien 33% (6) Tinn 33% (21) Notodden Songdalen 31% (13) Bamble 30% (20) 47 % Andre avslutningsårsaker (flyttet, sosialstønad, svangerskap, andre trygdeytelser m.m.) Grunnskoleopplæring Kvalifiseringstiltak i regi av andre enn NAV 21 % Arbeid med lønnstilskudd 25% (8) Risør 22% (9) Sauherad 22% (9) Gjerstad Porsgrunn 21% (14) Lindesnes 20% (5) Seljord 20% (5) Kragerø 19% (16) 17% (6) Drangedal 8% (12) Tvedestrand Kilde: Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) Kilde: Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) 47% Landsgjennomsnitt 55% Regjeringens måltall 0% 18 Stor variasjon i kommunenes resultater Resultat inkl. overgang til grunnskole 25% (32) Mandal 19 % Resultat 20% 40% 60% 80% 100% 19

Kulturelle innslag Igor Dunderovic er utdannet M.Sc. i Produksjon og Produktutvikling fra NTNU. Han har skrevet og produsert teater for barn og voksne og er selv utøvende artist og humorist. Igor har spilt klassisk gitar siden 1987 og har komponert og utgitt musikk til teater, visesang og lettere politiske ytringer om integrering og norsk kultur. Mange vil kjenne igjen Igor fra duoen Igor og Elvis som deltok i Norske Talenter på TV2 i 2012. 20 21

Notater 22

24