ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017

Like dokumenter
Periodeplan for Salutten. Februar - Mars

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Periodeplan for Salutten. September November

ÅRSPLAN FOR KNALLPERLA 2016/2017

Avdelingens plan Trollebo

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Mål for året: Glede, humor, læring og danning gjennom lek. Årets fokus: Språk, lek og drama ICDP

Årsplan for Trollebo 2016/2017

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

Årsplan for Trollebo

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Periodeplan september oktober Avdeling Kruttønna

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

De eldste i barnehagen

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

Evaluering av årsplanen til Salutten

Barnehagens progresjonsplan

Sosial kompetanse progresjonsplan

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Fladbyseter barnehage 2015

Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte

Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner

Periodeplan for Nøtteliten Våren «Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat»

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Halvårsplan for Ekorn

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Kommunikasjon, språk og tekst

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Tronstua barnehage

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Periodeplan for Grønn avdeling Våren 2018

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

Halvårsplan for Vår 2017

- et godt sted å være - et godt sted å lære

PERIODEPLAN FOR LUNTA

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

PERIODEPLAN FOR KREKLING

EVALUERING NOVEMBER-JANUAR 2017 SMØRBUKK OG BLÅMANN

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

ÅRSPLAN KASPER

Marspost for Bukkene Bruse 2019

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Månedsbrev for august på Toddlerne

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

FOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan)

MEG SELV OG ANDRE PROSJEKTRAPPORT, BASE 2

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Periodeplan For Solstrålen

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

Periodeplan for ekornbarna august og september 2016

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Nytt barnehage år og ny Rammeplan

ÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Årsplan for Trollebo 2016

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Årsplan Knerten

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Handlingsplan for Siggerud område

Våren Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

AUGUST Tema: Tilvenning. Tilvenning. Tilvenning

Plan for Vestavind høsten/vår

Transkript:

ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017 1

Velkommen til et nytt barnehageår i Dynamitten barnehage. Vi gleder oss til et fint og lekende år! På Lunta har vi vi barna: Albert, Liana, Tiril, Magnus, Max Emil, Isabelle, Oliver, Elmer og Viktor. Alle barna er født i 2014. Vi som jobber her er Karina, Jasna og Mona. Satsningsområdet i ski kommune er som de to siste årene KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST. Kommunikasjon er sentralt der mennesker møtes. Språket blir et viktig verktøy for samspill med andre, og for læring på alle områder. Vi har valgt ut bøkene Gruffalo, Geiteskillingen som kunne telle til 10, Den lille Muldvarpen, og Glad, sint og redd. Vi skal fortsette med Bukkende Bruse ved dramatisering og den videre historien om Bukkende Bruse til badeland. Vi kommer til å lese og dramatisere Gullhår og de tre Bjørnene. Vi ønsker å oppmuntre barna til å bruke språket aktivt. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST "Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og selv være avsender av et budskap Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk." (Rammeplanen) I toårsalderen har de fleste barn en nokså god språkforståelse. De forstår innholdet i mange ord og ofte også enkle setninger. Det er likevel ikke uvanlig at barna fremdeles ikke kan si så mange ord. Det viktigste i denne fasen er at barna forstår at ord er symboler for begreper, det vil si at ordene i seg selv gir mening. Når barnet er i toårsalderen er ordforrådet vanligvis i stor vekst, Barna blir mer nysgjerrige på hva ting heter, og på innholdet i forskjellige ord og ytringer. Barna begynner å bruke to til tre ord og forklare og spørre om ting. Etter hvert vil språket også få betydning som et verktøy for å hevde seg selv, sine meninger og sine rettigheter. De vil i større grad hevde sin rett og sette grenser for seg selv. Det blir også viktig å lære seg å lytte til hverandre. De voksne er viktige støttespillere, veideleder og forbilder for barna i denne utviklingen. Språket bukes mer og mer i hverdagssituasjoner, i samspill med andre og i lek med andre. Med støtte og veiledning vil barna kunne sette ord på mer abstrakte sider ved livet, som følelser og mellommenneskelige relasjoner. Rolleleken er en fin arena å øve på dette. 2

Mål: At barna skal utvikle sin begrepsforståelse - Er tålmodige, støttende og oppmuntrende. - Legger til rette for høytlesning, fortelling, sang og samtaler. - Skaper et miljø fylt med spenning og glede. Kjennetegn hos barn: - Barna bruker språket i samspill med andre barn og voksne. - Barna bruker språket for å utrykke følelser og behov. - Barna får positive opplevelser ved å bli lest for. LEK "Leken skal ha en framtredende plass i barnets liv i barnehagen. Leken har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken har mange uttrykksformer og føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet." (Rammeplanen) Toåringen har behov for oppmerksomme og tilstedeværende voksne i leken. Det er ikke alltid så lett å bli enige i leken, dele leker, låne eller bytte leker, osv. Det kan fort oppstå konflikter, og derfor er det viktig at de voksne er der leken foregår for å støtte og hjelpe barna til å løse konflikter. Toåringer er naturlig orientert mot hverandre, og kan ha stor glede av paralellek. De deler leken ved å leke med det samme, men samtidig ser man evnen til å nærme seg hverandres lek og etterhvert leke sammen med hverandre. De er sosialt reflektert og kan etterhvert flytte fokus fra seg selv og til andre barn. Når barna leker mer sammen, vil utfordringer knyttet til deling, samarbeid og konflikter melde seg. Derfor er det viktig å være nær der leken forgår for å kunne støtte og hjelpe barna til å løse konflikter. Barna trenger også veiledning for å kunne lære seg å håndtere utfordringer på egenhånd. 3

Hos treåringen er uforskertrangen og grovmotoriske aktiviteter ennå populært men interessen for rollelek har begynt å melde seg. De leker mer og mer sammen med flere barn. Og leker gjerne det de kjenner til som mor, far, barn, legge babyen, sove, osv. Fantasien har en stor plass i leken. Treåringen har også behov for gulvplass til fysisk lek og lekemateriell de kan bygge med, som togbane, duplo, klosser, osv. Uteleken er også viktig med stor plass til fysisk bevegelse Mål for leken: Barna skal utvikle sin lekekompetanse - Legger til rette for leken ved å dele i grupper. - Ha tid og rom til leken. - Være tilstedeværende. Kjennetegn hos barna: - Leken skal være frivillig - Setter seg ved siden av hverandre og kommuniserer ved hjelp av blikk, smil, latter, peking og ord. - Leken skal hjelpe til å utvikle barnas kreativitet. 4

MÅLTID: Vi har valgt måltid som hverdagsaktivitet. Måltidet har forandret seg fra Salutten ved at vi har fått nye stoler og nye rom, og dette i seg selv tar tid å bli vant til. Vi øver på smøre selv, barna får tallerken og kniv. Vi spiser på to rom tre av dagene, og på et rom to av dagene. Det skal alltid sitte en voksen sammen med barna slik at vi får mest mulig ro rundt måltidet. Mål: Måltidet skal være en positiv arena der barna opplever mestring. - De sitter ved bordet under hele måltidet. - De hjelper og veileder Kjennetegn hos barna: - Prater hyggelig til hverandre. - Begynner å samtale rundt bordet. - De ber om og sender til med navn. - Takker for maten. - Rydder etter seg. TRAFIKKSIKKERHET I Dynamitten barnehage har vi utarbeidet en egen handlingsplan for trafikkopplæring i barnehagen. Den omfatter både det felles ansvaret vi voksne har for å opptre trygt sammen med barna når vi går ut og porten og fredes i trafikken (derunder sikring av barn i bil), og det særskilte arbeidet vi gjør med barna i barnehagen. Våren 2016 fikk Lunta barna hilse på Tarkus. Han er som dere vet et beltedyr som er veldig opptatt av trafikksikkerhet. Vi har vist gode bilder om trafikksikkerhet som vi samtaler med barna om i samling. Barna syntes det var spennende å få besøk av Tarkus, og vi håper de fortsatt er interessert i å få besøk og lytte til Tarkus. 5

I april er det trafikksikkerhet som står i fokus for alle barna i barnehagen. Ut i fra barnas alderstrinn syntes vi det blir bedre for barna at vi har en Tarkus samling i måneden (det blir den siste uka i hver måned) Vi starter opp siste uka i september. I år kommer hele barnegruppa til å gå på tur utenfor barnehagen, og det blir derfor viktig å ha med seg trafikkopplæringen når vi går på tur og øver på å ferdes i trafikken. Mål for trafikkopplæring: - Barna erfarer å opptre som myke trafikanter/fotgjengere. Kjennetegn hos barn: - De opptrer rolig i trafikken. - De øver seg på grunnleggende trafikkregler - De bruker refleksivest når de går ut av porten (dette oppfordres også til og fra barnehagen) - De opptrer rolig i trafikken. - De snakker med barna om grunnleggende trafikkregler. - De bruker refleksivest når de går ut av porten. PSYKOSOSIALT MILJØ Vi har et nytt område i Dynamitten barnehage i år og det er om psykososialt miljø i barnehagen. Dette er et stort og viktig tema å ta tak i fra tidlig barnehagealder. Vi kommer til å jobbe med følelser som et underordnet tema. Vi har utpekt boka: "Glad, sint og redd." Denne boka skal vi lese og prate med barna om disse følelsene. Vi ser på barnehagen som en flott arena for barn og voksne å øve seg på å bli kjent med egne og andres følelser. I forhold til mobbing i barnehagen er et barn fullstendig avhengig av voksne som ser dem. Vennskap hos 2-3 åringen: For denne aldersgruppa handler vennerelasjonen om glede over å være sammen og opplevelsen av å skape mening sammen, og felles humor. Barna kan gå inn i flere vennskap som får høyst forskjellig karakter. Det blir mere tydelig at flere barn foretrekker å leke med bestemte barn i barnehagen. 6

Mål for psykososialt miljø At barna utrykker og gjenkjenner følelser som glad, sint og redd Kjennetegn hos barn: - De opplever å bli sett og lyttet til av de voksne. - De utrykker glede når de leker. - De lytter til barna. - De ser det enkelte barns behov i ulike situasjoner. Vi ser fram til et godt barnehageår Klem fra Karina, Jasna og Mona 7