Innspill til Sørumsand 2040 mangler på nettsiden Vedlegg: Høringsinnspill Sørumsand 2040; Høringsinnspill Sørumsand 2040



Like dokumenter
Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Høringssvar ved offentlig høring

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging


Regional plan for ATP i Oslo og Akershus. Ås kommunes oppfølging

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

UTREDNING AV GRENSEJUSTERING MELLOM SØRUM OG NES KOMMUNER

Byutvikling med kvalitet -

Hvordan påvirke planprosesser?

Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Regional og kommunal planstrategi

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Klager på fortetting hvor går tålegrensen?

Planforum v/ Trine Økseter Kundsen

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

John Sigurd Tolo Innspill kommundedelplan stavanger sentrum.pdf

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Varsel om igangsetting av arbeid med områderegulering for stevneplassen i skien

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

UU og Ny Plan- og bygningslov

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Kulturminner i by- & stedsutvikling. Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune

Vedtak om fastsetting av planprogram, kommunedelplan for ny bydel

Varsel om oppstart- Detaljregulering Kisatunet

Dato Vår ref. 14/ Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer

Fra RPR-ATP til SPR-BATP

Grønne planer nasjonale føringer

Fordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Behovet for oppgradering og kartlegging av temaene trafikk og grønnstruktur vil være til stede i alle utbyggingsalternativene.

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID / Dato:

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Plan- og næringsutvalget sender saken tilbake til administrasjonen.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

Det vises til Deres brev av , samt samtale med Deres Tom Solli

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Søknad om mindre reguleringsendring for HC 1612, Fageråsen TRYSIL KOMMUNE

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen

Arendal kommune - Innspill til melding om oppstart av regulering for Påskedagsheia - delområder B1 - B2, gnr/bnr 430/201 m.fl.

Byplan Sortland Blåbyen Møte i Planforum

Planstrategi for Hurdal kommune ; 2.gangs behandling

Formål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

VARSEL: FORENKLET ENDRING AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR SØNDRE DEL AV JESSHEIM PARK / - RINGVEGEN, GBNR 135/170 M.FL», «ORBIT», ULLENSAKER KOMMUNE

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Romslig Modig Sunn. Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsats i Sandnes kommune

Detaljregulering for Greåkerveien i Sarpsborg kommune, planid Varsel om oppstart av planarbeid.

Fordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner. Vedlegg til kommuneplan for Sørum


KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ , AREALDELEN

Plan for utvikling av Ås sentrum

SAKSFRAMLEGG. Utv.sak nr. / R ENDRET REGULERINGSPLAN FOR HOGSTVETVEIEN 29-51

MINDRE REGULERINGSENDRING FOR NORDLIJORDET BOLIGOMRÅDE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 2-5

Sentrumsutvikling Botngård Et grensesprengende prosjekt

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen /3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon

Detaljregulering for Sagåvegen boligtun - 1. gangsbehandling. Utvalg Saksnummer Møtedato Formannskapet 081/

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Saksbehandler: Runar Lunde Arkiv: PLANR Arkivsaksnr.: 13/1534. Hovedutvalg teknisk

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Oppstart av detaljregulering

Prinsippavklaring - igangsetting av detaljregulering for Parkveien 51, Bodø sentrum

330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien

Plansystemet etter ny planlov

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer

Kommunal planstrategi Randaberg kommune

Sørum Kommune Plan- og regulering


Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18. Arkivsak ID 18/398 Saksbehandler Jochen Caesar

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

Kvalitet i bygde omgivelser

Innspill til ny Kommuneplans arealdel

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Planforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

Transkript:

Fra: Nina Tyskerud <Nina@atlno> Sendt: 13 april 2015 14:41 Til: Plan PNK Emne: Innspill til Sørumsand 2040 mangler på nettsiden Vedlegg: Høringsinnspill Sørumsand 2040; Høringsinnspill Sørumsand 2040 Viktighet: Høy Hei Jeg ser på Offentlig Journal på kommunens hjemmeside http://wwwsorumkommuneno/offentligjournal318913nohtml?enhet=&pjdate=09042015&pjfind=omr%c3%a5deplan&pjdoktype=&cat=3189 13 Våre innspill fra Sletta 1 (Nina Tyskerud og Knut Hoftvedt) er ikke listet opp sammen med de andre Det ble sendt inn 10des 2013 Har lagt ved kopi av to mail Innspill fra Sletta 3 - Mary og Bjørn Tyskerud er ligger på siden, men ikke vårt (Sletta 1) Det er ikke listet opp i dokumentene som tilhører saken heller Ber om oppdatering av nettsiden og dokumentene For meg er det viktig å være delaktig og støtte opp om nabolaget Nå ser det ut som vi ikke er det Nina

Fra: Nina Tyskerud <Nina@atlno> Sendt: 10 desember 201310:22 Til: Plan PNK Emne: Høringsinnspill Sørumsand 2040 Vedlegg: Høringsinnspill Tyskerud Sletta 3pdf Se vedlegg Fra Sletta 3 Mvh, Nina Tyskerud Opplæringskonsulent

Sørum kommune Plan- og regulering Postboks 113 1921 Sørumsand Innspill til områdereguleringsplan for Sørumsand Folkehelse, våre hjem og medvirkning Vi viser til kapittel 4 i plan- og bygningsloven hvor det står at for planer som kan få vesentlige virkninger skal det etter 4-2 i planbeskrivelsen gis en særskilt vurdering og beskrivelse (konsekvensutredning) av planens virkninger for miljø og samfunn Det forventes at det utredes i et folkehelseperspektiv hva det vil gjøre med innbyggerne på Sletta dersom boligområdet omreguleres, hva det kan føre til av sosiale ulikheter, økonomiske konsekvenser og ulike tiltak som eventuelt må settes inn også nå under planprosessen Revidert plandel i plan- og bygningsloven inneholder allerede i bestemmelsene til lovens formålsparagraf ( 1-1) om bærekraftig utvikling hvor bærekraftbegrepet er operasjonalisert til å omfatte folkehelse og helsens fordeling i befolkninga Lignende formuleringer omtales i 3-1 bokstav fder loven angir at planleggingen skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt å bidra til å forebygge kriminalitet I Norge står det å eie sin egen bolig sterkt Dette er for de fleste den største enkeltinvesteringen de gjør, samt at et hjem representerer trygghet og forutsigbarhet Det er viktig at politikerne og administrasjonen i Sørum tar hensyn til beboerne på Sletta ved å bevare Slettaområdet, respektere eiendomsretten samt å gi dem trygghet og forutsigbarhet tilbake Føringene fra Kulturminneplanen 2009-2012 hvor det ble vedtatt at Sletta er et område som bør tas vare på bør være førende for prosessen videre Det er et unikt område med et velfungerende bomiljø Vi tillater oss også å nevne at høringsforslaget til «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og Transportplanlegging» sies det klart at «Ved planlegging av nye utbyggingsområder, og ved fortetting og transformasjon, skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, viktig naturmangfold og kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter i bebygde områder Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen» Det er vår mening at eksisterende bebyggelse på Sletta har både kulturhistoriske og estetiske kvaliteter som bør tas vare på For det videre planarbeidet ønskes det at det skal være en reell medvirkning for beboerne i Sletta og ikke møter kun for å oppfylle lovkrav Det er ikke fremmende for folkehelsen å stadig bli møtt med utsagn som at man hører hva som blir sagt og vil ta det med videre, uten at dette følges oppi praksis Fortetting i sentrum Vi ser behovet for flere leiligheter på Sørumsand, og støtter utbygging for å dekke dette behovet Samtidig er det vår overbevisning at unge voksne og barnefamilier flytter til Sørumsand for å bosette seg i enebolig eller rekkehus, ikke leilighet Disse vil dermed bosette seg utenfor de fortettede områder, primært i eksisterende bebyggelse, mens godt voksne personer uten hjemmeboende barn samt pensjonister vil bosette seg i de planlagte leiligheter Sistnevnte gruppe vil ha en vesentlig

Iavere reisefrekvens ut av kommunen med tog eller buss enn førstnevnte, noe som vil redusere betydningen av SOOm-sonen betydelig i et kollektivtransportperspektiv da mange utenfor 500msonen uansett vil ha behov for transport til jernbanestasjonen om de skal kunne benytte kollektivtransport Det er etter vårt syn derfor viktigere at en tilrettelegger for effektiv mating til tog og sentrum, eksempelvis med hyppige avganger med matebuss fra befolkningskonsentrasjonene på Orderud, Sennerud, Østby og Vestby samt, etterhvert som det bygges ut, fra de øvrige områdene sør forjernbanelinjen Et levende sentrum Som nevnt tidligere vil et sentrum som i stor grad består av nybygde leiligheter gi en overvekt av seniorer i dette området Vi Ønsker oss et levende og mangfoldig sentrum hvor unge og eldre lever side om side, og tror dette vil være positivt for bokvalitet, livskvalitet og sosiale relasjoner innbyggerne mellom Vi er ovebevist om at dette også vil gi større potensiale for handel, kultur, idrett og annen positiv virksomhet Ved å bygge tett i de nevnte områder sør forjernbanelinjen og i Ekebergkvartalet vil en oppnå dette og en forsiktig fortetting nord forjernbanelinjen En forutsetning er naturligvis at en også legger til rette for kryssing av jernbanelinjen med underganger for gående og syklende «Sentrums» utstrekning I lys av de foregående avsnittene mener vi at en må se Sørumsand som en helhet, og ikke se seg blind på ordlyden i høringsforslaget til «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og Transportplanlegging» Forslaget sier også tydelig at «Retningslinjene må likevel utøves skjønnsmessig og tilpasses regionale og lokale utfordringen» I denne forbindelse reagerer vi på at kommuneadministrasjonen i møter med innbyggere gjentatte ganger besvarer spørsmål utelukkende med at det finnes «sentrale føringer» - uten å balansere dette med det rom det finnes for skjønn Eksempelvis gjelder dette den sentrale 500-metersgrensen I den grad vi kan finne igjen denne i litteratur tilgjengelig på Internett sier den typisk «helst innenfor 500m, men maksimalt innenfor 1000m» Vi har ikke vært i stand til å finne denne som et absolutt pålegg, minner om at hverken kommuneadministrasjonen, Staten eller Fylkeskommunen er planmyndighet for Sørum, men Sørum Kommunestyre De har et konkret ansvar for å forvalte denne myndigheten til beste for innbyggerne, og benytte muligheten for å utøve skjønn der dette er hensiktsmessig For Sørumsands vedkommende mener vi det er naturlig å definere sentrum, i et fortettingsperspektiv, til å inkludere områder i tilsvarende avstand som Fossumjordet, Orderudjordet og Vestbyjordet Glomma og Sørumsand Sørumsand er uløselig knyttet til Glomma, både historisk, kulturelt og med tanke på de rekreasjonsmuligheter elva representerer for oss som bor her Vi ønsker alle at elva skal komme flest mulig til gode, og mener dagens trehusbebyggelse er en langt bedre ramme for bruk av Glomma enn et sterkt fortettet sentrum Allerede i dag er det mange forskjellige adl<omstveier til Glomma fra Sørumsand Det er flere stier fra Vestby til gangveien langs elva, en kan gå fra renseanlegget over til båthavna eller langs Skrivervegen Videre kan en gå ned Villavegen og ned Glombuvegen eller Stubben til elva I tillegg er det adkomst fra Ileveien og over håndballbanen ved ungdomskolen Det er absolutt et potensiale for å merke bedre til stier og parkeringsplass, men blokker som stenger for Glomma vil ikke føre til at det usjenerte og trivelige området blir mer tilgjengelig og attraktivt

Visjon Politikerne oppfordres til å ta stilling til hvordan de ser for seg Sørumsand sentrum på sikt Et godt eksempel er Randaberg kommune hvor de har valgt å være «Den grønne landsbyen» og på den måten skille seg ut fra omkringliggende kommuner som har valgt å åpne for murkasser også i sentrum Forslag Konkret vil vi foreslå følgende som føring for det videre planarbeidet: - Det legges opp til at sørsiden avjernbanen utnyttes til boligformål med Fossumjordet, Orderudjordet og området rundt trevarefabrikken hvor det bygges høyt og tett I det resterende sentrum bør det være begrenset høyde slik det liggeri reguleringsplanen idag Innenfor de rammene kan Ekebergkvartalet, og legesenteret bygges ut Sletta området må reguleres til max 2 etasjer og tilpasset eksisterende trehus bebyggelse - Forslaget «Sletta arkitekter» fremla og innleverte administrasjonen i møte mellom beboerne og administrasjonen 171013 vil etter vår mening danne et godt utgangspunkt for den videre prosessen Oppsummering Vi håper politikerne setter som premiss idet videre planarbeidet at Kommunesletta skal tas vare på og at Sørumsand vil være mer atral<tiv som «Den grønne landsbyen» enn som en etterligning av Strømmen Vi forutsetter at følgende punkter, som et minimum, tilfredsstilles av endelig plan: - Utbygging primært sør forjernbanen - Naturlig og forsiktig fortetting på Kommunesletta - Bevaring av et grønt naturområde langs Glomma, omgitt av tradisjonell trehusbebyggelse Dette brevet er å anse som et selvstendig høringsinnspill og det ønskes vedlagt til saken Videre ønsker vi en bekreftelse på at brevet er mottatt Med vennlig hilsen f, / i, V' J? 4; P ~ l ( ø

3, EZ R: 52% _ J_: K i 2C f i K X ";;_r'n- Ti; r`,:*>55 -T»»- - m/ J K á, U _, 15 ÖQYL C A g L u!!, x,,, la n e, mm» fl» sáä _ 4 / / I v I n 9 `I 'll x /; xwv x Vu? f mmm_a_ew Q i, a'

Fra: Nina Tyskerud <Nina@atlno> Sendt: 10 desember 201310:20 Til: Plan PNK Emne: Høringsinnspill Sørumsand 2040 Vedlegg: Høringsinnspill Tyskerud Sletta 1pdf Se vedlegg Fra Sletta 1 Mvh, Nina Tyskerud Opplæringskonsulent

Sørum kommune Plan- og regulering Postboks 113 1921 Sørumsand Innspill til områdereguleringsplan for Sørumsand Folkehelse, våre hjem og medvirkning Vi viser til kapittel 4 i plan- og bygningsloven hvor det står at for planer som kan få vesentlige virkninger skal det etter 4-2 i planbeskrivelsen gis en særskilt vurdering og beskrivelse (konsekvensutredning) av planens virkninger for miljø og samfunn Det forventes at det utredes i et folkehelseperspektiv hva det vil gjøre med innbyggerne på Sletta dersom boligområdet omreguleres, hva det kan føre til av sosiale ulikheter, økonomiske konsekvenser og ulike tiltak som eventuelt må settes inn også nå under planprosessen Revidert plandel i plan- og bygningsloven inneholder allerede i bestemmelsene til lovens formålsparagraf ( 1-1) om bærekraftig utvikling hvor bærekraftbegrepet er operasjonalisert til å omfatte "folkehelse" og helsens fordeling i befolkninga Lignende formuleringer omtales i 3-1 bokstav f der loven angir at planleggingen skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt å bidra til å forebygge kriminalitet I Norge står det å eie sin egen bolig sterkt Dette er for de fleste den største enkeltinvesteringen de gjør, samt at et hjem representerer trygghet og forutsigbarhet Det er viktig at politikerne og administrasjonen i Sørum tar hensyn til beboerne på Sletta ved å bevare Slettaområdet, respektere eiendomsretten samt å gi dem trygghet og forutsigbarhet tilbake Føringene fra Kulturminneplanen 2009-2012 hvor det ble vedtatt at Sletta er et område som bør tas vare på bør være førende for prosessen videre Det er et unikt område med et velfungerende bomiljø Vi tillater oss også â nevne at høringsforslaget til «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og Transportplanlegging» sies det klart at «Ved planlegging av nye utbyggingsområder, og ved fortetting og transformasjon, skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, viktig naturmangfold og kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter i bebygde områder Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by og tettstedsutviklingen» Det er vår mening at eksisterende bebyggelse på Sletta har både kulturhistoriske og estetiske kvaliteter som bør tas vare på For det videre planarbeidet ønskes det at det skal være en reell medvirkning for beboerne i Sletta og ikke møter kun for å oppfylle lovkrav Det er ikke fremmende for folkehelsen å stadig bli møtt med utsagn som at man hører hva som blir sagt og vil ta det med videre, uten at dette følges opp i praksis Fortetting i sentrum Vi ser behovet for flere leiligheter på Sørumsand, og støtter utbygging for å dekke dette behovet Samtidig er det vår overbevisning at unge voksne og barnefamilier flytter til Sørumsand for å bosette seg i enebolig eller rekkehus, ikke leilighet Disse vil dermed bosette seg utenfor de fortettede områder, primært i eksisterende bebyggelse, mens godt voksne personer uten hjemmeboende barn samt pensjonister vil bosette seg i de planlagte leiligheter Sistnevnte gruppe vil ha en vesentlig

lavere reisefrekvens ut av kommunen med tog eller buss enn førstnevnte, noe som vil redusere betydningen av 500m sonen betydelig i et kollektivtransportperspektiv da mange utenfor 500msonen uansett vil ha behov for transport til jernbanestasjonen om de skal kunne benytte kollektivtransport Det er etter vårt syn derfor viktigere at en tilrettelegger for effektiv mating til tog og sentrum, eksempelvis med hyppige avganger med matebuss fra befolkningskonsentrasjonene på Orderud, Sennerud, Østby og Vestby samt, etterhvert som det bygges ut, fra de øvrige områdene sør forjernbanelinjen Et levende sentrum Som nevnt tidligere vil et sentrum som i stor grad består av nybygde leiligheter gi en overvekt av seniorer i dette området Vi ønsker oss et levende og mangfoldig sentrum hvor unge og eldre lever side om side, og tror dette vil være positivt for bokvalitet, livskvalitet og sosiale relasjoner innbyggerne mellom Vi er ovebevist om at dette også vil gi større potensiale for handel, kultur, idrett og annen positiv virksomhet Ved å bygge tett i de nevnte områder sør forjernbanelinjen og i Ekebergkvartalet vil en oppnå dette og en forsiktig fortetting nord forjernbanelinjen En forutsetning er naturligvis at en også legger til rette for kryssing avjernbanelinjen med underganger for gående og syklende «Sentrums» utstrekning I lys av de foregående avsnittene mener vi at en må se Sørumsand som en helhet, og ikke se seg blind på ordlyden i høringsforslaget til «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og Transportplanlegging» Forslaget sier også tydelig at «Retningslinjene må likevel utøves skjønnsmessig og tilpasses regionale og lokale utfordringen» I denne forbindelse reagerer vi på at kommuneadministrasjonen i møter med innbyggere gjentatte ganger besvarer spørsmål utelukkende med at det finnes «sentrale føringer» - uten å balansere dette med det rom det finnes for skjønn Eksempelvis gjelder dette den sentrale SOO-metersgrensen I den grad vi kan finne igjen denne i litteratur tilgjengelig på Internett sier den typisk «helst innenfor 500m, men maksimalt innenfor 1000m» Vi har ikke vært i stand til å finne denne som et absolutt pålegg, minner om at hverken kommuneadministrasjonen, Staten eller Fylkeskommunen er planmyndighet for Sørum, men Sørum Kommunestyre De har et konkret ansvar for å forvalte denne myndigheten til beste for innbyggerne, og benytte muligheten for å utøve skjønn der dette er hensiktsmessig For Sørumsands vedkommende mener vi det er naturlig å definere sentrum, i et fortettingsperspektiv, til å inkludere områder i tilsvarende avstand som Fossumjordet, Orderudjordet og Vestbyjordet Glomma og Sørumsand Sørumsand er uløselig knyttet til Glomma, både historisk, kulturelt og med tanke på de rekreasjonsmuligheter elva representerer for oss som bor her Vi ønsker alle at elva skal komme flest mulig til gode, og mener dagens trehusbebyggelse er en langt bedre ramme for bruk av Glomma enn et sterkt fortettet sentrum Allerede i dag er det mange forskjellige adkomstveier til Glomma fra Sørumsand Det er flere stier fra Vestby til gangveien langs elva, en kan gå fra renseanlegget over til båthavna eller langs Skrivervegen Videre kan en gå ned Villavegen og ned Glombuvegen eller Stubben til elva I tillegg er det adkomst fra lleveien og over håndballbanen ved ungdomskolen Det er absolutt et potensiale for å merke bedre til stier og parkeringsplass, men blokker som stenger for Glomma vil ikke føre til at det usjenerte og trivelige området blir mer tilgjengelig og attraktivt

Visjon K f I Politikerne oppfordres til å ta stilling til hvordan de ser for seg Sørumsand sentrum på sikt Et godt eksempel er Randaberg kommune hvor de har valgt å være «Den grønne landsbyen» og på den måten skille seg ut fra omkringliggende kommuner som har valgt å åpne for murkasser også i sentrum Forslag Konkret vil vi foreslå følgende som føring for det videre planarbeidet: - Det legges opp til at sørsiden av jernbanen utnyttes til boligformål med Fossumjordet, Orderudjordet og området rundt trevarefabrikken hvor det bygges høyt og tett l det resterende sentrum bør det være begrenset høyde slik det liggeri reguleringsplanen i dag Innenfor de rammene kan Ekebergkvartalet, og legesenteret bygges ut Sletta området må reguleres til max 2 etasjer og tilpasset eksisterende trehus bebyggelse - Forslaget «Sletta arkitekter» fremla og innleverte administrasjonen i møte mellom beboerne og administrasjonen 171013 vil etter vår mening danne et godt utgangspunkt for den videre prosessen Oppsummering Vi håper politikerne setter som premiss i det videre planarbeidet at Kommunesletta skal tas vare på og at Sørumsand vil være mer atraktiv som «Den grønne landsbyen» enn som en etterligning av Strømmen Vi forutsetter at følgende punkter, som et minimum, tilfredsstilles av endelig plan: - Utbygging primært sør forjernbanen - Naturlig og forsiktig fortetting på Kommunesletta - Bevaring av et grønt naturområde langs Glomma, omgitt av tradisjonell trehusbebyggelse Dette brevet er å anse som et selvstendig høringsinnspill og det ønskes vedlagt til saken Videre ønsker vi en bekreftelse på at brevet er mottatt Med vennlig hilsen nå 5 vtwl/t/lll { /V (y LLÃ C ///X "/

J - F '$l~ V ~, 'U flljfifl vv L ~ _ no "if ~ ~ s,' _ -*2;-W; I I'l ' ^ å i 74--*9": ` Jff æ ` _ -,;l i X ta å;» k_, y I '_ P v «'4 ` = '- 3 P ; yr" a " V " 7 _2- ' _'q;_: Q ~ * ~'%-55' f X -í ;,I;;;;I,-;:_ _:ar *" -*i _7, I' "V F?