Seniornett Norge. REN medlemsmøte 9.2.2005 Nils Høeg; nils.hoeg@hydro.com. Seniornett Norge



Like dokumenter
Seniornett Norge - Fremtid

Seniornettkonferansen 2005

To måleinstrument for digital kompetanse føremål & innhald, utprøvinger & brukererfaringar

SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2011.

SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2012.

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Økt digital deltagelse med biblioteket

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Aldersvennlig - et ansvar på tvers

«DEN DIGITALE HVERDAGEN Behov og utfordringer for seniorbefolkningen» Innlegg på seminar i regi av Finans Norge

Kommunikasjonsstrategi for Seniornett Norge

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Fra surfer til shopper?

Grunnleggende ikt-kompetanse - Store muligheter for testsentre. 29. oktober 2017 Bernt Nilsen Datakortet as

ELDREOMSORG ELDRE. Sjef i eget liv. Sjef i eget liv

Aldersvennlig - et ansvar på tvers. Trøndelag i endring et aldersvennlig samfunn 15. mai 2019 Trude Drevland, leder Rådet for et aldersvennlig Norge

EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: e-post:

KLP Fagseminar for meglere

Digitalisering hvilken kompetanse trenger vi?

Utfordringer for Seniornett Norge. Perspektivplan framover mot 2020

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss?

Et aldersvennlig Norge Et ansvar på tvers

Program for økt digital deltakelse

enorge det digitale spranget Eksp. sjef Hugo Parr, FAD Det 70. Norske bibliotekmøtet paneldebatt om enorge 2009 og bibliotekene,

Varierende grad av tillit

Ikke bare økonomisk vinning med idrettsarrangementer

Kommunikasjonsstrategi for Seniornett Norge

Seniornett Kongsberg 1

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Laget for. Språkrådet

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox

eforum Sør-Trøndelag ekommunestrategier Andre? Fylkeshuset Asle Brustad, STFK - etrøndelag

Brukerundersøkelse OSDF. 1. Er din virksomhet medlem av OSDF? 2. Hvor jobber du i dag. Brukerundersøkelse OSDF :45 100% 90% 77.

FORELDREKURS PÅ NETT

STYRETS ÅRSMELDING 2014

Sosial og digital kommunikasjon. En strategisk tilnærming for deltagelse i nettsamtalen

Nettopp ferdig, og bra ble det

Sluttrapport Inderøy Kommune

YNGRE LEDERE I IDRETTEN

Digidel.no gir økt digital kompetanse

services and communication technologies RFF Læringsarena, 26. november 2015

Norge et foregangsland på IT-sikkerhet

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Besøk hos Seniornett, 12. februar 2007

Karriereveiledning i en digital verden

Digitale ferdigheter Kompetanse Norge

Kompetansebehov i SMBer - i en digital hverdag. eforum, AgnesBeathe Steen Fosse (UFD, 25.11, 2003)

St.meld.nr. 28 ( ) Samepolitikken

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm

Læreplasser i offentlig sektor Samhandlingsdag skole og arbeidsliv

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Økt innovasjonseffekt av offentlig anskaffelser

ARBEIDSPROGRAM

Innspill til Fagskoleutvalget

Helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde. Håkon Haugli, Abelia

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

IKT utvikling i samfunnet.

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Hvorfor vil vi publisere dokumenter?

Artikkel 1 Navn og formål

Hvordan skrive tekster som alle forstår ikke bare sjefen? Ove Dalen 9. juni 2011

IKT og skole. (Hva er galt med dette bildet?)

Engasjer deg lokalt!

Politikk for åpen kildekode Jørund Leknes, politisk rådgiver

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

Digital? Ikke digital? Digital nok? Hva sier statistikken?

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

Før du bestemmer deg...

Økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser

Notat Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Turn Around med Balansert Målstyring. Bakgrunnen, Prosessen og Resultatene. underholdning kommunikasjon informasjon. Styrings Parameter Del Mål Tiltak

Invitasjon til dialogkonferanse. Helhetlige digitale løsninger i utdanning og oppvekst

Med selvbetjening når vi ut til kundene med nye muligheter som setter nye trender.. More Software Solutions AS

INNHOLDSKURS TELEMARK ONLINE MARS 2015

BEFOLKNINGENS HOLDNINGER TIL ELDRE - SAMMENDRAG

ingen egnet turbåt for funksjonshemmede og rullestolbrukere.

Suksesskriteriene for et aldringsvennlig arbeidsliv

PRESENTASJON AV BACHELOROPPGAVE. Extend AS Cloud computing

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

Bredbånd nytter Regjeringens bredbåndsmelding og oppfølgingen. NORTIBs høstseminar 29. oktober 2003 Statssekretær Oluf Ulseth, NHD

Pensjonsendringer i privat sektor.? Hva skjer - og hvordan påvirker det offentlige ordninger

Hva er viktig for bank og lokalsamfunnet de kommende år

MARBORG Brukerorganisasjon på rusfeltet. RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Asbjørn Larsen - RIO Vidar Hårvik - MARBORG

Leve hele livet i et aldersvennlig Norge

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Vi klekker ut fremtidens forskere!

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010

Vedtatt i kommunestyret

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe?

Digitalisering av offentlig sektor - Nye og sterke virkemidler

Transkript:

Seniornett Norge Seniornett Norge REN medlemsmøte 9.2.2005 Nils Høeg; nils.hoeg@hydro.com 1.2 mill seniorer (55+), 26 % av befolkningen Minst 800 000 av disse er ikke IKT-brukere Er dette et potensielt samfunnsproblem? Offentlige og Private sektorers interesser Hva gjør Seniornett Norge

Seniornett Norge www.seniornett.no Frivillig ideell organisasjon, stiftet 1997 Formål: Fremme seniorers deltakelse i informasjons-og kommunikasjonssamfunnet Arrangert SeniorSurf-dagen i fem år * 630 møteplasser over hele landet * 30 000 eldre har deltatt og opplevd IKT Dette er ikke nok, nå har vi nye mål

Seniorer i Norge Totalt:1.2 mill (55+), 800 000 ikke IKT-brukere 830 000 yngre seniorer (55-74) 500 000 av disse er ikke IKT-brukere Disse skal leve i 30, 20, 10,.. år til Skal de forbli utenfor IKT-samfunnet?? Hva betyr det for dem? Hva betyr det for offentlig sektor? Hva betyr det for privat sektor?

Hvor mange yngre seniorer (55-74) er IKT-brukere? Svar: vel 300 000? 340 000 sr.:har adgang Internett, bruker 3-mndlig 330 000 sr.:har adgang Internett, bruker månedlig 295 000 sr.:har Internett hjemme, bruker ukentlig 170 000 sr.:har Internett hjemme, bruker daglig BRUK av de som var på Internett siste 3 måneder: (55-64/65-74/Alle andre yngre enn 55) Kommunikasjon: 84/84/89 Info/online tjenester: 85/78/95 Kjøp,salg,nettbank: 79/62/83 Kontakt offentlige:47/24/54 (Disse 300 000 burde også være eborgere!)

Hvorfor er noen sr. IKT-brukere? (300 000, 50% av 55-64, 20% av 65-74) De fikk e-kompetanse i arbeidslivet (hvor mange fortsatt er) Deres barn og barnebarn er på nettet De har råd/ tar seg råd Nyttig: Informasjon, avis, bank, off. tjenester, etc Lønnsomt: handel, reise, priser, etc Sosialisering: familie, venner, samfunn, etc Underholdning, læring, spill, etc

Hvorfor så mange ikke sr.ikt-brukere? (500 000, 50% av 55-64, 80% av 65-74) De fikk ikke e-kompetanse i arbeidslivet (hvor mange av ikke-brukerne fortsatt er!!) Barna flyttet ut før IKT ble nødvendig Ikke motivert, ser ikke nytte eller verdi Ny teknologi, Datafrykt, ikke passende kurs For dyrt 300 000 er uttrykt uinteressert (150 000 har inntekt < 150 000 kr/år)

Offentlig og Privat sektorers interesse Offentlig sektor satser store midler på IKTbaserte tjenester overfor befolkningen. Det satses nesten intet for å sette seniorbefolkningen i stand til å benytte tjenestene. Privat sektor har hittil ikke satset særlig på det store seniormarkedet innen IKT. Offentlig og privat sektor må gå sammen om å utvikle seniormarkedet.

Offentlig sektor og senior IKT Seniorene er de største brukerne av mange (og særlig dyre) offentlige tjenester Offentlig sektor må bidra til at seniorene er kompetente brukere av IKT-baserte tjenester Offentlig sektor må sikre at noen hundre tusen seniorer skaffes bedre og lettere IKT-adgang Alternativet er at det offentlige må opprettholde manuelle tjenester for flertallet av seniorbefolkningen i flere ti-år

Privat sektor og senior IKT Samlet er markedet ca 1million e-seniorer 600 000 av disse deltar ikke i dag; selv om halvparten av dem har råd, mange god råd De som ikke har råd må skaffes IKTadgang, antakelig med offentlig støtte Dagens e-seniorer (300 000):et stort marked Senior-IKT markedet er enormt. Våkn opp!

Hva gjør Seniornett Norge? SeniorSurf-dagen, en gang hvert år; * Hittil: 630 møteplasser, 30 000 seniorer Ny strategi: * Lokale Seniornettklubber over hele landet * Strategisk samarbeid m/off. og priv.sektor * Styrket informasjon og PR * Styrket organisasjon og økonomi

Lokale Seniornettklubber over hele landet Mål: 2005: 50 klubber, 2008: 600 klubber Pilotprosjekt (m/vox) har gitt erfaring, modell Fast møteplass med utstyr, bredbånd, internett; eborger-fagplan, -læremidler, -kurs, -tester; støttespillere, anvendelser, interessegrupper, miljø 10-50 medlemmer/klubb, 100 innom/5 år? Samarbeid lokalt: kommuner, skoler, private Samarbeid sentralt: stat, nasjonale private aktører

Strategisk samarbeid med offentlig og privat sektor Staten: MOD, UFD, andre dept og etater Kommuner, KS, regionalt, lokalt Private leverandører; Telenor, banker, finans, handel, reiseliv, underholdning Fagmiljøer; enorge, VOX, Datakortet, eborger, DND, e-forum, REN?, etc. Seniormiljøer: Pensjonistforbundet, Senter for seniorpolitikk, etc.

Styrket informasjon og PR Fortsett med SeniorSurfdagen Samarbeid med senior-tidsskrift med flere hundre tusen lesere(innhold: fagstoff og PR) Andre organer: KS, enorge, eborger, Styrke Seniornetts nettside Engasjer medier generelt (kanskje mulighet for fremtidig seniorikt-krise fenger??)

Styrket organisasjon; ansatte, frivillige, og økonomi Sekretariatet må styrkes, fra nå ca 1.25 lønnet årsverk Frivillig organisasjon må styrkes; * sentralt, fra ca 15 ildsjeler * lokalt, fra noen hundre medhjelpere (en gang/år) Økonomien må styrkes, fra under 1 mill kr/år Seniornett må styrkes, fra underkritisk størrelse

Invitasjon til strategisk samarbeid Offentlig og privat sektor må gå sammen om å utvikle senior IKT-markedet Staten ved MOD/NHD og UFD støtter oss. Flere fra offentlig sektor har økonomisk interesse av at seniorene blir IKT-brukere Telenor støtter oss. Flere fra privat sektor har økonomisk interesse av at seniorene blir IKT-brukere