Lesing og skriving i en digital verden Wenche Erlien og Sonja M. Mork
Tema for sesjonen Hvordan kan lesing, skriving og bruk av digitale verktøy gi bedre læring i naturfag? Konkrete aktiviteter som legger vekt på GRF
Integrering av GRF i fag NIFU-Step rapport 42/2009: Læreplankravet om GRF har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå Arbeid med GRF i fagene er ikke valgfritt Mål om naturlig integrering av GRF Ikke noe som kommer i tillegg, men er en del av faget Fokus på språk og GRF kan bidra til bedre læring i naturfag
GRF er viktig for naturfag Læring i naturfag handler om å lære det naturfaglige språket Ikke nok med tekniske lese- og skriveferdigheter Generell bakgrunnskunnskap, ordkunnskap og begrepskunnskap er avgjørende for læring i naturfag Mange praktiske læringsstrategier kan hjelpe elevene å lære naturfag
Ulike typer ord i naturfag
Begrepsinnlæring: Trekløveret
Begrepsinnlæring: Trekløveret Jorda er en av åtte planter i vårt solsystem Jorda går i bane rundt sola Jorda by NET9
Edderkoppen
Edderkoppen Hodeskalle Del av skjelettet som beskytter hjernen Kraniet Kraniet består av 22 knokler
Å kunne lese Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. Verb i kompetansemålene innhente, samle/finne informasjon, identifisere, vurdere, evaluere og analysere sjangrer måle, bruke måleinstrumenter bruke digitale hjelpemidler gjøre forsøk/undersøkelser undersøke og gjennomføre datasimuleringer, å følge sikkerhetsrutiner
Lesestrategier en oversikt Før lesing Under lesing Etter lesing Forberede lesingen Foregripe lesingen Aktivere tidligere kunnskap Finne ut hva målet og hensikten med lesingen er Overvåke egen forståelse Stille spørsmål Finne sammenhenger Trekke slutninger Oppklare Visualisere Tenke høyt Lese selektivt Skille ut viktig informasjon Fokusere på språk Fokusere på tekststruktur Vurdere og reflektere Oppsummerer
Aktiv lesing i naturfag Et formål: Leseren blir gitt spesifikke mål og instrukser. Fokusere på viktige sider i teksten og reflektere over innholdet En lærer: Krever støtte, guiding og instruksjon fra læreren Samarbeid: Gjøres i fellesskap for eksempel i grupper på 2-3 elever. Leseren får dermed tilbakemelding fra to kilder: selve teksten og andre lesere
Gi spesifikke instrukser Generelle instrukser: Lekse: Les og ta notater Lær kapittel 4 til prøven Les side 23-27 og trekk ut hovedpunktene Spesifikke instrukser: Finn og marker alle referanser til fotosyntese Sett navn på de ulike delene i diagrammet Fordel: gir veiledning på hvordan leseoppgaven skal løses, påpeker hva som er viktig, krever at leseren skal bryte av lesingen og reflektere
Leseaktiviteter Finne informasjon Lokalisere og kategorisere bestemte typer informasjon i teksten (understreking, merking, bryt ned tekst) Lag diagrammer og tabeller av tekst Svar på spørsmål Oppsummer i punkter Rekonstruere tekst Fyll inn ord eller fraser som mangler i en tekst Fullfør diagrammer og tabeller Sett deler av tekst i riktig rekkefølge Fullfør tekster
Forberede lesingen: Hva kan du om ugler? naturfag.no/tod Perleugle Foto: Kristian Gording
Lag liste ny, god og spennende løsning utgangspunkt i en arkitektonisk periode 25 cm og veier 110 g plass for hamstring plass til 5-6 unger innflygningshull på 8 cm i diameter minst 10 cm grov flis i bunnen av boligen (grovere enn sagflis) Inngangen beskyttet mot regn Ikke pinne eller stige stabil temperatur og være tett for vær og vind lufting innsiden bør ikke være for glatt utsiden bør være overflatebehandlet ikke giftige materialer boligen må være lett å holde ren/tømme henge litt høyt i et tre eller på en vegg, og ikke i solsteik. stødig i vær og vind ikke skade treet
Kravspesifikasjon til bolig Størrelse og form Materialvalg Opphenging 25 cm og veier 110 g plass for hamstring plass til 5-6 unger innflygningshull på 8 cm i diameter ny, god og spennende løsning utgangspunkt i en arkitektonisk periode inngangen beskyttet mot regn Ikke pinne eller stige boligen må være lett å holde ren/tømme minst 10 cm grov flis i bunnen av boligen (grovere enn sagflis) stabil temperatur og være tett for vær og vind lufting innsiden bør ikke være for glatt utsiden bør være overflatebehandlet ikke giftige materialer henge litt høyt i et tre eller på en vegg, og ikke i solsteik stødig i vær og vind ikke skade treet
Les mer: naturfag.no/tod
Diigo.com Verktøy for sosial bokmerking Registrere deg som bruker og last ned verktøylinje Markere tekst i ulike farger Skrive kommentarer på post-it-lapper Sortere bokmerker i kategorier ved å gi dem tag-er når de lagres Når du er innlogget får du tilgang til markeringer og kommentarer på ulike sider Opprette grupper og dele Veilede og vurdere elevenes arbeid med infosøk og kildevurdering
Skriveaktiviteter Leseaktiviteter bør følges av skriftlige aktiviteter. Lag et produkt av innholdet, ikke bare trekke ut informasjon fra teksten. Lag figurer, tabeller, tekst eller tankekart. Tankekart: www.mindomo.com
Tankekart kan brukes til presentasjon idémyldring aktivisering av forhåndskunnskaper oppsummering av en samtale i plenum oppsummering av innhold i en tekst felles kunnskapsbygging utgangspunkt for å lage tekster utgangspunkt for informasjonssøk organisering av informasjon systematisering av bestemte ord i en hierarkisk struktur
Brosjyrer www.naturfag.no/brosjyre
Hvorfor brosjyrer? Omtalt sjanger i lesing som GRF Format alle støter på Autentisk skriveoppgave Demonstrere forståelse av naturvitenskapelige begreper i et skriftlig format Korte tekster er krevende og lærerikt: Fokus på hovedmomenter og viktige detaljer Ord og bilder må velges med omhu Effektiv framstilling av informasjon
Hvorfor brosjyrer? forts. Trening i: å samle og systematisere informasjon opphavsrett til bilder å oppgi kilder å presentere med digitale verktøy Fin oppsummeringsoppgave Motiverende for elevene Lett for læreren å tilpasse egen undervisning
Studie fra Canada Bruk av brosjyrer i 6. og 7. klasse Åtte lærere: undersøkte på forhånd ulike typer brosjyrer identifiserte designprinsipper Lagde egne brosjyrer og maler for struktur og innhold (Tippet, Yore og Anthony, 2008)
Resultater fra studien Svært engasjerte elever Demonstrerte naturfaglig forståelse Malene var viktige for resultatet Begrenset tekstmengde overkommelig oppgave Elever med spes. behov lyktes Elevene lærte sjangeren jf ukjente brosjyrer (Tippet, Yore og Anthony, 2008)
Hvilke tema passer i brosjyrer? Mange tema, på alle årstrinn Kompetansemål som involverer: beskrive eller fortelle om et fenomen/objekt trekke fram noen viktige kjennetegn beskrive hovedtrekk samle og systematisere informasjon presentere Viktig med naturlig formål og en målgruppe
Instrukser for å lage brosjyre Velg et tema Finn informasjon og hold styr på kildene Del opp i 4 sentrale undertemaer Velg mottaker Lage innhold og følge malen Bruk et språk som passer målgruppen Bruk naturfaglige ord Lag illustrasjoner og tabeller, finn bilder Referer til kildene
Differensiering Yngre elever / elever med spesielle behov: Mindre tekst, flere bilder, tegninger Gi fastlagte deloverskrifter Gi 1-2 tekster de skal hente informasjon fra Beskrivende tekster Eldre elever / flinke elever: Lage deloverskrifter selv Gi flere tekster å hente info fra La elevene finne tekster selv Forklaringer (prosesser, fenomener )
Vurderingskriterier Innhold: Interessant, appellerende, informativt og objektivt? Ordvalg: Presise ord hjelper leseren til å forstå mer om temaet Organisering og strukturering av tekst: Veiledes leseren effektivt gjennom informasjonen? Logisk sammenheng mellom avsnittene? Er sidene ryddige? Rettskriving, tegnsetting og referanseliste