Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Like dokumenter
Etat for plan og geodata

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Vedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram

MERKNADSSKJEMA - FORSLAGSSTILLERS KOMMENTARER TIL MERKNADER OG UTTALELSER OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Planprogram for områderereguleringsplan for sentrum i Sørreisa kommune

Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Vedtak om fastsetting av planprogram, kommunedelplan for ny bydel

Kommuneplanens arealdel

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lisbeth Friberg Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 17/3165

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Orientering i Formannskapet Kulturminneplan status og videre arbeid

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde Telefon:

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Planprogram Grønnstrukturplan med turstier Froland kommune. Teknisk virksomhet

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18 Kommunestyret /18. Arkivsak ID 18/82 Saksbehandler Jochen Caesar

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID Arkivsaksnr.: 17/848

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Detaljreguleringsplan Høyneset, Follese, Askøy kommune Gnr. 12 bnr. 37 m.fl. Tiltakshaver: Jansen Eiendom AS. Plankonsulent: ABO Plan & Arkitektur AS

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING

Kommuneplanens arealdel Planprogram og arealstrategi. Færder kommune

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Orientering i formannskapet Planprogram for Knive og Lolland

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Sørumsand Næringspark FORSLAG TIL PLANPROGRAM I forbindelse med utarbeidelse av Reguleringsplan for Sørumsand Næringspark

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

R-307 Områdereguleringsplan for Tømrernes Feriehjem og Askehaugåsen - Fastsetting av planprogram. Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

Hva er god planlegging?

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass

Forslagsstiller: Vega kommune Plan og utvikling Teknisk avdeling Kommune: Vega Dato:

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde>

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18. Arkivsak ID 18/398 Saksbehandler Jochen Caesar

Saksbehandler: Kjersti Wikstrøm Arkiv: PLAID 341 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Dønna kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Kommunedelplan for Solfjellsjøen

Fastsettelse av Planprogram for Kommuneplanens arealdel

PS 15/37 RV. 70 SEIVIKAKRYSSET-VIKANSVINGEN - fastsetting av planprogram 2014/118

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune. Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14.

ATTRAKTIVE VIKERSUND. Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune

AGDERBYGG PLANPROGRAM

BRYNE FK BRYNE STADION FORSLAG TIL PLANPROGRAM 25. MAI 2012

330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA mars 2011

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Forslag til planprogram for kommunedelplan for Ramfjord

Forslag til strategiplan for arbeid med reguleringsplaner for flomsikringstiltak

Kommuneplanens arealdel

Kommunedelplan for friluftsliv Forslag til planprogram Vestby kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Vedtak om oppstart av kommuneplanens arealdel og høring og offentlig ettersyn av planprogram. - kommuneplanens arealdel

Kommuneplanmelding om byutvikling. Frokostseminar Næringsforeningen

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

Sammendrag og kommentarer til innspill varsel om oppstart av planarbeid

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140

Laksevåg, gnr. 153, bnr. 1, Laksevåg verftsområde. PlanID Fastsetting av planprogram.

Høringsinnspill til kommuneplanens arealdel

Verkstedssamling Trans Nord 20- mars 2013 Veger, gater og sykkelveger i bydelen

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 2594/17 Arkivsaksnr.: 15/ DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

Detaljregulering for felt NB2 og N3 Jåttåvågen, gnr/bnr 16/1485 og 1480 m.fl., planid 2709 Stavanger kommune

NSL EIENDOM & INVEST AS DETALJREGULERING FOR JOA NÆRINGSOMRÅDE, SOLA KOMMUNE - PLAN 0405 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Hvordan sikre helheten når delplaner skal utvikles?

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef

Laksevåg, gnr. 153, bnr. 1, Laksevåg verftsområde 2, detaljreguleringsplan. Prinsippsak

DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Fyllingsdalen. Gnr. 22, 23 og 24. Områderegulering for Fyllingsdalens sentrale deler. Varsel om oppstart og planprogram til høring

Det gode liv på dei grøne øyane

Områderegulering Områderegulering for gater og byrom i sentrum. Stein Kolstø enhetsdirektør

Politisk sak. byråd. Saken skal behandles i følgende utvalg: BYRÅDET

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Byrådssak 1296 /14 ESARK

Stedsanalyse Granveien

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde.

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: rådgiver Arkiv: PLAN Arkivsaksnr.: 17/177-2

OMRÅDEREGULERINGSPLANER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Saksframlegg. Planstrategi for Gjesdal kommune sluttbehandling

Hvordan kan vi sikre helheten når en delplaner skal utvikles?

Byrådsavdeling for byutvikling. Byråd Anna Elisa Tryti

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID Telefon:

Fyllingsdalen. Gnr. 22, 23 og 24. Områderegulering for Fyllingsdalens sentrale deler. Vedtak om oppstart planarbeid og planprogram til høring

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING BRUNSTAD FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRING

R-311 Detaljreguleringsplan for del av Skogveien - Fastsettelse av planprogram. Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 16/

Transkript:

Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom Puddefjordsbruen og områdene ved Gravdal, Lyngbø og Nipedalen. IL er overveiende positive til byutvikling på verftsområdet på Laksevåg og ser med stor spenning på de planer som nå utvikles. Både private planer som denne og overordnede kommunale føringer som får som formål å styre byutviklingen i denne delen av Bergen i riktig retning. I denne fasen der premisser for planleggingen skal legges er det imidlertid svært viktig å sikre at reguleringsplanen bidrar til et løft for hele bydelen, og at ikke det blir et prosjekt som konkurrerer ut kvalitetene i den eksisterende strukturen. Dette er et innspill til planprogrammet og vil forsøksvis komme med forslag til endringer i premissene for planleggingen og ikke peke på detaljer. Vi forutsetter at IL får anledning til å medvirke i den videre planleggingen slik at innspill til detaljer kan komme når tiden er inne for det. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema: 1. Planområdet 2. Helhetlig byutvikling 3. Opplegg for medvirkning 4. Om utredningsprogrammet

Planområdet Planområdet som ligger til grunn i planprogrammet utgjør omtrent 1 / 3 av det samlede industriområdet omkring Laksevågneset. Vi mener at det må foreligge en overordnet plan for hele dette området før denne planen kan vedtas. Ellers står man i fare for å utvikle dette området, med sitt enorme potensiale på en fragmentert og lite hensiktsmessig måte. Selv om kommunen er i oppstartsfasen med sitt strategiske planprogram så mener vi at denne planens planområdet bør endres til å gjelde hele industriområdet. Vi mener at en slik plan kan gi et vesentlig større handlingsrom for utvikling enn dagens plan uten å gå vesentlig på bekostning av fremdrift. Helhetlig byutvikling Om vi legger til grunn at planområdet blir slik det er skissert i planprogrammet er IL sitt hovedanliggende i denne fasen av planleggingen er å sikre at området utvikles på en slik måte at de eksisterende strukturer på Laksevåg og da især gamle Laksevåg sentrum blir styrket som følge av utviklingen på verftsområdet. Prosjektet har mislykkes om vi i fremtiden ser at verftsområdets funksjoner har utkonkurrert området mellom verftet og Puddefjordsbroen. Det bør være et premiss at hovedtyngdepunktet på det nye Laksevåg skal være det området som utgjorde sentrum i gamle Laksevåg. Grunnen til at vi ønsker å være så klare på dette handler om kultur, identitet og attraktivitet. Et revitalisert gamle Laksevåg sentrum vil gjenopplive et område som i dag har mistet mye av sin funksjon. Strukturene er på plass i form av et tradisjonelt og for en stor del intakt bymiljø. Ved å legge hoveddelen av publikumsrettede funskjoner som handel, service og næring i de delene av

verftsområdene som grenser mot gamle Laksevåg sentrum og sikrer god kvalitet i de byrommene og kommunikasjonsårene som skal binde sammen de to områdene vil det bidra til at Laksevåg sentrum blir et levende bysentrum med en klar identitet, sterke bånd til historien og samtidig et moderne og spennende uttrykk. Å integrere det nye byområdet på verftet med de historiske strukturene på Laksevåg kan, dersom dette gjennomføres med fokus på kvalitet, allmenn tilgjengelighet og offentlig tilstedeværelse, bidra til økt attraktivitet for potensielle nye innbyggere og næringsdrivende. De mest dynamiske byområder i Europa er områder der ny utvikling, fortetting og transformasjon spiller på lag med en revitalisering av historiske strukturer. Økt attraktivitet gir økt etterspørsel og potensielt økt investeringsvilje. For å sikre et fokus på gjensidig nytte av byutviklingen på verftsområdet for hele Laksevåg sentrum foreslår vi at planprogrammet restruktureres litt slik at det formuleres klare mål for planleggingen. Slike mål brukes som et verktøy for å vurdere hvilke alternativ for utvikling som er best ut over kravene i konsekvensutredningen. Dersom konsekvensene av to alternativ er like eller nesten like kan ulikhet i måloppnåelse være argumenter for å velge ett foran det andre. Slike mål kan, og bør etter vår mening, formuleres som målbare effekter av planen, og skiller seg dermed fra formål som er omtalt i planprogrammet og stort sett skisserer hvilke arealformål og funksjoner som planen skal inneholde. Vi foreslår at følgende mål legges inn i planprogrammet: 1. Verftsområdet skal utvikles på en slik måte at det bidrar til vekst og utvikling også utenfor planområdet, særlig i gamle Laksevåg sentrum. Dette målet kan eventuelt formuleres slik at man refererer til det området som i kommuneplanens arealdel er definert som sentrumsområde på Laksevåg dersom dette er etablert. 2. Utviklingen på verftsområdet skal øke antall atkomster for myke trafikanter med særlig fokus på attraktiv tilkomst fra boligområdene ovenfor Kringsjåveien. 3. Reguleringsplanen skal bidra til økt kollektivandel og flere gående og syklende mellom Laksevåg og Bergen Sentrum 4. Reguleringsplanen skal bidra til at Bybanen i fremtiden går gjennom Laksevåg. Dette målet indikerer at planen skal legge til rette for høy utnytting slik at det skapes et passasjergrunnlag for bybane i fremtiden. Målet understreker også at planen skal utvikles slik at kollektivtransport blir det absolutt viktigste transportmiddelet sammen med gang/sykkel. Dette målet kan også tolkes som et mål for fremtidig investeringsvilje, ettersom bybanen har vist seg å være en katalysator for investeringsvilje og vekst.

Medvirkning Initiativ Laksevåg har allerede blitt invitert på flere medvirkningsprosesser. Dette er vi svært takknemlige for, og vi er glade for å kunne bidra med lokalkunnskap og plan og byutviklingskompetanse inn i prosjektet. Vi ønsker oss at det i planprogrammet slåes fast at det skal etableres en referansegruppe bestående av eksterne aktører som velforeninger, grunneierlag, næringsaktører og liknende. En slik gruppe bør involveres i planprosessen gjennom møtevirksomhet, og informasjonsutveksling. Vi anser initiativ Laksevåg som en naturlig deltaker i en slik gruppe. Om utredningsprogrammet Avslutningsvis har vi en merknad som retter seg mot utredningsprogrammet slik det er presentert i planprogrammet. I planprogrammet står det at følgende tema ikke omfattes av konsekvensutredningen, men skal utredes\kommenteres i planarbeidet: Konsekvenser for overordnede planer og vedtak Konsekvenser for friluftsaktivitet, naturområder og barn og unges interesser inærmiljøet, Konsekvenser for oppvekstmiljø og levekår, Konsekvenser for privat og offentlig servicetilbud Konsekvenser for infrastruktur Konsekvenser for næringsinteresser Konsekvenser av anleggsarbeid Juridiske og økonomiske konsekvenser for kommunen Avklaring av eiendomsforhold knyttet til utfylling i sjø At et planprogram unntar det vi oppfatter som sentrale tema for konsekvensutredning finner vi underlig. Vi ser heller ikke hva tiltakshaver har å vinne på å utelate slike tema. Av de punktene som er nevnt ovenfor er det særlig punktet om konsekvenser for nærmiljø, friluftsliv og barn og unge vi reagerer på at ikke skal vurderes i konsekvensutredningen. Dette er etter vår mening et helt sentrale utredningstema. Konsekvenser for barn og unge er sågar uttrykt spesifikt i plan- og bygningsloven. Punktet om konsekvenser for oppvekstmiljø og levekår har etter vår mening samme meningsinnhold som punktet om nærmiljø. En del av utredningstemaene som er nevnt kan også diskuteres om er relevante tema for å vurdere konsekvenser for miljø og samfunn. De har heller form av å

Avsluttende bemerkninger være avklaringer som må gjøres i utformingen av selve alternativet, men det er i og for seg noe vi i IL trenger å kommentere videre. Helt avslutningsvis vil vi gå litt ut over vår rolle som nærmiljøaktør og tipse om Statens vegvesens håndbok V712 som har et ryddig og strukturert opplegg for konsekvensutredninger som har stor overførbarhet til arealplaner. Denne hånboken forklarer også hvordan måloppnåelse kan brukes i KU på en god måte. Helt avslutningsvis vil vi i Initiativ Laksevåg uttrykke stor spenning rundt denne reguleringsplanen, og har tro på at planen kan løfte hele Laksevåg bydel og Bergen sentrum dersom utviklingen legger til rette for: Mangfold Offentlig tilstedeværelse Allmenn tilgjengelighet Kvalitet Identitet