HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 DEL 2
Innhold 20 Politisk... 4 21 Rådmannens stab... 5 22 Arealplan... 10 23 Service og kommunikasjon... 15 30 Opplæring og oppvekst... 18 31 Barnehage... 24 32 Kultur... 28 4 Pleie og omsorg... 32 60 Levekår og helse... 37 61 NAV... 42 65 Barn og familie... 45 70 Byggesak og oppmåling... 49 8 Teknisk drift og anlegg... 52
20 Politisk Økonomiplanramme 2014-2017 Politisk 2014 2015 2016 2017 Budsjett 2013 8 697 200 8 697 200 8 697 200 8 697 200 Fra forrige økonomiplan Valg -1 000 000-1 000 000 Endret ramme effektivisering Endrete forutsetninger Vergemålsreformen -380 000-380 000-380 000-380 000 Priskompensasjon 21 000 21 000 21 000 21 000 Sum -1 359 000-359 000-1 359 000-359 000 Endret ramme 7 338 200 8 338 200 7 338 200 8 338 200 Endrede forutsetninger De økonomiske rammene for politisk styring er redusert som følge av at det ikke skal avholdes kommune eller stortingsvalg i 2014. I samsvar med statlige føringer er kommunens ansvar for overformynderiet overført fylkesmannen med virkning fom 01 07 13. Som følge av dette er det foretatt endringer på rammeoverføringene fra staten knyttet til overformynderiet. Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2013 til 2014 og konsekvenser av dette Endringer i drift vil, utover politisk aktivitet som vi ikke kjenner ved inngangen til året, være knyttet til ovennevnte endrede forutsetninger valg og overformynderiet. Når det gjelder frigjorte personellressurser til overformynderiet vises det til arbeidsoppgaver under staben og ansvar for juridiske tjenester til barnevernet. 4
21 Rådmannens stab Mål og tiltak fra kommuneplanen Hamar for barn og unge Sikre at barnas kommunale talsperson er deltagende i den kommunale planlegging. Sikre at kommunens ungdomsråd gis mulighet til å ta del i saker som omhandler barn og unge. Gjennom aktiv påvirkning bidra til framtidig rekruttering av arbeidskraft. Tilrettelegge og legge føringer for økt antall lærlingplasser Hamar er medvirkning Kvalitetssikre at kommunens ungdomsråd, eldreråd og FUNKIS-råd forelegges saker som angår dem. Bidra aktivt med informasjon til og medvirkning fra Hamars befolkning. Tilrettelegge for gode politiske prosesser. Gjennomføre storting, fylkesting og kommunevalg uten avvik. Godt miljø og livskvalitet for alle Følge opp tiltak i Klimahandlingsplanen herunder å fullføres miljøsertifisering av kommunens virksomheter. Revider miljøplan og samordne den med klimaplan Konkretisere og implementere kommunens integreringsmelding bl.a. gjennom ett programsamarbeid med IMDI. Kontinuerlig drive beredskapsplanlegging og øving for å trygge befolkningen i en krisesituasjon. Et næringsliv i vekst Konkrektisere, implementere og virkeliggjøre kommunens næringsplan Tydeliggjøre kommunens rolle som tilrettelegger for næringsutvikling og næringsorganisering i et regionalt perspektiv. Gjennom eiersekretariatet følge opp kommunale interesser, herunder avhending av selskaper jfr. føringer gitt av kommunestyret. Påse at kommunen er forutsigbar overfor næringslivet og bidrar innenfor handlingsrammene til å fremme felles interesser. Gode botilbud og helsetjenester Fokus på botilbud gjennom fortsatt deltakelse i det boligsosiale handlingsprogrammet samme med Husbanken, deltakelse i langsiktige arealstrategiutforming, regional samordning og revidering av boligplan. Senter for kompetanse og utdanning I samarbeidet med Høgskolen i Hedmark, Studentskipnaden og Statsbygg drive utviklingen av Campus Hamar som en framtidsrettet kompetanseinstitusjon. Være bevisst kompetanseinstitusjonene som et sentralt virkemiddel i et byutviklingsperspektiv. Innlandets hovedstad Understøtte politisk aktivitet med henblikk på å sikre dobbelsporet bane og firefelts E6 Bidra til å skape tilhørighet og utvikling av Hamarsentrum. En internasjonal kommune Understøtte kommunens internasjonale strategi og bistå utvalget i arbeidet for å tilrettelegge gjensidig nytteverdi. Kommuneorganisasjonen Gjennom arbeidet med Hamar 2020 legge til rette for at Hamar kommune framstår som en utviklings-, forvaltnings-, service- og tjenesteorganisasjon som er robust nok til å møte fremtiden Spesielle utfordringer Økt bevissthet på prioritering, gjennomføringsevne og avslutning av prosesser Redusere forventingsgapet gjennom økt bevissthet på prioritering og gjennomføringsevne. Effektive planprosesser og tydelige dokumenter. Politisk forankring Rekruttering Implementering og gevinstrealisering. Omstilling og endring Kravet til rammejustering innebærer nedbemanning i planperioden og redusert kapasitet. Rammejusteringen må sees sammen med effekter stabens arbeid vil ha i kommunens tjenesteapparat. Effektivisere gjennom å standandardisere/organisere/strukturere Målrettet bruk av kommunens juridisk kompetanse. Bedre utnyttelse av elektronisk verktøy herunder å styrke kvalitetsarbeidet. I løpet av planperioden foreta en gjennomgang av kommunens organisering. 5
Rådmannens stab Samfunn Omdømme/informasjon Miljø og klima Mål Skape forutsigbarhet gjennom tjenesteutøvelsen, tilrettelagt informasjon og gode planprosesser Tydeliggjøre mål og strategier gjennom revidering av arbeidet med kommunedelplan for miljø og klima. Styringsark Brukere/ tjenester Det er ikke foretatt brukerundersøkelser og framtidige måleindikatorer vil bli vurdert i løpet av 2014 Mål Måleindikator (verdiskala 1-6) 2012 God kvalitet Politikertilfredshet totalt * * * 4,6 enhetens tilfredshet med staben totalt Selskapstilfredshet hos HIB, HIKT, KF og Kirken (veiledning og oppfølging) Helhet og enhetenes tilfredshet med samordning samordning God medvirkning enhetenes tilfredshet med medvirkning God informasjon enhetenes tilfredshet med informasjon * Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelser. Medarbeidere Mål Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Likestilling og mangfold Måleindikator (verdiskala 1-6) * * * 4,6 * * * 4,5 * * * 4,6 * * * 4,6 * * * 4,6 2012 Medarbeidertilfredshet totalt 4, 5 * * 4,8 Sykefravær egenmeldt 1,1 % 0,7% 0,9% 1,0 % Sykefravær legemeldt 4,8 % 6,9% 4,5% 5,0 % Medarbeidertilfredshet: Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet: Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: Ledelse Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen * Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelser. ** I samarbeid med Servicekontoret Økonomi 4,5 * * 4,8 4,5 * * 4,8 4,7 * * 4,8 2 1 1 1** mål 2014-2017 mål 2014-2017 Mål Måleindikator mål 2012 2014-2017 God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme +2,0 +1,2 +5,7 >/=0,0 % Nøkkeltall 2012 Gr. 13 2012 Antall møter i kommunestyret 12 10* 20** Antall møter i formannskap 28 19* 26 Antall skjenkebevillinger 45 44 47 6
Rådmannens stab 2012 Gr. 13 2012 Antall lønns og trekksoppgaver (Hamar kommune) 4 844 5 067 5 227 Restanser utgående faktura ved utgangen av året i prosent Antall regnskapsbilag (Hamar kommune) 43 680 45 429 44 297 Antall attføringssaker 48 Andel av driftskostnader på art 100-299 som er kjøpt over rammeavtaler 60 % 65% 65 % *Tall fram til og med 25.10.11. Nytt kommunestyre ble konstituert 26.10.11. Prosjekter Prosjektbeskrivelse Mål/ hensikt Framdrift/ status IKT-strategi og handlingsplan Utarbeide handlingsplan IKT IKT-strategi vedtatt i 2012, det lages handlingsplan som revideres årlig gjennom nye prosjekter. Virkeliggjøre ESAK som kommunens dokumentbehandlersystem Registrering og datafangst i Agresso Videreutvikling av Agresso-løsningen ta i bruk nye muligheter som effektiviserer arbeidsprosesser gjennom budsjettmodul, e-faktura inn, matching av faktura gjennom e-handel. Gjennomgå rutiner og kvalitetssikre opplysninger i Agresso Prosjektstyring Vedta nye prosedyrer for oppstart og gjennomføring av prosjekter Utarbeide ny prosjektmetodikk og dokumentasjon Sikre dokumentasjon av kommunens saksbehandling og aktivitet Effektivisere gjennom papirfri saksbehandling. Dokumentere riktig kontigenter til KS er basert på riktig datafangst Målsettingen er at IKT-systemene / verktøyene skal effektivisere og kvalitetssikre arbeidsprosessene. Øke effektiviteten i det kommunale prosjektarbeidet. Løpende forbedringspotensiale. Konkret mål i 2014 overgang til fullelektronisk arkiv. Gjennomføringsmål 1 kvartal 2014. Oppstart 2. halvår 2013 Fortsatt arbeide med å ta i bruk nye muligheter i Agresso Tiltakene fra Rapport fra gevinstkartlegging er tatt inn i interkommunalt arbeid vedr økonomi, og vil også bli videreført inn i prosjekt stabsorganisering. Gjennomgang av rutiner etc. i Agresso blir fokusert i 2014. Oppgradere til ny versjon Oppstart i 2013 Opplæring i prosjektarbeid Risikovurdering i EQS Dokumentasjon av risikovurderinger Implementere ny modul i organisasjonen. Oppdatering av kommunens beredskapsplaner. Rekrutteringsløsning Svar ut Revidering av ROS-analyse Samlet plan for helse- og sosial beredskap. Avdekke behov for nødstrøm Skaffe kommunen en god oversikt over innbyggernes tilfredshet med kommunens tjenester, opplevelser og muligheter. Elektronisk utsendelse av brev for å effektivisere og spare utgifter på bl.a porto. Elektronisk lønnslipp Spare utgifter til trykking og porto Oppstart 2014 Timeregisteringsløsning Dokumentasjon av timer Oppstart 2014 Overføring av overformynderi til staten v/ Fylkesmannen Oppfylle kommunens føringer i læringssaken/briskeby 2013 Forrige innbyggerundersøkelse ble gjennomført i 2008. Tilbudsinnhenting og igangsetting av undersøkelsen i 2012 og arbeidet avsluttes inn i 2013. Oppstart 2014 Overføring jfr lovendring Overføring 1. halvår 2013 Rydding i selskapsportefølje og revidering av eiermelding. Politisk forankring av eiermeldingen Eiermelding 2013 Selskapsportefølje 2014 7
Rådmannens stab Prosjektbeskrivelse Mål/ hensikt Framdrift/ status Senarioer for befolkningsutvikling Senarioer for Hamar og Hamar-regionen mot 2030 og 2050 Synliggjøre kommunens helhetlige barneog ungdomspolitikk. Utarbeide en utviklings- og handlingsplan for barnevernstjenesten, der tjenesten settes inn i en helhetlig sammenheng i samsvar med nasjonale føringer. Revidering av miljøplan inkludert samordning med klimaplan. Miljøsertifisering av alle avdelinger i Hamar kommune. Revidering av strategisk næringsplan Folkehelseplan/er. Føringer for revidering av boligplan Revidering for KDP for bolig Grunnlag for handlings- og økonomiplanarbeidet mot 2020 Grunnlag for arbeidet med neste planstrategi (2015/2016) og revidering av kommuneplan (2016/2017) Gode oppvekstvilkår for barn og unge. Gode barnevernstjenester. Etablere miljøforståelse og miljøvennlig produksjon. 2013 2014-2015 Komité for barn og unge. Arbeidet har startet opp og skal avsluttes i 2014. Komité for barn og unge. Barnevernstjenesten vil bli belyst på overordnet nivå i en helhetlig barne- og ungdomsplan, se ovenfor. 2013-2014. Kommuneutviklingskomiteen. Arbeidet vil bli avsluttet i løpet av 1. halvår 2014 Startet opp i og avsluttes i 2015. 2014-2015. Komité for næring og kultur. Komiteen har startet opp og skal etter foreløpig plan avslutte arbeidet i 2014. 2014 2015. Komitésak. Med utgangspunkt i mål om folkehelse i kommuneplan, regional og kommunal folkehelseprofil vil det høsten 2013 bli vurdert om det skal utarbeides en egen folkehelseplan eller om folkehelsetema skal tas inn i allerede vedtatte planer. 2013 (inn i 2014?) Komité for velferd. 2014. Komité for velferd. Temaplan for grønnstruktur friluftsliv 2. halvår 2014-2015 Boligsosial utviklingsprogram. Utvikle og gjennomføre en inkluderingsplan med mål og tiltak for tjenestetilbudet for minoritetsspråklige som gir innvandrerne mulighet for å bidra med sine ressurser i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Utviklingsprogram for integrering. Arbeidstittel er Krafttak for boligtilbud til vanskeligstilte. En oppfølging av vedtatt boligplan. Oppstart i (planfase). Gjennomføringsfase 3 år ( 2013) med mulighet for 2 års forlengelse. Programmet gjennomføres i henhold til politisk vedtatt plan. Statlig finansiert med kommunal egenandel. Programmet ble i 2013 utvidet med 2 år til 2015. Strategiavdelingen innehar programledelsen. 2012-2014 Arbeidet er delt i 2 faser. Fase 1 er gjennomført (analyse). Mål og strategier for integreringsarbeidet som er sluttbehandlet politisk. Administrasjonen følger opp notatet gjennom bl.a. et programsamarbeid med IMDi, se nedenfor. 2012 2014. Partnerskapsavtale inngått mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Hamar kommune. Plan for programmet ble vedtatt i november. Programmet skal vare i minimum tre år. Programmet finansieres av IMDi og Hamar kommune iht. avtalen 8
Rådmannens stab Økonomiplanramme 2014-2017 Rådmannens stab: Drift: 2014 2015 2016 2017 Budsjett 2013 70 162 105 70 162 105 70 162 105 70 162 105 Fra forrige økonomiplan Medarbeiderdag -400 000 0-400 000 0 Vedlikehold rådhus 100 000 100 000 200 000 200 000 Leie av kontorer utenfor rådhuset 250 000 250 000 250 000 250 000 Effektivisering/omprioritering -700 000-1 400 000-2 100 000-2 100 000 Endret ramme effektivisering -700 000 Endrete forutsetninger Nytt arkivdepot 1 500 000 Manglende midler til HIKT for finansiering av tjenester knyttet til Agresso 400 000 400 000 400 000 400 000 Overflytting av kommunelege til Levkår og helse -1 129 000-1 129 000-1 129 000-1 129 000 HRU overflyttet fra overføring til selskaper 2 081 000 2 081 000 2 081 000 2 081 000 Nordisk seminar 200 000 Avsatt 1/3 stilling (nåværende ass rådmann) 200 000 370 000 370 000 0 Kvalitetssikring arkiv/journalføring 1 200 000 Priskompensasjon 173 000 173 000 173 000 173 000 Lønnsoppgjør kap 4 sentralt 189 000 189 000 189 000 189 000 Sum 2 564 000 1 034 000 34 000 864 000 Ny ramme 72 726 105 71 196 105 70 196 105 71 026 105 Investering 2014 2015 2016 2017 IKT prosjekter - IKT styringsgruppe 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 Videreutvikling WEB 100 000 Endrede forutsetninger I løpet av planperioden skal bemanningen i strategiavdelingen gradvis reduseres noe. Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2013 til 2014 Kommuneoverlegen har vært tilknyttet Strategiavdelingen siden. Hun tiltrer stillingen som leder av en interkommunal samfunnsmedisinsk enhet fra 01.01.14. Enheten er underlagt Levekår og helse. Kommuneoverlegen vil fortsatt ha et nært samarbeid med Strategiavdelingen, bl.a. i forbindelse med pågående planprosesser. Investering IKT prosjekter som er med på å realisere målene i IKTstrategien kan bli finansiert gjennom IKT-styringsgruppe. Det er satt av 100 000 kr til web overføring av kommunestyremøter. 9
22 Arealplan Mål og tiltak fra kommuneplanen Hamar for barn og unge Sikre at barnas kommunale talsperson kan delta i den kommunale planleggingen. Sikre at kommunens ungdomsråd gis mulighet til å ta del i saker som omhandler barn og unge. Bidra til at barn og unge involveres i stedsutviklingsprosesser. Hamar er medvirkning Legge til rette for meningsfull deltagelse i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Sørge for god og formålstjenlig informasjon i planog utviklingsprosjekter. Sikre god støtte for politiske prosesser i råd og utvalg gjennom høy kvalitet på saksfremlegg og utredninger og godt faglig støttearbeid i komiteer. Godt miljø og livskvalitet for alle Legge til rette for at overordnede føringer fra bl.a. kommuneplanen, klimahandlingsplanen og kulturvernplanen følges opp i reguleringsplanlegging og saksbehandling. Sikre at risiko, sårbarhet miljøfaktorer og hensynet til folkehelsen vurderes i plansaker. Gi råd om universell utforming og påse at dette hensyntas i reguleringsplaner. Støtte sykkelbysatsingen. Et næringsliv i vekst Sikre planavklaring av riktig lokaliserte, gode og tilgjengelige næringsområder. Føre en løpende dialog med næringslivet og eiendomsutviklerne med tanke på å avdekke utviklingsmuligheter og vinn-vinn situasjoner. Ha øye for spinnoff-effekter. Sikre god saksbehandling av private planforslag. Gode botilbud og helsetjenester Bidra til nok botilbud i markedet og god bokvalitet for alle gjennom langsiktig arealplanlegging, strategiske vurderinger og saksbehandling av private planforslag. Bidra til å avsette egnede arealer for helseinstitusjoner. Bidra gjennom arealplanlegging og rådgivning til at skoler og barnehager gis utviklingsmuligheter og etableres med lokalisering, arealer og bygninger av god pedagogisk kvalitet. Innlandets hovedstad Bidra til en byutvikling som styrker Hamars attraktivitet som møteplass, arena for offentlig liv, kulturliv og næring, ihht vedtatte strategier. For eksempel revisjon av kommunedelplan for sentrum og bidra til byromsplaner. Styrke Hamars identitet gjennom å bidra til at Hamars positive kjennemerker som tilgjengeligheten til Mjøsa, den urbane kvartalsstrukturen, karakteristisk funksjonsfordeling i bystrukturen og god samtidsarkitektur. For eksempel utarbeide mulighetsstudier og planer for Tjuvholmen og den sentrumsnære sjøfronten. Planlegge for tilgjengelighet og høy kvalitet i trafikknettet, god sykkelby og god by å gå i. For eksempel gjennom planlegging av Ringgatas forlengelse, innfartsparkering og revisjon av kommunedelplan for veg og transport. Bidra til at det velges løsninger for kollektivtrafikken og jernbane som styrker Hamar som innlandshovedstad og identiteten som jernbaneby. Planprosess for Hamar stasjon med skysstasjonen. En internasjonal kommune Bidra til den internasjonale strategien på arealplans fagområder, miljø og byutvikling. Spesielle utfordringer 3 ubesatte stillinger i første tertial. Finne riktig nivå på ressursbruk til støttefunksjoner til andre avdelinger i forhold ressursbehovet i arealplans kjerneoppgaver. Behov for å utvikle gode overganger fra plan til byggeprosjekt. Opprettholde kapasiteten samtidig med noe nedbemanning av fast ansatte i fireårsperioden. Avdelingen får tilført en prosjektstilling i 2 år i forbindelse med samferdselsplanlegging. Avpasse arbeidspress over tid for den enkelte medarbeider for å unngå helseskadelig slitasje. Senter for kompetanse og utdanning Videreutvikle samarbeidet med Høgskolen i Hedmark, Studentskipnaden og Statsbygg om utviklingen av Campus Hamar i et byutviklingsperspektiv. 10
Arealplan Omstilling og endring Tiltak på kort sikt (2014): Standardisering av saksbehandling gjennom pågående LEAN-prosess og bruk av EQS. Samfunn Omdømme/informasjon Miljø og klima Tiltak på lengre sikt (- 2017): Kontinuerlig utviklingsarbeid. Utvikle prosjektstyringskompetanse. Mål Arealplan skal bidra til å gi Hamar kommune et godt omdømme ved å være gode til å kommunisere på vårt saksfelt, og å være serviceorienterte og faglig dyktige innen planfagene. Aktiv bruk av internett, GIS og 3-D verktøy videreutvikles. Arealplan vil bidra til å videreføre målene i SMAT-planen til kommunens nivå og generelt bidra til å nå kommunens klima- og miljømål. Planlegge for økt andel syklister økt kollektivtrafikkandel klimanøytrale utbygginger lokal håndtering av overvann SMAT- oppfølging og -rapportering Styringsark Brukere og tjenester Mål Måleindikator (verdiskala 1-6) 2012 God kvalitet Politikertilfredshet totalt * * * 4,2 Helhet og samordning Antall klager som gis medhold av fylkesmannen grunnlagt i kommunens saksbehandling Antall avvik i behandlingsfrister i plansaker slik at saksbehandlingsgebyr må frafalles (ny indikator) God medvirkning RE- tilfredshet medvirkning God informasjon RE- tilfredshet informasjon *Brukerundersøkelse ikke gjennomført. Medarbeidere Mål Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Likestilling og mangfold Måleindikator (verdiskala 1-6) * * * 0 * * * 0 2012 Medarbeidertilfredshet totalt 4,7 * * 4,8 Sykefravær egenmeldt 1,3 % 0,8% 0,4% 1,3 % mål 2014-2017 Forbedrede rutiner på tvers av avdelinger mål 2014-2017 Sykefravær legemeldt 4,2 % 2,3% 2,4% 3,8 % Medarbeidertilfredshet: 4,6 * * 4,6 Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet: 4,3 * * 4,4 Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: 4,7 * * 4,8 Ledelse Antall språk- og * 0 arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen Medarbeiderundersøkelse ble ikke gjennomført i og 2012. 11
Arealplan Økonomi Mål Måleindikator 2012 God Avvik i % av vedtatt netto -1,4% 0 0,3 økonomistyring driftsramme mål 2014-2017 Nøkkeltall Behandling av arealplansaker (type sak): 2012 Reguleringsplaner 10 8 14 - private planforslag 6 3 13 - kommunale planforslag 4 5 1 Klagesaker - 4 9 - sendt videre til Fylkesmannen fra formannskapet - 4 9 - klager ikke gitt medhold av Fylkesmannen - 0 9 Prosjekter 2014-17 Prosjektbeskrivelse Mål/ hensikt Framdrift/ status Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel revisjon Strandsonen Strandsonen mot utbygging. Utbyggingsavtaler, designprogram og behandling av detaljreguleringsplaner. Tjuvholmen og urban sjøfronten, mulighetsstudier Jernbane Jernbane intercity, kommunedelplan. Delta i planarbeid og saksbehandle planforslag. Fremmes av Jernbaneverket. Hamar jernbanestasjon og skysstasjon utviklingsplaner i samarbeid mellom flere offentlige aktører. Inkl ny kryssløsning Stangevegen x Grønnegata. Vegsystemet Ringgatas forlengelse Midtbyen plass regulering E6 saksbehandling og videre planarbeid Parkeringshus i Hamar. Planlegging for utvikling av P-hus, i første rekke Johannesenløkka. Riksveg 25 Ringgata til Torshov, initiere og evt gjennomføre planarbeid Tematisk avgrenset revisjon på grunnlag av vedtatt planstrategi Realisering av ny bydel ihht overordnede planer. Skape nye visjoner for utvikling av Tjuvholmen og sentrums kontakt med Mjøsa. Sikre mål om dobbeltspor og sentralt beliggende stasjon i Hamar. Ivareta behov for bruk av eksisterende stasjonslokalisering i de nærmeste 10 årene og økt bruk av kollektivtransport og sykkel, samt mål om økt bruk av Grønnegata for gjennomkjøringstrafikk. Ferdigstille overordnet ringvegsystem med manglede veglenke mellom Vangsvegen og Stangevegen ihh til overordnede planer. Oppfølging av mål om å styrke Campus og sammenhengen med sentrum. Sikre regionale samferdsels-interesser og tilpasning til lokale behov. Ihht kommuneplanen og veg og transportplanen Ihht mål i kommuneplan, veg og transportplanen og planstrategi 2014 16. Trafikkavvikling og forutsigbarhet for byutvikling. Oppstart 2014. Behov for egen bevilgning. Pågående prosesser, men framdrift usikker pga usikkerhet for jernbanen. Samarbeid med private grunneiere på Tjuvholmen. Gjennomføres i 2013-2014. Formell planoppstart med fastsettelse av planprogram forventes 2014. Deretter utredning ihht program. Oppstartet med mulighetsstudier i 2012. Utbygging i regi av Rom Eiendom, kanskje i 2014. Dekkes i hovedsak av gjeldende regulering, men må sikre faglig oppfølging. Planvedtak forventes første halvår 2014. Regulering forventes avklart 1. halvår 2014. Forventes i pågå til 2015 Johannesenløkka utredes 2013-14. Bør gjennomføres en prinsippiell utredning av parkeringshus mm i 2014. Aktuelt å be om egen bevilgning til planlegging. Deler av strekningen avklares ifb.m. E6. Skal ihht planstrategien igangsettes 2013 14, men det kan bli vanskelig før 2015, og behov bør vurderes på nytt. 12
Arealplan Prosjektbeskrivelse Mål/ hensikt Framdrift/ status Plan for sykkelruter gjennom sentrum Kommunedelplan for veg og transport revisjon Sentrum Kommunedelplan for Sentrum - revisjon Evaluering og revisjon med bakgrunn i volumstudier (nesten ferdig) byromsplanen (ferdig) trafikal situasjon (ny analyse) nyere utbygginger vernehensyn med mer (ihht kdp) Næringsområder Reguleringsplan for Midtstranda Ihht planstrategi Revisjon av planen fra 2009. Ihht vedtatt planstrategi. Finne rom for boligbygging i sentrum, utvikling av næringslivet i sentrum og byen som opplevelsesarena og møteplass. Utvikle innlandshovedstaden. Ihht. Planstrategi 2013-16. Etablere nytt kryss med adkomst fra Rv 25 og plan for videreutvikling og transformasjon av næringsområdet. 2014 som del av sykkebysatsingen. Oppstart 2015. Aktuelt å be om bevilgning til planarbeid. Planarbeid var i planstrategien tenkt å starte 2013. Kan tidligst startes opp i 2014. Utviklingsprosjekter for boliger i sentrum kan defineres uavhengig av planen. Forutsetter egen bevilgning. Bør startes 1. halvår i 2014, synkroniseres med E6- prosessen. Forutsetter egen bevilgning. Ny reguleringplan for Trehørningen Regulere for høyere tomteutnyttelse. Kan vurderes i perioden, evt som samarbeidsprosjekt med grunneierne. Tettstedsutvikling Kommunedelplan Hjellum Nye byggeområder, stedsutvikling. Sluttføres 2014. Områderegulering Ingeberg Utvikle tomtearealer for boligbygging. Forventes ihht planstrategien pågå ut 2014. Nedprioriteres på grunn av redusert bemanning i 2014. Ferdigstillelse 2016. Tomte- og boligetterspørselen på Ingeberg forventes dekket på Skogsrud og Jevne i perioden. Forutsetter egen bevilgning. Andre planprosjekter Utvidelse av Hol gravlund, regulering Dekke behovet for gravplasser nær byen. Oppstart 2014 for i første omgang å avklare om utvidelse mot øst er mulig. Regulering Lundbo til serviceformål, Gjennomføring av kommuneplanen. Bør gjennomføres i 2014. særlig barnehage. Regulering tomta etter Ankerskogen videregående skole til serviceformål Tomteressurs for offentlig formål ihht kommuneplanen Regulering aktuelt i perioden. Ikke prioriterte prosjekter Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer innenfor bygrensa - evaluering og revisjon Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer utenfor bygrensa - nytt planarbeid Ihht planstrategi 2013-16 Ihht planstrategi 2013-16 Ikke prioritert i perioden Ikke prioritert i perioden Vangsåsen og Hedmarksvidda Ihht planstrategi 2013-16 Ikke prioritert i perioden (Hamars del) som ett helhetlig område for turister og rekreasjon Stedsutvikling Briskebyen Ihht planstrategi 2013-16 Ikke prioritert i perioden Flerbruksplan for Furuberget og Frøbergsberget Utviklingplan for området ved OL amfi Ihht planstrategi 2013-16 Ihht formannsskapsvedtak 03.10.12. Ikke prioritert i perioden Vurderes inntil videre som uaktuell 13
Arealplan Økonomiplanramme 2014-2017 Arealplan 2014 2015 2016 2017 Budsjett 2013 7 275 211 7 275 211 7 275 211 7 275 211 Fra forrige økonomiplan Effektivisering/omprioritering -70 000-140 000-210 000-210 000 Endret ramme effektivisering Endrete forutsetninger Prosjektstillinger veg og jernbane 800 000 800 000 0 0 Priskomp 4 000 4 000 4 000 4 000 Lønnsoppgjør kap 4 sentralt 11 325 11 325 11 325 11 325 Sum 745 325 675 325-194 675-194 675 Endret ramme 8 020 536 7 950 536 7 080 536 7 080 536 Endrede forutsetninger Første del av 2014 vil bli preget av redusert bemanning og etter hvert innkjøring av nye medarbeider i avdelingen. Det forventes at avdelingen kommer styrket ut av omstillingen. Den generelle pålagte effektiviseringen ved nedbemanning vil ikke merkes i samme grad på grunn av tilført ekstra ressurs til samferdselsplanlegging i 2014 og 2015. Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2013 til 2014 Fokus i perioden vil i større grad bli på de store samferdselsprosjektene samt utvikling av strandsonen, E6, Ringgatas forlengelse, jernbane, stasjonsutvikling, strandsonen og sentrum, Private planforslag må selvsagt behandles ihht privat initiativ. 14
23 Service og kommunikasjon Mål og tiltak fra kommuneplanen Hamar for barn og unge Kommunisere tiltak og tilbud for yngre målgrupper i ulike kanaler Bistå kommunens avdelinger i å tilrettelegge informasjon for yngre målgrupper Hamar er medvirkning Ha hovedansvaret for at alle innbyggere har lik tilgang til informasjon om kommunen og dens tjenester Benytte ulike kanaler for dialog med ulike målgrupper Godt miljø og livskvalitet til alle: Mangfold: Utarbeide informasjon som er universelt utformet og tilpasset brukere med ulik språklig og kulturell bakgrunn Bidra til selvbetjeningsløsninger som skaper en enklere hverdag for innbyggeren Gode rammer for næringslivet / Innlandets hovedstad Delta i markedsføringen av Hamarregionen overfor næringsliv, offentlige institusjoner, studenter, potensielle tilflyttere og samfunnet ellers Innta en aktiv vertskapsrolle og bruke arrangementer til å profilere Hamar Bidra til at alle har et omdømmefokus i hverdagen Kommuneorganisasjonen Bidra til at kommunen driver en aktiv omdømmeog rekrutteringspolitikk Økt fokus på internkommunikasjon Videreutvikle og bruke EQS, kommunens kvalitetssystem Internasjonalisering Formidler kunnskap om kommunens internasjonale arbeid Gjennom kommunikasjonstiltak vise at kommunen er attraktiv for innflyttere, også de fra andre land Spesielle utfordringer Rolle- og forventningsavklaring mot politisk nivå, ulike enheter i organisasjonen og i forhold til ulike samarbeidspartnere Kapasitet, økonomiske rammer og prioritering Få organisasjonen mer proaktiv for å få bedre effekt i kommunens kommunikasjonsarbeid Omstilling og endring Kravet til rammejustering innebærer endring i oppgaveløsning, bemanning og kapasitet Benytte lean som metode på nye områder i avdelingen for å øke kvalitet og servicenivå Fokus på tilgjengelighet og service i enhetene Ta i brukt nye hensiktsmessige selvbetjeningsløsninger som reduserer innbyggernes behov for telefonkontakt med kommunen 15
Service og kommunikasjon Styringsark Brukere/ tjenester Mål God kvalitet og god informasjon Måleindikator (verdiskala 1-6) Tilgjengelighet på telefonen Sentralbord Servicekontoret Antall samtaler i retur Sentralbord Servicekontoret 2012 12 sek 14 sek 13 sek 11 sek 13 sek 13 sek * * Brukertilfredshet tilgjengelighet på telefon * 4,8 * 5,3 mål 2014-2017 20 sek 20 sek 20 % 10 % Helhet og samordning Kvalitetsvurdering nettside, Difis kriterier Plassering i Forbrukerrådets test av kommunal service (nettsider, telefon og e-post) Brukertilfredshet i forhold til å få løst sine oppgaver i Servicekontoret * Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelser i og 2012 4 stjerner eller mer 39 Blant de 15 beste i landet * 5,3 * 5,3 Medarbeidere Mål Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Måleindikator (verdiskala 1-6) 2012 Medarbeidertilfredshet totalt 4,9 * * 5,0 mål 2014-2017 Sykefravær egenmeldt 1,3 % 1,0% 2,0% 1,0 % Sykefravær legemeldt 9,0 % 6,6% 2,9% 3,0 % Medarbeidertilfredshet: 4,7 * * 5,0 Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet: 5,0 * * Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: 5,3 * * 5,0 Ledelse * Det ble ikke gjennomført medarbeiderundersøkelser i og 2012 Økonomi Mål Måleindikator 2012 mål 2014-2017 God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme 9,6% -6,3% -4,9% >/=0,0 % Nøkkeltall Unike brukere i gjennomsnitt pr mnd på nettsiden 2012 Antall følgere på Twitter Antall likes på Facebook Antall inngående telefonhenvendelser til Servicekontoret pr dag i gjennomsnitt 68 76 48 Antall inngående tlf. i gjennomsnitt pr dag på sentralbordet 236 235 263 Antall tapte anrop på sentralbordet 3,0 % 3,5% 4,2% Opplysninger til eiendomsmeglere 475 572 564 16
Service og kommunikasjon Økonomiplanramme 2014-2017 Service og kommunikasjon 2014 2015 2016 2017 Budsjett 2013 8 742 184 8 742 184 8 742 184 8 742 184 Fra forrige økonomiplan Effektivisering/omprioritering Endret ramme effektivisering Endrete forutsetninger Markedsføring og profilering 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Lønnsoppgjør kap 4 sentralt 30 105 30 105 30 105 30 105 Priskomp 21 000 21 000 21 000 21 000 Sum 1 051 105 1 051 105 1 051 105 1 051 105 Endret ramme 9 793 289 9 793 289 9 793 289 9 793 289 Endrede forutsetninger Når det gjelder effektivisering/omprioritering, så inngår service og kommunikasjon i stabens samlede tiltak. Kravet til rammejustering innebærer endring i oppgaveløsning, bemanning og kapasitet. Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2013 til 2014 Driftsbudsjettet er økt med kr 1 000 000 til markedsføring og profilering. Kommunen har vedtatt en kommunikasjonspolitikk og en kommunikasjonsstrategi. Det er økt fokus og behov for strategisk kommunikasjonsarbeid. Dette gjelder både i forhold til aktiv markedsføring og profilering av Hamar for å følge opp kommuneplanens føring om befolkningsvekst, men også for å sikre dialog, medvirkning og informasjon i forhold til kommunale tjenester. 17
30 Opplæring og oppvekst Mål og tiltak fra kommuneplanen Hamar et godt sted for barn og unge er en viktig forutsetning i kommuneplanen. Opplæring og oppvekst bidrar til å nå denne visjonen gjennom å sørge for at barn og unge tilbys utdanning som utvikler deres personlighet, teoretiske og praktiske ferdigheter i tillegg til respekt og toleranse for naturen og andre medmenneskers kultur. Hamar kommune skal: Videreutvikle skolen for å oppnå bedre resultater, læringsmiljø og trivsel for alle elevene. Opprettholde kapasiteten i skole- fritidsordningen og leksehjelptilbudet så alle som ønsker det, er sikret plass. Godt miljø og livskvalitet for alle: Økt sykkelbruk - sykle til skolen Miljøsertifiserte skoler Gode tjenester og opplevelsestilbud: Videreføre arbeidet med den kulturelle skolesekken. Hamarskolen som merkevare Følge opp tiltakene i strategien Hamarskolen som merkevare Prioritere arbeidet med lese-, skrive og regneferdighetene Fortsatt fokusere på de lokale satsingsområdene fysisk aktivitet, kosthold og helse, kreativitet og samfunnsengasjement Følge opp nasjonal strategi for satsing på ungdomstrinnet Styrke leder- og lærerkompetansen gjennom satsing på etter- og videreutdanning og forskningsbasert endring og utvikling av skolene Følge opp Hamarskolens IKT-strategi Gjennomføre nødvendige utbyggings- og rehabiliteringsarbeider ved Ingeberg, Børstad, Prestrud, Rollsløkken, Solvang og Storhamar skoler. Spesielle utfordringer Et økende antall elever: en ønsket utvikling med følgende konsekvenser: Behov for utvidet skolekapasitet Flere ressurskrevende brukere (spesialundervisning, alternative læringsarenaer og minoritetsspråklige elever) Bidra til å øke gjennomføringen av videregående opplæring. Rehabilitering av skoler: Arbeide for et godt læringsmiljø godkjente skoler i forhold til miljørettet helsevern. Driftsressurser til skolene: Elektroniske hjelpemidler ( PC er, smart-boards, I- Pads ) Generell økning av driftsutgifter. Omstilling og endring 2014-2017 Øke læringsutbyttet i Hamarskolen nasjonale prøver, eksamen og grunnskolepoeng En helhetlig skoledag på barnetrinnet (SFO leksehjelp kulturskoletilbud) Regionalt samarbeid om det 13-årige skoleløpet Optimal skolestruktur utbygging av skoler og planlegging av ny(e) skoler Utvikle det digitale læringsmiljøet Svømmeopplæring i Ankerskogen Rekruttering spesielt på ledernivå. Tiltak på kort sikt (2014) Følge opp Hamarskolen som merkevare og utarbeide konkrete tiltak i tråd med målsettingene Motivasjon og mestring for bedre læring gjennomføre endringer og utvikling på ungdomstrinnet, bl.a. valgfag Øke kompetansen i vurdering for læring Nye Ankerskogen svømmehall som senter for svømmeopplæringen Videreføre arbeidet med å bruke I-Pad i skolen Gjenoppta samarbeidet med Ringsaker ang. Stavsberg skole Følge opp skolenes rehabiliteringsbehov og starte planlegging av skoleutbygging. Tiltak på lengre sikt (- 2017) Fortsette rehabilitering og utbygging av skoler Fortsette arbeidet med utvikling/endringer på ungdomstrinnet Følge opp Hamarskolen som merkevare. 18
Opplæring og oppvekst Samfunn Omdømme/informasjon Miljø og klima Mål Sørge for at avdelingens nettsider er oppdaterte og aktiv bruk av skolenes informasjonsmateriell. Profilering av Hamarskolen som merkevare på ulike arenaer Aktiv bruk av lokalmedia for å markedsføre gode tiltak ute på skolene. Deltagelse i nasjonale og internasjonale prosjekter. Hver skole skal gjennomføre minst ett større undervisningstiltak om miljø og ellers følge opp kompetansemål i Læreplanen innenfor området. Følge opp miljøsertifiserte skoler Skolene skal bidra til tiltak som påviker hverdagen til å bli mest mulig klimavennlig. Det betyr å ha egne rutiner for gjenbruk, søppelsortering, miljøvennlige innkjøp og forbruk av energi. Aktiv bruk av Naturskolens tilbud. Styringsark Brukere/ tjenester Mål God kvalitet Måleindikator (verdiskala 1-5 for elev - og foreldreundersøkelsen ) Elevtilfredshet Foreldretilfredshet 4,4 4,4 4,5 4,5 skriftlig eksamen 10. trinn 3,5 3,6 3,4 2012 muntlig eksamen 10. trinn 4,3 4,4 4,3 4,5 Antall resultater under landssnitt på 0 av 15 5 av 15 0 av 8 0 nasjonale prøver Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,9 41,1 39,9 41 Helhet og Motivasjon 4,4 4,4 4,5 samordning God medvirkning Elevdemokrati 3,6 3,6 3,7 God informasjon Medarbeidere Faglig utfordring 4,1 4,1 4,2 Informasjon til hjemmet Foreldretilfredshet: 4,2 4,5 4,5 4,5 Mål Måleindikator Godt arbeidsmiljø og tilfredse medarbeidere Læring og utvikling Helhetlige og samordnende tjenester God ledelse Likestilling og mangfold 4,4 4,5 2012 Medarbeidertilfredshet totalt 4,8 * * 4,9 Sykefravær egenmeldt 0,9 % 1,1% 1,1% 0,9 % Sykefravær legemeldt 6,9 % 6,1% 6,3% 5,8% Medarbeidertilfredshet: Læring og utvikling Medarbeidertilfredshet: Helhetlige og samordnende tjenester Medarbeidertilfredshet: Ledelse Andel mannlige medarbeidere Antall språk- og arbeidspraksisplasser for flyktninger i introduksjonsordningen * Medarbeiderundersøkelse ikke gjennomført i og 2012 4,5 * * 4,7 4,4 * * * 4,9 * * 4,9 mål 2014-2017 4,5 4,5 141 146 171 = 24 % = 27 % = 26 % 30 % 2 7 8 10 mål 2014-2017 19
Opplæring og oppvekst Økonomi Mål Måleindikator 2012 mål 2014-2017 God økonomistyring Avvik i % av vedtatt netto driftsramme -0,1 % 0,0% 0,0% >/=0,0 % Nøkkeltall 2012 Gr. 13 2012 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (f. 202) per elev, i kr. 75 450 79 040** 83 796** 74 979 Bruttoutgift per elev i SFO, i kr. 20 083 19 754 19 738 24 418 Dekningsgrad i kommunale SFO i % 78,0 75,6 78,8 64,4 Prosentandel elever med spesialundervisning 5,4 5,4 5,3 8,0 Andel elever med særskilt norskopplæring, i % 6,2 6,8 6,7 7,0 Gjennomsnitt gruppestørrelse 1.-4.årstrinn (antall elever) 13,4 13,8 14,1 14,0 Gjennomsnitt gruppestørrelse 5.-7.årstrinn (antall elever) 14,2 13,7 14,8 13,9 Gjennomsnitt gruppestørrelse 8.-10.årstrinn (antall elever) 15,4 15,5 14,9 15,5 ** Kostnadsdrivere er: Hamar kommune har lærere med høy kompetanse, to spesialpedagogiske avdelinger som er kostbare i drift og utgifter i forbindelse med fosterhjemsplasserte barn Prosjekter Prosjektbeskrivelse Mål/ hensikt Framdrift/ status Skoleprosjekter relatert til kommunale satsingsområder. Disse prosjektene synliggjøres i hver enkelt skoles virksomhetsplan. Følge opp Hamarskolens satsingsområder Mange gode prosjekter og kompetansetiltak på den enkelte skole. NY GIV Målsettingen er å minske frafallet i videregående skole ved å gi ekstra undervisning til de 10 % svakest presterende elever våren på 10. trinn i lesing, skriving og regning. Avsluttes 2013 som prosjekt og over i vanlig drift fra 2014 Klasseledelse og fokus på grunnleggende ferdigheter. Comenius Regio Partnership Ekstern skolevurdering Samarbeid med kommunene i regionen og fylkeskommunen. Nasjonal satsing på ungdomstrinnet - en mer motiverende ungdomsskole og økt gjennomføring Å styrke partnerregionens arbeid for å øke gjennomføringen i videregående skole, Styrke kommunenes praksis i eget kvalitetsvurderingsarbeid. Ungdomsskolene i samarbeid med SePU ( Høgskolen i Hedmark) / Utdanningsdirektoratet 2013-15 Samarbeidspartnere er: Stange, Løten, Ringsaker, Hamar, Slagelse kommune i Danmark. 2013 2015 2013 2015 Hamar, Løten, Stange og Ringsaker 20
Opplæring og oppvekst Økonomiplanramme 2014-2017 Opplæring og oppvekst 2014 2015 2016 2017 Budsjett 2013 284 332 115 284 332 115 284 332 115 284 332 115 Fra forrige økonomiplan Svømming Ankerskogen -750 000-750 000-750 000-750 000 Leie av skolesvømming Ankerskogen 2 800 000 2 800 000 2 800 000 2 800 000 Valgfag 850 000 1 360 000 1 360 000 1 360 000 Styrking av grunnskolen 200 000 1 400 000 1 400 000 1 400 000 Elevtallsvekst 3 000 000 6 000 000 9 000 000 12 000 000 Effektivisering -3 000 000-4 500 000-6 000 000-6 000 000 Endret ramme effektivisering Endrete forutsetninger Ny arbeidstidsavtale lærere 1 300 000 1 300 000 1 300 000 1 300 000 Redusert effektiviseringskrav 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 Komp videreføring 2013 nivå 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 Red ramme knyttet til skolesvømming -200 000-200 000-200 000-200 000 Lønnsoppgjør 2012 ass.rektorere 195 000 195 000 195 000 195 000 Lønnsoppgjør sentralt kap 4 2 465 019 2 465 019 2 465 019 2 465 019 priskomp -7 000-7 000-7 000-7 000 Komp Statens pensjonskasse 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 Sum 11 553 019 14 763 019 16 263 019 19 263 019 Endret ramme 295 885 134 299 095 134 300 595 134 303 595 134 Investering: 2014 2015 2016 2017 Børstad ungd.skole utvidelse Gymsal Rollsløkka 38 000 000 Utvidelse av Greveløkka 5 000 000 42 000 000 Stafsberg skole etter 2017 Ingeberg tilbygg og ombygg Ingeberg tilbygg og ombygg (ramme 44,9 mill) 24 700 000 Ny skole i sentrum Rehabilitering eksisterende skolebygg 5 000 000 10 000 000 10 000 000 10 000 000 Kommentarer til investeringsbudsjettet 2014-17: Ingeberg skole Ingeberg skole sliter også med trangboddhet (arbeidsplasser for lærere, grupperom, administrasjonslokaler m.m.) Det er vedtatt utbygging/rehabilitering for 44 mill. kroner. Byggestart var oktober 2013 og ferdigstilling til skolestart 2014. Børstad ungdomsskole Rehabiliteringsoppgavene ved Børstad ungdomsskole må sees i sammenheng med bygging av Børstad idrettspark og de muligheter det gir for samarbeid. Det er elevkantine og grupperom generelt og i forbindelse med internasjonale klasser spesielt, som er behovet her. Prosjektet har en kostnadsramme på 15 mill. kroner for skoledelen av anlegget. Byggestart høsten 2013. Sommeren 2013 er det utført en del rehabiliteringsarbeider inne i nåværende skolebygg, for eksempel oppgradering av elevtoaletter og garderober. Rollsløkken skole Det er behov for ny gym.sal ved Rollsløkken skole. Skolen blir ikke godkjent etter lov om miljørettet helsevern før den er på plass. Det har vært foretatt en gjennomgang av det gamle bygget, og det er anbefalt riving. Andre tiltak i perioden 2014-2017 Det er innarbeidet 5 mill. kroner stigende til 10 mill. pr. år i økonomiplanperioden som brukes til følgende behov: Rehabilitering av eksisterende gym.sal på 580 m 2 har kostnadsoverslag 22,7 mill. (39.000 pr m 2 ). Den beste løsningen er ny gym.sal på 1300 m 2 med kostnadsoverslag 41,0 mill.(31.500 pr m 2 ), og dette er foreslått som tiltak i budsjett for 2014. Kostnadsoverslagene er basert på løsningsforslag av november 2013. 21
Opplæring og oppvekst Prestrud skole De eldste delene av skolens bygningsmasse har behov for rehabilitering. Planløsningen gir lite rom for fleksible arbeidsmåter. I de eldste delene er det også behov for betydelig oppgradering av infrastruktur på elektrisitet og nett. Skolen mangler generelt møterom og grupperom. Det er ikke utarbeidet kostnadsoverslag. Solvang skole På grunn av generasjonsskifte i boligområdene rundt Solvang skole og nybygging i området er det et trykk på Solvang skole. Som et strakstiltak ble det i 2012 brukt. 5 mill. kroner til paviljonger fra og med skoleåret 2012/13. Dette ga skolen to ekstra klasserom, men skolen sliter med trangboddhet generelt (grupperom, arbeidsplasser til lærere, garderobeforhold for ansatte, bibliotek). Det utarbeides i første omgang en mulighetsanalyse for eksisterende bygg. Storhamar skole Skolen har behov for utvidelse grupperom og arbeidsrom for ansatte. Det er utarbeidet et kostnadsoverslag på ca. 20 mill. kroner. Behov for utvidet skolekapasitet 2014-2017 Det er lagt til grunn en befolkningsvekst i Hamar på 1,0 1,5 % i planperioden. Det tilsier en betydelig vekst i antall innbyggere i grunnskolealder, spesielt i barneskolealder (6-12 år), som igjen tilsier økt kapasitetsbehov i Hamarskolene: Ca. tilvekst av innbyggere i barneskolealder (6-12 år) * Innb. 1/1-12 2012 2013 2014 2015 2016 Sum 2013-16 1,0 % vekst 2238 +37 +30 +35 +35 +55 155 150 1,5 % vekst 2238 +42 +40 +40 +60 +90 230 300 Ca. tilvekst av innbyggere i ungdomskolealder (13-15 år) * Innb. 1/1-12 2012 2013 2014 2015 2016 Sum 2013-16 1,0 % vekst 1022 +12 +15-20 +35-10 20 40 1,5 % vekst 1022 +17 +20-20 +40-10 30 90 Sum 2017-20 Sum 2017-20 *) Det er betydelig usikkerhet knyttet til framskrivning av antall innbyggere i de yngste aldersgruppene og utviklingen må derfor vurderes løpende fra år til år. I følge prognosene på 1% vekst trenger vi ca. 150 nye elevplasser på barnetrinnet i perioden 2013-2016. Den enkleste måten å løse dette på er å bygge ut Greveløkka skole. Det er spesielt behov for økt skolekapasitet i sentrum. Det foreslås at avsatte midler på 47 mill. kroner brukes til utvidelse av Greveløkka skole med planlegging i 2014 og oppstart av bygging i 2015. Med denne utvidelsen vil vi få ca. 175 nye elevplasser. Behov for utvidet skolekapasitet 2017 2024 I følge prognosene på 1% vekst trenger vi ytterligere ca. 150 elevplasser på barnetrinnet og ca. 100 elevplasser på ungdomstrinnet. For å ivareta disse behovene foreslås følgende: kroner er skjøvet fram til 2015 da framdriften har vært noe uklar. Pga kostnadsøkninger er det avsatt ytterligere 15 mill. kroner i 2016 til Stavsbergutbyggingen. Ringsaker kommune opplyser pr. november at de har en foreløpig målsetting om å starte utbygging av Stavsberg skole i 2018. Det foreslås derfor at 47 mill. kroner avsettes i handlings- og økonomiplanen for 2018 til dette samarbeidet. Hamars andel vil ivareta 80 elevplasser. Rollsløkken skole For å ivareta ytterligere behov for skolekapasitet i sentrum og østre deler av byen, er det en mulighet for å bygge ut Rollsløkken skole til en 3-parallell skole. Dette vil gi opp til 175 nye elevplasser. Det er foreslått avsatt 100 mill. kroner i 2020 til dette tiltaket. Stavsberg skole I forbindelse med kommunedelplanen for Stavsberg (Voll og Lund) har det vært et samarbeid mellom Hamar og Ringsaker om planlegging av ny skole på Stavsberg. Ringsaker kommune vil være skoleeier, mens Hamar kommune vil kjøpe plasser (kostnadene er basert både på investering og drift). Avsatt beløp på 32 mill. Børstad ungdomsskole For å ivareta behovet for utvidelse på ungdomstrinnet, er det tatt høyde for fremtidig utvidelse av Børstad ungdomsskole til ca. 450 elevplasser, noe som tilsvarer en kapasitetsøkning på 100 elevplasser. 150 mill. kroner foreslås lagt inn i 2019. 22
Opplæring og oppvekst Ingeberg skole Dersom det blir full utbygging på Ingebergområdet, vil det være behov for utvidelse av elevkapasiteten. 16 mill. kroner er foreslått i 2020, tilsvarende ca. 60 nye elevplasser. Endrede forutsetninger Fra 01.08.12 foreligger det statlige føringer om valgfag for 8. trinn. Dette tilbudet utvides til også å gjelde 9. trinn fra 2013 og 10. trinn fra 2014. Opplæring og oppvekst har de seneste årene hatt en jevn økning i antall elever totalt. Vi har nå 3150 elever i Hamarskolen; omtrent samme nivå som forrige skoleår. Vi har også økte behov i forhold til barn med spesielle behov. Dette gjelder minoritetsspråklige elever, spesielt ved Prestrud skole, Ridabu skole og Børstad ungdomsskole, men også ved andre skoler. Mottaksklasse ved Ridabu skole ble opprettet fra 01.08.11 for å avlaste og redusere transportbehovet til mottaksklassen ved Prestrud. Videre handler det også om elever ved den spesialpedagogiske avdelingen ved Lunden skole og fra og med skolestart 2012 også ved Ener ungdomsskole Base C, samt elever ved de øvrige skolene (jfr. Opplæringsloven 5.1). Vi har i tillegg registrert en økning av antall barn som får tilrettelagt hjelp i barnehage (jfr. Opplæringsloven 5.7). I denne gruppen er det også en økning i antallet minoritetsspråklige barn. Videre har vi en økning i skoleskyssutgifter. Endring i drift og tjenesteproduksjon fra 2013 til 2014 Nye tiltak som endrer tjenestenivået er 3 mill kr mer til å dekke elevtallsvekst og 0,2 mill kr til generell styrking av grunnskolen. I teritalrapporten høsten 2013 ble det meldt opp behov for å dekke økte utgifter til IKT, skoleskyss og økt spesialpedagogisk hjelp. De 2 mill kr er videreført i 2014 budsjettet for å dekke tilsvarende utfordringer i driftsbudsjettet i 2014. I Statsbudsjettet for 2014 er det foreslått en økning til kommunene for å dekke valgfag i ungdomsskolen. Hamar kommune har altså allerede lagt inn denne kostnaden i eksisterende vedtatt økonomiplan: I Handlings- og Økonomiplan 2013 2016 ble Opplæring og oppveksts i 2013-budsjett styrket for å kompensere for valgfag i 8. trinn i ungdomsskolene. Opplæring og oppvekst budsjettet er styrket med 0,85 mill kr for å dekke kostnadene med valgfag i 9. trinn og som blir ytterligere styrket med 0,51 mill kr til valgfag i 10.trinn. Fra og med januar 2014 skal skolesvømming foregå i Ankerskogen svømmehall som medfører en styrking av budsjettet med 2,8 mill kr. Konsekvensen for at skolesvømmingen skal foregå i Ankerskogen svømmehall, medfører at svømmebassengene på grunnskolene skal avvikles. Det medfører et kutt i rammen på 0,95 mill kr. I løpet av høsten 2013 har Opplæring og oppvekst gjennomgått svømmeundervisningen, slik at svømming i Ankerskogen svømmehall vil medføre et mer uniformt tilbud uavhengig av hvilke skole elevene går på. Opplæring og oppvekst blir i 2014 tillagt et effektiviseringstiltak med å spare 1,5 mill kr. Dette forventes å gjennomføres med å redusere vikarbruk og dermed spare i sykepengerefusjon. For å få ned aktivitetsnivået ble det for skoleåret 2013/2014 redusert antall undervisningstimer ned til minimumskravet. Det som er mulig å oppnå av effektiviseringstiltak avgrenses av dette. Sentralt lønnsoppgjør utgjør kr 2,5 mill kr for 2014. Lokalt lønnsoppgjør i 2013 er i øyeblikket ikke ferdig forhandlet og ligger foreløpig ikke som en rammeøkning. Kompensering for prisstigning utgjør et kutt på 7 000 kr. Statsbudsjettet for 2013 øremerker i forbindelse med ungdomsskolesatsingen også midler til 4 stillinger ved Ener ungdomsskole fra og med skoleåret 2013-14. Betingelsen for tildelingen er at dette er stillinger som kommer som tillegg til den eksisterende bemanningen på Ener ungdomskole. Pr dags dato er det usikkert om ordningen videreføres av den nye regjeringen og Hamar kommune vil få midler til disse stillingene for skoleåret 2014/2015. 23
31 Barnehage Mål og tiltak fra kommuneplanen Hamar for barn og unge Oppvekstvilkårene for barn og unge er den viktigste suksessfaktoren for samfunnet. Derfor skal utvikling av tilbudet til barn og unge stå øverst på kommunens politiske dagsorden. Gode botilbud og tjenester Hamar kommune har som mål å være det mest attraktive boområdet i Innlandet. For småbarnsfamilier er det avgjørende at barnehagetilbudet i Hamar holder høy kvalitet, og at de får barnehageplass når de trenger det helst i nærheten av der de bor. Innbygger-antallet forventes å øke, og det blir behov for flere barnehageplasser i kommunen. Dette gjelder særlig i nye utbyggingsområder der vi antar at det vil bli mange barnefamilier. Spesielle utfordringer Rett til barnehageplass Alle barn som hadde barnehagerett, fikk tilbud om plass ved hovedopptaket. I etterkant har det vært stor pågang av nye søkere. I Hamar er forventningene større enn den lovfestede retten til barnehageplass Alle som ønsker plass i løpet av året, forventer et barnehagetilbud. Foreldre ønsker barnehageplass tidligere, tar ut kortere permisjon og ønsker plass til barnet før fylte ett år. Vi etterstreber at alle skal få et tilbud når behovet er der. Kravet til prioritering av hvilken barnehage har forsterket seg. Dette gjelder også når det gjelder tildeling av plass gjennom året. Dette innebærer krav til kontinuerlig ledighet ved behov for plasser i ulike deler av kommunen. Barn med spesielle behov Antall barn som trenger ekstra hjelp og støtte, er økende. Barn med sammensatte behov starter opp i barnehagen tidligere og har lengre oppholdstid. De siste årene har innvilgede ekstraressurser utgjort ca halvparten av antall omsøkte timer. Utfordringen krever økt kompetanse, omfordeling/prioritering av ressurser og fysisk tilrettelegging. For å gi disse barna og familiene et best mulig tilbud, forutsetter det et nært og forpliktende tverrfaglig samarbeid Barnehage og Barn og familie samarbeider om et tverrfaglig opplegg i beskyttelses- og risikofaktorer. Målsettingen er forebygging og tidlig innsats. Minoritetsspråklige barn Et stigende antall barn i barnehagene med minoritetsspråklig bakgrunn krever fokus på organisering og kompetanseheving. Barnehager har deltatt i ulike prosjekter som har bidratt til økt kunnskap og verdifull erfaringsspredning til øvrige barnehager. For og lykkes i integreringsarbeidet, må vi i større grad se på familien som en helhet og ha fokus på samordnede kommunale tjenester. Barnehageavdelingen samarbeider med Bosetting og inkluderingskontoret når det gjelder å kunne tilby et barnehagetilbud til barn av nyankomne flyktninger. Dette er avgjørende for familiene. Foreldre kan dermed starte opp med introduksjonsprogrammet for flyktninger som innebærer opplæring i norsk- og samfunnsfag. Omstilling og endring Meld.st. 24 Framtidens barnehage ble vedtatt av Stortinget i vårsesjonen. Med utgangspunkt i meldingen, startet arbeidet med en ny lovgivning for barnehagene. Innføring av to barnehageopptak i året. Statsbudsjettet inneholder forslag om å justere dato for barnehageretten fra 1.september til oktober fra 2014. Følge opp vedtatt Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren fram mot 2020 Omdømme / forventningsavklaring Samordning av tjenester. Tiltak på kort sikt (-2014) Stortingsmelding om framtidens barnehage gir en tydelig retning for barnehagepolitikken både om kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og sektorens styringsutfordringer. Regjeringsskifte kan innebære andre prioriteringer som får følge for nytt lov- og forskriftsverk. Departementet har lagt fram : Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2012 skal medvirke til dette. Strategien omfatter alle relevante grupper av tilsatte i barnehagen. Følge opp vedtatt Strategi- og utviklingsplan for barnehagesektoren fram mot 2020. Gradvis utvide driften ved Martodden barnehage til full drift høsten 2014. Prosjektering av ny barnehage med oppstart i 2015/2016. Hamar kommune har inngått et samarbeid med senter for voksnes læring. Til sammen 25 assistenter er inne i et opplegg som skal resultere i et fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kvalitetssikre tilskudd til private barnehager i h.h.t 24