Klimaavtrykk ved produksjon av korn og svinekjøtt - Og hva med de andre kjøttproduksjonene? Åpent temaseminar Bjørvika Konferansesenter 20.april 2016
Grønn skattekommisjon:
RANGERINGA av dei ulike kjøttslaga er det (nokolunde) einigheit om: Vegetar Kylling Svin Sau og lam Storfe Nivået derimot. CO 2 -ekv
MANGE forskar og rekner på klimaavtrykk Forutsetningane for rekneøvingane varierer MYKJE Ulike reknemåtar, databaser, rekneverkty, Ulike svar som krev tolkning og vurdering før eventuell samenlikning Ikke alt KAN samanliknast Fasiten?
Min presentasjonen byggjer på: To forskningsprosjekt: 1. Miljøeffekter og ressursutnytting langs produksjonslinjene til et utvalg av viktige norske landbruksbaserte matvarer en livssyklusanalyse (2010-2013) 2. AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter (2014-2017) Begge prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, BIONÆR Metode: LCA
LCA = life cycle assessment Kva for viktige miljøproblem blir skapt? Kor i livsløpet oppstår dei ulike miljøproblema? (Livsløpsanalyser) Kva(r) er det største potensialet for miljømessig forbedring? «from cradle to grave»
Studiane inkluderer: Einsidig kornproduksjon utan husdyrgdjødsel Mjølkeproduksjon m/full framfôring av kviger og oksar på garden og einsidig grovfôrproduksjon Mjølk+korn med bruk av husdyrgjødsel i både openåker og på grasmark Gris + einsidig korn med husdyrgjødsel Ammeku m/utan korn + gras Ulike lokalitetar og intensitetar/avdråtts-og avlingsnivå
Eit viktig premiss for berekningane : Endringar i jorda sitt C-innhald ved omlegging frå gras til åkerdrift og omvendt Grønlund og Harstad 2014 20.04.2016 8
Karbonlager i jord (SOC) Einsidig grovfôr Likevekt Korn Simuleringsmodell som tar omsyn til flux frå ungt til gamalt C, start-nivå av C, tilførsel av planterestar, (husdyrgjødsel), temperatur og fukt, kultiveringstilstand Kor lenge jorda har vært tilført husdyrgjødsel Mix korn og grovfôr «Gjennomsnitt» av korn og gras
Globalt oppvarmingspotensial (GWP) Relativt bidrag før og etter gardsgrinda Resultata 1 brød som blir presentert gjeld «Frå vogge til gardsgrind» 1 kg kjøtt 1 kg kvitost 1 kg konsummjølk 0 20 40 60 80 100 Fram til gardsgrinda Etter gardsginda
Resultat frå prosjekt 1 (1): Mjølk og storfekjøtt 45% av GWP - direkteutslepp frå dyr og gjødsellager 30% av GWP - produksjon av grovfôr 20 % av GWP - produksjon av kraftfôr Litt høgare utslepp pr FEm kraftfôr enn grovfôr Redusert utslepp pr kg mjølk med aukande avdrått Planteproduksjonen: 50-60% av GWP knytt til feltemisjonar Redusert utslepp pr kg (evt FEm) med aukande avling
Prosjekt 2: Norsk kombinert produksjon av svinekjøtt og korn CH 4, N 2 O, NH 3, NO 3, P, ++ Diesel, olje Elektisitet Mineralgjødsel Kalk Plantevernmiddel Såfrø Maskiner Bygningar Gård med korn og gris Svineproduksjon Svinegjødsel Halm Svineslakt Planteproduksjon:: Soya Raps Mais Sukkerbeter/røyr Bygg, havre, kveite Kraftfôr: Soyamjøl, Raps(frø)mjøl, MAisgrits Betefiber Melasse Synt.Aminosyrer Mineral, Bygg, havre, kveite Korn Bygg, havre, kveite
Føresetnader Garden ligg i Hedmark, nær Mjøsa, på lettleire m/middels moldinnhald og middels erosjonsfare. 305 dekar; 62% bygg, 28% kveite, 10% havre Middels kornavlingar for området Kombinert svineproduksjon med 40 purker. All smågris blir fôra fram til slakt på garden Produksjonsdata basert på InGris og Helsetenesta for svin Det blir brukt svinefôrblandingar frå FK (2015-resept) Ca 10 % soya frå Brasil, 0-8 % raps frå Baltikum Det blir brukt sagflis som strø. Halmen blir pløyd ned Svinegjødsla blir lagra som blautgjødsel i kum med tak. Gjødsla blir utblanda med vatn til 5% ts før spreiing haust (havre) og vår (bygg, kveite). Medium tid frå spreiing til nedmolding. 3 tonn gjødsel/dekar på heile arealet.
Klimaavtrykk (CO 2 -ekv.) for bygg med og utan svinegjødsel tilført over kort og lang tid 0,8 0,7 0,70 0,72 0,6 0,58 0,5 0,4 0,37 0,39 0,3 0,29 0,2 0,1 0 Utan 1 år m/hg 30 år m/hg Totale utslepp Feltemisjonar
Relativ fordeling av ulike bidragsytarar til GWP (kg CO2-ekv./pr kg) ved produksjon av korn med og utan svinegjødsel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Med Utan Feltemisjonar Mineral-gj. Husdyrgj Kalk diesel Sprøytemiddel Maskiner og bygningar Inntransport
Klimaavtrykk frå svinproduksjonen Pr kg slakt GWP, kg CO2-ekv. 4,5
Relativ fordeling av ulike bidragsytarar til GWP (kg CO2-ekv./pr kg) pr kg svineslakt levert ved gardsgrinda 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Dyr og gjødsellager Fôr Hus og strø Inntransport Straum Av det samla utsleppet (4,5 kg CO 2, pr kg slakt) kjem 0,35 kg CO 2 frå soya, raps og mais.
Er norske griser annleis enn griser i andre land? Norge Nederland Storbritannia Danmark Pr kg slakt Johansen et al. (upubl.) Blonk et al (2008) Rougoor et al (2015) Williams et al (2006) Kingston et al (2009) Dalgaard, et al (2007) - Heile eller deler av livsløpet - Ulike systemgrenser - C-mineralisering/frigjering frå jord i fôrproduksjonen - Avskoging - «Rammevilkår» - Driftsmåter Leip et al (2010) Nguye et al (2011) GWP, kg CO2-ekv. 4,5 4,5 2,0 3,0 6,1 6,4 4,1 5,7 3,8 5,0 3,1 3,4 Grønlund og Mittenzwei (ikkje LCA): 2,4 kg CO2/kg slakt
Klimaavtrykk relatert til ulike produkteiningar «frå vogge til gardsgrind» (Roer et al. 2012; Roer et al 2013; Bakken et al., in review; Johansen et al, upubl.) GWP, kg CO2-ekv. Pr kg slakt Pr kg spiselig vare Pr MJ Pr gram protein Korn (85% TS) 0,4-0,9 0,03-0,07 3-10 Mjølk (EKM) 1,3-1,7 0,5 0,6 40-50 Svinekjøtt 4,5 5,2 0,9 25 Storfekjøtt (mjølk) 16-19 20-25 4-5 100-125 Storfekjøtt (ammeku) >24 >30 >6 >150
Er storfeet betre enn grisen på andre miljøområde? Pr kg slakteskrott Gris Storfe(mjølk) middels intens. Storf(mjølk), høg intens. Storfe med korn GWP 4,5 18,3 15,7 17,2 Fossil Depl 0,7 1,2 1,1 1,1 Human Tox 1,1 1,0 1,1 1,1 Marine Eutrof 0,03 0,12 0,11 0,12 Freshwater Eutrof 0,001 0,001 0,004 0,003
Konklusjonar Norsk svinekjøtt bidreg med om lag like mykje klimagassutslepp pr produsert eining som svinekjøtt frå andre europeiske land med intensivt svineoppdrett Variasjon i utsleppsstal mellom ulike studiar skyldast i stor mon ulike reknemåtar og systemgrenser Utslepp knytt til produksjon av fôr utgjer ca 70% av totalt utslepp pr produsert eining Feltemisjonar utgjer ca 60% av utsleppa knytt til korn (og andre fôrvekstar som inngår i kraftfôret. Det same gjeld grovfôrvekstane. «Å gjøre ting rett», dvs utøve god agronomi og sikre god utnytting av insatsfaktorane, både i plante- og husdyrproduksjonane bør være det viktigaste bidraget frå Norsk Landbruk for å redusere klimagassutsleppa