Praktiske avveininger rundt ernæring og væskebehandling Ullevål september 2016 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 1. Samle informasjon a. Pasient status: Tumor- /behandlingsstatus Almentilstand / funksjonsstatus Hvilken prognose har pasienten? b. Symptomer Dehydrering Dårlig ernæring c. Spontant inntak Ernæring Væske Kort forventet levetid: a. Pasientstatus: Hva er forventa levetid? Næringstilskudd har liten verdi for behandling en kort periode Behandlingen må pågå lenger enn tiden det tar å dø av sult 1
b. Hvilke symptomer har pasienten Symptomer på dehydrering Symptomer på dårlig ernæring c. Hva er pasientens ernærings- og væske inntak? Kartlegging av inntak Optimalisering av inntak Hva er pasientens behov? Væske: Basalbehov 30 ml / kg / døgn Ernæring: Basalbehov 30 kcal / kg / døgn 2
2. Ernæringsbehandling 1. Peroral støttebehandling? Ja, alltid! (?) 1. Informasjon, tilrettelegging Ernæringsfysiolog? 2. Ernæringspreparater Søknad! Resept! 2. Parenteral ernæring 2. Ernæringsbehandling 1. Peroral støttebehandling? 2. Enteral ernæring Sykdommer i øsofagus / øre nese - hals 3. Parenteral ernæring: Interkurrente sykdommer: rask på labben! Langtids behandling: tenke seg nøye om Ad 7. Hvilken administrasjonsform? 1. Fungerende tarm? If the gut works use it! Tilrettelagt peroral næring, ernæringstilskudd Medikamentell appetitt-stimulering 2. Svelgbesvær / øvre gastrointestinal stopp: PEG-sonde? Ernæringssonde? 3. Ikke fungerende tarm: Total parenteral ernæring om næring er aktuelt Viktigste gruppe for parenteral ernæring i hjemmet 3
Parenteral ernæring ved kreft Kontroversielt svært ulik forekomst, økende ressurskrevende Kreftpasienter med tarmobstruksjon med parenteral ernæring: 1. Livsforlengende Hos noen pasienter hvem? 2. Gjennomsnittlig levetid 4 mnd 2 % i live etter et år Naghibi, Clin Nutr 2014 3. 52 pasienter fulgt i opptil 3 mnd Bedring i livskvalitet, vekt og funksjonsstatus fra første måned Vashi, BMC Cancer 2014 Parenteral ernæring: til hvem..? 1. Pasienten må ha god almentilstand Helst oppegående 2. Mage-tarm-traktus fungerer ikke Tydelig informasjon / beslutning Forventet nytte av behandlingen? En beslutning og forståelse vi må ha sammen pasient / familie / pårørende Notat i journal: Målsetning Evaluering Kontrollopplegg Familiesamtale 4
Spise ved siden av? Ved subileus er tarmen fortsatt hel Avklemming utenfra, dårlig motilitet Væskebasert kost Ernæring per os har en funksjon Plagsomt oppkast Evt PEG for drenasje Ulike situasjoner: 1. Støtte med i.v. væske 2. Støtte med parenteral ernæring 3. Total parenteral ernæring Evt med tap (drenasje) Behandling Behandlingen er en medisinsk behandling som skal følges nøye 1. Klinisk 2. Laboratorieprøver 3. Skal ha en målsetning jfr retningslinje Behandlingen har ofte bivirkninger - hos de sykeste! Ødemer / overhydrering Kvalme Administrative Ulike preparater SMOF- Nutriflex Lipid Kabiven Kabiven Peri Special Fett (g/l) 39 38 40 40 Protein (g/l) 33 51 32 57 Glukose (g/l) 97 127 64 144 Energi (kcal/l) 876 1115 764 1180 Hastighet (70 kg person) ml/t 180 140 175 120 5
Planlegging av behandling 2: Godkjenning og resepter Parenteral ernæring søkes godkjent fra Helfo Elektrolyttløsninger søkes godkjent fra Helfo Forbruksutstyr søkes fra behandlingshjelpemidler Resepter: Klorhexidin sprit hvit resept betales av BHM Natriumklorid ampuller hvit resept betales av BHM Heparin 100 IE/ml blå resept 2 punkt -71 Resept på alt til 3 uker forbruk, reit 3 Se prosedyrer fra Palliativ enhet Få med utstyr til ca 1 ukes forbruk Planlegging av behandling 3 Stabil intravenøs tilgang - Portacat / veneport Skifte nål en gang pr uke Se prosedyre fra Pall enhet Oppfølging Palliativ enhet skal ha ansvar for oppfølging av kreftpasienter med parenteral ernæring hjemme Ambulant team: mulighet for oppfølging i pasientens hjem Blodprøver Vurdering av bivirkninger / komplikasjoner 6
Parenteral ernæring lab-kontroll 1. Organfunksjoner Nyreprøver, kreatinin, urea Elektrolytter, natrium, kalium Osmolalitet Leverprøver 2. Metabolsk kontroll Glukose (fastende) Triglycerider 3. Ernæringstilstand Albumin Hyppighet avhengig av indikasjon ukentlig - sjeldnere Parenteral ernæring - bivirkninger Metabolske: hyperglycemi, elektrolyttforstyrrelser, volumbelastning, hjertesvikt Leverpåvirkning Infeksjoner Dokumentert for pasienter på cellegift-behandling Enteral ernæring stimulerer immunapparatet Komplikasjoner til venøs tilgang Lokale infeksjoner, sår, tromboser Volum Ødem, økt ascites? Andre Kvalme? Avslutning av behandling Når pasienten har kort forventet levetid Redusert funksjonsnivå / sengeliggende Prosess 7
DEL 2 VÆSKEBEHANDLING Hvorfor væskebehandling? Symptomer er assosiert med: Metabolitter Morfin, andre opioider Diazepam Andre Dehydrering Trøtthet, myoklonier Nyresvikt: Kvalme, oppkast og slapphet Væskebehandling positiv effekt på Delirium / forvirring hallusinasjoner Uro Muskelrykninger (myoklonus) Sedasjon, trøtthet Opioid indusert nevrotoksisitet: Sedasjon Kognitiv svikt Hallusinasjoner Myoklonier hyperalgesi Væskebehandling ikke effekt på: Fatigue Tørste Munntørrhet: God lindring ved godt stell Isbiter Små slurker vann Vaselin på leppe Munnstell-sett 8
Væskebehandling - bivirkninger Økt diurese Ødem Nok en teknisk prosedyre.. Økt pleuravæske / ascites? Risiko for lungestuvning / hjertesvikt? Livsforlengende? Medisinsk status Symptomer Prognose Målsetning? Hvor lenge? Hvordan? Subcutant? Intravenøst? Mengde, type? Når evaluere? Hvem tar beslutningen? Beslutningsprosess 1. Indikasjon -> Kommunisere det! Involvere pårørende! -> Dokumentere det! 2. Når avslutte Subcutan væskebehandling Dosering Væskevalg: NaCl 0,9% Glukose 5% Salidex (NaCl og glukose). 500-1000 ml/24 t. Går inn over 5-12 timer (70-100 ml/t) Hensiktsmessig å gi i løpet av natten Resept (blå): NaCl og glukose godkjent 2 pkt -90 Ringer: søke refusjon HELFO 9
Subcutan væskebehandling Valg av innstikksted 1. valg abdomen Unngå ødematøse områder Best i øvre deler av kroppen i slike tilfeller Se detaljert prosedyre på www.sthf.no Når skal vi avslutte når symptomlindring er indikasjon? Pasienten oppnår ikke symptomlindring av behandlingen Pasienten får økt ødem eller annet ubehag av behandlingen Pasienten er døende Konklusjon Ernæring og væskebehandling er et medisinsk tiltak skal ha en klar begrunnelse Behandlingen kan ha bivirkninger Husk beslutningsprosessen med pårørende med teamet Behandlingen skal avsluttes i tide! Fokus skal være lindring av symptomer Artikkel: Dalal S. et al: Is there a role for hydration at the end of life? Current opinion in supportive og palliative Care 2009,3:72-78 10