MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: 13.04.05 Tid: kl. 09.00 Kl. 09.00-10.00 Orientering fra sykehus innlandet - prosjekt 2020. Eventuelt forfall meldes til telefon 62 57 36 80 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Journalnr. Side Tittel 0042/05 03/01439 STANGE MEIERIBOLAG - SALG AV AKSJER 351-352 0043/05 03/03224 ENDRINGER I VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 0044/05 04/00304 PROSJEKT JØNSBERG 4H-GÅRD 0045/05 04/02728 NY FYLKESPLAN FOR HEDMARK 2005-8(16) 0046/05 04/03065 SØKNAD OM LANDING MED SJØFLY PÅ HARASJØEN OG RASEN KLAGE FRA NATURVERNFORBUNDET I HEDMARK PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK I SAK 0004/05 0047/05 04/04612 SØKNAD OM ENDRET UTSLIPPSTILLATELSE FOR NAMMO RAUFOSS AS 0048/05 UTGÅR 0049/05 05/00523 INTEGRASJON AV LANDBRUKSFORVALTNINGEN I HAMAR, LØTEN, RINGSAKER OG STANGE
0050/05 05/00553 AVTALE OM UTBYGGING AV BREIDABLIKK GNR.9 BNR.2 0051/05 05/00554 AVTALE OM UTBYGGING AV BERGER BOLIGFELT 0052/05 05/00621 FELLES SANITÆRREGLEMENT FOR HAMARREGIONEN 0053/05 05/00622 FELLES RENOVASJONSFORSKRIFT FOR HAMAR, LØTEN, STANGE OG RINGSAKER 0054/05 05/00623 RENOVASJON AV FRITIDSEIENDOMMER 0055/05 05/00649 HUSBANKEN - LÅNEOPPTAK 0056/05 05/00950 SAMARBEID OM KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER - ÅRSRAPPORT 0057/05 05/01179 ETABLERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID HALØST IT ETTER KOMMUNELOVENS 27 MELLOM HAMAR, LØTEN OG STANGE FOR SÅ VIDT GJELDER IKT-DRIFT INTERKOMMUNALT IKT-SAMARBEID 0058/05 05/01209 OMLEGGING AV DRIFT NYBOVEIEN 14 0059/05 05/00151 Unntatt offentlighet 5 STANGEPRISEN 2005 0060/05 05/01047 ENDRING AV VEDTEKTER FOR KOMMUNALE SFO. 0061/05 05/01225 REFERATSAKER Stange, den 05.04.05 Jan Tyriberget ordfører
STANGE MEIERIBOLAG - SALG AV AKSJER Saksbehandler: Lise-Mette Lund Arkivsak: 03/01439-006556/05 Arkiv: 255 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0042/05 Formannskapet 13.04.05 Rådmannens innstilling: Kommunens aksjer i Stange Meieribolag legges ut for salg. Ordføreren gis myndighet til å gjennomføre salget. Stange, den 23.03.2005 Erik Heldal Haugerud rådmann
SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn: Stange kommune eier i dag 48 aksjer i Stange Meieribolag. Det totale antall aksjer er 2943. Det vises til selskapets årsberetning for 2004 når det gjelder selskapets økonomiske status. Vurdering: Det ble på generalforsamlingen 18.03.2005 framlagt forslag om utbetaling av utbytte på kr. 741 pr. aksje, det vil si totalt kr. 2.181.000. For Stange kommunes del vil det si et evt. utbytte på kr. 35.568. Det er videre forslag om å forhøye aksjekapitalen slik at hver nåværende eier gis rett til å tegne 4 nye aksjer a kr. 175. Det er etter rådmannens oppfatning ikke noe behov for Stange kommune å sitte som eier av aksjer i Meieribolaget, med mindre Stange kommune ønsker å gå inn som en aktiv eier. Kommunen er interessert i erverv av deler av eiendommen til skoleformål. Forhandlinger om dette er allerede i gang. Rådmannen vil anbefale at kommunens aksjer selges og at ordføreren gis myndighet til å gjennomføre salget. Vedlegg: Utrykt vedlegg : Årsberetning 2004
ENDRINGER I VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE Saksbehandler: Inger Tove Kulseth Arkivsak: 03/03224-002508/05 Arkiv: A1 &00 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0043/05 Formannskapet 13.04.05 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner forslag til endringer i Vedtekter for de kommunale barnehagene i Stange. 2. Vedtektene gjøres gjeldende fra og med 1.mai 2005. Stange, den 07.03.2005 Erik Heldal Haugerud rådmann Knut Bryhni Leder for barnehager
SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Ny barnehageplan ble vedtatt av Stange kommunestyre 08.12.04. På bakgrunn av ny barnehageplan må vedtektene for de kommunale barnehagene endres. Forslag til ny Barnehagelov har vært ute på høring med høringsfrist 10.01.05. Ny barnehagelov vil bli vedtatt våren 2005. Vedtektene må også tilpasses ny Barnehagelov. Forslag til endringer har vært ute på høring til Samarbeidsutvalgene i barnehagene og tillitsvalgte i Fagforbundet og Utdanningsforbundet med høringsfrist 01.02.05. Endringene som foreslås er: 1.2 Innhold Teksten er endret i forhold til høringsforslag til ny barnehagelov 2. 3.2 Opptakskriterier = endret. Opptakskriteriene er forenklet og tilpasset høringsforslag til ny Barnehagelov 13. Med tilnærmet full barnehagedekning er det ikke nødvendig med så detaljerte opptakskriterier som det er pr. i dag. Det er ønskelig å forholde seg til det som er lovpålagt i forhold til ny barnehagelov samt å gi barn siste året før skolestart plass i egen skolekrets dersom det er ønskelig. Jfr. Barnehageplan pkt. 4.2.2. 3.3 Alder = strøket. Dagens vedtekter krever at barnet skal ha fylt 1 år før 01.07. det året det søkes om plass. Dagens tidskontoordning medfører at foreldre kan gå ut i arbeidslivet før barnet er fylt 1 år. Full barnehagedekning tilsier også at barnehager som er tilrettelagt for å ta inn barn fra 0 år bør gjøre det. Jfr. Barnehageplanen pkt.4.2.5. 3.4 Permisjon. Ved tilnærmet full barnehagedekning skal det ikke lengre være nødvendig å søke om hel eller delvis permisjon fra barnehageplass et helt barnehageår. Full barnehagedekning kan medføre at det vil være noe ledig kapasitet som gjør at en kan tilby øking av barnehageplass relativt raskt. Erfaringsmessig er det svært få som søker om permisjon helt eller delvis for et barnehageår. 4.1 Rutiner for brukerbetaling. Teksten er endret i forhold til ny Barnehagelov 15. Fra 10.05.04. er det innført nasjonale normer for søskenmoderasjon for både private og kommunale barnehager. 5.1 Oppsigelsesfrist Det er ønskelig at oppsigelsesfristen også gjelder delvis oppsigelse av plass. Oppsigelsesfristen gjelder også delvis oppsigelse av plass tilføyes 5.1. 5.3 Flytting = strøket. I opptakskriterier 3.2 pkt 1. står det at barn bosatt i Stange kommune prioriteres.
Ved tilnærmet full barnehagedekning vil barn også lettere kunne tilbys plass i sin hjemkommune. 7.2 Barnehageåret = endret. Det er ønskelig at barnehageåret starter 1.august. Dette fordi oppstart av nye barn fra ca. 16.august medfører at inntak av nye barn kan dra ut til starten av september. Det er også ønske fra SFO at 1.klassingene starter i SFO 1.august. Det bør være samordning av oppstart av nytt SFO år og barnehageår. Jfr. Barnehageplan pkt. 4.2.3. 7.3 Ferier - endret De kommunale banrehagene har åpent hele sommeren. De siste årene har 2 og 2 barnehager samarbeidet mht ferieavvikling. Ordningen har fungert rimelig bra men utvidelse av ferieåret for de ansatte gjør at barnehagene har et sterkt ønske om å kunne ha feriestengt 2 uker i juli. Dette er også sett i sammenheng med at det er få barn i barnehagen i juli. Tilbakemeldinger fra brukerne tilsier at stenging 2 uker i juli er akseptabelt. Jfr. Barnehageplanen pkt. 4.2.3. 8.2 Samarbeidsutvalg, 2. avsnitt sammensetning = endret. Teksten er endret og tilpasset høringsforslag til ny Barnehagelov 4. 10 Helsekontroll = endret. Teksten er endret og tilpasset høringsforslag til ny barnehagelov 25. Det har kommet frem få kommentarer/synspunkter på endring av vedtektene fra høringsinstansene. Stort sett positive tilbakemeldinger på endringene. Det påpekes spesielt at det er positivt at Stange kommune vil beholde 6 Leke- og oppholdsareal. Vedlegg: Utrykt vedlegg: 10 høringsuttalelser.
PROSJEKT JØNSBERG 4H-GÅRD Saksbehandler: Lise-Mette Lund Arkivsak: 04/00304-007329/05 Arkiv: A40 &40 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0044/05 Formannskapet 13.04.05 Rådmannens innstilling: Stange kommune avslår søknad om fortsatt støtte til prosjekt Jønsberg 4 H gård et vindu mot landbruket for allmenheten. Stange, den 04.04.05 Erik Heldal Haugerud rådmann
SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn: Stange kommune bevilget i 2004 et engangsbeløp på kr. 25.000 til oppstart av prosjektet Jønsberg 4H gård et vindu mot landbruket for allmennheten. Regionrådet bevilget tisvarende sum. Styringsgruppa har nå sendt søknad til Stange kommune hvor de ber om videre økonomisk støtte for skoleåret 2005/2006 på kr. 100.000. ( se vedlegg ) Forprosjektet er avsluttet og Jønsberg er åpnet som 4GH gård. Evalueringen av forprosjektet har vist at Jønsberg 4 H gård er en levedyktig og framtidsrettet ide som skolen ønsker å videreutvikle gjennom hovedprosjektet som varer til juni 2007. Vedlagte plan for skoleåret 2004 / 2005 viser stor aktivitet og utadrettet virksomhet. Vurdering: I formannskapssak 04/ 00304 ble det presisert at bevilgningen i 2004 på kr. 25.000 var et engangsbeløp til støtte til oppstart av prosjektet. Formannskapet påpekte at det ikke kunne forventes ytterligere bidrag til prosjektet fra Stange kommune. Det er ikke satt av midler til prosjektet i kommunens budsjett. Kommunens økonomiske situasjon og uløste utfordringer gir for tiden ikke rom for denne type bevilgninger. Vedlegg: Søknad m/ aktivitetsplan for 04/05
NY FYLKESPLAN FOR HEDMARK 2005-8(16) Saksbehandler: Jørn A. Haugen Arkivsak: 04/02728-007041/05 Arkiv: 12 &13 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0045/05 Formannskapet 13.04.05 Rådmannens innstilling: Stange formannskap slutter seg til forslaget til Fylkesplan for Hedmark 2005-2008 Retningslinjer for regionalt og kommunalt plan- og utviklingsarbeid, med forslag til endringer slik det går fram av rådmannens saksframlegg. Stange, den 01.04.2005 Erik Heldal Haugerud rådmann Jørn A. Haugen
SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn: Fylkesrådet i Hedmark har i møte 24.01.05 vedtatt å sende forslag til Retningslinjer for regionalt og kommunalt plan- og utviklingsarbeid ut på høring med høringsfrist 29.04.05. Retningslinjene er deretter tenkt innarbeidet i Fylkesplan for Hedmark 2005-2008(16) gjennom vedtak i fylkestinget våren 2005. Formålet med slike regionale retningslinjer er å: - styrke samordningen mellom regional og kommunal planlegging - legge til rette for verdiskaping, næringsutvikling, god kommunikasjon, gode boliger og bomiljøer, og gode oppvekst- og levekår og fremme folkehelse og samfunnssikkerhet - sikre vern av verdifulle landskap og natur- og kulturmiljøer og sikre naturgrunnlaget for framtidige generasjoner - ivareta hensynet til estetikk og god byggeskikk. Forslaget til retningslinjer er tematisert og omhandler følgende temaer: - planlegging og forvaltning av Hedmarks store naturområder - kulturmiljøer og kulturminner - planlegging og utbygging i og langs vassdrag - samordnet miljø-, areal og transportplanlegging - senterstruktur, by- og stedsutvikling. Forslaget til retningslinjer følger vedlagt. Vurdering: Rådmannen har vurdert det framlagte forslag til retningslinjer, og finner at disse i det alt vesentlige dekker viktige hensyn som skal ivaretas i den overordnede kommunale og regionale planleggingen, og derigjennom legge føringer for detaljplanleggingen i de tilfeller de passer for den aktuelle situasjonen. Rådmannen er videre av den oppfatningen at de vesentlige forholdene som er omtalt i de foreslåtte retningslinjene er omhandlet og ivaretatt i forslaget til kommuneplan som nylig er framlagt til behandling i Stange kommune. En har derfor ingen vesentlige anførsler til de retningslinjene som er foreslått, men vil peke på noen mindre forhold som en anbefaler vurdert i den videre prosessen: - I forslaget til retningslinjer for planlegging og utbygging i og langs vann og vassdrag er det i kulepunkt 8 foreslått både et tema og en ordlyd som ikke synes å høre hjemme i forhold til hovedtemaet. Innholdet i dette kulepunktet er for øvrig ivaretatt under hovedtemaet samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging, retningslinjer for miljøhensyn, og bør derfor utgå fra hovedteamet vann og vassdrag. - I forslaget til retningslinjer for planlegging og forvaltning av de store naturområdene i fylket brukes begrepene bruk og vern i forhold til bosetting og næringsutøvelse contra vern av områdene. Det bør med fordel også finnes formuleringer som ivaretar interessene knyttet til tilrettelegging for friluftsliv og naturopplevelser. - I forslaget til retningslinjer for by- og stedsutvikling er det pekt på nødvendigheten av bred mobilisering av lokale krefter med aktiv deltakelse fra næringsliv og befolkningen, særlig kvinner og ungdom. Det er overhodet ingen grunn til å diskutere
viktigheten av bred mobilisering av lokale krefter som det er påpekt. Vår erfaring er imidlertid slik at det ikke er noen spesiell grunn til å etterlyse kvinners deltakelse spesielt i forhold til lokale og aktuelle planprosesser. Derimot er ungdom i alt for stor grad fraværende. Her ligger det en stor utfordring i å gjøre planprosessene attraktive og meningsfylte for denne gruppen. Vedlegg: Fylkesplan for Hedmark 2005 08(16). Retningslinjer for regionalt og kommunalt plan- og utviklingsarbeid. Høringsutkast 24.01.05.
SØKNAD OM LANDING MED SJØFLY PÅ HARASJØEN OG RASEN KLAGE FRA NATURVERNFORBUNDET I HEDMARK PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK I SAK 0004/05 Saksbehandler: Leif Skar Arkivsak: 04/03065-006238/05 Arkiv: K01 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0046/05 Formannskapet 13.04.05 Rådmannens innstilling: Kommunestyret opprettholder vedtak datert 16.02.05 for sak 0004/05. I tråd med forvaltningslovens regler oversendes saken til Fylkesmannen i Hedmark som klageinstans. Stange, den 18.03.2005 Erik Heldal Haugerud Rådmann Jørn A. Haugen
SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag /vurdering: Søknad om landing med sjøfly på Rasensjøen og Harasjøen er behandlet av formannskapet 02.02.05 og i kommunestyret 16.02.05. Rådmannens innstilling og vedtak i formannskap og kommunestyret er likelydende. Etter sluttbehandling i kommunestyret 16.02.05 har Naturvernforbundet i Hedmark påklaget vedtaket med hjemmel i forvaltningsloven. Kommunestyrets vedtak er et enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven og kan påklages. Naturvernforbundet vurderes å være klageinstans. Vedtakene og saksbehandlingen er kvalitetssikret internt og det er ikke avdekket saksbehandlingsfeil og lokal skjønnsutøvelse vurderes å være innenfor lovverkets rammer og inntensjoner. Natur og friluftsinteressene er nøye vurdert og det er ikke funnet store konfliktpunkter for Rasensjøen. Harasjøen er imidlertid avvist som landingssted fordi konfliktnivået for lokalt friluftsliv er vurdert å være for stort. Klagen har ikke ført til vesentlig ny informasjon og det anbefales at kommunestyrets vedtaket i sak 0004/05 opprettholdes. Om vedtaket opprettholdes vil saken bli oversendt Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen, som klageinstans. Vedlegg: *Kommunestyrets vedtak i sak 0004/05 datert 16.02.05 *Klage fra naturvernforbundet datert 01.03.05
SØKNAD OM ENDRET UTSLIPPSTILLATELSE FOR NAMMO RAUFOSS AS Saksbehandler: Leif Skar Arkivsak: 04/04612-007302/05 Arkiv: K23 &13 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0047/05 Formannskapet 13.04.05 Rådmannens innstilling: Med henvisning til søknad fra Nammo Raufoss AS, datert 18.06.2004 om utslippstillatelse i forbindelse med videre drift av skytefelt på Fjellhaug og Sft sin anmodning om uttalelse datert 10.12.04 avgir Stange kommune følgende uttalelse: Fortsatt drift av Fjellhaug skytefelt er fullstendig feil med tanke på de signaleffekter dette gir til befolkningen rundt Mjøsa. I ei tid med stor fokus på forurensningssituasjonen, utvikling av Mjøsa som fiskevann og arena for allment friluftsliv kan ikke dette forsvares. Av hensyn til vannkvaliteten og sterke lokale, regionale og nasjonale friluftsinteressene vil Stange kommune fraråde SFT å gi Nammo Raufoss AS utslippstillatelse. Stange kommune ber om at Sft bidrar til at det oppnås en avtale så snart som mulig mellom forsvaret og Nammo Raufoss slik at fremtidig skyteaktivitet skjer innenfor Regionfelt Østlandet. Stange, den 03.03.2005 Erik Heldal Haugerud rådmann Jørn A. Haugen
SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Søknaden gjelder endring av utslippstillatelse for Nammo Raufoss AS til også skulle omfatte skytefeltet fra Fjellhaug med nedslagsfelt for granater utover Mjøsa mot Helgøya og Stangelandet. Mjøsområdet innenfor Stange kommune sine grenser er særlig sterkt berørt. Viser i denne sammenheng til vedlagte kart. Søknaden omfatter et begrenset antall skudd pr. år, ca. 3 400 stk, men med aktivitet hele året, 2 3 dager i året pr. uke. Aktiviteten har pågått siden begynnelsen på 60 tallet. Det har vært betydelig fokus på Mjøsas vannkvalitet de siste årene både i forbindelse med ammunisjonsdumping og organiske miljøgifter. Undersøkelser utført av NIVA i 2002 2003 konkluderer med at aktiviteten ikke utgjør stor fare for vannkvaliteten i Mjøsa. Årlig tilført avfall vil være i form av 120 150 kilo stål og 12 15 kilo aluminium i Mjøsas sentralområde. Forurensningsfaren knyttet til bruk av sporlys er imidlertid ikke klarlagt. Mjøsa vurderes å ha betydelig og økende verdi for utøvelse av friluftsliv og turisme. Det er aktive seil og båtforeninger rundt Mjøsa som benytter det aktuelle nedslagfeltet. Det er etablert havner for fritidsbåter i Lillehammer, Biri, Moelv, Gjøvik, Kapp, Brumunddal, Nes, Hamar og Stange. Det registreres også økende interesse for utbygging av hyttet i nærheten av Mjøsa, også i Stange. Viser i denne sammenheng til pågående kommuneplanrevisjon. Videre er profilering av Mjøsa i turistsammenheng styrket. Big Lakes prosjektet,der Mjøsa inngår, er støttet av EU midler. Turistkontorene rundt Mjøsa og Mjøsa Strandeierforening samarbeider i denne sammenheng for å etablere fisketurisme i Mjøsa. Fylkesmannen i Hedmark og Oppland, Vassdragsforbundet for Mjøsa og tilløpselver og Østre Toten kommune retter oppmerksomheten særlig mot de negative effektene fortsatt skyting vil ha for de sterke friluftsinteressene knytter til Mjøsa og ber om at skytingen opphører så snart som praktisk mulig. Bakgrunn: Nammo Raufoss har i brev datert 18.06.04 søkt SFT om tillatelse til videre drift av skytefeltet på Fjellhaug. Nammo Raufoss AS har et eget skytefelt på Bradalsmyra i Vestre Toten kommune hvor det meste av aktivitetene innen testing og utvikling foregår. På Bradalsmyra er det en rekke begrensninger i forhold til skyteavstander og teknologi. Dette gjør at Nammo Raufoss AS søker om videre drift på Fjellhaug i Østre Toten kommune. Aktiviteten på Fjellhaug har gått drastisk ned de siste åra grunnet en omlegging i produktspekteret. Dette gjør at det kun er behov for å teste opp til 40 mm granater, men i hovedsak 30 mm. Regionfelt Østlandet ved Rena kan være et alternativ, men vil ikke være tilgjengelig for Nammo Raufoss hele året.
Vurdering: NIVA konkluderer med at forurensningsfaren er liten, men det kan ikke utelukkes en viss påvirkning. Det arbeides målrettet for å styrke Mjøsas posisjon som fiskevann i internasjonal sammenheng. Fritidsfisketilbudet er betydelig og det er i dag gratis å fiske for lokalbefolkningen og for besøkende. For Stange kommune er derfor de viktigste innvendinger knyttet til friluftsinteressene. Særlig konfliktområde lokalt er Gillundstranda med eksisterende hyttefelt og badeaktivitet. I Stange er det fremmet nye ønsker om utlegging av hytteområder som grenser mot Mjøsa. Om disse område vil bli godkjent vil nedslagfeltet være rett utenfor disse ønskede hyttefeltene. Dette tilsier at skyteaktiviteten og nedslagsfelt innenfor kommunens grenser trolig vil bli stadig mer konfliktfylt. Med økt båtliv og annet friluftsliv nær og i nedslagsfeltet vil faren for ulykker bli økenede. Det skal mye til at alle som ferdes i Mjøsa med båt får med seg når skyting foregår selv om dette kunngjøres i media. Av dokumentene ser en at forsvarets skytefelt på Hjerkinn har vært benyttet av Nammo Raufoss når egen virksomhet har tillatt dette. Det antydes at det har vært kontakt med forsvaret om bruk av Regionfelt Østlandet, men at dette ikke kan erstatte fjellhaug. Regionfeltet Østlandet ble etablert blant annet for å erstatte skytefelt Hjerkinn, men også for å dekke forsvarets økte behov for skyte og øvingsfelt. Det bør derfor tilstrebes at Nammo Raufoss dekker sitt behov for skyteaktivitet gjennomføres ved Regionfelt Østlandet. Vedlegg: 1. Brev fra SFT til Stange kommune, datert 10.12.05. Anmodning om uttalelse til søknad om utslippstillatelse, Nammo Raufoss. 2. Brev fra Nammo Raufoss til SFT, datert 18.06.04: Informasjon angående virksomheten på Fjellhaug skytefelt og eventuelt søknad om utslippstillatelse i forbindelse med videre drift 3. Kart Utrykte vedlegg: 1. Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 3 bnr 19- Fjellhaug standplass. 2. Sikkerhetsinstruks for Fjellhaug standplass. 3.Kunngjøring fra SFT. 4.Uttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark ved miljøvernavdelingen, datert 11.01.05
INTEGRASJON AV LANDBRUKSFORVALTNINGEN I HAMAR, LØTEN, RINGSAKER OG STANGE Saksbehandler: Eli Grøntoft Gjerdrum Arkivsak: 05/00523-006197/05 Arkiv: 026 V0 &10 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0049/05 Formannskapet 13.04.05 Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner at det arbeides videre med et felles regionalt landbrukskontor tilknyttet et landbrukssenter på Blæstad. I det videre arbeidet må det utredes delegasjonsreglement, vedtekter, avtaler mv. som bl.a. omfatter kostnadsfordelingsprinsipper. Det må også synliggjøres kostnader vedrørende flytting og etablering av et slikt senter. Stange, den 17.03.2005 Erik Heldal Haugerud rådmann
SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Regionrådet for Hamar-regionen har gjennomført et prosjekt vedrørende integrasjon av landbruksforvaltningen i de fire kommunene i regionen. Prosjektet vurderer fordeler og ulemper med dagens organisering og ved en eventuell integrasjon av to eller flere av landbrukskontorene. Det legges til grunn at en integrasjon skal innbefatte en fellesskapsløsningn med privat veiledningstjeneste i landbruket. Prosjektrapporten konkluderer med å anbefale en integrasjon som i første omgang går ut på å ha en felles ledelse men to kompetansesentra ett i Ringsaker som en fortsettelse av dagens kontor på Rudshøgda, og ett felles kontor for Stange, Hamar og Løten. Forslaget innebærer også etablering av en regional landbruksnemnd. Bakgrunn: Regionrådet for Hamar-regionen har gjennomført et prosjekt vedrørende integrasjon av landbruksforvaltningen i de fire kommunene i regionen. Man ønsket å få utredet ulike alternativer for økt integrasjon samt hvordan samarbeidet med den private veiledningstjenesten kunne ivaretas på best mulig måte. Dagen organisering Landbrukskontoert er i dag en selvstendig seksjon i Service-, informasjon- og forvaltningsavdlingen (SIF). Seksjonen ledes av jordbrukssjef. Stange har ikke egen landbruksnemnd. Alle landbrukssaker som skal til politisk behandling går direkte til Formannskapet. Alle saker som ikke er prinsippielle er delegert til jordbrukssjef. Prosjekt Integrasjon av landbruksforvaltningen i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange KPMG AS fikk oppdraget med prosjektgjennomføringen og manager Jan Tharaldsen har vært prosjektleder. Prosjektets mål og organisering er beskrevet i prosjektrapporten. Samarbeidsrådet i landbruksforvaltningen har vært prosjektgruppe og har deltatt i drøftingene undervegs. Rapporten ble behandlet i prosjektgruppa 1.november 2004 og deretter sendt fra Regionrådet på høring i faglagene og i kommunene i regionen. Det som vurderes i rapporten er svake og sterke sider ved dagens organisering samt en vurdering av fordeler og ulemper ved sammenslåing av tre eller fire landbrukskontor i samarbeid med privat veiledningstjeneste. Fordeler og ulemper ved dagens organisering og med økt integrasjon er oppsummert slik: Fordeler med dagens organisering oppsummeres slik: Kompetanse landbrukskontorene opplever å ha god breddekompetanse, godt og kjent fagmiljø for brukere av tjenestene, god kvalitet i saksbehandlingen og god utnyttelse av eksisterende kompetanse. Lokalkunnskap god lokalkunnskap om brukere av tjenestene, samt struktur og mangfold innenfor næringen Nærhet lett tilgjengelighet for brukere med hensyn til adkomst og tilgjengelighet til kontorer Effektivitet effektiv drift av kontorene, god utnyttelse av eksisterende infrastruktur, IKT og fellestjenester
Ulemper med dagens organisering oppsummeres slik: Ressurssituasjonen meget stram økonomi, der det oppleves avsatt for lite midler kompetanseutvikling og etterutdanning, der størstedelen av utgiftene er lønn - som medfører for lite midler til øvrig drift. I tillegg oppleves kontorene å være små - sårbare og personavhengige Kompetanse manglende spisskompetanse og rådgivningskompetanse Samarbeid ikke godt nok samarbeid med øvrige samarbeidspartnere i regionen, ikke godt nok samarbeid med næringssjefer i kommunene, mangler fellesarenaer hvor alle fagmiljøer møtes og manglede samordning av aktiviteter Regional tenking manglende strategier, fokus og aktiviteter Effektivitet og drift nærhet til kommuneadministrasjonene (gjelder Løten og Ringsaker), manglende tid og trening til saksbehandling, dobbeltarbeid / lite samordning, uklare rolle- og oppgavefordelinger og manglende samordning av rutiner Fordeler med økt integrasjon oppsummeres slik: Kompetanse økt kompetanse generelt, økt spisskompetanse innenfor enkelte fagområder og rådgivning, bedre utnytting av samlet kompetanse i regionen, mer attraktive fagmiljø med hensyn til videreutvikling av kompetanse og rekruttering. Regionalt fokus likebehandling mellom kommunene, større gjennom-slagskraft og tyngde i forbindelse med felles satsningsområder og gjennomføring av større prosjekter, felles regional myndighet / beslutningssystemer, regional samordning og koordinering av strategier og ressurser Ressursutnytting bedre styring, økt inntjening og mer betalte tjenester, effektivisering, rasjonalisering og samordning av ressurser, felles beslutningssystemer og rutiner, større enhet og mindre sårbarhet Ulemper med økt integrasjon oppsummeres slik: Ressurssituasjonen reduserte økonomiske rammer, posisjonering av og konkurranse om ressurser, nedbemanning, lettere å gjemme seg i en større organisasjon Kontakt med kommuneadministrasjonen større avstand og mindre kontakt med administrative ledere og virksomhetene (samarbeidspartnere) i kommunene Politisk selvstyre lokaldemokrati inkl. beslutningssystemer, samordning av landbrukspolitikk vanskelig, regional prioritering og lokal nedprioritering, uklare politiske styringssignaler Lokalkunnskap økt integrasjon kan føre til mindre lokalkunnskap Prosjektgruppa anbefaler at det på lang sikt arbeides mot opprettelse av ett felles landbrukskontor/kompetansesenter for landbruk i Hamar-regionen. I første omgang anbefaler man imidlertid en organisering som går ut på å ha en felles ledelse men to kompetansesentra ett i Ringsaker som en fortsettelse av dagens kontor på Rudshøgda, og ett felles kontor for Stange, Hamar og Løten. Forslaget innebærer også etablering av en regional landbruksnemnd. Uttalelser fra høringsinstanser Faglagene i Stange har gitt felles uttalelse gjennom Stange Landbruksråd. Uttalelsen er entydig positiv til den forslåtte løsningen og det begrunnes med at antall driftsenheter går ned samtidig som det er krav til høg faglig standard på veiledning og forvaltning. Man mener det er vesentlig at offentlig og privat veiledningstjeneste samles under ett tak. Man er også positiv til regional landbruksnemnd forutsatt at de enkelte kommunale nemnder gir fra seg sin myndighet.
Planavdelingen v/plansjef Jørn Haugen gir en uttalelse som vurderer hvilke konsekvenser alternative løsninger/lokaliseringer av landbruksforvaltningen vil ha for planavdelingen og dens arbeidsoppgaver. Han gjør også noen bemerkninger utover denne rammen. Fra uttalelsen siteres følgende utdrag: Rapportens analyse av kvantitative effekter ved de forskjellige modellene gir for så vidt en redegjørelse for beregningsgrunnlaget som legges til grunn. Det er imidlertid ikke gjort noen analyse/vurdering av hvorvidt forutsetningene er sannsynlige når en velger å legge de gunstigste parametrene fra hvert av kontorene i dag til grunn for en felles løsning. Det er heller ikke klart om gevinstpotensialet har tatt høyde for eventuelle kostnader ved etablering av nytt/nye kontorer utenfor dagens bygningsmasse, og om det eventuelt er beregnet alternativ verdi av ledige lokaler. Dette vil i alle fall ha budsjettmessige konsekvenser. Det er heller ikke helt tydelig Planavdelingen har i dag et nært samarbeid med landbrukskontoret på flere områder. Kommunens utforming av arealplaner, både kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner, skjer i nært samarbeid og dialog med landbrukskontoret. Tilsvarende er det et nært samarbeid innenfor mange miljøoppgaver. Planavdelingen vil derfor oppleve en eventuell flytting av landbrukskontoret ut av rådhuset som en svekkelse av det faglige miljøet som en til daglig er en del av, og som påvirker oppgaveløsningen. God tilgang til lokalkunnskap er også et element i dette. Gode tekniske og elektroniske kommunikasjonssystemer vil kunne avbøte noe på dette problemet, men det vil aldri kunne erstatte fullt ut den daglige og direkte dialogen. Jeg vil videre peke på som det også er gjort i rapporten viktigheten av et nært samarbeid mellom landbrukskontoret/landbruksnæringen og næringssamarbeidet for øvrig i regionen. Det bør derfor tenkes helhetlig når man nå er i en situasjon hvor både næringssamarbeidet generelt og landbrukskontorenes organisering er på dagsorden samtidig. Det har ikke kommet noen uttalelser fra de fagorganisasjoner som er berørt gjennom medlemmer ansatt på landbrukskontoret. Når det gjelder reaksjoner for øvrig i regionen, så kan det kort oppsummeres til at faglagene i Ringsaker ønsker å opprettholde dagens ordning for Ringsaker sin del. Faglagene i Løten og Hamar ønsker en løsning som omfatter bare Løten, Hamar og Stange. Begrunnelsen som går igjen er at man ønsker å styrke kompetansen til de ansatte og samle veiledningstilbudene til gårdbrukerne. Lokalisering Rapporten gir en drøfting av ulike kriterier for lokalisering, men har ikke konkludert med noen anbefalt løsning. Drøftingene gir imidlertid en pekepinn i retning av at Stange vil kunne være et naturlig sted å etablere et regionalt kontor for Løten, Hamar og Stange. Høgskolen i Hedmark har utredet muligheten for å etablere et landbrukssenter ved Blæstad. I to ulike brev til kommunene i regionen datert 29.11.04 og 11.02.05 beskrives dette. De har vært i kontakt med mange ulike aktører i landbruket som veiledningstjeneste, regnskapskontor, forsøksring, maskinfirma og forskningsinstitusjoner. Dette er institusjoner med både regional og nasjonal tilknytning. De ønsker at et regionalt landbrukskontor blir lagt til dette landbrukssenteret på Blæstad. I februar ble det gjort vedtak i høgskolestyret om at undervisning i landbruksteknikk og økologisk landbruk utover grunnkurset, fortsatt skal skje