IKT-basert informasjon innen offentlige publikumstjenester Om funksjonshemmende barrierer - og noen forslag til løsninger
Innhold Virkelighet 4 Inkludering og tilgjengelighet 6 Mottakeren må nå fram til utstyret 8 Utstyr og programvare må kunne brukes av alle 11 Utstyret skal fungere godt 12 Det må være lett å finne fram til ønsket kunnskap 15 Mottakeren skal kunne ta imot informasjonen 16 Vil du vite mer? 18
Forord Prosjektet Det tilgjengelige bibliotek ble satt i gang etter inspirasjon fra det svenske EU-prosjektet Open Media. Målet med prosjektet har vært å bidra til at biblioteket som offentlig virksomhet skal bli tilgjengelig både for bibliotekbrukere og ansatte, uavhengig av personlige forutsetninger. Tilgjengelighet til Internett har vært hovedfokus i Det tilgjengelige bibliotek. Men prosjektet har også hatt en helhetlig tilnærming til tilgjengelighet. Det er gjort tiltak for å utbedre den fysiske tilgjengeligheten, utvide tilbudet av lydbøker og tilsette funksjonskonsulenter for bedre å ivareta alle brukergrupper. Erfaringene fra prosjektet er samlet i en egen informasjonsmappe. Informasjonen er rettet mot bibliotek, servicekontor, Aetat og andre som ønsker å utvide tilbudet til flere brukere. Dette heftet inngår også i mappen sammen med faktaark om de ulike emneområdene i prosjektet. Hensikten med heftet er å gjøre oppmerksom på hva som kan hindre inntak av informasjon og peke på mulige løsninger. Bilder og erfaringsmateriale er hentet fra de tre prosjektbibliotekene, Sarpsborg Bibliotek, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek og Deichmanske bibliotek, filial Torshov. Bak i heftet finnes lenker til mer informasjon. Oslo, desember 2004 Toril Bergerud Buene, leder Deltasentret side 3
Virkelighet Vi lever i et informasjonssamfunn hvor teknologien spiller en stadig større rolle. Teknologien trenger inn i alle deler av samfunnslivet, også privatlivet. Det forutsettes at vi selv skal kunne hente inn den informasjonen vi trenger, enten det er lover og rettigheter eller fagkunnskap i en opplæringssituasjon. Stadig flere tjenester gis via nettet; for eksempel bestilling av teaterbilletter eller flyreiser. Vi møter stadig ny informasjon og nye kunnskapsområder. Det forventes at selv barn i grunnskolen skal kunne hente informasjon fra Internett. Bruk av datateknologi innenfor alle samfunnsområder gir oss mennesker muligheter vi ikke hadde før. På den annen side går den teknologiske utviklingen så fort at den også skaper nye hindringer. Kravene til lesing og skriving i dagens samfunn er langt høyere enn de var for bare 30 40 år siden. Skriving og lesing foregår mye i tilknytning til skjermarbeid og stiller økte krav til funksjonsevne og ferdigheter, som: god leseteknikk og lesestrategi god synsfunksjon god motorikk og bevegelse evne til å ta inn store mengder informasjon på kort tid Dette kan bli vanskelig for svært mange mennesker. Når lesekravene blir for store, vil flere havne i gruppen med lese- og skrivevansker. Når tilgjengeligheten i tillegg er dårlig, blir stadig flere grupper stengt ute fra informasjonen. side 4
Inkludering og tilgjengelighet Flere kan bruke og nyttegjøre seg elektronisk informasjon når: produkter og omgivelser er universelt utformet, det vil si på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. tekniske løsninger kan suppleres med utstyr og programvare for ulike grupper. tjenester er brukbare og brukervennlige. Med andre ord: Mottakeren må komme fram til utstyret. Utstyr og programvare skal kunne brukes av alle. Utstyret skal fungere godt. Det må være lett å komme fram til ønsket kunnskap. Mottakeren skal kunne lese informasjonen. Nå skal du stige oppi, og alle dem du møter, skal du ta med deg sa, sa kallen. Ja, Espen Askeladd takket for skipet, seilte avsted, og sa det skulle han gjøre. Asbjørnsen og Moe, De gode hjelperne side 6
forenkler brukernes hverdag senke terskelen brukernes behov skape like muligheter fullverdig tilgjengelighet med varige virkninger
Mottakeren må komme fram til utstyret Det betyr: Trinnfritt inngangsparti Automatisk åpning/lukking av inngangsdør Dører og passasjer brede nok for en rullestol Kontrastfarge på dører eller karmer Heis med plass til elektriske rullestoler Ledelinjer slik at synshemmede kan orientere seg fram til pc eller skranke Skilting med god bokstavstørrelse og kontrastfarger Teleslynge ved skranke God allmennbelysning Fri passasje mellom hyller. Unngå stativer og løse gjenstander som brukerne kan støte bort i. Søyler merket slik at svaksynte kan se dem Stor nok plass rundt pc-stasjon for en rullestol Skranke som kan heves og senkes For flere sjekkpunkter om fysisk tilgjengelighet, se brosjyren: Er biblioteket tilgjengelig for alle? Sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barrierer i eksisterende lokaler. side 8
Utstyr og programvare skal kunne brukes av alle Dette innebærer bl.a at det finnes: Bord som lett kan reguleres i høyde etter behov Regulerbar og god stol Mulighet for å endre skjermens plassering og stilling Leselist for punktskrift Syntetisk tale (mulighet for å få teksten ut i lyd) Lese-TV Forstørrelsesprogram Teleslynge og øretelefoner Skanner og punktskriver Alternativt tastatur og mustype for brukere med motoriske vansker Informasjon om hurtigtaster Elektroniske oppslagsverk og ordbøker Stavekontroll utviklet for personer med lese- og skrivevansker Lydbokalternativet DAISY og DAISY-spiller Riktig utstyr og programvare vil gi flere brukergrupper tilgang til rettighetsbasert informasjon. side 11
Utstyret skal fungere godt Hvordan oppnå det? Sikre at programvare for ulike brukergrupper er kompatibel med eksisterende tekniske løsninger IT-ansvarlig har kunnskap om tilleggsutstyr og programvare for ulike brukergrupper Rutiner for jevnlig ettersyn av utstyret Logg for tilbakemelding fra brukere av utstyret Ordne ledninger slik at de sikrer god tilkobling og ikke er i veien Sørge for tilstrekkelig skjerming for reflekser og sjenerende lys Plassere tilleggsutstyr slik at det er lett å ta fram Sikre tilleggsutstyr mot tyveri Utstyr som fungerer godt vil bidra til å fjerne funksjonshemmende barrierer. side 12
Det må være lett å finne fram til ønsket kunnskap Tilgjengelig kunnskap innebærer bl.a: Enkel og intuitiv ordning av informasjonen Lett tilgang til nødvendige databaser Nettsider uten forstyrrende og unødvendige animasjoner Bilder og grafer finnes også som tekst Logisk plassering av menyer Lenketekst som angir hvor lenken peker Fargevalg med god kontrast Bokstaver med god størrelse og god skrifttype Korte setninger og klare budskap Tekst synkronisert med lydsporet Informasjon kan hentes ut ved bilde, tekst eller lyd Er WAI-retningslinjene for tilgjengelighet fulgt? side 15
Mottakeren skal kunne lese informasjonen Dette kan oppnås gjennom: Veiledning og opplæring fra noen som kan bruke utstyret og programvaren Hjelp til individuelle tilpasninger Gode brukermanualer Kurs for ansatte om hvordan en best skal yte service til personer med ulike former for funksjonsnedsettelse Tilsette funksjonskonsulenter som kan betjene utstyret, veilede brukere og samarbeide med andre bibliotekansatte Grundig markedsføring av tjenestene i brukerorganisasjoner, skoler, institusjoner osv. Dette vil bidra til å fjerne psykologiske sperrer hos uerfarne brukere av Internett. side 16
Vil du vite mer? Våren 2005 opprettes et eget nettsted med erfaringene fra prosjektet. Her vil en bl.a. komme med mer deltajert informasjon om hva som skal til for å gi databrukere med ulike typer funksjonsnedsettelse tilgang til Internett. Nettstedet vil kunne nås gjennom ABMutviklings hjemmeside, men vil også være å finne på hjemmesidene til Deltasenteret. Deltasenteret har utarbeidet Tilgjengelige nettsteder Veileder for bestillere og leverandører Kontaktperson: Haakon Aspelund, tlf. 24 16 35 59 e-post: haa@shdir.no Tønsberg og Nøtterøy bibliotek har laget en rapport om arbeidet med å gjøre hjemmesidene tilgjengelige. Den kan fås ved henvendelse til biblioteksjef: Vigdis Gjelstad Jacobsen, tlf. 33 35 49 00 e-post: vigdis@tonsberg.folkebibl.no. Mer informasjon om tilgjengelighet på nett: Deltasenteret: www.shdir.no/deltasenteret Det tilgjengelige bibliotek www.abm-utvikling.no Kvalitetetskriterier på sidene til Norge.no www.norge.no/kvalitet Web Accessibility Initiative (WAI) http://www.w3.org/wai/ Internett for alle http://www.shdir.no/index.db2?id=4233 Tilgjengelige nettsteder (Veileder utgitt av Deltasenteret) http://www.shdir.no/index.db2?id=13289 side 18
Husk: Sørg for at alt utstyr og programvare er kompatible Lag hjemmesider som følger internasjonale retningslinjer for webtilgjengelighet (WAI) Sørg for tydelig kravspesifikasjon. Gode bestillinger hindrer dyre endringer i ettertid
Deltasenteret Kristin Samuelsen Design 05