Universell utforming og tilgjengelighet

Transkript

1 Universell utforming og tilgjengelighet Alle mennesker har en demokratisk rett til likeverdig deltakelse i samfunnet. Følgende illustrasjon viser at prosjektet har hatt en helhetlig tilnærming med utgangspunkt i universell utforming: Nivå 4: Personlig assistanse der individuell tilrettelegging og individuelle hjelpemidler ikke strekker til. Nivå 3: Individuell tilrettelegging og individuelle hjelpemidler Nivå 2: Tilrettelegging for grupper med sammenfallende behov for tilrettelegging. Nivå 1: Universell utforming skal dekke behovene til flest mulig. Prosjektet Det tilgjengelige bibliotek har derfor lagt vekt på følgende prinsipper: 1 Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. (The Center for Universal Design, North Carolina State University, USA) Jo mer en satser på universell utforming og gode brukervennlige produkter og tjenester, jo flere kan delta i arbeidsliv, fritid og på andre livsarenaer.

2 2 Inkluderende utstyr og programvare Universell utforming vil neppe kunne tilfredsstille alles behov. Enkelte grupper, for eksempel blinde, vil trenge utstyr som kan kompensere for synstapet for å få tilgang til Internett. Leselist og syntetisk tale er eksempel på dette. Det siste er også svært nyttig for bibliotekbrukere med lese- og skrivevansker. 3 Individuell tilrettelegging Mange mennesker vil i enkelte situasjoner ha behov for individuell tilpasning; for eksempel i en arbeidssituasjon. Misforholdet mellom fysiske omgivelser og oppgavekravene og individets forutsetninger (for eksempel funksjonsnedsettelse på grunn av midlertidig eller varig skade) kan avhjelpes ved personlige hjelpemidler og individuell tilpasning av omgivelser og oppgaver. 4 Assistentordninger Kronisk syke mennesker og psykisk utviklingshemmede er grupper som ofte vil trenge assistent for å delta i ulike aktiviteter. Mennesker i uvante livssituasjoner vil også ha behov for hjelp, som for eksempel studenter i første studieår. Fadderordningen er derfor et viktig tiltak for å gjøre overgangen til høyere utdanning lettere. Forsøket med funksjonskonsulent i biblioteket tilbyr bibliotekbrukere assistanse i bruk av IKT utstyr og programvare. Stillingen blir derfor et tiltak for å øke tilgjengeligheten til bibliotektjenestene.

3 Prosjektet Det tilgjengelige bibliotek Prosjektperiode: 1. mai desember 2004 Prosjekteier: Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling): Mål Gjøre tre utvalgte folkebibliotek til en mer tilrettelagt kunnskapsbase, møtested og arbeidsplass for mennesker med funksjonsvansker. Prosjektbibliotek Tønsberg og Nøtterøy folkebibliotek: Deichmanske bibliotek, filial Torshov: Sarpsborg bibliotek: Hovedaktører Sosial- og helsedirektoratet v/deltasenteret Aetat Arbeidsdirektoratet Østfold fylkesbibliotek Samarbeidspartnere Norges Handikapforbund (NHF) Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Norges Blindeforbund (NBF) Kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) Bo Jo Tveter, GN Resound, Aetat Senter for yrkesrettet attføring, Aetat lokal og hjelpemiddelsentraler Delprosjekt Prosjektet har vært inndelt i fire ulike delprosjekt: Delprosjekt A: Tilgjengelighet til og i bibliotekbygningene Delprosjekt B: Tilgjengelighet til bibliotektjenestene med fokus på tilgjengelighet til Internett og digital informasjon Delprosjekt C: Tilrettelagte arbeidsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne Delprosjekt D: Dokumentasjon av tilretteleggingsprosessen

4 Metode Arbeidet har bestått av en kartleggingsfase, tiltaksfase, utprøvingsfase. Brukermedvirkning (representanter i styringsgruppe, fokusgrupper, ressursgruppe) har både vært et mål og en metode for å gjøre tjenestene og omgivelsene så brukbare og brukervennlige som mulig. Produkter/leveranser 1. Informasjonsmappe (papirversjon m faktaark): Prosjektet Det tilgjengelige bibliotek Universell utforming og tilgjengelighet Tilrettelagte arbeidsplasser - funksjonskonsulent i bibliotek Nye nettsider med bedre tilgjengelighet for alle Er biblioteket tilgjengelig for alle? Sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barrierer i eksisterende lokaler Heftet IKT-basert informasjon innen offentlige pubikumstjenester. Om funksjonshemmende barrierer og noen forslag til løsninger 2. Nettsted: Det tilgjengelige bibliotek ( Våren 2005 opprettes et eget nettsted hvor de viktigste erfaringene fra prosjektet publiseres. Ved siden av evalueringsrapport og sluttrapport finner du informasjon om: Funksjonskonsulent i bibliotek - dokumentasjon av prosessen med å tilrettelegge arbeidsplassen (Delprosjekt D) Verktøy for kartlegging av fysisk tilgjengelighet Hvordan installere en tilrettelagt publikumsstasjon? Nettstedet finnes på hjemmesidene til ABM-utvikling og Deltasenteret. 3. Rapporter Sluttrapport Evalueringsrapport utført av SINTEF Helse I tillegg foreligger andre rapporter fra prosjektet; rapport fra studiebesøk til Sverige, rapport delprosjekt A, rapport fra fokusgrupper om brukerbehov gjennomført av Stiftelsen Østfoldforskning Kontaktpersoner Tone Moseid, ABM-utvikling (leder i styringsgruppa) Tlf e-post: Tone.Moseid@abm-utvikling.no Aina Olsen, Sosial- og helsedirektoratet v/deltasenteret (prosjektleder). Tlf , e-post: aio@shdir.no

5 Tilrettelagte arbeidsplasser - funksjonskonsulent i bibliotek I prosjektet Det tilgjengelige bibliotek er det utviklet en ny stillingskategori, funksjonskonsulent. Konsulentenes arbeid består i å veilede publikum ved såkalte publikumsstasjoner (PC'er med spesialutstyr og programvare) som gjør at nettbaserte bibliotektjenester blir tilgjengelige for alle. Hovedhensikten med å tilsette egne funksjonskonsulenter har vært å sikre at bibliotekbrukere som ikke er vant med datateknisk utstyr, kan søke hjelp av ansatte med teknisk spisskompetanse, og dermed lett finne frem til ønsket kunnskap. I de tre prosjektbibliotekene ble det ansatt seks godt kvalifiserte personer med ulike funksjonsnedsettelser (Delprosjekt C). For å heve kompetansen ytterligere, har konsulentene gjennomgått et eget kursopplegg. Arbeidsplassene ble individuelt tilrettelagt for hver konsulent. Når man skal ansette og legge arbeidsplassen til rette for en person med nedsatt funksjonsevne, er det mange ulike elementer å ta hensyn til. Personer med nedsatt funksjonsevne er ingen homogen gruppe. Det er store individuelle forskjeller i forhold til hva som skal til for å fungere godt i en jobbsituasjon. Et planmessig og gjennomtenkt forarbeid er en forutsetning for et godt resultat for både den ansatte, arbeidsgiver og arbeidsmiljøet. Prinsippene for å tilrettelegge arbeidsplasser vil være de samme for mange andre stillingskategorier innenfor ulike bransjer. De følgende punktene angir tema som kan være aktuelle å vurdere eller gå nærmere inn på når man ønsker å ansette Ansettelsesprosessen Arbeidsoppgaver Fysisk tilgjengelighet på arbeidsstedet Funksjonsvurdering Opplæring Hjelpemidler Annen tilrettelegging Økonomiske virkemidler Lover og forskrifter Samarbeidspartnere og tilrettelegge arbeidsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne. Hensikten med delprosjekt D har vært å spre kunnskap om hvordan Det tilgjengelige bibliotek har gått frem for å tilrettelegge arbeidsplassen for funksjonskonsulentene. Prosjektets erfaringerpå dette området vil bli lagt ut på nettstedet Det tilgjengelige biblioktek i løpet av våren 2005, og kan nås via nettsidene til ABM-utvikling, og Deltasenteret,

6

7 Nye nettsider med bedre tilgjengelighet for alle Innledning Tønsberg og Nøtterøy bibliotek har hatt nettsider siden I 2004 hadde nettstedet mer enn besøk. Etter hvert som bruk av Internett har blitt mer og mer vanlig, har også besøkene økt. For de som har hatt ansvar for vedlikehold og oppdatering, har nettstedet etter hvert blitt mer og mer vanskelig å holde oversikt over og holde orden på. Det har etter hvert også kommet ønske om litt annen design hvor navigeringen er enklere og linkene mer oversiktlige. Mål og målgrupper I forbindelse med prosjektet Det tilgjengelige bibliotek ble det bestemt at Tønsberg og Nøtterøy bibliotek skulle oppdatere sitt nettsted og øke tilgjengeligheten for alle, men spesielt for grupper som blinde, svaksynte og dyslektikere. Vi har gjort omfattende undersøkelser på hva våre brukere ønsker og vil forsøke å tilfredsstille flest mulig på nettstedet. Design og oppbygging Rammer. Nettstedet er bygget opp ved bruk av stilsett (CSS) og maler (Templates), og bygger videre på W3C sine anbefalinger. Sideinndeling. Nettstedet er delt i to hovedeler, en for hovedsider og en for barnesider. Hver side er delt i tre, logo/navigasjons-del, meny-del og tekst/infodel. Delene er plassert slik at svaksynte med forstørrelseprogram ser store deler av hver del selv med sterk forstørring. Logo. Bibliotekets logo finnes på alle sider og er kjennemerke og link for å komme tilbake til førstesiden. Primærnavigasjon og «snarvei». Primærnavigasjonen er satt i kronologisk orden og er tilgjengelige og like på alle sider. Det er satt inn en «snarvei» slik at blinde med leselist kan hoppe over primærnavigasjonen og direkte til tekst/info-delen på siden. Brukerne kan søke i egne søkefelt etter bøker i bibliotekets base og i et alfabetisk søk overalt innhold på nettstedet. Begge søkemuligheter ligger i primærnavigasjonen. Arkfaner. På navigasjonsdelen er det 5 arkfaner på hver av hoveddelene. Disse åpner for hver sin rullegardinmeny ved musepeker over og ved klikk åpnes en egen linkside. Rullegardinmeny er rask å bruke, men egner seg dårlig for blinde med leselist og brukere som misliker bevegelige objekter. Derfor er det satt inn egen fast linkside også. Arkfaner og underliggende sider har hver sin farge, slik at dyslektikere og andre kan følge fargestier i navigeringen.

8 Typografi og fargevalg Fonter. Fonter som benyttes på nettstedet er satt i stilsettet. Det er valgt sansserif fonter som er enklere for svaksynte å lese. Vi har valgt Verdana-font som er en av de beste og standard i de fleste nettlesere. Farger. Det brukes kun websikre farger i nettstedet. Farger er kanskje det vanskeligste punktet å få optimalt, ettersom ønskene fra brukerne er veldig sprikende. Siden alle svaksynte har mulighet til å justere tekststørrelsen og for andre på fargene i sin egen nettleser, går våre fargevalg mer på andre brukeres ønsker. Det er relativt enkelt å forandre på både fonter og farger i nettstedet ettersom vi benytter stilsett og maler. Vedlikehold og oppdatering Nettstedet er bygget opp med mapper slik at det er mulig å holde en ryddig struktur over alle sider og bilder. Alle sider på nettstedet bygger på maler og skal være html-filer. Det er viktig at bilder justeres ferdig i bildebehandlingsprogram før de legges inn på nettstedet. Editerbart felt. Alle sider som bygger på maler har et editerbart felt som er det eneste sted man kan legge inn tekst og bilder. Lager. Sider og bilder som ikke lenger er nødvendige å ha liggende på nettstedet skal slettes fra nettstedet og serveren. Det er imidlertid smart å lagre noe av dette utenfor nettstedet for senere bruk. Til dette er det avsatt plass og egne mapper. Testing. Nettsidene er blitt testet fortløpende av flere brukere, men vi kunne ønsket oss enda fler. De ferdige sidene er blitt testet av W3C sin test validator. Nettadresse URL. De nye sidene vil etter hvert bli lagt ut på som er adresse til det eksisterende nettstedet. Inntil videre ligger de på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek har også laget en detaljert rapport om arbeidet. Henvendelse: Biblioteksjef Vigdis Gjelstad Jacobsen, tlf e-post: vigdis@tonsberg.folkebibl.no