KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN

Transkript

1 1 KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN FOR LÆRERE PÅ 8. TRINN MÅL: Elevene skal kunne bruke både digitale og trykte kilder, i arbeidet med fagtekster, i alle fag. De skal kunne skille mellom relevante og mindre nyttige søk, på nett og i oppslagsverk. De skal klare å spisse søket sitt. De skal bli trygge på at informasjonskilden er pålitelig, ved bl.a å kjenne til domenenavn. Elevene skal kunne dokumentere kildene de benytter på en korrekt måte. Vi fortsetter der vi slapp på 7. trinn. Skolebiblioteket er ansvarlig for kursopplegg og for gjennomføringen av undervisningen. Det er en fordel om klassen har vært gjennom Kurs 6 om kilder i Kontekst 8-10, basisbok (side 56-63). Disse sidene er med og danner utgangspunkt for dette kurset. Elevene skal benytte sikre, relevante kilder og dokumentere disse, i en faktatekst, på en riktig måte. Lærer velger tema for faktateksten. Kurset har hovedfokus på kildebruk og kildekritikk, på Internett. Tidsbruk: 2-3 timer. Skolebiblioteksansvarlig finner et egnet tidspunkt, i løpet av høsthalvåret, i samarbeid med lærer. Forslag til gjennomføring av kurset: Første del av kurset benytter lærer pc og prosjektør, for å sikre at alle får den samme informasjonen. Deretter skal elevene selv på nett og arbeide med en liten fagtekst. Klassen/gruppen benytter Publisher og lager forslag til tipsplakat om kildekritikk. Den beste plakaten velges ut og henges opp i klasserommet. Vi vil, med kildekritikkursene, sikre at elevene på Hof skole får to innføringer i informasjonssøk og kildekritikk, en i 7. og en i 8-klasse. Kursbevis deles ut avslutningsvis, ettergjennomføringen av det siste kildekritikkurset.

2 2 FOR ELEVENE, PÅ 8. TRINN: KILDEKRITIKKURS Her kommer det andre kurset i kildekritikk. Det bygger på kurset du hadde i det samme emnet, på våren i 7.klasse. 1. Hva er en kilde? Kilder kan være fysiske(trykte), digitale eller personer(muntlige). Dere får et tema dere skal skrive en fagtekst om. Temaet er avklart med lærer på forhånd og er et tema dere jobber med for tiden. Skolebiblioteket finner fram stoff = kildene. Skolebibliotekar= søkemotor På nettet er det flere søkemotorer, for eksempel google, kvasir, yahoo, bing Disse finner også fram kildene til for deg, mange flere enn skolebibliotekaren. Når du skal ut på nettet, kan du velge mellom flere nettlesere: firefox, internett explorer, google chrome. Finn ut hvor mange søk dere får på de forskjellige søkemotorene på, for eksempel ordet revolusjon. Får dere like mange treff? 2. Oppgi kilde Husk: Benytter du direkte sitat må du ha anførselstegn. Du kan også omskrive andres tekst med egne ord, men i begge tilfeller må du ha fullstendig URL og dato for når du hentet ut informasjonen. TIPS: Lag deg et skjema, fortløpende mens du arbeider, der du skriver ned kilder du bruker. Du kan også kopiere adressene du benytter og lime dem inn i et dokument, så har du alt klart til kildehenvisningssiden din. Da slipper du å lete deg tilbake senere og sparer mye tid.

3 3 3. Bruk av trykte kilder: Du kan sitere ordrett eller omskrive og bruke dine egne ord. I begge tilfellene må du oppgi kildene, i slutten av oppgaven din. I tillegg må du etter kildebruk, i teksten din, vise hvor du har funnet informasjonen. Her kan du benytte parentes. Det er klare regler for hvordan kildene føres opp: Du må ha et kilderegister bakerst i oppgaven din. Her listes kildene opp i alfabetisk rekkefølge. Du må ha med forfatter, tittel, forlag og årstall for utgivelsen. Sitat: Sitat skal stå i anførselstegn og bør ikke være for lange. Et par linjer er nok, i kortere oppgaver. Omskrivning: Dersom du bruker egne ord, når du gjengir andres informasjon i en oppgave, skal du også ha med informasjon om hvor du har hentet informasjonen. Bruk henvisning. 4. Bruk av digitale kilder: Når du bruker digitale/elektroniske kilder skal du ha med forfatternavn, dersom det er tilgjengelig, og tittel på artikkelen. I tillegg skal hele internettadressen og når teksten er publisert være med. Eks: Når middelalderen begynner og slutter, finnes det ingen enighet om, fordi det avhenger av hva man legger i begrepet. Middelalderen: /

4 4 5. Kildekritikk: Dette er en nyttig huskeregel: TONE Det er lett å produsere informasjon å legge ut på nettet. Det er enkelt å lage nettsteder som ser proffe ut. Det er også mulig å lage kopier av originale nettsteder og fylle sidene med tull. Likedan kan personer med gode datakunnskaper bryte seg inn i lukkede nettsteder og legge inn falsk informasjon. Både dokumentet og det nettstedet det er lagt ut på må vurderes. Her bruker du fire viktige spørreord: HVEM står bak informasjonen? Let etter navn, organisasjon, etat, bedrift osv. Er det tydelig hvem som er forfatter av dokumentet og hvem som er ansvarlig for nettstedet? NÅR er dokumentet datert? Udatert? Angir nettstedet dato for oppdatering? HVOR ligger nettstedet. Sjekk web-adressen (URL) som forteller om stedets geografiske og tematiske tilknytning. URL-oppbygningen er og betyr World Wide Web. Høgskolen i Oslo. Norge. I alle land bortsett fra USA ser man nasjonaliteten i koden etter serverens navn. I USA brukes en organisasjonskode som forteller hva slags organisasjonstype som driver serveren. HVORDAN ser siden ut. Vurder lay-out og design. Hva slags logo? Hva med teksten? Staving, grammatikk, språk. Styrker/svekker presentasjonen temaet? Gjennom ulike sjekkmuligheter kan vi få svar på om dokumentet er ekte, at teksten er det den gir seg ut for å være. Her er noen internasjonale koder(toppnivådomener) som brukes av mange land: gov = regjering mil=militæret edu=utdanningsinstitusjoner com=forretningsvirksomheter org=ikke-kommersielle virksomheter Lange web-adresser kan bety at vi har funnet informasjon på hjemmesiden til en privatperson eller en liten organisasjon. Klikk bakover i adressen hvis du er i tvil om hvilken server siden er tilknyttet. Dersom det ikke er tydelig hvem som står bak hjemmesiden, er det for noen

5 5 nettsteder mulig å sjekke adressen. Det gjelder adresser som ender på.com,.net eller.org. Et sjekksted er Her finnes en alfabetisk oversikt over land, og hva slags sjekkemuligheter som finnes. E-post kan det være vanskeligere å spore. Ofte må man dobbelt-sjekke at personen virkelig er den den gir seg ut for å være. Gjennom disse ulike sjekkmulighetene vil man få svar på spørsmålet om dokumentet er ekte. Altså at det er det det gir seg ut for å være. Nyttig nettside er: 5. Plagiatkontroll: Husk at lærerne dine kan sjekke om du bare har klippet og limt fra nettet. Vi kan også se hvor stor prosentandel du eventuelt har kopiert..