Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser

Transkript

1 1 Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser Kjetil Knarlag Rådgiver for funksjonshemmede studenter/ Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning Trondheim

2 2 Hva er funksjonshemming? Arbeidsmiljøkrav og oppgavekrav Universell utforming Organisering Individuell tilrettlegging Hjelpemidler Personlig assistanse F U N K S J O N S H E M M I N G Opplæring i bruk av utstyr og hjelpemidler Trening Kompensering Individuelle forutsetninger Funksjonshemming oppstår når det er et misforhold ( gap ) mellom den enkeltes forutsetninger og omgivelsenes krav til funksjon.

3 3 Funksjonsnedsettelser utrdag NTNU Syn 60 Hørsel 50 Bevegelse Lese/ skrivevansker Rygg/ nakke / Arm Sammensatt

4 4 Brukbarhetspyramiden Nivå 4: Personlig assistanse der individuell tilrettelegging og individuelle hjelpemidler ikke strekker til. Nivå 3: Individuell tilrettelegging og individuelle hjelpemidler Nivå 2: Tilrettelegging for grupper med sammenfallende behov for tilrettelegging. Nivå 1: Universell utforming skal dekke behovene til flest mulig.

5 5 Kvalitetsreformen Innført fra studieåret 2003/2004 Intensiteten på utdanningen økes Internasjonaliseringsgraden økes Fokus på heltidsstudenten og gjennomstrømming Hyppigere evaluering, samt nye evaluerings- og vurderingsformer Mer studentaktive læringsformer Nye gradsstrukturer Mer tilrettelagte studieløp Bedre oppfølging av studentene Studieprogresjon belønnes

6 6 Konsekvenser for studentene Læring og læringsprosesser i fokus Mer prosjekt og pbl - større vekt på gruppearbeid Økende behov for å finne informasjon selv, mindre vekt på et definert pensum Større egeninnsats i læringsprosessen Raskere omstillinger og høyere tempo Informasjon må sorteres og velges ut i større grad enn tidligere Hyppigere evaluering og nye evalueringsformer Nye studieformer krever studenter som kan søke, vurdere og anvende den informasjonen de trenger (UH-rådet)

7 7 Kvalitetsreformen ikke for alle? 1. Økte produksjonskrav og heltidsstudenten: Kravene er tilpasset normalstudenten, belastningen blir ekstra stor på studenter med redusert arbeidskapasitet Økt krav om tilstedeværelse og obligatorisk aktivitet passer ikke for studenter med høyt fravær pga sykdom eller funksjonsnedsettelse Økt aktivitet betyr økt press på tilretteleggingstjenester, som for eksempel tolketjeneste Eks: Lese/ skrivevansker, kronisk syke, hørselshemmede Manglende progresjon = økonomisk straff fra lånekassen

8 8 Kvalitetsreformen ikke for alle? 2. Krav om raskere omstilling i forhold til oppgaver Semesteroppgaver, rapporter, prosjekt og gruppearbeid krever at man raskt får tilgang på kilder. Dette kan være umulig for studenter som er avhengige av å få kildene i et alternativt format, og som ikke klarer å sortere informasjon like raskt. Fokus på læringsmål og litteraturforslag fremfor pensum gir mindre forutsigbarhet og vanskeliggjør produksjon i lydformat Behovet for hjelpemidler øker, ikke alle har rett på nødvendige hjelpemidler i studiesituasjonen. Behovet for veiledning og assistanse øker sterkt, og antallet tilrettelegginger og særtilpasninger øker sterkt (jfr nivå 2 og 3) Fysiske og pedagogiske barrierer får større konsekvenser for den enkelte omgivelsene må legges til rette Nye grupper har økende behov for kilder i tilgjengelige format. Tiden strekker ikke til for mange.

9 9 Kvalitetsreformen ikke for alle? 3. Elektroniske læringsplattformer et hinder for mange Ikke alle e-læringsplattformer er tilgjengelige for blinde, svaksynte, lesehemmede og de med dårlig motorikk (foreløpig bare It s Learning) Internettløsninger og annen programvare samt databaser og søkefunksjoner er sjelden utformet med tanke på brukere av tilgjengelighetsteknologi. Det samme gjelder bruk av ulike filformater (for eksempel powerpoint). Når betydningen av disse informasjonskanalene øker i høyere utdanning, må alle kunne ta verktøyene i bruk. Alternativet er å øke tilbudet om veiledning og individuell tilrettelegging

10 10 Kvalitetsreformen konsekvenser for bibliotekene? Bibliotekene har en viktig oppgave i forbindelse med innføringen av nye studieformer: Økende litteraturbehov Det elektroniske læringsmiljø gir nye utfordringer: digitale kilder, lydbøker og LMS Bibliotekene blir fysiske læringssentre og møteplass Nye former for praktisk og faglig støtte Hvordan skal man sikre at tjenestene blir tilgjengelige for alle? Hvilke utfordringer ligger i dette?

11 11 Hva kan bibliotekene gjøre I Universell utforming av bibliotekstjenester Det tilgjengelige bibliotek Fysisk tilgjengelighet o Generell tilgjengelighet ut fra prinsipper om universell utforming o Arbeidsplassen: Høyderegulerbart bord, stol, belysning, stor skjerm, tastatur, ergonomisk tilrettelegging o Spesialtilpasning: Teleslynge, skrankeslynge o IKT o Universell utforming av www, tilgjengelige applikasjoner og baser o Spesialutstyr: Leselist, skjermleser, talesyntese, skjermforstørrer, skanner, programvare, lese-tv, daisyspillere med mer.

12 12 Hva kan bibliotekene gjøre II Fokusere på veiledning i forhold til alle brukere av bibliotekene Sette fokus på funksjonshemmende barrierer ved bruk av bibliotekene: Hva hindrer studentene i å bruke biblioteket? Systematisere erfaringer: Hvilke forutsetninger har mennesker med forskjellige funksjonsnedsettelser for å bruke bibliotekstjenester, og hva kan vi gjøre for at flest mulig klarer seg uten hjelp? Tilpasse kurs: kurs i bruk av bibliotek må ta høyde for variasjon og mangfold blant studentene Veiledning og assistanse der hvor det er vanskelig: Hjelp til å lete frem til elektroniske kilder osv.

13 13 Hva kan bibliotekene gjøre III Bidra til å løse studielitteraturproblemet Hjelp til å finne elektronisk litteratur Veiledning i forhold til databaser Tilgjengeliggjøring av databaser Tilbud om skanning og annen tilrettelegging Tilgang til Daisy-spillere og annen teknologi når det gjelder lyd Studiebibliotek bør ha tilgang til elektroniske utgaver at det som produseres ved institusjonen (kompendier, egne forlag med mer)

14 14 Hva kan bibliotekene gjøre IV Samarbeid internt på lærestedet: Sørge for at biblioteket blir en del av institusjonenes handlingsplaner for funksjonshemmede Planlegge tilbud og tjenester ut fra behovene til ulike studentgrupper Samarbeide med konsulenttjenester/ kontaktpersoner for funksjonshemmede Brukermedvirkning

15 15 Noen vanlige spørsmål Er det mulig (økonomisk forsvarlig) å bedre den fysiske tilgjengeligheten ved mitt bibliotek? Er det nødvendig å gjøre dette det er nesten ingen funksjonshemmede hos oss? Er tilrettelagte IKT-løsninger bibliotekets ansvar eller får studentene det de trenger hos hjelpemiddelsentralen? Hvem har ansvaret for finansiering? Hvor går grensene mellom universell utforming og individuell tilrettelegging? Hva er man nødt til å gjøre i forhold til lovverket? Virker tilrettelegging av bibliotekstjenester fører det til at flere studenter gjennomfører som planlagt?

16 16 Nasjonal pådriverfunksjon Kunnskapsdepartementet har bedt NTNU om å være nasjonal pådriver/ nettverkskoordinator innenfor UHsektoren når det gjelder høyere utdanning og funksjonshemming Hovedoppgaver: Oppfølging, implementering og revidering av institusjonenes handlingsplaner for funksjonshemmede studenter Nettverksbygging, samarbeid og synergieffekter mellom institusjonene Etablere relevante nettsider Arrangere konferanse, seminarer: motivasjon og faglig påfyll Representere UH-sektor i forskjellige utvalg

17 17 Det nasjonale UH-nettverket KD Nasjonal Pådriver NTNU Arbeidsgruppa 8 læresteder Universitets- og Høgskolesektoren Organisasjoner, studenter, offentlige etater og instanser