Jeg lastet ned wordpress 4.0 fra wordpress.org og lastet dette opp til public_html på webområdet mitt via en ftp-klient.

Transkript

1 Det første jeg gjorde var å skaffe et.no-domene og webhotell. På webhotellets kontrollpanel måtte jeg sette opp database. Da dette tok en del tid og googling for å finne frem til, glemte jeg dessverre å ta skjermdump av prosessen når jeg omsider fant ut hvordan dette ble gjort. Jeg lastet ned wordpress 4.0 fra wordpress.org og lastet dette opp til public_html på webområdet mitt via en ftp-klient. Deretter var det bare å navigere seg frem til install.php i url-feltet for å starte installasjonen.

2 Dette var ganske rett frem. Valgte språk, opprettet bruker, la inn databaseinnlogging osv. Great success! Nå er det bare å tilpasse med litt nye widgets og plugins

3 Jeg valgte å legge inn en plugin som begrenser antall mulige forsøk på å logge inn. Denne gjør det mulig å gi en tidsbegrenset utestengelse fra innloggingen. Pluginen ble lastet opp og lagt inn i plugin-mappen via en ftp-klient og aktivert.

4 Inne i denne tekstfilen kan man endre hvor lange utestengelsene skal vare. Her endret jeg blant annet første utestengelse fra 30 til 10 minutter. Og det fungerer!

5 Her fant jeg et kult template jeg kunne jobbe litt videre med. Det ble lastet ned på wordpress.org og opp på webstedet mitt via ftp. Her lendrer jeg header og sidebar til å inneholde det jeg vil. Jeg savnet muligheten til å legge inn et bilde her...

6 Det løste jeg ved å laste ned en image widget. Denne lar meg legge til et bilde i valgfri størrelse i sidebaren. Sterk OCD slo inn når jeg så teksten i bunnen her. Dette ble satt til hidden i css.

7 Her er siden godt på vei til ferdig. Hvis du vil kan du gå inn å lese noen av innleggene på kristofferberge.no E1 Tilgjengelighet og SEO går begge på maskinlesbarhet. Søkemotorer og tekst til tale har begge vanskeligheter for å forstå f.eks informasjon i bilder. Om et tekst til tale program er i stand til å lese opp all relevant informasjon og kunne hjelpe brukeren til å enkelt navigere på nettsiden, vil mest sannsynlig også søkemotorer kunne gjøre det samme. E2 Det viktigste innen sikkerhet er holdninger. Har ikke brukenene i systemet gode passord og husker å logge seg ut osv. hjelper det ikke med bra systemer. Joomla f.eks har en funksjon der man kan tilbakestille alle endringer gjort av en bruker. Dette kan være bra dersom en bruker blir «hacket» og gjør mange uønskede endringer. Isteden for å gå gjennom hele systemet vil man da kunne rette opp all skaden med et par klikk. Det hjelper heller ikke med god sikkerhet og lange passord i cms-systemet dersom man kan logge seg inn via en ftp-klient der passordet er dårlig. E3 a) Svaksynte, blinde, døve og folk som av en eller annen grunn ikke er i stand til å navigere ved hjelp av tastatur/mus. Brukere av f.eks Siri og S-voice vil kunne trenge god maskinlesbarhet. b) WAI står for Web Accessibility Initiative og er retningslinjer for tilrettelegging på nett. Dette gir utviklere av programvare som skal hjelpe med f.eks tekst til tale og webutviklere en felles standard for tilrettelegging. På denne måten blir det ikke mange forskjellige løsninger.

8 E4 CMS står for Content Management System og er et program for å legge inn og endre innhold på en webside. Innholdet blir plassert i maler av programmet og man kan raskt endre malen og få innholdet til å passe til det nye designet. Dette gjør at hele siden kan bruke en enkelt css-fil og man slipper å skrive hver enkelt html-fil. For utviklere gjør dette at man kan lage en så og si vedlikeholdsfri nettside der en redaktør kan legge inn og oppdatere selve innholdet på siden enkelt. Ved å bruke et CMS vil man fort få bedre oversikt da menyer bygges automatisk. Viktig innhold blir ikke umulig å navigere frem til fordi man har glemt å legge til et menyelement på noen av sidene. E5 a) Den nye loven vil stille større krav til teknisk kompetanse og kunnskap innen semantikk og tilrettelegging. Dette har ikke vært en stor del av utviklerenes fokus tidligere. Dette gjør at utviklere i jobb er nødt til å lære seg mye nytt for å kunne fortsette som før. b) Når retningslinjene ligner på de andre land har satt vil det gi muligheter for å utvikle verktøy som kan fungere på tvers av landegrenser. Dette vil både gjøre norske nettsider tilrettelagt i andre land, og utenlandske nettsider tilrettelagt i Norge. Dette vil også åpne et stort marked for norske utviklere. De vil kunne selge verktøy til andre land som også følger samme standard.