Sluttrapport Ringvirkninger Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum 2007-2009. Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 1
Innhold 1. Sammendrag. 2. Organisering 3. Aktiviteter i prosjektperioden. 4. Oppfølging og vurdering underveis i prosjektet. 5. Mål og effekt. 5.1. Felles verdigrunnlag og felles kultur for læring i barnehage og skole. 5.2. Elevene i skolen har oppnådd bedre læringsresultater og økt tilfredshet 5.3. Barnehagene har gode læringsarenaer og hensiktsmessige metoder som brukes for å sikre barnas læringsutbytte 6. Videre arbeid Vedlegg: 1. Eksempler på benyttede verktøy og metoder i barnehage og skole. 2. Minstestandarder. Minimum av kunnskaper og ferdigheter på fagområdet kommunikasjon, språk og tekst 5-åringer/skolestarteren. 3. Minstestandarder. Minimumskrav som skal stilles til lese- og skriveferdigheter for elever ved overgang fra barne- til ungdomsskole. 4. Rapport fra New Zealand. Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 2
Forord. Med bakgrunn i at Sørum ønsket å sikre helhetlig barnehage- og skoleutvikling ble det i 2007 startet et tverrfaglig prosjekt med barnehage- og grunnskoleseksjonen som aktører. Målet med prosjektet var å utvikle et kvalitativt helhetlig læringsløp gjennom å sette fokus på verdier og bygge felles kultur for læring i barnehage og skole. Øvrige begrunnelse for hvorfor dette prosjektet var nødvendig: 1. Nasjonale føringer fra Kunnskapsdepartementet blant annet i følgende dokumenter: Kunnskapsløftet Barnehageløftet med ny lov og Rammeplan St.meld. Nr. 16.. Og ingen sto igjen Strategisk kompetanseutviklingsplan for barnehagesektoren Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009 Handlingsprogram med økonomiplan 2008-2011 Sørum kommune lå også som bakgrunn for prosjektet. Vedtak om deltakelse i Kvalitetskommuneprosjektet Målgruppe har vært alle ansatte i kommunale og private ordinære- og familiebarnehager, skoler med skolefritidsordningene samt voksenopplæringen. Sørum kommunes deltagelse i Kvalitetskommuneprosjektet, (initiert av Kommunenes Sentralforbund KS) har medført at både styringsgruppe og prosjektgruppe har deltatt på samlinger og nettverksmøter med andre deltagende kommuner. Før prosjektstart ble det opprettet samarbeid med firma Ringer i vann som har vært delaktige i prosjektet fra første dag. De har hatt ansvar for mye av kompetanseutvikling gjennom felles planleggingsdag, opplæring av leder og piloter. I tillegg har dette firma gjennomført virksomhetsanalyser på virksomhetene, og vært veiledere for prosjektgruppen og arbeidsgupper underveis. Bakgrunnsmateriale for rapporten ligger i vurderinger som er gjort underveis, brukerundersøkelser, elevundersøkelser, rapporter og sluttevaluering. Denne rapporten vil belyse hvilke mål og aktiviteter det er lagt vekt på, og hvilken foreløpig effekt dette arbeidet til nå har gitt. Måling av resultater og indikatorutvikling er imidlertid en utfordring. Erfaringsutveksling og drøftinger har vært en viktig del av prosjektet og å måle effekt og resultater fra dette før man har fått arbeidet videre med tiltak, verktøy og metoder over litt lengre tid er vanskelig. KS sin evaluering av Kvalitetskommeprosjektet sier også: Av medlemmene i de lokale styringsgruppene svarte bare 26 prosent at det var svært lett eller nokså lett å måle resultatene. Når resultatene er vanskelig målbare er det også vanskelig å få til læring basert på systematiske sammenligninger (benchmarking). Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 3
1. Sammendrag. Flaks/uflaks eller lærende organisasjon? Sørum kommune har utviklet et helhetlig kvalitetssystem som skal sikre likebehandling og kvalitet i tjenestetilbudet og bidra til visjonen om Den gode kommune. Barnehage- og grunnskoleseksjonen ønsket med dette prosjektet å utvikle kvaliteten i tilbudet til brukerne. Hovedmål for prosjektet har vært å utvikle et kvalitativt helhetlig læringsløp med følgende delmål: Definert felles verdigrunnlag og bygge felles kultur for læring i barnehagee og skole. Elevene i skolen har oppnådd bedre læringsresultater og økt tilfredshet Barnehagene har gode læringsarenaer og hensiktsmessige metoder som brukes for å sikre barnas læringsutbytte Kvalitetspris og Årets skoleieier Med deltagelse i KS s Kvalitetskommuneprogrammet har Sørum underveis hatt mulighet til å dra nytte av andre kommuners arbeid omkring kvalitet i tilbudet og også hatt gleden av å dele sine erfaringer med andre. Målsettingen for Kvalitetskommuneprogrammet var å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte slik at innbyggeren merker en forbedring. Sørum s deltagelse i dette programmet ble avsluttet med at kommunen ble nominert som 1 av 3 kommuner til Kvalitetsprisen. Sørum ble også i 2009 nominert til Årets skoleeier. Skoleeierprisen ble opprettett av KS og daværende Utdannings- og forskningsdepartementet og første gang utdelt i 2003. Formålet med prisen er å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å drive et aktivt systematisk arbeid for å utvikle kvaliteten i sitt skoletilbud. Sørum kommune tapte på målstreken og ble nr 2 etter Stavanger kommune. Begge disse nominasjonene er en anerkjennelse og bekreftelse på at Sørum arbeider systematisk og riktig på mange områder innenfor oppvekst. Evalueringen av prosjekt Ringvirkninger viser at medarbeiderne mener kompetanseutviklingen har vært vellykket. Ledere i barnehage er noe mer fornøyd enn ledere i skolen. Ledere skole Ledere barnehage Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 4
Medarbeiderne gir tilbakemeldinger på at det er økt fokus på kvalitet i barnehage- skole, men det har ikke medført enorme steg framover. Her ser vi samme tendens som for lederne. 85 % av medarbeidere i barnehage er mer enig i at kompetanseutviklingen har vært vellykket enn medarbeidere i skolen, 57 %. Lærere og andre i skole Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Førskolelærere og assistenter bhg. Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Pilot- og lederopplæringen, virksomhetsanalyser og erfaringsdelinger har hatt mye fokus på verktøy og strategier som kan benyttes til utvikling av kvaliteten. Kjennskapen til verktøy og metoder har naturlig nok blitt størst blant de som har vært direkte involvert i prosjektet, det betyr piloter og ledere. I de virksomhetene hvor arbeidsgruppene har vært aktive har også engasjementet og utviklingen vært større blant alle medarbeiderne. Tilbakemeldinger og evaluering underveis i prosjektet bekrefter dette. Man kan trekke tråder mellom oppfattelsen hvor vellykket prosjektet har vært og vurdering av hvor viktig pilot og de faglig ansvarliges har vært for resultatet. 80 % av medarbeiderne i barnehageseksjonen mener at piloten har vært støttespiller for ledelsen og at de faglige ansvarlige har vært viktige ressurspersoner. Skolens medarbeidere er langt mindre enige i dette. Av de mener kun 59 % at disse personene har vært viktige. I evalueringen av Kvalitetskommeprosjektet fikk prosjektlederne spørsmål om prosjektene har lyktes i å skape interesse og eierskap blant de ansatte. 46 prosent av prosjektlederne svarer at de har lyktes svært eller nokså godt, men at det er vanskelig. Den samme evalueringen sier også at 70 % av prosjektlederne mener de har klart i å sikre interesse fra virksomhetsledere. Organiseringen av prosjektet i Sørum har bakgrunn i at man ønsket å sikre engasjement fra topp til bunn i organisasjonen og at ledelse er viktig for å oppnå dette. Ledelsens engasjement og oppfølging er avgjørende for gode resultater. Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 5
Medarbeiderne har gjennom evalueringen gitt følgende tilbakemelding: Ledelsen er tydelig og entydig, det er enkelt å vite hva som gjelder. Her kan man se at ca 24 % av de ansatte i barnehageseksjonen er delvis uenig/helt uenig i dette og ca 36 % i grunnskoleseksjonen. Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Førskolelærere og assistenter barnehage Lærere og andre i skole 0 20 40 60 Det er svært ulik bruk av verktøyene på virksomhetene. Mange virksomheter benytter verktøyene ofte og mye, mens andre har benyttet svært få. Sitat fra vurdering underveis i prosjektet: Diagrammene og tankekartene som har vært brukt i klassene har bidratt til at elevene har blitt ivrige og mer beviste på hva de vet og hva de har lært. Totalt sett føler vi at vi er i ferd med å sette ting i system, noe vi lenge har ønsket oss. Det er enklere å få det til nå, fordi vi har flere verktøy å bruke på veien Har bare fått positive tilbakemeldinger fra personalet på de metodene/skjemaenee vi har brukt. Metodene har gjort at alle har blitt mer delaktig, ikke bare de samme som snakker mest, men alle har fått rom til å bidra. Det er ekstra viktig i store personalgrupper, å ha metoder som sikrer delaktighet. Prosjektet har etablert møteplasser som har lagt til rette for dialog, erfaringsspredning og relasjonsbygging. Felles planleggingsdager med alle ansatte i begge seksjonene, lederopplæring, virksomhetsledermøter og andre typer treffpunkter har gitt alle virksomheter det samme utgangspunkt for videre arbeid. Skole og barnehage har etter kompetanseutviklingen fått større kunnskap om hverandre og et godt utgangspunkt for å jobbe helhetlig i fremtiden, men det er også en del arbeid som gjenstår. Mer kunnskap om hverandre betyr ikke at man automatisk benytter kunnskapen til å utvikle seg. Et felles verdigrunnlag og en felles kultur for læring i seksjonene er så langt ikke oppnådd, men rapporter og tilbakemeldinger viser at enkelte virksomheter har kommet langt i sitt arbeid. Både i barnehageseksjonene og grunnskolen meddeler over ca 70 % at de har utarbeidet verdigrunnlag som viser pedagogisk grunnsyn og skriftliggjort metoder som benyttes for å synliggjøre helheten i arbeidet. Elevers tilfredshet har i undersøkelser vist seg å være stabilt på landsgjennomsnittet. Noe bedre resultater kan man derimot se på andre områder, men det er ei heller å forvente at man kan se resultater raskt. Det samme gjelder for læringsutbytte for barnehagebarn. Utbytte vil kanskje ikke kunne måles før barna er kommet langt opp i barneskolen. 3 områder som har vært spesielt vellykkede og gitt gode resultater: Arbeidsgrupper på virksomhetene. Dialogkonferanser. Arbeidsgrupper på tvers av seksjonene med mandat om å utvikle minstestandarder. Dette beskrives også senere i rapporten Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 6
Målsettingen Utvikle et kvalitativt helhetlige læringsløp er langsiktig og det er nå viktig å fortsette alt det gode arbeidet som er i gang. Tiltak, verktøy og arbeidsmetoder som er startet vil fortsette i tiden fremover. Utviklingsarbeid krever systematisk og grundig arbeid, og ikke minst tålmodighet. 2. Organisering Det har vært et sterkt ønske og en forutsetning at prosjektet skulle skape engasjement og bred deltagelse fra alle medarbeidere i begge seksjonene. Organiseringen skulle sikre medvirkning, fremdrift og dokumentasjon av resultater. Erfaringer viser også at ved å skape motivasjon og forpliktelse fra alle medarbeidere vil man få et godt resultat og med det bedre kvalitet i tilbudet til brukerne. Prosjektets forventninger til at politikere, ledelse, ansatte og tillitsvalgte skulle samarbeide for å få best resultat er inspirert fra blant annet modellkommunemetodikken. Denne metodikken baserer seg på kommunalt utviklingsarbeid etter initiativ og involvering fra de ansatte. Informasjon er en kritisk faktor i et prosjekt med så mange aktører delaktige. Informasjon til medarbeidere, administrasjon, styrings- og prosjektgruppe, politikere og KS ble gitt blant annet gjennom kommunikasjonsplan, milepælsplan og evalueringer/rapporter underveis. En viktig forutsetning for at man skulle lykkes i utviklingsarbeidet var at man opprettet ulike møteplasser hvor kompetanseutvikling, erfaringsdeling og at kvalitetsarbeid til enhver tid sto i fokus. Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsutvalg Arbeidsgruppe Barnehager Arbeidsgruppe Skole / voksenopplæring Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 7
Styringsgruppas oppgaver har vært å gi føringer i prosjektet, fatte vedtak og få informasjon om fremdrift og resultater. Sammensetning i gruppa har vært som følger: Ordfører (leder) Personal- og organisasjonssjef (sekretær) Leder av Oppvekstutvalget Politiker fra opposisjonen Rådgiver personal- og organisasjonsavdelingen Seksjonsleder for grunnskole Prosjektleder Seksjonsleder for barnehage Seksjonsleder for PRO (pleie, rehabilitering og omsorg) Hovedtillitsvalgt for fagforbundet Hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Tillitsvalgt NSF Prosjektgruppas oppgaver har vært å komme med forslag og innspill til prosjektet, sikre helhetstenkning i overgangene, medvirkning og dokumentasjon. I tillegg til informasjon var refleksjon og erfaringsdeling en viktig del av gruppas arbeid. Sammensetning i gruppa har vært som følger: Seksjonsledere for barnehage og grunnskole Prosjektleder En pilot fra hver virksomhet Tillitsvalgte: Utdanningsforbundet Fagforbundet Arbeidsgruppas oppgaver har vært å prøve ut nye verktøy og metoder, spre erfaringer til medarbeidere og formidle kunnskap på virksomheten. Gruppa hadde som oppgave å sikre dokumentasjon og arbeidet blant annet etter oppdrag fra prosjektgruppa. Sammensetning i gruppa har vært som følger: Piloten som var repr. i prosjektgruppa. Leder for arbeidsgruppa. Virksomhetsleder Tillitsvalgt: Representant fra største organisasjonen på virksomheten Erfaringer gjort vedr. organisering. Prosjektet har vært stort med mange deltagere og mye aktiviteter. Prosjektgruppa har underveis drøftet og iverksatt tiltak som skulle sikre at prosjektet ble holdt levende i virksomhetene, slik at det ble sikret fremdrift og resultater. Ved oppstart av prosjektet var seksjonsleder for barnehage leder og koordinator, men det ble tidlig i prosjektperioden klart at det var behov for en person som kunne holde i trådene og som kunne følge opp tiltak og aktiviteter. Det ble derfor ansatt en prosjektleder i ca 20 % stilling. Prosjektgruppas arbeid har vært avgjørende for fremdrift i prosjektet. Det har vært en utfordring å få alle medarbeidere engasjert, og fokus på pilot og leders ansvar har vært sentralt. Pilot og leders engasjement som pådriver i hver enkelt virksomhet har vært avgjørende for virksomhetens utbytte av prosjektet. Arbeidsgruppene på virksomhetene har hatt en sentral rolle og virksomhetene som har hatt arbeidsgrupper som har jobbet målrettet har fått gode resultater. Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 8
3. Aktiviteter i prosjektperioden. Underveis i prosjektet er det arrangert følgende møteplasser: Styringsgruppemøter hvor resultater og utvikling av prosjektet har vært tema. Prosjektgruppemøter hvor resultater og utvikling av prosjektet har vært hovedtema og føringer for videre arbeid ble lagt. Planleggingsdager / Kick Off for alle ansatte i barnehage, skole og SFO. Målsetting med felles dager for alle medarbeidere var å skape felles forståelse for prosjektets målsetting og innhold, utvikling av felles kompetanse og ikke minst motivere alle medarbeidere. Blant annet foredrag ved Britt-Louise Theglander som er arkeolog, lærer og lege/hjerneforsker med tema Overstimulans, organisering og trengsel hemmer innlæring og sosial utvikling, og firmaet Ringer i vann har presentert Helhetlig modell for barnehage og skoleutvikling, metode for kvalitetsutvikling i skole og barnehage. Pilot- og lederopplæring. Felles opplæring for pilot og leder i alle virksomheter på utviklings- og kompetanseverktøy hvor RIV var ansvarlig for det faglige innholdet. Blant annet ved gjennomgang og opplæring av ulike verktøy og metoder til bruk i utviklingsarbeidet, Helhetlig ledelse, veiledende organisasjoner, endringsledelse og foredrag med rektor fra New Zealand, Mary Wilson med tema hvordan NZ har blitt blant verdens fremste land på lese- og skriveopplæring Planleggingsdag for alle private familiebarnehager med en gjennomgang og tilbakemelding på viktige planer og dokumenter som beskriver virksomheten deres Ledermøter for virksomhetsledere i barnehager og skoler (virksomhetsledermøter) med fokus på utvikling av kjennetegn kvalitet i barnehage- og skoletilbudet. Studietur til Førde med besøk i skole og barnehage. (Ledere og administrasjon) Dialogkonferanser i 3 ulike kretser med elever, lærere, virksomhetsledere, tillitsvalgte, administrasjon og politikere med målsetting om gjennom konferansen komme frem til kjennetegn på kvalitet i barnehage- og skoletilbudet. Arbeidsgrupper med deltagere fra barnehage / skole med mandat om å utarbeide minstestandarder for Språk og begrepsutvikling i barnehagen - skrive og leseopplæringen i skolens 1.-4. Trinn og Lese- og skriveopplæring i overgang barneskole ungdomsskole. Virksomhetsanalyser i alle skoler og kommunale barnehager. I tillegg ble det gjennomført analyse i 6 av 10 private barnehagene. Hensikten med analysene var å forbedre og kvalitetssikre virksomhetenes planer og i etterkant av analysen utarbeide et dokument med prioriterte tiltak det burde jobbes med. Nettverkssamlinger og kvalitetskonferanse arrangert av KS hvor målet var at man skulle dele erfaringer og få innspill fra andre kommuner som også var deltager i KS s kvalitetsprosjekt. Fokus på satsingsområder, sentrale mål og tiltak, og med vekt på oppnådde resultater. Studietur til New Zealand for seksjonsleder for barnehage og grunnskole, tillitsvalg for utdanningsforbundet og prosjektleder. NZ kan vise til meget gode læringsresultater blant barn og unge og metoder og verktøy som benyttes i undervisningen er overførbare til norske forhold. Deltagerne på turen deltok på workshops, forelesninger og i hverdagen på barnehage og skole. Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 9
4. Oppfølging og vurdering underveis i prosjektet. Det er foretatt evalueringer og brukerundersøkelser i prosjektperioden, og det er rapportert til både KS og prosjektets styringsgruppe. Evalueringene ute på virksomhetene har blitt foretatt av alle medarbeidere og av arbeidsgruppene. Brukerundersøkelse har blitt foretatt i både i 2008, 2009 og 2010. Tema for drøftinger og problemstillinger både i styringsgruppa og prosjektgruppa underveis har vært: - prosjektet må holdes levende i egen virksomhet og det er avgjørende at leder tar ansvar for dette. - metoder/verktøy må prøves raskt ut av pilotene og spres til øvrige medarbeidere. - deltagelse fra nye virksomheter er en utfordring. Hvordan få de koblet på prosjektet? 5. Mål og effekter. Sørum har med prosjektet hatt ønske om å utvikle et kvalitativt helhetlig læringsløp og med dette sikre både barnehagebarn og elever i grunnskolen et tilbud som ikke er preget av flaks eller uflaks! 5.1. Felles verdigrunnlag og felles kultur for læring i barnehage og skole. Indikator: Øke antall felles arenaer mellom barnehage og skole Prosjektet har gitt mulighet for delaktighet av alle medarbeidere. Det betyr at det er lagt et godt grunnlag for å kunne arbeide mer strukturert og tydelig mot felles mål. Det faglige samarbeidet mellom barnehage, barneskole og ungdomsskole er styrket gjennom en stor økning av felles arenaer. Felles kick off - og planleggingsdager for alle medarbeidere i barnehage- og grunnskoleseksjonen ga et felles utgangspunkt for videre arbeid. Felles stormøter som planleggingsdager, leder og pilot opplæringsdager og studietur har gjort at man har blitt mer kjent med hverandre. Dette har gitt rom for flere pedagogiske diskusjoner og drøftinger, som igjen har resultert i noe mer innsikt i barnehage skolepedagogikken. Piloter og ledere fikk gjennom 4 dager (fordelt over 2 samlinger) opplæring i metoder og verktøy. Alle virksomheter rapporterer at de benytter seg av verktøyene og at disse gir økt engasjement og inspirasjon i både personal- og foreldregruppene med raske resultater. De gir innspill som er av type visjoner og innspill som er mer seriøse Det er positive tilbakemeldinger fra deltagerne som blant annet sier at verktøyene er med på å gjøre kjedelige prosesser nye. Metodene gjør alle mer delaktige og arbeider mer strukturert og tydelig mot felles mål. Det er positivt for den som skal engasjere og inspirere barn/medarbeidere/foreldre, som skal drive prosesser fremover og brukerne får kjennskap til verktøy som benyttes både i barnehage og skole. Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 10
Evalueringen viser at i overkant av 70 % av ledere i barnehage og skole mener at samarbeidet og sammenhengen i overgangene mellom barnehage og skole er gode, mens i overkant av 50 % førskolelærere/assistenter/lærere mener det samme. Evaluering viser at lederne, ca 79 %, mener det er utarbeidet et forpliktende verdigrunnlag: Vi har laget et forpliktende verdigrunnlag som viser vårt pedagogiske grunnsyn og skriftliggjort hvilke metoder vi skal bruke (som et minimum) for å synliggjøre helheten i vårt arbeid Samtidig er det viktig å merke seg at over ca 21 % av ledere blant lærerne mener at man ikke har det 50 40 30 20 10 0 Ledere skolen Ledere barnehage Blant andre ansatte i barnehage og skole ser man at også en stor andel mener man har utarbeidet et forpliktende verdigrunnlag, men her ser man 34% lærerne og andre ansatte i skole mener dette ikke har skjedd. Tilsvarende 29 % for barnehage. 60 40 20 0 Lærere og andre i skolen Førskolelærere og assistenter barnehage. Virksomhetsanalyser Virksomhetsanalyser har blitt gjennomført i alle kommunale virksomheter og 6 av de private barnehagene. Målet med analysene var å forbedre og kvalitetssikre virksomhetenes planer. 60 50 40 30 20 10 0 Ledere skolen Ledere barnehage Lærere og andre Førskolelærere i og skolen assistenter barnehage Helt enig Delvis enig Tabellen over viser at ca 85 % av alle lederne mener at analysen har vært viktig for å kunne jobbe målrettet og langsiktig, mens blant resten av medarbeiderne er det noe lavere score. Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 11
Minstestandarder Arbeidsgrupper på tvers av seksjonene har under prosjektperioden på oppdrag fra styringsgruppa utarbeidet minstestandarder. Oppdraget var å lage forpliktende standarder for minimum av kunnskaper og ferdigheter på fagområdet kommunikasjon, språk og tekst for 5 åringen/ skolestarteren / minimum av kunnskaper og ferdigheter innen lesing og skriving for elevene på 1. Trinn, og for minimum av krav som skal stilles til lese- og skriveferdigheter for elever ved overgang fra barne- til ungdomskole. Arbeidsgruppene hadde representanter fra barnehage og skole / barneskole og ungdomsskole og det ble valgt en leder i hver gruppe. Gruppene arbeidet selvstendig ut i fra mandat gitt av styringsgruppa, men hadde underveis veiledning av firma Ringer i vann. Minstestandardene er utarbeidet og lagt inn som en del av overgangsprosessene i Kvalitetslosen i Sørum. Dette er standarder som alle førskolelærere og lærere skal arbeide etter. Arbeidet har akkurat startet og det vil ikke være mulig å vurdere dette arbeidet før i løpet av våren 2011. Kvalitetskart Med mål om å øke elevenes læringsresultater i skolen skal det utvikles et kvalitetskart for grunnopplæringa i Sørumskolen. Som en del av dette arbeidet, og for å sikre bredere involvering i arbeidet, ble det avholdt Dialogkonferanser møter mellom politikere, skoleledelsen, foreldregrupper, lærere og elever fra skole og barnehage. Representantene fikk gjennom konferansene mulighet til å påvirke kvalitetsarbeidet i barnehage og skole. Ca 100 representer deltok på de 3 konferansene. Det ble utarbeidet kjennetegn på god dialog og medvirkning som skal være styrende i den videre utarbeidelse av kvalitetskartet. Eks. på kjennetegn som er utarbeidet under dialogmøtene: Kjennetegn på god dialog og medvirkning mellom barnehage/skole og foresatte. At det avholdes årlige brukerundersøkelser hvor personalet og de foresatte jobber sammen om forbedringsprosessene etter undersøkelsen. Det er utviklet foreldreskole hvor foreldre lærer det barna skal lære At de foresatte støtter barnehagen / skolens avgjørelser, og tar eventuelt diskusjoner med dem og ikke sitt barn På spørsmål om barnehage og skole har etter kompetanseutviklingen en større kunnskap om hverandre og et bedre utgangspunkt for å jobbe helhetlig sammen i fremtiden mener 75 % av lederne i skole og barnehage at det har skjedd en positiv utvikling, mens ca 62 % av lærere og andre ansatte mener at det ikke har blitt større kunnskap om hverandre. Resultatet viser at det er den større andel medarbeidere i skolen enn i barnehagen som mener det har vært lite utvikling på området, ca 43 %. Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 12
70 60 Ledere skole 50 40 Ledere barnehage 30 20 Lærere og andre i skole 10 0 1 2 3 4 Førskolelærere og assistenter barnehage Skala 1 til 4 hvor 4 er helt enig. 5.2 Elevene i skolen har bedre læringsresultater og økt tilfredshet Indikator: Læringsresultater og elevtilfredshet Evalueringen fra grunnskolen viser at en stor andel av medarbeiderne mener at kompetanseutviklingen har vært vellykket. Skolene melder gjennom evalueringen at 61 % av lederne og 60 % av lærerne og andre at virksomheten har utviklet seg mye fordi de har tatt i bruk det de har lært i prosjektet, Observasjoner og tilbakemeldinger underveis i prosjektet viser at i de virksomheter hvor arbeidsgruppene har fungert godt har benyttelse av verktøy og metoder vært større enn i de virksomhetene som ikke har hatt arbeidsgrupper som har fungert. Erfaring viser at det er avgjørende at det er pilot som er leder av arbeidsgruppa og at dette gjør medvirkningen bredere enn om virksomhetsleder også er leder for gruppa. Evalueringen viser at i overkant av 50 % alle medarbeidere mener piloten har vært aktiv støttespiller for skolens ledelse i utviklings- og endringsarbeid. De virksomheter som har byttet pilot og/eller leder i prosjektperioden har hatt problemer med å holde denne gruppen i gang og kan vise til færre resultater. Gode læringsarenaer er viktig for elevers læringsutbytte og skolen har under hele prosjekt perioden arbeidet for å utvikle nettopp dette. Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 13
50 40 30 20 10 Ledere skolen Elevundersøkelsen viser at på området motivasjon og trivsel scorer Sørum likt med lands- gjennomsnittet. Lærere og andre i skolen 0 Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig Som man ser av tabellen mener over 80 % av alle ansatte i skolen at man er delvis enig og helt enig i at nå er det utviklet gode læringsarenaer som sikrer elevene økt læringsutbytte. Det er for tidlig å si noe om dettee har hatt medvirket på utbytte av elevenes læring, men resultat på nasjonale prøver for 2009 viser en positiv økning på resultater i engelsk, mens det i lesing og regning ligger stabilt. Elevundersøkelsen for 2009 (Bedrekommune.no) viser resultater noe høyere enn gjennomsnittet når det gjelder faglig veiledning og elevdemokrati. Evalueringen av prosjektet viser at 65 % lederne i skolen mener de har lært verktøy og strategier som er bra for å lære elevene opp i demokratisk arbeid. Blant lærere og andre i skolen mener kun 36 % at de har fått det samme utbytte. Her mener 12 % at de ikke har fått noe utbytte av arbeidet i det hele tatt. Under dialogkonferansene ble elever utfordret på å si noe om hva som er kjennetegn på god dialog mellom skole og elev. Resultatet viser at elevene mener god dialog gjenkjennes ved at man blir tatt på alvor og at man har noen å snakke med. Bilde fra dialogkonferanse Haugtun/Fjuk skolekrets. Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 14
I prosjektperioden har det vært lagt vekt på utvikling av strategier og verktøy som kan benyttes i dette arbeidet og evalueringen viser følgende: på spørsmål om Jeg har lært mange verktøy 50 og strategier som sikrer at alle elever blir sett 40 og hørt svarer 65 % av lederne positivt på 30 Ledere skolen dette, mens 50 % av lærere og andre ansatte. 20 Dette viser at 50% av de som arbeider direkte 10 med elevene mener de ikke har lært nok til at Lærere og 0 man sikrer elevenes behov. andre i skolen Helt Delvis Delvis Helt enig enig ueniguenig Eksempel på situasjoner hvor verktøyene har vært i bruk? (eksempel fra Voksenopplæringen) Lotus og pluss/delta er tatt i bruk i personalgruppa (på personalmøter) og i undervisning (både av lærere og elever). I undervisning er verktøyene brukt til følgende: o Lotusskjema: logge lekse, ord- og begrepslæring, tankekart, friskriving o Pluss/delta skjema: evalueringer både av undervisning og klassemiljø I personalgruppe er verktøyene brukt til følgende: o Lotusskjema: refleksjon, diskusjon og brainstorming om innhold i undervisningen vår (i tråd med læreplanen); hva skal timeplanen inneholde i løpet av en skoleuke. o Pluss/delta: evaluering av personalmøter og ulike arr. ved Voksenopplæringen. o "Gallerirunden" er blitt brukt i personalgruppen (på studietur/personalseminar). 5.3. Barnehagene har gode læringsarenaer og hensiktsmessige metoder som sikrer barnas læringsutbytte Indikator: Læringsutbytte og trivsel. Alle medarbeidere i barnehageseksjonen meddeler at de er godt fornøyd med kompetanseutviklingen som har skjedd i prosjektperioden. Nye barnehager har åpnet i løpet av prosjektperioden og disse har til en viss grad deltatt i prosjektet. Evaluering av prosjektet er påvirket av at noen barnehager kun har deltatt i deler av opplæringen. Barnehagene sier gjennom evalueringen at 94 % av lederne og 85 % av førskolelærere og assistenter at barnehagen har utviklet seg mye fordi de har tatt i bruk det de har lært i prosjektet, En større andel av barnehagene har benyttet arbeidsgrupper mer aktivt enn skolene, og piloter og ledere har rapportert at denne organiseringen har vært til god hjelp. Virksomheter som har benyttet arbeidsgruppene har oppnådd gode resultater. De har benyttet verktøy og metoder og klart å spre erfaringer. I likhet med skole rapporteres og observeres det at på de virksomheter hvor man har byttet pilot og/eller leder i prosjektperioden har man hatt problemer med å holde tak i og drive utviklingen fremover. Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 15
Evalueringen fra barnehageseksjonen viser at pilotene har hatt en sentral rolle i utviklings- og endringsarbeidet. 87 % av lederne og 74 % av de andre ansatte mener piloten har vært aktiv støttespiller for barnehagens ledelse i utviklings- og endringsarbeid. 60 50 40 30 20 10 0 Leder barnehage Førskolelærer og assistent barnehage Helt enig Delvis enig Brukerundersøkelse (Bedrekommune.no) foretatt av foreldrene viser fornøydhet på alle områder og resultatet for 2010 har økning på tilfredshet i forhold til resultat for 2009. Resultat 2009 Resultat 2010 Barnehagens bidrag til ditt barns språkutvikling? Dine muligheter for medinnflytelse over tilbudet i barnehagen? Barnets muligheter for å være med å bestemme innholdet i barnehagen? Informasjon om hvordan ditt barn har det? Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med barnehagen barnet går i? 88,0 % 83,6 % 82,1 % 80,8 % 92,5 % 91,9 % 78,8 % 84,7 % 81,5 % 96,6 % Barnehagene selv meddeler at de har utviklet gode læringsarenaer som sikrer barn økt læringsutbytte i løpet av prosjektperioden Her er det helt samsvar mellom leder, førskolelærer og assistent, 87 % er helt eller delvis enig. 60 40 20 0 1 2 3 4 Leder barnehage Førskolelærer og assistent barnehage 1= =helt uenig- 4 =helt enig. Mange barnehagene kan vise til gode resultater når det gjelder å benytte seg av de verktøy de har lært, både i forhold til kollega- og foreldresamarbeidet. Hele 85 % mener de benytter seg av det de har lært i perioden prosjektet har pågått og så mange som 98 % av lederne meder de har lært mange verktøy og strategier som egner seg til å øve opp evnene til refleksjon. Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 16
Læringsutbytte er vanskelig å måle på små barn, da resultater av læringen ikke alltid kommer til syne før barna blir eldre. Læring skjer hele tiden, men det er viktig at barnehagen sikret at det er progresjon i det barna får av tilbud. Ved vår barnehage har vi utarbeidet en progresjonstrapp for å sikre vekst i det barna erfarer/opplever gjennom barnehagetiden. 60 40 Leder barnehage Sluttevaluering av prosjektet viser at barnehagene tar dette på alvor. 20 0 1 2 3 4 Førskolelærer og assistent barnehage 1=helt uenig- 4 =helt enig. 6. Videre arbeid. Prosjektet har etablert møteplasser som har lagt til rette for dialog, erfaringsspredning og relasjonsbygging, men det er viktig at man legger til rette for at dette blir en del av det å arbeide i Sørum. Tiltak: o o o o o o Oppfølging og implementering av utarbeidede minstestandarder. o hvilken effekt gir arbeidet o utarbeide vurderingskriterier. Utvikle flere minstestandarder for lese- og skriveferdigheter i grunnskolen. Utvikle minstestandarderr for overgang mellom ungdomsskole og videregående skole. Fokus på bruk av felles verktøy og metoder som hindrer flaks / uflaks og implementering av verktøy i virksomhetene. Sikre tverrfaglig samarbeid og spredning av kunnskap og kompetanse. Tydeligere verdigrunnlagg og bevissthet på kultur for læring i virksomhetene. Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 17
Vedlegg 1: Eksempler på benyttede verktøy og metoder i barnehage og skole. Pluss/ delta: enkelt evalueringsskjema. Hva er bra, hvilke forbedringsområder finnes? Barna: evaluering av områder i barnehagehverdagen som personalet ønsker å innhente barnas synspunkter på. Personal/foreldre: evaluering av tema og møter. Brainstorming med / uten gule lapper: enkel gruppemetode for å få frem et stort antall ideer på kort tid. Brukes som metode for å komme fram til felles kjøreregler både i grupper med barn, personal og foreldre. Gallerirunde: kreativ metode som gir mulighet for å se ulike tilnærmingsmåter til en sak. Benyttes i foreldre- og personalgrupper på områder/tema det ønskes å innhente ulike synspunkter på. SWOT-analyse: kartlegging av områdene det er behov for å bedre. Områdene deles inn i sekker av områder med likhetstrekk som inneholder delmål og milepæler. Energizere (oppkvikkere) benyttes på personalmøter/planleggingsdager. Minilotus: hjelp til å holde fokus og en bruksanvisning eller oppskrift. Brukes av personalet for å planlegge aktiviteter sammen med barna. Tidslinje: Gir god oversikt over oppsatte planer og mål som gjør at man til enhver tid vet om man er på rett vei og event. kan sette inn korrigerende tiltak. Y-diagram: gir mulighet for å gi spesifikke eksempler på ulike sider av et tema. Hvordan høres det ut/ ser det ut/ /føles det når? Benyttes som forberedelse av personalet til foreldremøte. VØFL: brainstorming før undervisning eller ved innføring av nytt tema. V-vet, Ø-ønsker, F-finne, L-lært. Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 18
Venndiagram Svaret er Spørrenøkkel Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 19
7.7 7.8 7.1 8.7 8.8 8.1 1.7 1.8 1.1 7.6 7.2 8.6 8.2 1.6 1.2 7.5 7.4 7.3 8.5 8.4 8.3 1.5 1.4 1.3 6.7 6.8 6.1 7 8 1 2.7 2.8 2.1 6.6 6.2 6 2 2.6 2.2 6.5 6.4 6.3 5 4 3 2.5 2.4 2.3 5.7 5.8 5.1 4.7 4.8 4.1 3.7 3.8 3.1 5.6 5.2 4.6 4.2 3.6 3.2 5.5 5.4 5.3 4.5 4.4 4.3 3.5 3.4 3.3 LOTUS Pedagogikk/Metodikk Komme fram til vår pedagogiske profil, vår pedagogiske plattform. Begynne med sansemotorisk trening som en del av vår metodikk- slik gjør vi det ved Idrettsparken barnehage. Videreutvikle progresjonsplanene i forhold til hva barna skal erfare på de ulike alderstrinnene, og finne ut hvordan vi kan dokumentere at de virkelig har erfart dette. Få en felles forståelse, knyttet opp mot forskning av hva som er normalt/ relevant og forvente av barn på ulike alderstrinn. Lage en plan for hvordan vi pedagogisk skal bruke uteområdet vårt. Sekker Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 20
Vårt verdisyn: møte tydelige voksne som - har lyst til å jobbe med barn - setter grenser - er gode modeller - ser alle barna - er anerkjennende - har kunnskap om barn på ulike alderstrinn - hjelper barna å se sammenhenger, løsninger og gjøre valg - sørger for at barna får varierte opplevelser og utfordringer få omsorg og - oppleve gode hverdager m/gode rutiner - få nærhet og trøst - få nødvendig hjelp og støtte - oppleve at voksne som er gode modeller som - gir og tar imot ros og omsorg få mulighet til å leke ved å - ha tid til lek - ha fysisk tilrettelagte rom og utstyr ute/inne - ha mulighet for skjermet lek - få hjelp til å bli med i lek - få hjelp til å lære å takle uenighet i leken - oppleve vennskap - lære lekekoder få lagt grunnlag for et godt og sunt kosthold ved å - få gode kostholdsrutiner - få variert mat - få hjelpe til - få mindre sukker - ha egen bursdagsmeny - få hjemmebakt brød - oppleve forskjell mellom hverdag og fest få mulighet til å lære ved å - delta i varierte tilrettelagte og spontane aktiviteter - få utfordringer tilpasset alder og modning - ha noe å strekke seg mot - ha tilgjengelig utstyr - bruke naturen - være sammen med voksne som ser på barn som nysgjerrige, undrende og lærevillige I xxx barnehage skal barna.bli verdsatte og trygge, dvs; - få omsorg, hjelp og støtte - ha en primærkontakt - bli møtt ut fra forutsetninger og behov - møte faste rutiner forutsigbarhet - oppleve at foreldre og barnehage har et nært sam - oppleve mestring - få ros og oppmuntring - føle seg ønsket og betydningsfull - møte anerkjennelse; bli sett, hørt og tatt på alvo få gode opplevelser, gjennom - tradisjoner - humor og glede - positive natur- og turopplevelser - spontane og planlagte aktiviteter - å gjøre noe for andre - variasjon og progresjon få utvikle sosial kompetanse ved å - lære seg og øve på å løse konflikter på en positi - forstå at det er nulltoleranse for mobbing - inkludere andre i leken - bruke hjertevekst - å forstå empati og rolletaking - å lære selvkontroll og selvhevdelse utvikle språk og begreper, og møte voksne som - er gode språkmodeller - benevner og setter ord på ting - bruker konkreter - leser for barna, bruker sang, rim, regler og spill - synliggjør bokstaver/skriftsspråk - bruker snakkepakke/mattepakke - jobber for et godt lydnivå - har gode samtaler med barna - bruker observasjonsmetoder som fanger opp enkeltbehov ha medvirkning, dvs - ønsker og ytringer blir tatt på alvor - mulighet for å velge hvor/hva de vil leke med - mulighet til å gi yttrykk for sitt syn på barnehag daglige virksomhet - mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vu av barnehagens virksomhet - øve seg på å ta valg - øve seg på å ta hensyn til andres ønsker og beho Helhetlig barnehage og skoleutvikling i Sørum 2008-2010 side 21