Gjøvik kommune 2008/ 2009 Kommunal plan i Elevrådsarbeid

Gjøvik kommune 2008/ 2009 Kommunal plan i Elevrådsarbeid Kontaktinformasjon Gjøvik kommune Kontaktperson: Idunn Frøyshov Tlf: 61189789 E-post: Idunn.Froyshov@gjovik.kom mune.no Elever i Gjøvik 1

Innhold Innledning. s. 3 Del 1 Elevrådsarbeid, LK-06... s. 5 Formål med faget Hovedområder i faget Timetall i faget Grunnleggende ferdigheter i faget Kompetansemål i faget 10. trinn Vurdering i faget Del 2 Lokal læreplan for Gjøvik kommune Konkretisering av kompetansemål selvstendighet og samarbeid. s. 8 Konkretisering av kompetansemål - medvirkning s. 12 Arenaer for arbeid med faget.. s. 14 Ansvarsforhold.. s. 16 Vurdering s. 18 Arbeidsmetoder... s. 19 Litteraturoversikt s. 20 Del 3 Praktiske tips og ideer s. 21 1) Kurs i å snakke foran en forsamling 2) Case 3) Planlegging og gjennomføring av et møte 4) Praktisk gjennomføring av en time i elevrådsarbeid 5) Eksempel på elevdemokrati 6) Forslag til årsplan 7) Målark, eksempel 8) Vurderingsskjema, eksempel 9) Hvordan kan faget organiseres? 2

Innledning Læreplanen i faget Elevrådsarbeid var ikke ferdig da den midlertidige utgaven av LK- 06 ble trykket i 2006. Læreplanen gjelder imidlertid fra 01.08.06, slik de andre planene i LK-06 gjør. I Formålet med faget vil vi kjenne igjen viktige prinsipper fra LK-06. Å trene elevene fram mot demokratisk deltakelse i samfunnet, må sies å være hovedmålet med faget. Like viktig er det å utvikle gode læringsarenaer. Elevene bør gjøres medansvarlige i arbeidet med å skape gode læringsbetingelser. Det kreves at elevene får medvirke i eget læringsarbeid, kan drøfte egne læringsprosesser og fremme selvstendige forslag. Elevrådsarbeid er et viktig virkemiddel for å kunne arbeide systematisk med prinsipper som elevmedvirkning, styrking av relasjonell og sosial kompetanse, toleranse og samarbeid. Kompetansemålene i faget kan nås innenfor mange temaer og innenfor flere fag på ungdomstrinnet (tverrfaglig arbeid). Det er imidlertid viktig å være innforstått med at Elevrådsarbeid er et eget fag med de rammer og forpliktelser som følger av Opplæringsloven. Faget er gitt 71 timer på u-trinnet, tilsvarende Klasse- og elevrådsarbeid i L-97. 71 timer tilsvarer ca 23,5 timer pr. år og i overkant av en halv time pr. uke (ca. 38 minutter/ uke). Timene bør være tilnærmet likt fordelt på trinnene. Faget er delt i to hovedområder: Selvstendighet og samarbeid Medvirkning I den lokale læreplanen til Gjøvik kommune har læreplangruppa, som har bestått av lærere og elever fra ungdomstrinn og barnetrinn, forsøkt å konkretisere planen. Vi har blant annet samlet ulike tips og oppgaver, drøftet kjennetegn for måloppnåelse og tverrfaglig samarbeid. 3

Analyse av den nasjonale undersøkelsen Elevundersøkelsen (2006) konkluderer blant annet med at motivasjon henger sammen med medinnflytelse og kjennskap til vurderingsgrunnlag og mål. En stor del av elevene sier i undersøkelsen at de har liten medbestemmelse. Utdanningsdirektoratets analyse viser ingen positiv endring når det gjelder elevmedvirkning fra 2006 til 2007. At elevene opplever at de har liten medinnflytelse i eget læringsarbeid, kan ha ulike årsaker. Det kan henge sammen med at lærere ikke lykkes godt nok i å ta med elevene i for eksempel planlegging av opplegg som angår elevene, eller er usikre i prosesser når det gjelder opplæring i demokratisk deltakelse. Dersom en lykkes med å arbeide systematisk med utgangspunkt i intensjonen for Elevrådsarbeid, vil man som klasseleder/ kontaktlærer oppnå at elevene settes i stand til å ta aktivt del i planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet og på den måten øke elevmedvirkningen. Ved en skole i Gjøvik ble det i en oppgave drøftet hva som skal til for å øke elevenes læringsutbytte (2008). Der kom det blant annet fram at elevene ønsker å: drøfte arbeidsmetoder mer med lærerne, vurdere uka og ha mer muntlige aktiviteter. Dette er i tråd med målsetninger i Elevrådsarbeid og kan underbygge viktigheten av å trekke elevene med i planlegging og vurdering av undervisningen. Hoveddelen av den lokale planen i Elevrådsarbeid består av en oversikt der kompetansemålene knyttes sammen med tverrfaglig arbeid i RLE, samfunnsfag og norsk, kjennetegn for måloppnåelse, innhold og arbeidsmåter. Faget vil også ha sammenfallende målsetning med utdanningsvalg. Gjøvik 30.05.08 Ellen Kari Aalstad Hilde Dahl Lønstad Jan Olav Røseng 4

ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt i samfunnslivet. Hver ny generasjon må derfor lære å holde demokratiet i hevd og ta del i samfunnet på ulike måter. Faget elevrådsarbeid skal videreutvikle elevenes demokratiforståelse og evne til demokratisk medvirkning fram mot aktivt medborgerskap. Opplæringen i faget elevrådsarbeid omfatter alle elever. Gjennom arbeid i elevgrupper og ved deltakelse i påvirknings- og beslutningsprosesser, deriblant arbeid i elevråd, skal faget bidra til at elevene utvikler sin evne til å uttrykke selvstendige meninger og sin evne og vilje til å samarbeide. Slik kan faget fremme utviklingen av et inkluderende læringsmiljø som er fritt for mobbing og preget av trygghet og sosial tilhørighet. Skolen skal være en viktig demokratisk arena for barn og unge hvor de kan oppleve medbestemmelse. Arbeid i elevråd og andre samarbeidsorgan i skolen er viktige tiltak i skolehverdagen for å nå dette målet. Opplæringen i elevrådsarbeid skal derfor legges til rette slik at det bidrar til selvstendighet, innlevelse og deltakelse og gir rom for refleksjon og et kritisk perspektiv. Hovedområder i faget Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Elevrådsarbeid har kompetansemål etter 10. årstrinn i grunnskolen. Oversikt over hovedområder: Årstrinn Hovedområder 1. - 10 Selvstendighet og samarbeid Medvirkning Selvstendighet og samarbeid Hovedområdet selvstendighet og samarbeid dreier seg om utvikling av elevenes evne til å uttrykke egne meninger og fungere i ulike roller og grupper. Dette innebærer blant annet å beherske oppgaver der en må kunne sette seg inn i andres syn og holdninger, vise respekt, håndtere konflikter og praktisere likeverd. Hovedområdet omfatter også arbeid med planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med ulike typer møter. Medvirkning Hovedområdet medvirkning dreier seg om å utvikle elevenes demokratiforståelse og deltakelse i demokratiske prosesser. Dette innebærer blant annet å utføre oppgaver og ta ansvar i skolesamfunnet. Arbeid i forbindelse med elevrådets og andre utvalgs oppgaver er sentralt i hovedområdet. Timetall i faget Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter Ungdomstrinnet 8. 10. årstrinn: 71 årstimer 5

Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I forhold til elevrådsarbeid forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i elevrådsarbeid innebærer å kunne samtale, samhandle og delta i demokratiske prosesser både i elevgrupper, i skolens organer og i andre sammenhenger. Det å kunne presentere saker, fremme egne synspunkter, begrunne egne meninger og valg, og argumentere og diskutere er nødvendige ferdigheter for aktiv medvirkning i samfunnet. Å kunne uttrykke seg skriftlig i elevrådsarbeid innebærer å kunne skrive møteinnkallelser, innlegg, referater og andre dokumenter for å kunne delta i og påvirke demokratiske medvirkningsprosesser. Å kunne lese i elevrådsarbeid innebærer å kunne sette seg inn i og forstå ulike typer informasjon fra tekst, tall og bilder. Å kunne lese og forstå informasjon om rettigheter og plikter er viktig for deltakelse i demokratiske prosesser. Å kunne regne i elevrådsarbeid innebærer å kunne sammenligne, forstå og kritisk vurdere tallmateriale, størrelser og mengder som resultater fra elevundersøkelser og valg. Å kunne bruke digitale verktøy i elevrådsarbeid innebærer å utforske nettsteder, gjennomføre informasjonsøkt, utøve kildekritikk og nettvett og velge relevant informasjon i faget. Bruk av digitale verktøy inkluderer digital presentasjon, publisering og kommunikasjon. Kompetansemål i faget Kompetansemål etter 10.årstrinn Selvstendighet og samarbeid Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gi eksempler på og diskutere forskjeller mellom beskrivelser og vurderinger diskutere begrepene toleranse og kompromiss ta personlig standpunkt, fremme og argumentere for en sak og lage et debattinnlegg gjøre rede for begrepet gruppepress og ulike gruppeprosesser og drøfte hva god møtekultur er planlegge og gjennomføre møter og ta ansvar for ulike grupperoller skrive og legge fram møtereferat drøfte og praktisere metoder for konflikthåndtering Medvirkning Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for barn og unges plikter og rettigheter i samfunnet drøfte innholdet i begrepene samarbeid, medvirkning og demokrati diskutere hva det innebærer å representere andre som tillitsvalgt i elevgruppen, elevråd og i ulike utvalg drøfte elevrådets oppgaver, diskutere valgordning og delta i beslutnings- og valgprosesser diskutere hva det innebærer å vise lojalitet for flertallsvedtak og respekt for mindretallet ta opp og legge fram saker som angår elevene i ulike organer i og utenfor skolen kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak for å skape et inkluderende og læringsfremmende miljø 6

Vurdering i elevrådsarbeid Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Årstrinn Ordning 10. årstrinn (eller på det trinnet faget avsluttes) Elevene skal ikke ha standpunktkarakter med tallkarakter, men Deltatt. Eksamen for elever Årstrinn Ordning Det er ikke eksamen i faget. Eksamen for privatister Årstrinn Ordning Det er ikke privatistordning i faget. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven. 7

1. Konkretisering av kompetansemålene etter 10.trinn A = samfunnsfag (samfunnskunnskap) B = norsk C = KRL D = elevrådsarbeid Hovedområde 1 Selvstendighet og samarbeid Nr Kompetansemål Fag Kjennetegn på måloppnåelse Innhold og arbeidsmåter 1 Kunne gi eksempler på og B og C diskutere forskjeller mellom beskrivelser og vurderinger 2 Kunne diskutere begrepene toleranse og kompromiss. C Gjenkjenne forskjeller mellom beskrivelser og vurderinger Ta personlige standpunkt og kunne redegjøre for disse Reflektere over egne og andres standpunkt Komme fram til kompromiss i ulike saker Arbeide med aktuelle hendelser og temaer Arbeide med politiske partier og organisasjoner Arbeide med verdensreligionene og andre livssyn Samtale, diskutere, debattmøter og legge fram i grupper av ulike størrelser 8

Nr Kompetansemål Fag Kjennetegn på måloppnåelse Innhold og arbeidsmåter 3 Kunne ta personlig B Kunne skille mellom saklig og Bruke aktuelle saker som opptar standpunkt, fremme og usaklig argumentasjon elevene. Elevene kommer med argumentere for en sak og Kunne skille mellom sak og forslag til aktuelle temaer lage et debattinnlegg person i en diskusjon Møter der en del av elevgruppa Kunne argumentere for et gitt standpunkt i en diskusjon sitter som observatører diskusjon på bakgrunn av møtet Kunne lytte til, oppfatte og vise Opptak fra ulike forståelse overfor andres debattprogrammer diskusjoner argumenter og standpunkt Kafe-dialog (Randi Hermanrud Vise evner til å kunne enes om en sak på ungdommens hus er behjelpelig) Kurs i å snakke foran en forsamling, vedlegg 1 Dele elevene i ulike grupper som skal tale for og forsvare et 4 Kunne gjøre rede for begrepet gruppepress og ulike gruppeprosesser og drøfte hva god møtekultur er A, C og D Kunne vise respekt for andre møtedeltagere ved å vise god møteskikk Gi eksempler på ulike typer gruppepress (ulike roller som oppstår i grupper) Vite hva som kjennetegner en gruppeprosess standpunkt. Observatører i forbindelse med møter diskusjoner om god møtekultur i etterkant Observere og diskutere god møtekultur på bakgrunn av TVopptak fra debatter og lignende Diskusjoner om etikk og normer blant unge Ulike problemstillinger case og rollespill, vedlegg 2 9

Nr Kompetansemål Fag Kjennetegn på måloppnåelse Innhold og arbeidsmåter 5 Kunne planlegge og B og D Bli kjent med begrepene innlegg, Bli enige om aktuelle gjennomføre møter og ta ansvar for ulike grupperoller replikk og ordstyrer og vite hva begrepene innebærer Kunne uttrykke egne meninger i en diskusjon Få erfaring med å lede diskusjonstemaer og arbeide i små diskusjonsgrupper. Bytte på å være ordstyrer og øve på å markere innlegg og replikk med håndtegn, vedlegg 3 diskusjonsgrupper av ulike Bruke temaer fra elevrådets størrelser Kunne føre taleliste ut fra årshjul/ årsplan som utgangspunkt for møter håndtegn for replikk og innlegg Vurderingsmøter etter temaperioder Utvikle klasseregler Drøfte og komme til enighet ved ulike valg klassen, trinnet og hele skolen står overfor 6 Kunne skrive og legge frem et møtereferat B og D Kunne oppsummere punkter fra et møte Kunne trekke ut og skrive ned de viktigste punktene under en meningsutveksling Kunne renskrive et referat ut fra notater Oppsummering/ referat fra vurderingsmøter etter temaperioder Referat etter ulike klassediskusjoner f.eks iverksatt av elevrådet Bruke referatskriving som metode for repetisjon og bevisstgjøring 10

Nr Kompetansemål Fag Kjennetegn på måloppnåelse Innhold og arbeidsmåter 7 Kunne drøfte og praktisere A, C og D Kunne beskrive ulike konflikter i Bruke aktuelle konflikter fra metoder for konflikthåndtering elevgruppa Kunne si noe om hvorfor elevgruppa og mediaoppslag som bakgrunn for diskusjon konflikter oppstår Bruke ulike konflikter som Gi eksempler på ulike typer nasjonale og internasjonale utgangspunkt for samtale, rollespill og ulike case. konflikter Klasse-/ gruppediskusjoner Gi eksempler på ulike typer Diskutere forslag til tiltak og konflikthåndtering problemløsning Få kjennskap til ulike typer konflikter (eks. konflikter mellom ulike kulturer, etiske konflikter, gjengkonflikter, generasjonskonflikter, kjønnskonflikter etc.) 11

Hovedområde 2 Medvirkning Nr Kompetansemål Fag Kjennetegn på måloppnåelse Arbeidsmåter 8 Kunne gjøre rede for barn og unges plikter og rettigheter i samfunnet. 9 Kunne drøfte innholdet i begrepene samarbeid, medvirkning og demokrati 10 Kunne diskutere hva det innebærer å representere andre som tillitsvalgt i elevgruppen, elevråd og ulike utvalg. 11 Kunne drøfte elevrådets oppgaver, diskutere valgordningen og delta i beslutnings- og valgprosesser A Kjenne til ulike plikter og rettigheter A Drøfte samarbeid som arbeidsform i gruppa/ klassa Gi eksempler på og drøfte demokrati som styreform Vite hva som kjennetegner demokratiske prosesser D Kjenne til ulike råd og utvalg som representerer en større gruppe mennesker Kunne skille mellom gruppas mening og meninger til den enkelte D Vite hva som er elevrådets mandat Kunne ta et bevisst valg av tillitsvalgt for gruppa Ta aktivt del i valg og undersøkelser som angår elevgruppa Diskusjoner. Konkrete eksempler på rettigheter i samfunnet (skole, fritid, arbeidsliv) Diskusjon Rollespill Aktuelle hendelser sette dagsorden Samarbeidslæring Samtale rundt de rettigheter og plikter en har som tillitsvalgt. Diskusjoner. Konkrete eksempler på bruk/ misbruk av sin stilling som tillitsvalgt Kursing av elevrådsrepresentanter Delta i ulike valg reelle og fiktive Representanter for elevrådsstyret er rundt i klassene og presenterer seg og elevrådets arbeid 12

Nr Kompetansemål Fag Kjennetegn på måloppnåelse Arbeidsmåter 12 Kunne diskutere hva det innebærer å vise lojalitet for flertallsvedtak og respekt for mindretallet 13 Kunne ta opp og legge fram saker som angår elevene i ulike organer i og utenfor skolen 14 Kunne kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak for å skape et inkluderende og læringsfremmende miljø A Gjøre rede for politiske institusjoner i Norge og i andre land Drøfte demokrati som styreform samt politiske virkninger og maktfordeling i Norge D Forberede saker for klassen Legge fram saker til diskusjon i klassen D Drøfte problemstillinger i Elevundersøkelsen i forkant og delta på gjennomføringen Drøfte resultater og trekke slutninger fra Elevundersøkelsen Drøfte og iverksette tiltak som kan bedre læringsmiljøet Iverksette og drøfte resultater fra ulike kartlegginger og undersøkelser Diskusjoner rundt dagsaktuelle saker der avgjørelser er blitt tatt Politiske valg Elevrådets årshjul/årsplan Elevundersøkelsen Andre saker iverksatt av elevrådet Fremme saker i gruppa og ta sakene videre til elevråd Samtale, diskutere og legge fram saker som angår unges fritid Elevundersøkelsen Undersøkelser i forbindelse med læringsstrategier Leseundersøkelser Undersøkelser iverksatt av elevrådet Diskusjoner og ansvar for gjennomføring av tiltak Trivselsundersøkelse 13

2. Arenaer for arbeid med faget Måloppnåelse fra Elevrådsarbeid kan man jobbe med på flere ulike måter: 1. Kontaktlærers time/ basisgruppe 2. Elevsamtale 3. Elevrådet (elevrådets årshjul/ -plan) 4. Tverrfaglige oppgaver: norsk, samfunnsfag, KRL (og utdanningsvalg) 5. Gjøvik felle elevråd 1. Kontaktlærers time/ basisgruppe Dette er kanskje den viktigste arenaen når det gjelder Elevrådsarbeid. I disse timene ligger det til rette for å gjennomføre aktiviteter i tråd med læreplanen. Timene egner seg særlig godt til samtaler og drøftinger, vedlegg 4 og 5. 2. Elevsamtale/ foreldresamtale Momenter fra faget Elevrådsarbeid bør være fast innslag i elevsamtalene. Kort logg eller stikkord fra samtalen kan hjelpe læreren i vurderingsarbeidet. Drøfting av funn og resultater fra ulike undersøkelser som Elevundersøkelsen, læringsstrategier, nasjonale prøver og lignende bør være en naturlig del av faget. 3. Elevrådet Faget bør ses i sammenheng med skolens arbeid i elevrådet. Enkelte kompetansemål kan trekkes ut og legges inn i elevrådets årsplan. (Se eksempel på årshjul/ årsplan, vedlegg 6). 4. Tverrfaglig arbeid I del 2 av LK-06, Prinsipper for opplæringen, blir tverrfaglighet trukket fram som et viktig prinsipp. Skolene i Gjøvik har siden innføringen av L-97 arbeidet systematisk med tverrfaglig arbeid. I fagene norsk, samfunnsfag og KRL finner vi kompetansemål som må ses i sammenheng med kompetansemålene i Elevrådsarbeid. I utdanningsvalg kan man se sammenfallende måter å nå målene på, men kompetansemålene samsvarer 15

imidlertid ikke mye. I utdanningsvalg kan en oppgave være å øve på å legge fram en sak foran en gruppe/ klassen. Dette vil kunne ses i sammenheng med å argumentere for en sak 5. Gjøvik felles elevråd I Gjøvik har man siden 2001 hatt felles kommunalt elevråd. Elevrådet består av leder og nestleder fra de fem ungdomsskolene i Gjøvik. Arbeidet ledes av konsulent ved skolekontoret i kommunen. Her har elevene en arena for å drøfte læringsarbeidet ved egne skoler og hente ideer fra hverandre. Elevene drøfter blant annet hvordan de kan medvirke i forhold til planlegging og gjennomføring av undervisning og ta ansvar for trivsel ved skolene. Elevene har fått orientering om vurderingskriterier ved eksamener slik at de i større grad kan være med å drøfte læring/ undervisning ved egen skole. De har også drøftet hvordan de best lærer gjennom å fortelle hverandre om arbeidsmetoder og organisering av undervisning ved egen skole. Gjøvik felles elevråd er viktig for elevrådarbeidet ved den enkelte skole fordi elevene får opplæring som gjør at de kan lede debatter på egen skole. Elevene ønsket seg en felles vurderingskultur i Gjøvik kommune. Dette førte til felles terminprøver ved skolene og dermed tett samarbeid mellom lærere på tvers av skoler. Gjøvik felles elevråd drøfter ulike saker som angår ungdommer i Gjøvik. De skrev blant annet høringsuttalelse om Programfag til valg. (Kilde: Lønstad, H.D (2003): Elevmedvirkning og elevrådsarbeid i en demokratisk skole) 3. Ansvarsforhold Kontaktlærers rolle Kontaktlærer er ansvarlig for at faget gjennomføres med planlegging, gjennomføring og vurdering. Skolens ledelse og trinnledere må sørge for at faget blir gjennomført innenfor gjeldende rammer for faget. Faget krever samarbeid mellom faglærere og kontaktlærer. 16

Kontaktlærer for elevrådet Kontaktlærer for elevrådet skal være bindeledd mellom elevråd, lærere og skolens ledelse. Kontaktlærer skal støtte og veilede elevrådet og initiere oppgaver som skal drøftes i klassene, vedlegg 5. Jente- og guttegrupper Flere skoler i Gjøvik gjennomfører jente- og guttegrupper i ulike varianter. I gruppene trener elevene blant annet på å sette ord på tanker, følelser og egne meninger og lytte til andre og prøve å forstå andres situasjon. Faggruppe på skolen For at faget skal slå rot og for at erfaringer skal kunne deles systematisk ved innføringen av et nytt fag, kan det være hensiktsmessig å opprette en faggruppe. Gruppa bør bestå av en lærer fra hvert trinn samt kontaktlærer for elevrådet og evt. en fra ledelsen. Årsplan i faget I starten på hvert skoleår bør det utarbeides årsplan i faget. Årsplanen må ta hensyn til trinnets temaårsplan og elevrådets årsplan. Det er en forutsetning at elevene trekkes inn i arbeidet med å utvikle årsplanen. Kontaktlærer er ansvarlig for årsplanen. Elevmedvirkning Flere undersøkelser slår fast et kjennskap til egne læringsprosesser (læringsstrategier og lignende), mål, vurderingskriterier og kjennetegn for måloppnåelse, er faktorer som fremmer motivasjon for læring hos elevene. Elevene bør delta i planlegging og vurdering av undervisning og arbeidsmetoder. De bør bli kjent med og være med på å utarbeide kjennetegn for måloppnåelse og vurderingskriterier. 17

4. Vurdering Kjennetegn for måloppnåelse (En del av innholdet i avsnittet er hentet fra Vurdering et felles løft for bedre vurderingspraksis, Utdanningsdirektoratet, 2007). Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn. I utprøvingsperioden skilles det blant annet mellom lav, middels og høy måloppnåelse for å beskrive kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene, j.fr. Utdanningsdirektoratet prosjekt Bedre vurderingspraksis. I faget Elevrådsarbeid har vi valgt vid tilnærming når vi har utarbeidet forsalg til kjennetegn på måloppnåelse. Begrunnelsen for dette er at elevene ikke skal ha standpunktkarakter med tallkarakter, men deltatt. Fellestrekk ved kjennetegnene er at de skal være: beskrivelser av hva elevene faktisk mestrer beskrivelser som kan skape tolkningsfellesskap beskrivelser som utgangspunkt for lokalt arbeid med vurdering beskrivelser som knytter seg til flere kompetansemål av gangen Utdanningsdirektoratet poengterer at elevene skal få tilbakemeldinger som er relevante for videre læring og at tilbakemeldingene skal beskrive hva de faktisk mestrer. Underveisvurdering Som i de andre fagene skal elevene i faget Elevrådsarbeid ha underveisvurdering j.fr. forskrift til opplæringsloven 3-3, 3-4, 4-4, 4-5. Sluttvurdering Vurdering i faget er Deltatt. Elevmedvirkning I forskrift til Opplæringsloven, 3-4 og 4-5, står det at elevene skal delta i vurderingsarbeidet. 18

Dokumentasjon Organiseringen av faget gir oss en utfordring når det gjelder dokumentasjon og vurdering. Vi må sikre at oppgaver som løses og vurderes blir systematisert. I forbindelse med utdanningsvalg (tidl. Programfag til valg), innførte ungdomstrinnet i Gjøvik Karrierepermen i 2005. Permen skal samle dokumentasjon i faget utdanningsvalg og danne grunnlag for vurdering. Permen kan i tillegg benyttes til Elevrådsarbeid. Fagområdene vil i mange sammenhenger kunne knyttes sammen. Når det gjelder tverrfaglig arbeid for øvrig, er det viktig at kontaktlærer og faglærere samler dokumentasjon fra tverrfaglig arbeid og oppgaver med norsk, KRL og samfunnsfag. En kan også lage en egen mappe. Mappa bør følge elevene gjennom tre år. Forøvrig viser vi til eksempler på hvordan vurdering kan dokumenteres, vedlegg 7 og 8. 6. Arbeidsmetoder 1. Logg Loggskriving er en viktig del av faget. Elevene bør trene på å uttrykke egne refleksjoner skriftlig. 2. Samtale og diskusjon Slik mange av kompetansemålene er formulert, vil samtale og diskusjon være en naturlig arbeidsmetode for å kunne nå målene 19

Litteratur Lillejord, S ( 2003): Ledelse i en lærende skole. Oslo: Universitetsforlaget Lønstad, H.D (2003): Elevmedvirkning og elevrådsarbeid i en demokratisk skole Lønstad, H.D (2007): Noen barn er Tilpasset opplæring i grunnskolen, idealer eller realiteter? En drøfting av begrepets innhold i dagens grunnskole. Masteroppgave, Høgskolen i Lillehammer Utdanningsdirektoratet (2007): Vurdering et felles løft for bedre vurderingspraksis. (Idéhefte om Elevrådsarbeid fra Pedlex er ventet høsten 2008) Nettadresser: www.barneombudet.no www.skolenettet.no www.fug.no (Foreldreutvalget for grunnskolen) www.elev.no (Elevorganisasjonen) www.nfi.no (tidl.:statens filmsentral) 20

DEL 3: Praktiske tips og ideer Vedlegg 1 Trening på å snakke til en forsamling Innledning Generelt om hva som kan virke skremmende når man skal snakke foran andre. Kroppsspråk, pust, valg av klær, tyggis, snakke tydelig, blikkontakt osv Praktisk øving Snakke fritt om noe som opptar deg i 3-4 minutter: Familien, Venner, Kjæledyr, Hobby, Søsken, Slektninger, Spesielt tema du er opptatt av, Rommet ditt, Julegavene dine, osv...et ufarlig tema som kun eleven selv kan noe om. Tips til elevene Øve på det du skal si (nesten kunne det utenat) Late som man ikke er nervøs Ha stikkord på et ark Bruke overhead/ powerpoint Kontakt med publikum? Feste blikket ut i rommet et sted Hva er viktig hos de som skal være publikum? Samtale/ drøfting 21

Tilbakemeldinger fra publikum til den som legger fram Huskeliste Kriterier 1 Har hun/ han øvd på det han/ hun skulle legge fram? Kryss og evt. kommentar 2 Brukte han/ hun egne ord? 3 Brukte han/ hun bilder, powerpoint el? 4 Hadde han/ hun en naturlig innledning? (Stikkord: Fortelle hva du skal snakke om og litt om hvorfor du valgte emnet, hva du har arbeidet med, hvordan arbeidet har gått o.l. Dette er ok for tilhørerne og kan også få deg til å slappe litt av) 5 Klarte han/ hun å trekke fram det som var vesentlig (viktig) i teksten? 6 Hadde hun/ han blikkontakt med publikum? 7 Snakket han/ hun høyt og tydelig? 8 Snakket han/ hun fritt eller leste hun/ han opp? 9 Brukte han/ hun ord hun ikke forstår selv (eks. fremmedord)? 10 Hadde han/ hun en naturlig avrunding på foredraget? (noen avsluttende kommentarer) Andre ting? 22

Egenvurdering for den som legger fram Navn: Dato: Kriterier 1 Hadde jeg øvd på det jeg skulle legge fram? Kryss og evt. kommentar 2 Brukte jeg egne ord? 3 Brukte jeg bilder, powerpoint el? 4 Hadde jeg en naturlig innledning? (Stikkord: Fortelle hva du skal snakke om og litt om hvorfor du valgte emnet, hva du har arbeidet med, hvordan arbeidet har gått o.l. Dette er ok for tilhørerne og kan også få deg til å slappe litt av) 5 Klarte jeg å trekke fram det som var vesentlig (viktig) i teksten? 6 Hadde jeg blikkontakt med publikum? 7 Snakket jeg høyt og tydelig? 8 Snakket jeg fritt eller leste hun/ han opp? 9 Brukte jeg ord jeg ikke forstår selv (eks. fremmedord)? 10 Hadde jeg en naturlig avrunding på foredraget? (noen avsluttende kommentarer) Andre ting? 23

Vedlegg 2 Øvelse i etiske dilemmaer og diskusjoner JUKS...ELLER IKKE?!? Du skal ha eksamen i matematikk. Ved en feiltagelse har et eksemplar av prøven blitt lagt igjen på kopirommet, slik at du finner den da du er der for å kopiere noen regler og oppgaver til forberedelse. Ved å regne prøven på forhånd, har du muligheten til å forbedre karakteren din, og dermed øke muligheten for å komme inn på den linja du ønsker på videregående. HVA GJØR DU?!? TAR DU PRØVEN?!? Bruk skjema for pro/contra. Vurdèr både med utgangspunkt i plikt- og konsekvensetikk. PLIKTETIKK (LOVER OG REGLER..) PRO (FOR) CONTRA (I MOT) KONSEKVENSETIKK PRO (FOR) CONTRA (I MOT) 24

Ulike dilemmaer A. Dilemma: Hva er rett, hva er galt?!? En femten år gammel gutt blir utsatt for en alvorlig ulykke. Han blir lagt i respirator, og hjernen er såpass skadd at han antagelig vil bli lam, blind og døv. Familien får beskjed om dette og de får valget om gutten skal bli liggende i respirator eller om de skal skru den av. Hva synes du familien skal gjøre? Begrunn hvorfor du mener dette. B. Dilemma: Hva er rett, hva er galt?!? En lege får inn to pasienter på sykehuset. Den ene er ei jente på 18 år. Hun er hardt skadet, men hennes 12 år gamle søster kom fra ulykken uten fysiske skader. Den 18 år gamle jenta prøvde å svinge unna en elg, kom over i motsatt kjørefelt og kolliderte med en annen bil. I den andre bilen satt en far på 37 år og hans sønn på 12 år. Faren er hardt skadet, men sønnen er fysisk uskadd. Legen har bare mulighet til å redde en person. Skal han velge den 18 år gamle jenta eller den 37 år gamle mannen? Hva mener du? Og hvorfor mener du dette? Begrunn svaret ditt C. Du finner ei lommebok på fortauet. Det er 800 kr i kontanter og to bankkort i den. Bankkortene viser at lommeboka tilhører en gammel dame du kjenner. Du har veldig lyst på ny mobiltelefon, så 800 kr kunne vært et fint tilskudd. Vurdèr for og i mot i forhold til plikt- og konsekvensetikk, og finn ut hva du ville gjort. 25

PENGER OG BERØMMELSE ER VEIEN TIL EVIG LYKKE... ØVELSE I DISKUSJON OG ARGUMENTASJON Har du mye penger...er en kjent fotballspiller, skuespiller, artist, kunstner eller modell...da er du sikret en lykkelig hverdag og fremtid! Ta utgangspunkt i denne påstanden og finn argumenter for og i mot. 26

Vedlegg 3 PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV ET MØTE Mål: Være deltager på et diskusjonsmøte Praktisere bruken av håndtegn i diskusjoner Bli bevisst på det å være sakelig på møter Lære om hvordan et referat bør være Klassen deles inn i grupper på 6-8 elever. Sammen velges ett av følgende temaer: (temaer som er aktuelle i forhold til det elevene jobber med/elevrådets årshjul etc.) Dere må velge en ordstyrer, en referatskriver og to observatører. Observatørene skal ikke delta aktivt i diskusjonen, men kun observere hva som skjer på møtet. Stikkord her er; brukes tegn for innlegg og replikk, opptrer møtedeltagerne sakelig, følges god møteskikk, andre observasjoner? Ordstyreren skal lede møtet, før taleliste, registrere håndtegn for innlegg og replikk, avrunde møtet. Referatskriveren skal gjøre nødvendige notater under møtet (Kan være møtedeltager). Skrive referat fra møtet. Gå gjennom referatet i samlet gruppe. Etter møtet oppsummeres hvordan møtet ble ledet, hva som ble observert og hvordan den enkelte deltager opplevde møtet. 27

Praktisk gjennomføring av en time i Elevrådsarbeid Klassemøte Vedlegg 4 Gruppa sitter i ring på hvert møte. 1. Kontaktlærerne bytter på å lede møtet og å skrive referat de første 2-3 gangene, til elevrådsrepresentantene er på plass. 2. Elevrådsrepresentantene og kontaktlærerne har møte i forkant av det første møtet som elevene skal lede. De avklarer forventninger til hverandre. Elevene bytter på å lede møtet og å skrive referat. - Første del av møtet blir brukt til elevrådssaker meldinger fra elevråd og forslag til saker fra gruppa tilbake til elevrådet. - Andre del av møtet blir avsatt til diskusjon/ samtale over et gitt tema hentet fra årsplan i Elevrådsarbeid. Det er svært viktig at lærer tar aktivt del i møtet ved å komme med innlegg og replikker og kanskje provosere litt innimellom for å få opp engasjementet. 3. Elevrepresentantene og kontaktlærerne har møte der de bestemmer hvilke temaer som bør tas opp i timene i løpet av første halvår. 4. Ut fra ønskene, elevrådets årsplan og lokal læreplan i Elevrådsarbeid lager kontaktlærerne årsplanen for Elevrådsarbeid. 28

Vedlegg 5 Elevdemokratiet ved... u-skole Aktivitet Arbeidsområder Hyppighet 1. Gruppemøter/ kontaktlærers time 2. Møter mellom styret i elevrådet og kontaktlærer for elevrådet Planlegging og evaluering av undervisning Vurdering Miljø i gruppene Samfunnsaktuelle saker Læring og læringsstrategier Opplæring i elevdemokrati Forberede elevrådsmøtene Informere om aktuelle saker Trene møteledelse 3. Elevrådsmøter Saker fra gruppemøter/ kontaktlærers time Saker fra kontaktlærer for elevrådet Saker fra rektor eller lærere Saker i tråd med skolens årsplan (og trinnets årsmøte) Saker fra felles elevråd 4. Møte mellom rektor og elevrådsleder Saker fra elevrådet og som ledelsen ved skolen må ta stilling til (eks. økonomi, bygningsmasse, mobbing m.m.) 5. Felles elevråd Leder og nestleder fra elevrådene i u- skolene i... kommune møtes under ledelse av ped. konsulent i kommunen 6. Kontaktlærer for elevrådet sin rolle som bindeledd mellom elever og lærere 7. Møte mellom elevrådsrepresentanter og kontaktlærere 8. Elevsamtaler/ Utviklingssamtale Fyldige referater fra elevrådsmøtene Informasjon om elevdemokrati Tips til temaer som kan drøftes i gruppemøter/ kontaktlærers time Tips til møter/ samarbeid mellom elevrådsrepresentanter og kontaktlærere Orientering i plenum om saker som er drøftet Planlegge gruppemøter Legge årsplan Diskutere arbeidsmetoder, vurdering, sosiale forhold i klassa m.m Mappevurdering Kontaktlærer kan komme med innspill til kontaktlærer for elevrådet 9. Foreldresamtaler Mappevurdering Kontaktlærer kan komme med innspill til kontaktlærer for elevrådet Hver uke I forkant av hvert elevrådsmøte Ca. hver 3. uke Etter behov Ca. hver måned Ca. 1 g-2 ganger pr. mnd Ca. 4-6 g pr. år 2 ganger pr. år 2 ganger pr. år 29

Vedlegg 6 Årsplan elevrådsarbeid skoleåret u-skole Plan over elevrådsmøter med tema Skolens satsningsområder Uke/ Emne/mål Aktivitet/arbeidsmåte Ansvarlig dato 34-39 Forventninger Vi avklarer forventninger til Bli kjent/ bygge relasjoner hverandre. Informasjon om elevrådet Elevrådsleder besøker alle klasser. Søknadsskjemaer deles ut. Kontaktlærer og kontaktlærer for elevrådet Om tilsetting, prosedyrer, tips for oppstart av skoleåret m.m Informasjonsskriv nr. 1 til alle kontaktlærerne. Ansettelse/ konstituering av elevråd. Planleggingsmøte til elevrådsmøte nr. 1 Elevrådsmøte nr. 1 Vi velger leder, nestleder, aktivitetsledere og sekretær. Satsningsområder for elevrådet dette skoleåret avklares 39 Planlegging av undervisning - klasseledere i samarbeid med Informasjonsskriv nr. 2 til alle kontaktlærere elevrepresentanter. 39 Kartlegging av elevmedvirkning Spørreskjema til alle team 30

39 2. møte i elevrådet planlegges Årsplan Forslag til årsplan drøftes med leder og nestleder. 2. møte i elevrådet Årsplan drøftes. Saker/aktiviteter behandles. Satsningsområder utdypes. Basisgruppemøtene Elevene drøfter gitte oppgaver 41-46 Læring og læringsmiljø Planleggingsmøte til elevrådsmøte nr. 3 41 Elevrådsmøte nr. 3 Læring og læringsstrategier 43 Basisgruppemøtene Elevene drøfter gitte oppgaver om læring 44 Elevrådsmøte nr. 4 45 Basisgruppemøtene Elevene drøfter gitte oppgaver Uke 46-51 Vurdering Datainnsamling - Trinnets årsmøte 46 47 Elevrådsmøte nr.5 48 Basisgruppemøtene Elevene drøfter gitte oppgaver 49 Juleball kriterier for kåringer. 50 Elevrådsmøte nr. 6 51 Basisgruppemøtene Elevene drøfter gitte oppgaver 31

Vedlegg 7 Målark Elevrådsarbeid - 8.trinn Navn: Klasse: Kontaktlærer: Skole: år: Kriterier/ Kjennetegn/ aktiviteter Fag Sett kryss Lærers kommentar Jeg vet hva faget inneholder Jeg vet hvilke vurderingskriterier som finnes i faget Jeg har gjort meg kjent med 3-års planen i faget Jeg har presentert minst en sak foran klassa i år Når: Hvilken sak: Hvordan gikk det: Jeg praktiserer møteteknikk og behersker innlegg, replikk osv Jeg har ledet et eller flere klassemøter Jeg har skrevet referat etter klassemøte For dem som har vært tillitsvalgte Jeg har ledet møte i elevrådet: Jeg har skrevet referat etter elevrådsmøte: 32

Jeg har fremmet en eller flere saker inn i elevrådet Hvilken sak: Når: Hvordan gikk det: Kan du sette kryss bak alle målene? Er det noe du ikke har gjort? Ja Nei I tilfelle hva? Hvorfor? Skriv litt om hva du her lært/ erfart i faget dette skoleåret Hva har vært bra med opplegget?/ Hva kan gjøres bedre? 33

Vurderingsskjema: Elevrådsarbeid Generell Vedlegg 8 Navn: Oppgave: Hva var bra? Hva kan gjøres bedre/ kunne vært gjort bedre? Hvorfor? Hvordan? 34

Vedlegg 9 Hvordan kan faget organiseres? 38 min/ uke 3 ulike modeller Modell 1 Modell 2 Uke 1 Uke 2 Modell 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 20-30 20-30 minutter minutter 60 minutter 20 minutter Samle opp minutter og legge faget i bolker 35