Vurdering av ulike transportkonsepter for kollektivbetjening av strekningen sentrum- Åsane

Like dokumenter
Byrådssak 78/16. Bybane sentrum-åsane, behov for nytt trasévalg ESARK

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum

Bybanen som byutvikler

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider Etat for plan og geodata

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Næringsrådet

31. mai 2013 Bussbevegelser i Bergen Sentrum

Kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest. Oppstart av kommunedelplan (plan ) og høring av planprogram

Intern korrespondanse

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Etat for plan og geodata

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kommunedelplan for kollektivsystemet fra Bergen sentrum til Bergen vest. Fastsetting av planprogram.

Byrådssak /18 Saksframstilling

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Høringsuttalelse planprogram Bybanen sentrum Åsane.

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

PASSASJERGRUNNLAG UTFYLLENDE NOTAT. Alternativ BA:

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april Erfaring fra Bybanen i Bergen

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Superbuss i Rogaland, like bra som bybane?

Reisevaner mulig å endre!

Kommunalt råd for funksjonshemmede 18 april Bybanen i Bergen - Universell utforming

Gangforbindelser til bybanestoppene Orienteringssak om arbeidet med etappe 3 Råstølen-Flesland og videre oppfølging for etappe 1, 2 og 3

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata. Saksnr.: / / /01

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Bybanen sentrum-åsane, trasevalg for Sandviken

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Til: Seksjon byutvikling v/ Nils Høysæter Kopi til: Etat for plan og geodata

Bybanen Utbygging. Berlingske-konferance: «Byudvikling og letbaner» København Roger Skoglie Prosjektdirektør

Kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland. Utvidelse av planområdet. Innarbeiding av framtidig løsning for Flyplassvegen.

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL Erik Spilsberg (Prosjektleder)

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: /74

Bybanen Sentrum - Åsane, konsekvensutredning og trasevurderinger. Utleggelse til offentlig ettersyn

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar Bård Norheim

Kollektivløsning til Fornebu

Fagnotat. Høring. Utredning om ringveg øst og E39 nord i Åsane.

Byvekstavtale Oslo og Akershus Orientering for Fet kommunestyre, 13. mai 2019

Buskerud fylkeskommune

Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Plan- og bygningsetaten Dato:

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

KVU IC Intercityutredningen

Fagnotat. Saksnr.: /361. Til: Byrådsavd for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato:

KVU/Regionpakke Bergen Magnus Natås

Samordna areal- og transportplanlegging: Infrastruktur, knutepunkt, kollektivløsninger med mer.

«Jernbanen mot 2050» Jernbaneverkets perspektivanalyse ( ) Fokus på: Persontrafikk i de største byområdene Gods mellom de store byene

Ekstern kvalitetssikring (KS1) av KVU Jaren(Oslo)-Gjøvik-Moelv

Kollektivtransport i byområder

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser Etat for plan og geodata

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /08 Bystyret

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Byrådssak 1080 /17. Belønningsordningen - søknad om økte økonomiske rammer for 2017 ESARK

Reisevaner i Region sør

Om Norsk Bane AS. 350 aksjonærer, det offentlige eier 73 % av aksjene.

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks Bergen Bergen, 24.april 2013

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger Etat for plan og geodata

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Oslo 3. desember Bård Norheim

KONSEPTUTVIKLING GRUPPEOPPGAVER VERKSTED IIA OG IIB. Lars-Petter Nesvåg Norconsult

Bussmetro i Kristiansand. - Hva er gjennomført - Hva planlegges i kommuneplanen

HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN

Bystyret behandlet den 26. mai 2008 sak om innfartsparkering, sak 94-08, og fattet følgende vedtak:

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Intern korrespondanse

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

Bybanen i Bergen en positiv faktor for areal- og transportutviklingen i byen?

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker.

Fyllingsdalen. G.nr. 19 b.nr. 3, 331 m.fl. Øvre Kråkenes. Buss-snuplass m.m. Plan id

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

Kollektivsatsing kommende år Øvre Romerike

1 DEKNINGSGRAD I DAGENS SITUASJON TRASE NORDOVER TRASE SØR TRASE VEST... 7

Kollektivbetjening av Grålum- og Kalnesområdet i Sarpsborg fra 2015

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

3. Det skal utredes og planlegges miljølokk over E39 ved C-feltet i Åsane.

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Reguleringsplan for Årstad, gnr.. 13 bnr. 355, Storetveitvegen, sykkelanlegg.

BYBANEN TIL FLESLAND OG BUSSRUTENE I YTREBYGD

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet Bystyrekomite byutvikling og kultur

Transkript:

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201125114-538 Emnekode: ESARK-5120 Saksbeh: RHER Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: 11. mai 2015 Vurdering av ulike transportkonsepter for kollektivbetjening av strekningen sentrum- Åsane Hva saken gjelder: Byrådet i Bergen vedtok 27. nov. 2014 å stille arbeidet med reguleringsplan på strekningen Sentrum Åsane i bero. I den forbindelse vedtok byrådet samtidig at: - "Det foretas en vurdering av konsepter for løsning av kollektivtilbudet på strekningen, som vil kunne betjene bydelen på best mulig måte på kort og lang sikt. I arbeidet skal det avklares hvordan alternative løsninger vil kunne ha innvirkning på valg av trase for videre baneløsning mot Åsane." Basert på Byrådets vedtak er det formulert følgende problemstillinger: - Ulike konsepter for kollektivtilbudet på strekningen sentrum Åsane må vurderes, herunder kombinasjoner av buss og ulike baneløsninger. - Konseptene skal vurderes i forhold til deres innvirkning på den kortsiktige og langsiktige kollektivbetjeningen av Åsane. - Alternative konsepter og kombinasjoner av ulike banesystemer og buss, kan ha betydning for valg av trase. Det må derfor avklares hvilke parametere som har betydning for trasevalget. På bakgrunn av dette, har Bergen kommune ved etat for plan og geodata, sammen med Hordaland fylkeskommune, bedt COWI AS om bistand. Rapporten følger vedlagt. I sin gjennomgang har Cowi rendyrket fem ulike konsepter for kollektivtilbudet på strekningen Bergen sentrum - Åsane, og sammenlignet dem på et overordnet nivå. Formålet har vært å gi en oversikt over styrker og svakheter ved de ulike konsepter, samt hvilke krav de stiller til den øvrige kollektivtransporten. Rapporten konkluderer med at verken jernbane, T-bane eller superbuss vil gi et bedre tilbud og bedre måloppnåelse enn Bybanen, og Bybane som konsept kommer derfor best ut i avveiningen av fordeler og ulemper. Rapporter drøfter imidlertid to bybanekonsepter, 1

Bybanen Classic og Bybanen Ekspress, og anbefaler at en løsning kombinerer det beste fra disse. Anbefalt forslag fra Etat for plan og geodata Rapporten tas til orientering Mette Svanes Byplansjef Rune Herdlevær Fagsjef VEDLEGG "Transportconsepter Bergen Åsane", Cowi, mai 2015 2

Saksutredning: I sin gjennomgang har Cowi rendyrket fem ulike konsepter, og sammenlignet dem på et overordnet nivå. Formålet har vært å gi en oversikt over styrker og svakheter ved de ulike konsepter, samt hvilke krav de stiller til den øvrige kollektivtransporten. Fem ulike konsepter er vurdert: to varianter av Bybane, Classic og Ekspress, T-bane, Jernbane og BRT 1 (superbuss). Som grunnlag for vurderingene er det gjort en analyse av transportbehov og dagens kollektivbetjening. Rapporten konkluderer på syv punkt Tett innerstrekning, spredt lenger ute Lokaliseringsanalysen viser at korridoren Sentrum NHH, tetthetsmessig, ligner Byggetrinn 1 fra sentrum til Nesttun, selv om det er litt mer spredt ut gjennom Sandviken, og at høydeforskjeller gjør det vanskelig å gi god dekning. Nord for NHH er byen vesentlig mer spredt, og kun Åsane er tett, noe som avspeiles i at få bussavganger stopper mellom Eidsvåg og Åsane i dag. Todelt transportbehov. Reisestrømsanalysen peker på et todelt reisebehov i korridoren. Det er størst andel korte reiser, internt i korridoren og til/fra Sentrum, som dekkes best med et tett stoppmønster. Færre, men likevel en markant andel, reiser lengre, gjennom Sentrum mot sør og vest. Denne gruppen prioriterer kort reisetid i korridoren. Bergen Sentrum spiller en nøkkelrolle. Analyse av reisestrømmer, passasjertall og lokalisering, fremhever sentrum som det klart viktigste målpunkt, og viser samtidig at tyngdepunktet ligger i området omkring Festplassen/ Torget. Merkbart potensiale ved sammenbinding. Reisestrømsanalysen viste 12-14.000 reiser mellom Nordkorridoren (ekskl. sentrum), og hver av de to bybanekorridorene mot sør (dagens linje og linje mot Fyllingsdalen). Det er altså et tydelig potensiale for sammenbinding av korridorene. Kapasitetsbehovet har i dag snevre, ensrettede rushperioder På grunn av blant annet skjevfordeling av arbeidsplasser i byområdet, er det en entydig rushtrafikk mot sør om morgenen, og mot nord om ettermiddag. Her har dagens busser kapasitet til ca. 3.500 passasjerer pr. retning pr. time, mot ca. 1.500 i de øvrige dagtimer. Et høyklassig system må kunne ivareta dette på en intelligent og fleksibel måte. Høyt utviklingspotensiale Åsane har et betydelig potensiale for byvekst, noe som vil være med å forme korridoren i fremtiden. Økt antall ansatte og bosatte vil sammen med målsetning om 0-vekst i biltrafikken gi stor etterspørselsvekst på kollektivtrafikk, sykkel og gange. Særlig i korridorens nordlige del, hvor det alt vesentlige av byvekstpotensialet ligger. Byvekst i nord med fokus på arbeidsplasser kan endre transportmønstrene 1 BRT=Bus Rapid Transit, også kalt Superbuss 3

Det vil både øke det samlede transportbehov, omfanget av lange reiser og samtidig øke andelen av innpendling til Åsane fra sør noe som vil gi bedre balanse i transportbehovet. Rapportens anbefaling Med grunnlag i konklusjonene over, anbefaler rapporten Bybane som transportkonsept, noe som gir mulighet for å utnytte eksisterende viten og investering (herunder det nye depot/verksted til 1 mrd. kr), samt sikrer mulighet for sammenbinding gjennom sentrum. Fordeler og ulemper med de ulike konseptene oppsummeres kort. Jernbane Et jernbanetilbud mellom Åsane og Jernbanestasjonen, eller videre til Haukeland, Minde, Fyllingsdalen eller Flyplassen, vil kunne gi et lyntilbud som er raskere enn bilen i dag. Utfordringen med dette konseptet er at det er er relativt begrenset reiseetterspørsel mellom målpunktene. Med få stasjoner må de fleste passasjerer reise langt for å komme til stasjonen, noe som spiser opp deler av reisetidsgevinsten. Det er samtidig et kostbart konsept, som ikke løser de store transportoppgavene i korridoren. T-bane Som selvstendig teknologi har t-bane høy regularitet og kapasitet som sine klare fortrinn. Selv om kapasitetsbehovet i korridoren forventes å bli stort, er det vurdert at dette enkeltelement ikke er tilstrekkelig til å forsvare et nytt konsept for Bergen, med de ekstraomkostninger dette medfører mht infrastruktur, depot, verksted og oppbygging av driftskompetanse. Det er i tillegg et problem at denne ikke kan kobles til dagens løsning mot flyplassen. Superbuss Bybane og superbuss har begge fordeler i nordkorridoren. Et sterkt superbusstilbud vil kombinere høy frekvens og pålitelighet med bred dekning og god sammenheng i nettet gjennom avgreninger i både sør og nord. Det er atter alt å dømme også noe rimeligere enn bybane. Buss har imidlertid et problem med relativt lav kapasitet per enhet. Det vil derfor være behov for å ha et høyt antall bussavganger for å matche dagens kapasitet. Når passasjerantallet stiger som følge av byvekst og 0-vekstmålet for biltrafikk, så stiger behovet for bussavganger tilsvarende, slik at en raskt vil komme i en situasjon med "sammenklumping" og lav pålitelighet. I tillegg kommer at superbuss ikke får en direktekobling med banen mot sør, uten overgang. Bybane Bybane ser på denne bakgrunn ut til å være den beste løsningen, når en sammenveier fordeler og ulemper. I dette arbeidet er det vurdert to bybanekonsept; Bybane Classic slik vi kjenner den i dag, og Bybane Ekspress med lengre holdeplassavstand og kortere trase. I rapporten er disse vurdert som to uavhengige løsninger for å se styrker og svakheter. Bybane Classic har sin styrke i dekningsgrad, noe som kommer dagens og fremtidig byutvikling til gode. Løsningen dekker samtidig de nåværende hovedreisestrømmer, i særdeleshet til sentrum som er det viktigste reisemålet. Bybane Classic kan fungere som et selvstendig stamlinjeprodukt, og ivareta dekningen av korridoren utenfor rush. I rushet kan ekspressbusser avlaste banen med linjer gjennom Fløyfjellstunnelen. Med dette blir bybanen stamlinje for hele korridoren, over hele døgnet, noe som gir høy utnyttelse av infrastrukturen. Sammenkobling med dagens linje, gir også et bedre tilbud til dagens reisende fra sør med en linje som betjener hele sentrum, Sandviken og Åsane. Bybane Ekspress har sin styrke i kortere reisetid, noe som kan minimere driftskostnadene, og er en fordel for de som reiser lengre. Konseptet tilbyr en kjøretid som er konkurransedyktig 4

med bil, men på bekostning av dekningen i Sandviken og i sentrum. Dette betyr at konseptet ikke kan stå alene, men må suppleres av et godt busstilbud gjennom Sandviken og sentrum, både i og utenfor rush. Rapporten konkludere med at en kombinasjon av de to bybaneløsningene vil være det beste for Bergen, der en bybane "classic" dekker de tette områdene med mange stopp, og de mer spredte områdene med en mer direkte linje. Dette en kombinerer det beste fra dagens løsning og ekspressløsningen. 5