Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2013/1981-7 Saksbehandler: Svein-Arild Rye Saksframlegg Spesialundervisning og. Oppfølging av rapport fra KomRev Trøndelag IKS og kommunestyrets vedtak i sak 18/31 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 23.05.2013 Rådmannens innstilling Utvalg Oppvekst, omsorg og kultur tar rådmannens tilbakemelding på kommunestyrets vedtak i sak 18/31 til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Kommunestyret, vedtak sak 18/31.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 21.02.2013 Saksprotokoll - forvaltningsrevisjonsrapport "Spesialundervisning og " S 04.03.2013 Spesialundervisning og X 08.03.2013 Spesialundervisning. Samsvar mellom sakkyndig vurdering og enkeltvedtak U 08.04.2013 Melding om vedtak - Spesialundervisning og X 08.04.2013 Særutskrift - Spesialundervisning og S 09.04.2013 Spesialundervisning og. Oppfølging av rapport fra KomRev Trøndelag IKS og kommunestyrets vedtak i sak 18/31 KomSek Trøndelag IKS, Kontrollutvalget Bjørn Mikalsen KomSek Trøndelag IKS Saksopplysninger I forbindelse med behandling av rapporten «Spesialundervisning og samhandling for tidlig innsats», utarbeidet av KomRev Trøndelag IKS, vedtok kommunestyret følgende i sak 18/13 i møtet den 21.03.13: 1. Kommunestyret tar rapporten til orientering 2. Kommunestyret ber administrasjonen følge opp konklusjonene i kap. 2.4 og 3.4 3. Oppvekst, omsorg og kultur orienteres senest 13. juni 2013 om hvordan man følger opp konklusjonene i kap. 2.4 og 3.4 i KomRevs rapport. Det ønskes særlig fokus på kvaliteten i spesialundervisningen, kvalitet på evalueringen av den, og i hvilken grad tiltakene som settes inn fører til at elevene ikke lenger trenger spesialundervisning. Rådmannen vil nedenfor gi en nærmere vurdering av de forhold som kommunestyret ber om og som omhandler konklusjoner fra KomRevs rapport. Vurdering Kom Revs konklusjon, kap. 2.4:
Når avvik mellom sakkyndig anbefaling og rektors enkeltvedtak framkommer i vedtaksfasen, er avviket begrunnet. De avvik som framkommer som følge av det må gjøres lokale tilpasninger når vedtak skal iverksettes, er ikke begrunnet tilfredsstillende. Når det fattes vedtak som avviker fra sakkyndig tilråding, skal vedtaket alltid begrunnes. Rapporten konkluderer med at alle saker der det er avvik mellom sakkyndig tilråding kan relateres til èn skole. Det kan ikke gis spesialundervisning i et større omfang (flere fag/fagområder) enn hva som framkommer av den sakkyndige tilrådinga. Aktuell skole er skriftlig bedt om å rette opp avviket. Skolene er gjennom kommunes kvalitetssystem på intranettet gjort kjent med rutiner for vedtak. Det er varierende foreldremedvirkning når det gjelder elevenes IOP. For elever som har rett til spesialundervisning, jf. 5-1, skal det etter at det er truffet enkeltvedtak utformes en individuell opplæringsplan (IOP). IOP-en er en operasjonalisering av enkeltvedtaket og er et arbeidsverktøy for skolen/læreren for å sikre at opplæringstilbudet er i tråd med enkeltvedtaket. Det er skolen som har hovedansvaret for utarbeidelse av IOP-en. Det anbefales at de som arbeider med eleven, utarbeider IOP-en i samarbeid. Eleven/foreldrene har en særlig kunnskap om elevens vansker, styrker, muligheter, interesser og behov. Denne kunnskapen er det viktig å bygge på når planen skal utformes. Det er krav til samarbeid, jf. 5-4 tredje ledd og de obligatoriske samtalene med foreldrene og eventuelt eleven selv. Alle skolene i Namsos vil bli minnet om viktigheten av foreldremedvirkning når det gjelder utarbeidelse av IOP-en. Det må samtidig understrekes at det i en del tilfeller kan være vanskelig for skolen å oppnå det samarbeidet med heimen som er ønskelig. Det varierer mellom skolene, og fra sak til sak, hvor lang tid det tar før enkeltvedtak fattes. Opplæringslovens kap. 5 sier ikke eksplisitt noe om hvor lang tid som er akseptabel saksbehandlingstid når vedtak skal fattes. Utgangspunktet er at tilbud skal gis innen rimelig tid. Forvaltningsorganet skal, jf. forvaltningsloven 11a, «forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold». Fylkesmannen har muntlig antydet at det ikke bør gå mer enn maksimalt tre måneder fra en sak starter opp til at vedtak er fattet. Det generelle inntrykket er at skolene har en rask oppfølging i sin del av arbeidet som omhandler spesialundervisning. Det har de senere årene vært lang saksbehandlingstid ved PPT. Fylkesmannen har gjennom tidligere tilsyn gitt avvik på for lang saksbehandlingstid ved tjenesten. For å komme mer ajour, har saksbehandlerne ved PPT arbeidet overtid. Ved nyttår 2012 var det svært få saker som sto på vent. Situasjonen vurderes likevel som lite stabil. Det er mange oppmeldinger fra skolene. Dette medfører at PPT har manglende kapasitet til å utrede sakene fortløpende uten at det vil få følger for andre tillagte oppgaver. Kom Revs konklusjon, kap. 3.4: PPT bistår i varierende grad skolen med kompetanse og organisasjonsutvikling. Kommenterer: Saksbehandlers vurdering er at PPT i for liten grad bistår skolene med organisasjonsutvikling - til tross for at dette er nevnt spesifikt i 5-6. Årsaken har i hovedsak sammenheng med mange oppmeldinger og dermed større vektlegging av individperspektivet. Dermed får ikke det systemrettede arbeidet på skolenivå den prioritet skoler og PPT ønsker at dette arbeidet bør ha.
Samtidig må det nevens at PP-rådgiverne drøfter organisatoriske tiltak med skolene så godt som mulig innenfor de tidsressurser som er til rådighet. Namsos kommune har overordnede planer for tidlig innsats, men disse er i varierende grad kjent i organisasjonen. Rutiner for å fange opp barn med særlige behov på et tidlig tidspunkt er på plass, men varierende bruk av disse og andre faktorer bidrar til at disse ikke fungerer optimalt. Kommunestyret har vedtatt forebyggingsplanen for barn og unge(0-23 år). Tidlig innsats er et overordnet kommunalt mål innen flere fagområder. Det er videre et klart mål om at barn i barnehagealder og elever i skolen snarest mulig skal følges videre opp dersom det er behov for særskilt tilrettelegging. Det er en erkjennelse at planene neppe er tilstrekkelig godt nok kjent for alle involverte i organisasjonen. Gjennom den tverrfaglige styringsgruppa for barn og unge (TSG), vektlegges videre oppfølging og konkretisering av tidlig innsats. Det jobbes med tiltaksplan og videre oppfølging av denne. Arena for samhandling finnes, men fungerer ikke fullt ut tilfredsstillende. I forbindelse med etablering av Familiens Hus, er flere arenaer for samhandling samlokalisert. Det har vært og er en klar målsetting om å styrke den tverrfaglige samhandlinga til beste for brukerne. Ledere ved Familiens Hus jobber for tiden med en skriftlig konkretisering av ulike tiltak. TSG vil følge videre opp. Egen politisk sak fremmes høsten 2013. Rutiner for overføring av informasjon fra barnehage til skole, og mellom skoler, ved overgang er utarbeidet, men praktiseres ulikt. Kommunale rutiner for overgangen barnehage grunnskole er nå revidert. Nye kommunale rutiner for overgangen barneskole ungdomsskole blir ferdigstilt før skoleslutt sommeren -13. Rutinene gjøres kjent for berørte parter og legges ut i kommunens kvalitetssystem på intranettet. -- Vedtak, pkt. 3 om kvalitet, evaluering og opphør av spesialundervisning. Kvaliteten i spesialundervisninga. Generelt sett er kvaliteten høy. Det tildeles færre timer enn det timetallet som PPT tilrår, anslagsvis 60%. Dette oppleves som svært krevende for skolene og kan få følger for kvaliteten. Hver elev har en IOP som er utarbeidet på bakgrunn av sakkyndig uttalelse fra PPT. Undervisninga følger opplegg og tiltak beskrevet i elevens IOP. Rektor vurderer og avklarer hvilke lærere som skal gjennomføre spesialundervisninga på de ulike klassetrinn. Skoler har meldt fra om at det til tider er store vansker med å skaffe vikarer ved lærerfravær. Det kan, i noen tilfeller, medføre at lærer som har spesialundervisning må undervise hele klasse samlet. Kommunen plikter å gi spesialundervisning med bakgrunn i vedtatt timetall. Det er behov for kontinuerlig faglig oppdatering av lærere - også på dette området. Våren 2012 avsluttet 7 lærere videreutdanning (30 st.p.) i spesialundervisning. God faglig kompetanse og kontinuitet vektlegges, selv om ulike forhold tilsier at det kan være krevende.
Det er et ønske at spesialpedagogisk koordinator får tildelt en større tidsressurs til å følge opp arbeidet internt på skolen og opp mot ulike «hjelpeinstanser». En av skolene skriver bl.a.: Målet for all spesialundervisning er at elevene skal tilbake til ordinær klasseundervisning og dermed kunne følge fagplanene på årstrinnet. Dette skjer i stor grad grunnet læringstrykk og tett faglig oppfølging. Kvalitet på evalueringa av spesialundervisninga. Spesialundervisninga evalueres årlig ved at det skrives halvårsrapporter for hver elev. Rapportene gir grunnlag for vurdering av behov for videre oppfølging og prioritering av tiltak. Tilbudene som gis evalueres i tillegg til ledelsen av lærere/teamene - samt i noen fellesmøter. Det er ikke noe grunnlag som tilsier at kommunen har dårlig evaluering av undervisninga. Det kan likevel, for mange elever, synes som om «har du først fått spesialundervisning, har du det for resten av skoletida..». Det er viktig å vektlegge ei god evaluering som kan medføre redusert behov videre framover - til tross for at noen elever må ha spesialundervisning gjennom hele skolegangen. En av skolene bemerker at det utarbeides statistikk for alle fag på elev- og klassenivå. Utviklingstrekk oppsummeres på team- og plenumsnivå. Skolen betrakter modellen for spesialundervisning som organisasjonsutvikling/skolebasert utvikling. I hvilken grad medfører tiltak som settes inn opphør av spesialundervisning? Andelen spesialundervisning i kommunen er fortsatt økende til tross for at elevtallet er noe redusert de siste par årene. Generelt inntrykk er at opphør av spesialundervisning skjer i liten grad. Noen skoler gir uttrykk for at foresatte er svært skeptisk til at spesialundervisninga skal avsluttes. Det hender at foresatte har gitt uttrykk for at undervisninga skal stoppe opp for en periode, men de ønsker ikke at saken «lukkes» hos PPT. Det registreres ofte økt behov for tilrettelegging etter hvert som elevene kommer på høyere klassenivå. I vår kommune, som i mange andre, tyder mye på at tiltak settes for sent inn ettersom behovet er økende med alderen. PPT-leder opplyser at det i noen saker har vært opphør av undervisning, noe som tyder på at iverksatte tiltak har hatt effekt. En av skolene nevner at det inneværende skoleår er gjort flere vedtak på opphør av spesialundervisning fordi elevene har nådd målene og dermed kan følge klassenes årsplaner. -- Det har de siste årene vært rettet mye oppmerksomhet på spesialundervisningsområdet i vår kommune. Årsaken er i hovedsak at vi har merket en markant økning i behovet. Det er skrevet flere rapporter som er fulgt opp med politiske saker. Ulike forskningsrapporter gir uttrykk for at den spesialundervisninga som gis ikke er tilfredsstillende. Det kan på bakgrunn av rapporten fra KomRev og øvrig kunnskap til saksfeltet ikke fastslås at kommunen har en for dårlig undervisning på dette området, men det er forbedringsområder. Det må være en særlig oppmerksomhet knyttet til dette feltet videre framover. Både kommunenivået, PPT og skolene må kontinuerlig vurdere kvaliteten og hvilke tiltak som gir størst mulig effekt for den enkelte elev. Målet må være at omfanget av spesialundervisning skal reduseres og at timer til tilpassa opplæring skal øke. Slik situasjonen er i dag, tapper den store andelen av spesialundervisning ressurser som er myntet på alle elevene ved skolen og et økonomisk merforbruk etableres. Miljømessig vurdering Ingen spesielle i denne saken.