Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Møtested: Formannskapssalen, Namsos Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post marit.grotan@namsos.kommune.no eller telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Namsos, 9. oktober 2013 Sakliste Utvalgssaksnr PS 34/13 Innhold Spesialpedagogisk koordinator. Pilot ved Namsos barneskole Orientering om Kulturlaboratoriet Etter behandling av sakliste og orienteringer blir det befaring ved MN Vekst, Spillum Hilmar Klingen Leder/sign. Marit Grøtan Møtesekretær/sign.

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 34/13 Innhold Spesialpedagogisk koordinator. Pilot ved Namsos barneskole Orientering om Kulturlaboratoriet

3 Namsos kommune Oppvekstsjef i Namsos Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Svein-Arild Rye Saksframlegg Spesialpedagogisk koordinator. Pilot ved Namsos barneskole Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 30/ Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 34/ Rådmannens innstilling I forbindelse med styrking av funksjonen som spesialpedagogisk koordinator, vil rådmannen tilrå at komitè Oppvekst, omsorg og kultur drøfter statusrapporten fra Namsos barneskole og tar denne til etterretning. Videre oppfølging av kommunestyrets vedtak, PS 108/12 pkt. 10, avklares nærmere. Hjemmel for vedtaket er: Kommunestyrets vedtak: PS 108/12 pkt. 10. Behandling i Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Marit Haukø fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt av Oppvekst, omsorg og kultur. Vedtak i Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Saken utsettes.

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Spesialpedagogisk koordinator. Pilot ved Namsos barneskole Vedlegg 1 Rapport - kvalitetssikring av spesialundervisningen ved Namsos barneskole Saksopplysninger Kommunestyret i Namsos vedtok i forbindelse med behandling av budsjett- og økonomiplanen for perioden , PS 108/12 - pkt. 10, følgende: 10. Spesialpedagogisk koordinator. Kommunestyret vedtar å igangsette en pilot på Namsos barneskole for å få skriftliggjort hva en spesialpedagogisk koordinator skal ha av oppgaver, hvordan koordinatoren skal jobbe opp mot andre lærere, samt hvilken kompetanse en koordinator bør ha. Hvilke typer kartlegging, sikring av overganger og samhandling med PPT m.m. bør klargjøres? Som en del av piloten skal det bistås med å igangsette en lignende koordinator på en annen skole for inneværende skoleår. I tillegg bes rådmannen sørge for at aktuelle koordinatorer på de andre skolene og innen barnehagesektoren i løpet av neste år, får den nødvendige kompetansen. Kommunestyret har bevilget kr til oppfølging av tiltaket. Erfaringene fra piloten skulle legges fra for komitè Oppvekst, omsorg og kultur (OOK) innen juni Komitèleder og rådmannen er blitt enige om at saken fremmes i august måned i forbindelse med et temamøte som omhandler utfordringer knyttet til spesialundervisningsområdet. Namsos kommune har, i likhet med mange andre kommuner i landet, de senere årene hatt en markant økning av vedtak om spesialundervisning i grunnskolene. Ca. 12% av elevene vil få vedtak skoleåret 2013/2014, et prosenttall som ligger forholdsvis høyt over landssnittet. Det har blitt utarbeidet flere politiske utredninger om spesialundervisning. Det ble bl.a. nedsatt et ad-hoc-utvalg bestående av politikere og fagpersoner fra PPT, skoler og barnehager og andre aktuelle samarbeidspartnere. Leder for OOK ledet dette arbeidet. Utvalget konkluderte med en prioritert tiltaksliste. Saken ble i etterkant fremmet for kommunestyret. En markant styrking av funksjonen som spesialpedagogisk koordinator ved alle grunnskoler hadde høyeste prioritet. Dette var bakgrunnen for at kommunestyret i forbindelse med siste behandling av budsjett og økonomiplanen fattet vedtak om utprøving av en pilot ved Namsos barneskole hvor spesialpedagogisk koordinator får mer avsatt tid og et utvidet oppfølgingsansvar for det spesialpedagogiske området ved skolen.

5 Namsos barneskole har allerede de senere årene gjennomført et opplegg med noe styrking av denne funksjonen. Det vedlegges en rapport fra skolen om opplegg, gjennomføring og erfaringer så langt. Når det gjelder den politiske bestillinga fra kommunestyret, gis følgende tilbakemelding: Det har vårhalvåret 2013 ikke vært mulig å iverksette en pilot ved Namsos barneskole og skolen har dermed heller ikke bistått med å igangsette en lignende koordinator ved en annen skole skoleåret 2013/2014. Bevilgede midler er foreløpig ikke benyttet. Det har så langt i 2013 ikke blitt gjennomført en kommunal etterutdanning av koordinatorene. Vurdering Grunnskoleområdet i Namsos drives kostnadseffektivt, noe som framgår av KOSTRA-tall. Situasjonen har vært den samme over år. Det kan bety at kommunen har en god skolestruktur, men det kan også bety at det brukes for lite penger på grunnskole. En kraftig økning av spesialundervisninga, har medført at det er svært lite timeressurser til styrking og deling. Dette er timer som skal benyttes til tilpasset opplæring med tanke på at elever «fanges tidlig opp» med tilpassede tiltak slik at omfanget av spesialundervisning kan reduseres. Det synes som om skolene/kommunen er kommet inn i en ond sirkel. Få styrkings- og delingstimer medfører økt behov for spesialundervisning. Ett av flere tiltak for å bedre situasjonen, er å styrke den spesialpedagogiske funksjonen. Skolene har i dag fått tildelt en svært liten tidsressurs til sine spesialpedagogiske koordinatorer. Vestbyen skole har som eksempel fått tildelt til sammen 2,25 klokketimer pr. uke. Ad-hocgruppa foreslo at ved de største skolene burde spesialpedagogisk koordinator få avsatt en tidsressurs på 50% stillingsstørrelse. Til sammen ville den foreslåtte styrkinga ha medført + 1,94 lærerårsverk og en årlig merkostnad på ca. kr Det er ønske om at mer av skolenes og PPT s arbeid rettes inn mot det systemrettede arbeidet og at det sterke individfokuset nedtones noe. Spesialpedagogisk koordinator kan ha ansvaret for oppfølging av henvisninger, rapporter, søknader, koordinere møter mellom PPT/BUPP, kompetansesentra, barnevern, helsestasjon m.fl. Koordinatoren kan gjennomføre, og dermed avlaste PPT, en del kartlegging/testing, iverksette ulike tilpassede undervisningsopplegg sammen med andre lærere, m.m. Hensikten med en styrking av koordinatorfunksjonen er at tiltak bør iverksettes så snart og nært eleven som mulig. Tiltak skal iverksettes i nært samarbeid med heimen, ansatte på skolen og i samarbeid med de ulike «hjelpeinstansene». En større vektlegging av systemarbeidet vil forhåpentligvis på noe sikt medføre behov for færre oppmeldinger til PPT. Bakgrunnen for kommunestyrets vedtak om utprøving av en modell ikke er gjennomført så langt er følgende: Namsos barneskole har ved bruk av tildelte rammetimer allerede gjennomført et opplegg med noe styrking av koordinatorfunksjonen. Statusrapport vedlegges saken. Grunnet sykemelding/-er har det vært krevende å skulle styrke funksjonen ytterligere. Bevilget beløp tilsvarer 4-5 rammetimer pr. uke og vil gi liten mulighet til utprøving av et forsterket opplegg ved to skoler. Rådmannen vil tilrå at rapporten fra Namsos barneskole vurderes/drøftes og at videre oppfølging av kommunestyrets vedtak, PS 108/12 pkt. 10, avklares nærmere.

6 Konklusjon Miljømessig vurdering Ingen spesielle i denne saken.

7 Namsos kommune v/oppvekstsjefen. Namsos Tilbakemelding på arbeidet med kvalitetssikring av spesialundervisningen ved Namsos barneskole. Namsos barneskole erpå rammetimetildelingen gitt1,87 time til sosialpedagogisk arbeid. I praksis vil det si til det arbeidet som spes.ped.koordinator skal utføre. Dersom skolen skulle klart seg med den ressursen, ville spes.ped.koordinators arbeid begrenset seg til rent administrative oppgaver som : - oppmelding til ppt - sørge for at IOPer blir skrevet - halvårsrapporter - div. møtevirksomhet -Skolen har over år sett viktigheten av å ha en spes.ped.koordinator som skal kunne ivareta alle de oppgavene som naturlig ligger til dette arbeidsfeltet. Vi har derfor valgt å utvide stillingen, og har i dag en koordinatorstilling som utgjør 6,75 timer. Dette har gjort skolen i stand til å løse langt flere oppgaver på en langt bedre kvalitativ måte. En forutsetning for dette er at koordinator får en tilstrekkelig tidsressurs, og at den som tildeles oppgaven har den fagkompetansen som kreves. Med de krav som opplæringsloven i dag stilles til skolen/skoleeier om å gi både tilpasset undervisning og spesialundervisning, vil det være naturlig å tenke at skoleeier må sørge for at de rammebetingelser som kreves for at disse oppgavene kan løses tilfredsstillende, er på plass. I dag er det opp til den enkelte skole å finne tilleggsressurser fra egen ramme til denne viktige funksjonen. En relativt ny utfordring for Namsos-skolen er de elevene som loven betegner som minoritetsspråklige. Opplæringslovens 2-8 er tydelig på hvilke krav skoleeier er stilt ovenfor når det gjelder kartlegging av språkferdigheter og tilpasset opplæring. Dette arbeidet er omfattende og tidkrevende, og det må forventes at kommunen gjør skolene i stand til å utføre dette nødvendige arbeidet. I dag er det ingen som kan ivareta denne oppgaven. Det haster med å finne en løsning. Det er naturlig å tenke at også denne oppgaven kan legges til spes.ped.koordinator. Det er viktig å få synliggjøre de oppgaver som skolen er stilt ovenfor, oppgaver og som kan være med på å kvalitetssikre arbeidet rundt spesialundervisningen. En spes.ped.koordinator mednødvendig kompetanse og tilstrekkelig tidsressurs vil kunne ivareta mange av disse oppgavene.

8 Dersom rammebetingelsene er på plass, vil en spes.ped.koordinator kunne utføre disse arbeidsoppgavene: - Administrativt arbeid i forbindelse med spesialundervisningen, rapporter, søknader og henvisninger. - Koordinere møter/kontakter med PPT, Bupp, div. kompetansesenter, barnevern og helsesøstertjenesten. - Se til at klassene gjennomfører de kartleggingsprøvene som ligger i skolens rutinebeskrivelser. - Arkivere kartleggingsprøver/ gå gjennom resultat og vurdere elever som trenger mer oppfølging. - Gjennomføre utvidet kartlegging av elever som trenger videre utredning. - Gjennomføre lovbestemt kartlegging av minoritetsspråklige elever. - Tilrettelegge for opplegg i forhold til klasser og elever som trenger faglig og sosial oppfølging. - Veilede lærere som trenger/ønsker råd i forbindelse med lese- og skriveopplæringen. - Tilrettelegge undervisningsmateriell for lesesvake elever (lesekasse lesetrening, lesehøring) - Veilede assistenter som gjennomfører lesetrening/leseopplegg med elever.(kurse assistentene i deres plan.l.tid). - Iverksette tiltak ovenfor klasser og elever som trenger ekstra opplegg (eks lesekurs). - Gjennomgå sosiogram i alle klasser som et verktøy i arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet. - Delta på foreldreskolen; redegjøre for skolens leseplan og foreldrerollen i leseopplæringen. - Delta sammen med kontaktlærer på foreldresamtaler der det er ønskelig/nødvendig. - Gjennomføre elevsamtaler der kontaktlærer og/eller foreldre ønsker utvidet samtale. Det kan være spennende å tenke at ved å stille spesifikke krav til spes.ped.koordinators kvalifikasjoner/kompetanse, vil noe av det arbeidet/ kartleggingsarbeidet som i dag utføres av PPT kunne gjøres rundt på skolene. Her vil det ligge muligheter for effektivisering gjennom å avlaste ppt noe i deres arbeid. For at de ovennevnte arbeidsoppgavene skal utføres på en kvalitativ god måte, kreves det at spes.ped.koordinator innehar en tilfredsstillende faglig kompetanse. I dag har ikke skoleeier stilt spesifikke kompetansekrav til funksjonen som spes.ped.koordinator. I denne modellen vil det være nødvendig å stille krav til faglig kompetanse. Skoleeier må tilstrebe at den som tilsettes i en slik stilling må inneha følgende faglige kompetanse: - Pedagogisk utdanning - Spesialpedagogisk utdanning med min. 60st.poeng - Generelt oppgradert på bruk og analyse av kartleggingsverktøyet. Som eksempel kan nevnes bruk av logos som i dag brukes mye av ppt.

9 Namsos barneskole har kartleggingsrutiner som krever kartlegging på alle klassetrinn. - Skolen gjennomfører kartlegging i lesing, skriving og matematikk på alle klassetrinn, opp til 3 ganger i året. (jamfør kommunal leseplan). - I tillegg til våre kartlegginger kommer de nasjonale kartleggingsprøvene i lesing, regning og engelsk (obligatoriske og frivillige). - Skolen gjennomfører utvidet kartlegging av elever som, ut fra skår på generell kartlegging gir grunn til bekymring. Her brukes: språk 6-16, 20 spørsmål, STAS, Jarle Elvemos diagnostiske lese- og skriveprøve. Skolen har tatt i bruk et omfattende kartleggingsprogram. Dette kan vi gjøre fordi vi har valgt å gi spes.ped koordinator økt timeressurs. De fleste skoler klarer å gjennomføre selve kartleggingen. Det som krever tid og kompetanse er analysen av resultatene. Intensjonen bak kartleggingen er bl.a. å avdekke lærevansker, og gjennom det få elevene videre utredet for spesifikke lærevansker. Skolen vil også på grunnlag av kartleggingsresultat tilrettelegge undervisningen for de elevene som trenger spesielt opplegg i en periode eller over tid. Med de pedagogiske utfordringene Namsos-skolen har i dag, vil det være klokt av skoleeier å satse på at hver skole innehar en kompetanse som gjør dem i stand til å møte de nye faglige utfordringene. Dette kan gjøres gjennom bla å etablere en spes.ped.koordinatorstilling ved hver skole der det stilles krav til faglig kompetanse. Olav Wien Rektor Namsos barneskole