Stabilisering av columna fra skadested til avklaring

Like dokumenter
Stabilisering av columna

Skal alle alvorlig skadde pasienter ha stiv nakkekrage? Helge Asbjørnsen - anestesilege AMS BEST

Samvirke på skadested og initial traumebehandling Kurs LiS1 distrikt 2017

Primær- vs sekundærinnleggelser - dør traumepasientene på vei til endelig behandling? Thomas Kristiansen Forskningsstipendiat

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Dokumentasjon av litteratursøk

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

Akuttmedisin på skadested

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF

Hva betyr avstand til sykehuset for den alvorlig skadde pasienten?

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Lyskebrokk og lårbrokk

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

Hvordan finne artikler?

SATS NORGE VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING I DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDEN HEIDI S. BREVIK HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

Innføring av Larynxtube prehospitalt Sykehuset Innlandet HF

Enkle prinsipper i moderne traumebehandling. Vurdering av traume- Tenk energi. Systematisk tilnærmig på skadested

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund

Stomioperasjon. Nasjonale faglige retningslinjer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer

Ambulansejournalen livsviktig!

+ Nasjonale faglige retningslinjer Ingen funn. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 1 databaser

UNIT LOG (For local use)

Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST

Retningslinjer for behandling av pasienter med korsryggsmerter: Er den norske retningslinjen også moden for revidering?

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Dokumentasjon av litteratursøk

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Avføringsprøve METODERAPPORT

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer. Presentasjon - innhold. Definisjon Traumepasienten

K1190 Prehospitalt arbeid modul 2 Akutt- og traumemedisin

Kvalitet og nærhet - lokalsykehusenes rolle

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

VANSKELIG LUFTVEI TEAMARBEID PÅ OPERASJONSSTUA KOMMUNIKASJON

Avstand til sykehuset Betyr det noe?

Postmenopausal blødning

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Obstipasjon METODERAPPORT

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Dokumentasjon av litteratursøk

Forslag til nasjonal metodevurdering

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Kristian Lexow, overlege Spesialist i anestesiologi Undervisningsavdelingen Stavanger Universitetssjukehus

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving

Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis?

Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp

år alvorlig syke og skadde ikke innretter seg etter år sykehusstruktur hvilke systemer må vi da etablere

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Implementering av retningslinjer

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Tourettes syndrom - utredning

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

OM GRADE OG RETNINGSLINJER

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019

Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS

Prehospital ultralyd. Ambulanseforum 2012

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)

Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

Ergoterapi og hjerneslag/tia

Luftambulansetjenesten

Metoderapport: Kirurgisk telling (AGREE II, 2010-utgaven)

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Anbefaling vedrørende bruk av turniké

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand

Akutte rusmiddelforgiftninger Faretegn og tiltak

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Triagering ved Legevakten i Oslo

Transkript:

Kunnskapsbasert fagprosedyre Stabilisering av columna fra skadested til avklaring HENSIKT og OMFANG Sikre stabilisering av columna fra skadested til avklaring i sykehus hos traumepasienter med spinalsuspekt skade. Prosedyren gjelder voksne traumepasienter. MÅLGRUPPE Ambulansepersonell, leger og sykepleiere og andre som jobber med traumepasienter pre- og inhospitalt. FREMGANGSMÅTE Pasientens situasjon defineres ut i fra alle tilgjengelige opplysninger på skadestedet. 1. En pasient med isolert penetrerende skade har ikke behov for stabilisering av columna, uavhengig av om pasienten har nevrologiske utfall eller ikke. 1, 2 2. Kritisk skadet pasient: Prioriter rask frigjøring og transport. 3, K Hvis stabilisering av columna medfører forlenget skadestedstid, eller forsinker andre nødvendige tiltak, utføres manuell stabilisering av nakken og skånsom forflytning. Bevisstløse pasienter transporteres i traumesideleie hvis de ikke er endotrachealt intubert. 4, 5 Våkne pasienter transporteres i ryggleie. 3. En våken pasient med truet luftvei (f.eks. blødning i luftveier, oppkast, ansiktsskader) skal som hovedregel transporteres i traumesideleie 5, eller sitte oppe om de ønsker det. 6 4. Dersom nakkekragen er til hinder for luftveishåndtering, stabiliseres nakken manuelt. K 5. Våken pasient med spinalsuspekt skademekanisme (se under Bakgrunn) som ikke vurderes som kritisk: Stabilisering av columna gjøres dersom ett eller flere av disse kriteriene er oppfylt. 7-17, K a. Pasienten er palpasjonsøm over columna b. Pasienten har redusert Glasgow Coma Score (GCS), men kan gjøre motorikk på oppfordring c. Pasienten er ruspåvirket d. Pasienten har nevrologiske utfall e. Pasienten har distraherende smerter 6. Dersom ett eller flere av kriteriene i pkt. 5 er oppfylt, og pasienten ikke vurderes som kritisk 7 : Stabilisér columna (ryggleie) i vakuummadrass (anbefalt 18 ) eller på ambulansebåre med bårebelter og nakkekrage, hodeblokker eller kontinuerlig manuell stabilisering av nakken. Ikke bruk nakkekrage dersom pasienten ikke aksepterer det. Avvergestilling skal ikke rettes opp mot smerte eller motstand for å få nøytral stilling. Pasient uten åpenbar ruspåvirkning eller distraherende skader kan inviteres til å gå ut av bilvraket og legge seg på båre. Dette gjelder også pasient som på forhånd har gått ut av vraket. Pasienten skal ledes av prehospitalt personell, og det skal være enkelt å gå (ikke fare for fall). Hvis det er tvil, skal spinal stabilisering gjennomføres under uttak av pasienten. Pasienten legger seg på ambulansebåre, undersøkes og evt. spinalstabiliseres. 15, K 7. Harde transportunderlag, som backboard eller scoop-båre, bør kun benyttes ved evakuering eller helt korte transporter. Lengre transport: pasienten bør ligge på vakuummadrass, ev. ambulansebåre. 3. 15, 19, K 8. Ved ankomst sykehus / leveringssted skal pasienten vurderes på nytt mht. optimal stabilisering, inkludert kriteriene i pkt. 5. Dersom det finnes indikasjon for stabilisering, er kontinuerlig manuell stabilisering av nakken, nakkekrage og hodeblokker likestilt. Bruk den metoden som passer best, men hele columna skal stabiliseres kontinuerlig.

BAKGRUNN Målet med prosedyren er å stabilisere columna hos pasientene som har behov for dette, men ikke på bekostning av tidskritisk skade. Vi har valgt å bruke begrepet stabilisering framfor immobilisering, siden sistnevnte gir feilaktig inntrykk av at en faktisk er i stand til å holde columna helt i ro. Med stabilisering mener vi reduksjon i bevegelse så langt det er praktisk mulig. Det er prosedyreteksten med utdyping i Bakgrunn som er gjeldende. Flytskjemaet er ment som visuell hjelp til å følge prosedyren. Det finnes lite evidens for de ulike delene av dagens praksis omkring stabilisering av columna / spinal stabilisering, men det samme gjelder for alternativene. Den nasjonale gruppen har gått systematisk gjennom publisert materiale. Prosessen, funn og vurderinger er publisert i en egen metoderapport (vedlegg). Der det ikke er klar evidens har gruppen kommet fram til anbefalinger ved diskusjon og konsensusprosess, og prinsippet om ikke å påføre ytterligere skade og risiko vs. gevinst har vært sentralt. Disse anbefalingene er merket K i stedet for referansenummer. Vi presiserer at prosedyren gjelder spinal stabilisering, og at andre tiltak rettet mot ABC-problemer selvfølgelig må utføres først. Kritisk pasient er en pasient som vurderes å ha alvorlig problem med luftveier, ventilasjon og/eller sirkulasjon, eller man mistenker alvorlig hodeskade. Vurderingen må oftest gjøres før medisinsk-teknisk utstyr (måling av SpO2 og BT) er etablert. Veiledende parametere er: RR < 10 eller >30/min, HF > 120/min, manglende radialispuls. Bevisstløs pasient: forstås som en som ikke gjør motorikk på oppfordring 20. Situasjonen vurderes som tidskritisk, og minst mulig skal gjøres ( minimal handling ). 21 Det må tillates skjønn i vurderingen. Vi har valgt en allmenngjort versjon av NEXUS-kriteriene (National Emergency X-Radiography Utilization Study) som screeningskriterier for å kunne avdekke symptomer på mulig fraktur i hele cervicalcolumna. 22 Med spinalsuspekt skademekanisme menes mekanisme der en ikke kan utelukke spinal skade. Dette vil også omfatte situasjoner der detaljer i skademekanismen er uklare eller sammensatte. Utøver må altså utøve skjønn, og hos ikke-kritisk pasient bruke nødvendig tid til sykehistorie, undersøkelse og stabiliseringstiltak. Med distraherende smerter menes smerter som er så sterke at de kan maskere smerte fra columna og/eller vanskeliggjøre undersøkelse. Med manuell stabilisering menes stabilisering av hode/nakke med hjelpers hender. Når pasientens hode er i nøytral stilling er dette er synonymt med MILS ( manual in-line stabilisation ).

Stabilisering av columna fra skadested til avklaring Traumepasient Kritisk skadet pasient - alvorlig ABC-problem JA Prioriter rask frigjøring og transport. Spinal stabilisering kun i den grad det ikke forsinker transport (3) NEI Spinalsuspekt skade og en eller flere av følgende: (7-17) Palpasjonsøm over columna GCS < 15 Ruspåvirket Nevrologiske utfall Distraherende smerter JA Spinal stabilisering (7 15) En/flere av: Nakkekrage Hodeblokker Manuell kontinuerlig stabilisering Og en av: Vakuummadrass (18) Amb.båre m/ stropper NEI Isolert penetrerende (1, 2) skade? Ingen spinal stabilisering

Referanser 1. Haut ER, Kalish BT, Efron DT et al. Spine immobilization in penetrating trauma: More harm than good? J Trauma 2010;68:115-121 2. Stuke ES, Pons PT, Guy JS et al. Prehospital spine immobilization for penetrating trauma-review and recommendations from the prehospital trauma life support executive committee. J Trauma 3. Kwan I, Bunn F, and Roberts IG. Spinal immobilisation of trauma patients (Review). Cochrane 2009 4. Hyldmo PK, Vist GE, Feyling AC, Rognas L, Magnusson V, Sandberg M, et al. Is the supine position associated with loss of airway patency in unconscious trauma patients? A systematic review and metaanalysis. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2015;23 (1):50. 5. Hyldmo PK, Vist GE, Feyling AC, Rognas L, Magnusson V, Sandberg M, et al. Does turning trauma patients with an unstable spinal injury from the supine to a lateral position increase the risk of neurological deterioration? - A systematic review. Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2015;23(1):65. 6. UpToDate (02.02.2016): http://www.uptodate.com/contents/penetrating-neck-injuries-initial-evaluationandmanagement source=see_link&sectionname=cervical+spine +immobilization&anchor=h932876#h932876 7. Theodore N, Hadley MN, Aarabi B et al. Prehospital cervical spinal immobilization after trauma. Neurosurgery 2013; 22-34. 8. Ahn H, Singh J, Nathans A et al. Pre-hospital care management of a potential spinal cord injured patient: A systematic review of the literature and evidence-based guidelines. J Neurotrauma; 28:1341-1361 9. Oteir AO, Smith K, Stoelwinder J et al. Should suspected cervical spinal cord injury be immobilised? :A systematic review. Injury 2015;46:528-535 10. Quinn RH, Williams J, Bennett BL. Wilderness Medial Society practice guidelines for spine immobilization in the austere environment: 2014 update. Wilderness and Environmental Medicine 2014;25: S105-S117 11. Domeier RM, Swor RA, Eans RW et al. Multicenter prospective validation of prehospital clinical spinal clearance. J Trauma 2002;53:744-750 12. Vaillancourt C, Stiell IG, Beadoin T et al. The out-of- hospital validation of the Canadian C-spine rule by paramedics. Ann Emerg Med 2009; 54:663-671 13. Burton JH, Dunn MG, Harmon NR et al. A statewide, prehospital emergency medical service selective patient spine immobilization protocol. J Trauma 2006;61:161-167 14. Stroh G, Braude D. Can an out-of-hospital cervical spine clearance protocol identify all patients with injuries? An argument for selective immobilization. An Emerg Med 2001;37:609-615 15. Connor D, Greaves I, Porter K et al. Pre-hospital spinal immobilisation: an initial consensus statement. Emerg Med J 2013;30:1067-106 16. Armstrong BP, Simpson HK, Deakin CD. Prehospital clearance of the cervical spine: does it need to be a pain in the neck? Emery Med J;24:501-503 17. Tello RR, Braude D, Fullerton L. Outcome of trauma patients immobilized by emergency department staff, but not by emergency medical service providers: a quality assurance initiative. Press Emerg Care; 18:544-549 18. Luscombe MD, Williams JL. Comparison of a long spinal board and vacuum mattress for spinal immobilisation. Emerg Med J. 2003;20(5):476-8

19. White CCt, Domeier RM, Millin MG. EMS spinal precautions and the use of the long backboard - resource document to the position statement of the National Association of EMS Physicians and the American College of Surgeons Committee on Trauma. Prehosp Emerg Care. 2014;18(2):306-14. 20. Helsedirektoratet (2013) Nasjonal veileder for masseskadetriage. IS-0380 21. Moss R, Porter K, Greaves I, et al. Minimal patient handling: a faculty of prehospital care consensus statement. Emerg MedJ 2013;30:1065 1066). 22. Michaleff ZA1, Maher CG, Verhagen AP, Rebbeck T, Lin CW. Accuracy of the Canadian C-spine rule and NEXUS to screen for clinically important cervical spine injury in patients following blunttrauma: a systematic review.cmaj. 2012 Nov 6;184(16):E867-76. (K) Konsensus i arbeidsgruppen, på grunnlag av enkeltstudier og/eller erfaring.