Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Like dokumenter
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Status oktober 2015 : sluttfasen av prosjektet.

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Styringsgruppemøte 20. mai 2015

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet til Styringsgruppemøtet den 23. november

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Hvordan få til gode praksisplasser i framtiden?

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

Utdanning for velferd Samspill i praksis. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene

Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

1 1. m a i Helsekonferansen 8. mai 2012

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier

Det helsevitenskapelige fakultet. UHRs. 26. mars Arnfinn Sundsfjord, dekan Det helsevitenskapelige fakultet, UiT

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. RETHOS fase 3

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene

Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET

Forslag til nytt styringssystem og forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - høringssvar fra NTNU

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

PROSJEKTPLAN PRAKSISPROSJEKTET ET NASJONALT UTVIKLINGSPROSJEKT

Referat fra møte i NFE-HS-AU

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem

Prioritering i utdanningene - hvordan ruster vi fremtidens farmasøyter?

Organisering for god veiledning

SAMARBEIDSAVTALE FOR UTDANNING på institusjonsnivå mellom. Universitet/høgskole. helseforetak. Sted. Dato:

Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning

Prosjekt Felles innhold

PRAKSISVEILEDERKOMPETANSE - NASJONALE RETNINGSLINJER

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

1 Målet med Praksisprosjektet og utdrag fra oppdraget fra Kunnskapsdepartementet

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene

Utblick Norge: Nationella samverkansarenor för utbildning och forskning inom hälso- och sociala området

St. Olavs Hospital som klinisk utdanningsarena

Praksisprosjektet Kommentarer forventninger. Tone Marie Nybø Solheim, Avdelingsdirektør KS

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til undervisning utenfor lærestedene

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN

En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget

Høringssvar - forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE

Til glede og besvær praksis i høyere utdanning. Analysedirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 1 - ORGANISERINGSPROSJEKTET BARNEHAGE, GRUNNOPPLÆRING OG KOMPETANSEPOLITIKK

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Oppfølging av samspillsmeldingen Utdanning for velferd. Samspill i praksis * En retningsmelding

Referat fra møte i samarbeidsorganet mellom Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanning (NFE-HS) og NAV

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Bodø 4-5. november 2015 Utdanning for fremtiden - erfaringer med kombinerte stillinger

NRHS-AU. Forfall: Borgunn Ytterhus Heidi Kapstad Anne Beate Båtnes NSO-representanten frasagt seg vervet. Ny vil bli oppnevnt.

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

«Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene»

Oppfølging av Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Lederdagene oktober 2017 Scandic Nidelven Trondheim

1 Virkeområde og formål

Samarbeidsprosjektene det søkes midler til må ha relevans for fremtidens helse- og omsorgstjeneste beskrevet i følgende dokumenter:

Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Nasjonalt forum for karriereveiledning 15. november 2017

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

SAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM OSLO KOMMUNE OG HØGSKOLEN I OSLO

Referat felles møte for profesjonsrådene innen fysioterapi, ergoterapi- og ortopediingeniørfag oktober 2014

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

STORTINGSMELDING Stortingsmelding 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» understreker at arbeid nå skal være første prioritet i NAV.

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

SAMMENDRAG Hovedfunn og konklusjoner Samarbeidsavtaler og samarbeidsarenaer

Invitasjon til høring om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet. Innstilling fra instituttstrukturutvalget.

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

FoU i profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon - Helse- og sosialfagutdanningene

Bakgrunn. Bioingeniørutdanningen Bachelorutdanning Rammeplan fra 2005 Føringer for innhold teori og intern/ekstern praksis

Transkript:

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppstartkonferanse for utdanningsspesifikke arbeidsgrupper, februar 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis)

Fra oppdragsbrevet fra KD Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov (Oppdragsbrev fra KD)

Praksisprosjektet et felles oppdrag til deltakere fra ulike profesjoner og ulike sektorer Ulike kulturer ulike utfordringer - felles løsninger Viktig å sette ord på forforståelser og avlive evt. myter Viktig å forstå hverandres språk og begrepsinnhold Endringer må gi mening for de som skal utføre endringene Organisasjonskultur er de sett av felles verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når medlemmene samhandler med hverandre og omgivelsene (Henning Bang)

Innhold Innledning kl 10 10.30 Kort om oppdraget og oppdragets kontekst Parallelle prosjekter i oppfølgingen av St.m 13 Innhold etter lunsj Nærmere om prosjektplanen og kort om hvordan noen av oppgavene begynner å bli løst En grundig gjennomgang av oppgaven arbeidsgruppene er satt til å løse (type og omfang praksis) Mandatet - utdyping og avgrensning Arbeidsform Oppfølging av prosjektgruppa Praktiske opplysninger

Praksisprosjektet omfatter 3 oppgaver Arbeidsgruppene skal arbeide med oppg. 1 1. Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning. 2. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer

Fra oppdragsbrevet fra KD forts. Prosjektplanen fra UHR skal beskrive den praktiske gjennomføringen, og vise hvordan både utdannings-institusjonene og helse- og velferdstjenestene på en likeverdig måte skal gis mulighet for å delta i gjennomføringen av oppdraget. Planen skal beskrive hvordan de ulike aktørene kan bidra, og hvilken rolle de skal ha i gjennomføringen Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden skal involveres i arbeidet Dvs; god ledelsesforankring, bred involvering og likeverdighet i arbeidet

Praksisprosjektet UHR/ Profesjonsrådet for farmasi: Prosjekt 3+2-modell for farmasiutdanningen i Norge

Innhold etter lunsj Nærmere om prosjektplanen og kort om hvordan oppgave 2 og 3 begynner å bli løst og hvordan forslag til kvalitetsindikatorer kan tas med inn i arbeidsgruppenes løsning av oppgave 1 En grundig gjennomgang av oppgave 1 Selve oppdraget Mandatet - utdyping og avgrensning Arbeidsform og leveranser Oppfølging av prosjektgruppa Praktiske opplysninger

2 Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene Prosjektgruppas forståelse UHR (2010), NOKUT og NIFU (2013) (2014) har beskrevet mange kjennetegn for god praksis Indikatorene skal være på forskriftsnivå, og kunne brytes ned/operasjonaliseres til hver enkelt utdanning NB: Indikatorene skal diskuteres, men ikke valideres Risiko: kun fokus på det som kan telles, eller fokus som ikke gir mening der kvaliteten erfares

Framgangsmåte Felles forståelse av hhv kriterier og indikatorer (NIFU, NOKUT, Helsedirektoratet) Råutkast med utgangspunkt i rapporter og forskrifter Har av dette listet opp en rekke områder/kriterier Sortering, bearbeiding og prioritering På systemnivå og individnivå Omfatter strukturer, prosesser og resultater Omfatter periodene før og under praksis, utbytte og relevans Indikatorene skal føre til forbedring, ikke avskilting Første milepæl: Forslag til noen få sentrale kvalitetsområder med underliggende og målsettinger/indikatorforslag som skal diskuteres i fagmiljøene

Hvordan relatere dette til oppgave 1? Arbeidsgruppene: Vurdere hvorvidt målsettingene/indikatorforslagene kan brytes ned og oppleves meningsfulle for praksisfeltet, og bidra til økt kvalitet og relevans i praksisstudiene dersom de implementeres

5 prioriterte kvalitetsområder til diskusjon 1. Gjensidig forpliktende samarbeid om praksisstudier 2. Praksisveiledning 3. Samarbeidslæring på tvers av sektorer og profesjoner 4. Kunnskapsbasert praksis i praksisstudier 5. Systematisk kunnskapsutveksling og utvikling på tvers av praksisfelt og UH-sektor 2-6 målsettinger/indikatorforslag under hvert kvalitetsområde (se Bakgrunnsdokument)

Videre prosess fram mot et konkret forslag til et sett av kvalitetsindikatorer Prosjektgruppa har valgt ut områder som de mener er sentrale for kvalitet og relevans i praksisstudier, basert på forskning og erfaring De som har skoen på må vurdere Hva som gir mening Hva som er helt avgjørende for kvaliteten - Hva som man etter hvert er er villig til å måle - Hvor man kan få til gode forbedringsprosesser Så må man prioritere de viktigste områdene For så å starte arbeidet med definisjoner og å vurdere målbarhet Det stilles store krav til en god kvalitetsindikator.

Krav til en god kvalitetsindikator Den må være: Relevant - måler den noe som er viktig for kvaliteten innen området man ønsker å forbedre? Gir den mening? Gyldig - er det dokumentert sammenheng mellom indikatoren og kvalitet? Målbar - er det mulig å måle den? Tilgjengelig - er data mulig å innhente? Pålitelig og mulig å tolke - måles den likt av alle, og kan man stole på den? Mulig å påvirke og sensitiv for endring - er den egnet til å måle effekten av et kvalitetsforbedringstiltak? I tillegg bør bruken av indikatoren ikke føre til uheldig oppmerksomhetsdreining, slik at kvaliteten synker innen felt som ikke måles. http://www.med.uio.no/studier/ressurser/fagsider/klok/infofagplanutvalg/kvalitetsindikatorer.html

Oppgave 3 Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer Prosjektgruppas forståelse Henger sammen med punkt 2 - kvalitetsindikatorer Utrede behovet skaffe et kunnskapsgrunnlag Utfordres av ulike forpliktelser og uklare rammer Få/ingen sanksjoner overfor praksissteder i dag om kravene i rammeplanen ikke innfris Godkjenningsordninger vil måtte utløse ressurser Fire innsatsfaktorer som kan etterspørres? (jfr NIFU 2014) Tilgangen til stabile og kompetente veiledere Felles retningslinjer og kriterier for vurdering av praksis Avtaleverk på institusjonsnivå Omfang og forutsigbarhet for antall og type pr.plasser

Prosjektgruppens vurdering og foreløpig standpunkt Ved innføring av likelydende lovfestet plikt og samsvarende finansiering av praksisstudiene, ligger det bedre til rette for at universitet- og høgskoler i samarbeid med praksisfeltet kan sørge for god kvalitet og relevans praksisstudiene. (jfr egne prosjekter i oppfølgingen av St.m 13) Med Kvalifikasjonsrammeverket og tilsynsordningen har NOKUT nok virkemidler til å påvirke og styre kvaliteten på praksiselementene i utdanningen. NOKUT bør få en klar rolle i oppfølging av kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudier (når disse er besluttet). En ny ordning for godkjenning av praksissteder vil ha begrenset nytteverdi for kvalitet og relevans i praksisstudiene.

Oppgave 1 i Praksisprosjektet Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning (Oppdragsbrev fra KD) Prosjektgruppas forståelse, jfr Prosjektplan mer praksis i kommuner, NAV, barnevern, privat sektor utfordrende at ikke alle tjenester er likt forpliktet sørge for-ansvar vs medvirkningsansvar, osv Nytt system for kompetansekrav mulig forenkling? Bli enige om et minstekrav

Utfordringer/bakgrunn for mandatet Store variasjoner i volum veiledet praksis Faglige og pedagogiske begrunnelser for når, hvor og hvor lenge? Høyt press på praksisfeltet mindre fokus på innhold og kvalitet i praksisstudier 2/3 av praksisbelastningen i spesialisthelsetjenesten Nye praksisarenaer forutsetter kapasitet, kompetanse og læresituasjoner Rammeplaner en hindring? Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) en utdanningspolitisk målsetting og en del av mandatet.

Løsning Arbeidsgrupper per profesjonsutdanning Bør samlet representere kompleksiteten i feltet Oppnevning fra både UH og tjenester, jfr likeverdighet Deltakelse fra en prosjektgrupperepresentant Bindeledd mot prosjektgruppa Mandat (hovedessens) Foreslå endringer i omfang og type praksisstudier, inkl TPS Gi faglige og pedagogiske begrunnelser Begrunn forutsetninger, foreslå virkemidler/tiltak Arbeidsgruppene skal ta utgangspunkt i (jfr bakgrunnsdokument) Samfunnets behov og utfordringer knyttet til volum, kvalitet og relevans i praksisstudier, jf bakgrunnslitteratur Forslag til målsettinger/indikatorer for kvalitet og relevans Læringsutbyttebeskrivelser Styringskrav, - handlingsrom?

Avgrensning/utdypning av mandatet Fokusere på hovedarenaene for ekstern veiledet praksis Starte med grunnutdanningene. Se om prinsippene også kan gjelde for sentrale videre- og masterutdanninger. Kan læringsutbytte nås ved andre pedagogiske virkemidler? Kan veiledet praksis legges til andre arenaer? Hvordan samordne praksisstudier med andre utdanninger for å oppnå TPS? Hvordan understøttes arbeidsgruppens forslag til løsning av prosjektgruppens forslag til indikatorer? Innspill til indikatorforslaget? Vurder hvordan foreslåtte endringer i praksisstudiene bidrar til å sikre befolkningens framtidige behov for helsetjenester.

Noen anmodninger Oppfordres til nytenkning om veiledning og læringsformer! Forankre i relevant litteratur og gjeldende kunnskapsgrunnlag, nasjonalt og internasjonalt. Ingen endring? Må i så fall begrunnes. Det skal leveres en rapport per arbeidsgruppe etter en fastsatt mal, innen mai 2015. Hensikt: Sikre at punktene i mandatet besvares Lette prosessen med å oppsummere anbefalingene og ferdigstille sluttrapport Avvik fra malen

Forts. fra oppdraget I oppdraget inngår ikke å vurdere endret lovfesting og finansiering av eksterne praksisstudier. Dette utredes parallelt av en tverrdepartemental arbeidsgruppe. Imidlertid vil dette utviklingsarbeidet være viktig for å belyse behovet for endringer i rammebetingelsene, slik at de bedre understøtter formålet med de eksterne praksisstudiene. Praksisprosjektet kan gi velbegrunnede innspill til de som jobber med lovfesting og finansiering

Praksisprosjektet - justert tidsplan per januar -15 Tema Handlinger Periode Organisere prosjektet Planlegge arbeidet Involvering Oppdatere kunnskapsgrunnlaget Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgrupper Møteplasser NIFUs oppsummering Innhenting av supplerende materiale/erfaringer Januar 2014 Mars 2014 Vurderes, opprettes og besøkes forløpende April 2014 Pågår gjennom hele perioden. Oppgave 2 Foreslå kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene Utarbeide et første forslag til kriterier og indikatorer Diskutere i fagmiljøene Nytt forslag November 2014 Januar 2015 Høsten 2015 Oppgave 3 Utrede behovet for godkjenningsordninger for praksissteder som læringsarena Gjennomgå bakgrunnslitteratur og skaffe erfaringer med godkjenningsordninger Foreløpig standpunkt Endelig standpunkt September november 2014 Til Styringsgruppemøte i jan.-15 Mai 2015 Oppgave 1 Foreslå endringer i omfang og type praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov Forslag til løsning 1,2 og 3 Konklusjon Mandat til arbeidsgrupper inkl. bakgrunnsdokument Oppnevning til arbeidsgrupper Oppstartseminar Oppfølging fra prosjektet Leveranse fra arbeidsgruppene Sammenfatte svarene Diskusjon i fagmiljøene Rapportskriving Overleveringskonferanse (?) Sluttrapport Rapportering KD November 2014 Desember-januar Januar + februar 2015 Mai 2015 (evt september) Juni 2015 (evt oktober) September - november 2015 Desember 2015 Mars 2016

Praktiske opplysninger Arbeidsbelastning Minimum 2 fysiske møter i tillegg til oppstartkonferansen Noe arbeid mellom møtene, vanskelig å anslå mengde Reisekostnader - se eget informasjonsskriv Leder og/eller sekretær for gruppen kan frikjøpes eller betales et visst antall timer. Leder velges i dag. Felles møtedager og sted, i tråd med prosjektgruppens møteplan? Møtested Gardermoen. 25. mars kl. 10.00-17.00. 29. april kl. 10.00-17.00.

Til diskusjon i arbeidsgruppene Presentasjonsrunde relevant erfaring hva kan jeg bidra med forventninger til de øvrige En runde rundt bordet om mandatforståelse spørsmål avklares, evt noteres og tas opp i plenum Gruppa konstituerer seg: leder, hvordan skaffe sekretærstøtte, samarbeid med prosjektgruppa Er det noen som mangler? Partene i arbeidslivet, student?? Tidsplan og møteplan, evt samkjøring med andre grupper