Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14



Like dokumenter
Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering En av løsningene på velferdsutfordringene? Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene Knutepunkt Sørlandet 28.

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Verdal kommune Rådmannen

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsmestring Hverdagsrehabilitering. Nils Erik Ness, Nestleder Ergoterapeutene September 2012

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Opplæringspakke- rehabilitering. Del 2

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

Casebasert Refleksjon

Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme Bakgrunn

Hverdagsrehabilitering. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune

Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder

Fysioterapeutens bidrag og rolle i det tverrfaglige arbeidet i hverdagsrehabilitering

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering av voksne med CP

Ny brukerrolle. - ny rolle for helsepersonell. Hverdagsmestring - temadag for ansatte i arbeid med hjemmeboende

Mestring gir muligheter! Hverdagsrehabilitering

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Verdien av hverdagsrehabilitering

TVERRFAGLIG REHABILITERING I HJEMMET

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Helhetlig personorientert pasientforløp

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

«Fylkesmannens rolle i gjennomføringen av kvalitetsreformen» v/seniorrådgiver Monica Carmen Gåsvatn

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato

Temaplan habilitering og rehabilitering

Prosjekt hverdagsrehabilitering

Fredericia på Norsk Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Hverdagsrehabilitering, turnusseminaret våren 2017

Hverdagsrehabilitering i Norge -et samarbeidsprosjekt. Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Prosjektleder

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN

Kristiansand 28 september 2012

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Hverdagsmestring som grunnlag. Ulike modeller i hverdagsrehabilitering. Hvordan velge modell?

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Kvardagsrehabilitering i Sveio. Vilje til vekst ein god stad å bu

Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»

Foreldremøte Velkommen

Hvorfor Hverdagsrehabilitering?

Hverdagsrehabilitering

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

Hverdagsrehabilitering Kari Jokstad, Drammen kommune

HELSE & REHABILITERING

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»

Strukturert miljøbehandling for hjemmeboende personer med demens i Hamar kommune. Prosjektleder Bente Ødegård Kjøs

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner


Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017

ProAktiv

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

HSO plan Rådet for funksjonshemmede

Høringsutkast til planprogram

Samarbeidsprosjektet Hverdagsrehabilitering i Norge. Liv Overaae Seniorrådgiver KS

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

Hverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut

Hverdagsrehabilitering

Habilitering og rehabilitering

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Dialogkonferansen om rehabilitering

Transkript:

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier

Fra tanke til handling eller fra handling til tanke En aktiv fysio- og ergoterapitjeneste Faglig oppdatert og engasjert Med 250 % fysio innen PLO 200% ergoterapeut Sykepleier tar videreutdanning i tverrfaglig rehabilitering i Bergen med bla hverdagsrehabilitering Høgskolen i Bergen ønsket å forske på dette de starter på Voss Sykepleier sendte info om sitt engasjement til kommuneoverlege, H/S sjef, fysioterapiavdeling og avdelingsledere innen PLO. Motiverer for at ansatte i kommunen reiser til Voss å lære det nye budskap.. Vi reiser 2 fysioterapeuter, 1 avdelingsleder, 1 rådgiver for h/s og 1 sykepleier under videreutdanning. Resultat: det settes ned en arbeidsgruppe som skal jobbe frem Hverdagsrehabilitering i Hol Kommune. Arb-. gruppa kom frem til at det må jobbes med kursing av helsepersonell, det må forankres, det må startes med nå.. kartleggingsteam må inn i bildet.

Hverdagsrehabilitering Film fra Danmark http://www.youtube.com/watch?v=kvf8qacqnyq&feature= youtu.be

Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.

Samhandlingsreformen og Morgendagens omsorg rett behandling på rett sted til rett tid

Hva sier samhandlingsreformen Gir helsetjenesten ny retning Forebygge fremfor å reparere Tidlig innsats Helhetlig pasientforløp Rett behandling på rett sted til rett tid Sterkere brukermedvirkning

Utfordringer Avstander - lang vei til nærmeste sykehus med akuttberedskap Små kommuner få innbyggere «Eldrebølgen» store etterkrigskull Beholde, rekruttere og utvikle fagkompetanse Heve og dele kompetanse på alle- MOTIVASJON

Avstand fra Geilo til: Dagali: 25 km Halne: 42 km Geiteryggen: 60 km Ål: 33 km Flå: 102 km Hønefoss: 188 km Oslo: 241 km Larvik Tønsberg: 40 km

Ny framtidig kommunerolle Rehabilitering er ikke et sted Det er en arbeidsform

Hva betyr dette for deg Fra behandling til forebygging Rett pasient på rett plass til rett tid BEON-prinsippet best effektive omsorgsnivå- PLO plan

Temaer i opplæring Hva er Hjemmerehabilitering Brukerrolle og hjelpers rolle Brukermedvirkning/styring Hjemmerehabilitering i praksis

Søren Kirkegaard Hvis man i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på at finde ham der, hvor han er og begynde der. For i sandhed at kunne hjælpe en anden, må jeg først forstå mer end hen, men dog vel først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, så hjælper min merforståen han slet ikke.

Definisjon på hjemmetrening/hverdagsrehabilitering: kjennetegnes ved at det er en innsats som ytes i brukers eget hjem eller nærmiljø. Hensikten er at bruker skal utvikle, gjenvinne, beholde eller forebygge reduksjon i sitt funksjonsnivå. er tidsavgrenset, målrettet og systematisk lagt opp med trening til mestring av hverdagsaktiviteter i egne omgivelser.

Hva er hverdagsrehabilitering/hjemme rehabilitering Tverrfaglig: bla. fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og hjemme trenere Tidsavgrenset: Intensivt i starten Brukerstyrt. Tar utgangspunkt i hva den enkelte brukers indre motivasjon og mål. Hjemmebasert. Brukeren bor hjemme

Hva er hjemmerehabilitering/hjemmetrening Bor i eget hjem Forebygging i eget hjem Trening for å kunne mestre hverdagslivets utfordringer Trening for å bo lengre hjemme Trene for at brukeren kan delta i sosialt liv Trening gir selvtillit og økt verdighet Trening forebygger fall i funksjonsnivå TRENE PÅ DET EN SKAL BLI FLINK TIL

Målgruppe Voksne/eldre Brukere som søker om pleie- og omsorgstjenester for første gang Brukere med midlertidig funksjonstap Brukere som har økt behov for pleie- og omsorgstjenester i hjemmet Brukere som har meldt behov for tekniske hjelpemidler; midlertidig eller varig

Hverdagsrehabilitering/hjemmerehabilitering Et mål for den enkelte og for samfunnet å utnytte de ressurser, evner og muligheter brukeren selv har for å mestre hverdagen. Rehabilitering og habilitering må derfor være en sentral del av all omsorg og pleie. Det ligger et rehabiliterende element i all god behandling (Meld. Nr. 29 Morgendagens omsorg)

Utnytt at eldre er en ressurs

Andre øvelser?

Case 1 Per Hansen, 87 år, bor alene i leilighet Artrose begge knær Redd for å falle Inaktiv Spiser lite Går med rullator Datter kontakter kommunen med ønske om hjelp fra hj.spl til stell og matlaging

Tenk på: Hva vil være typiske tiltak på en slik kontakt? Hvordan tenker dere at denne brukeren vil være om 1 år? Hvis dere skulle sette inn intensiv hverdagsrehabilitering/trening i 3 uker; hvilke tiltak ville dere tenke var viktigst, og hvorfor?

Roller og rolleavklaring Brukerrolle tjenesterolle/hjelper Mor/far Kone/kjæreste/mann/ektefelle/elsker Datter/sønn Svigerdatter/sønn Bror/søster Besteforeldre Venn Pasient Pårørende Uformelle/formelle

Hvordan er din yrkesrolle? Hvordan ser andre deg?

Summing: Er jeg bevisst nok i rollen som Motivator slik at Bruker får brukt sine ressurser i hverdagen? Er det noe jeg kan gjøre annerledes for at Bruker skal oppleve mestring i hverdagen?

Definisjon: Brukermedvirkning er når brukere eller brukerrepresentanter går i dialog med tjenesteytere og på lik fot med dem tilbyr kompetanse og spesialkunnskap, basert på egne/og eller andres erfaringer, for å løse ulike oppgaver. (FFO)

Holdningen vi møter brukere og pårørende med er avgjørende for deres opplevelse av medvirkning Det handler om å gå i dialog, være på like fot Betrakte den hjelpetrengende som en aktiv deltager Dialog handler om å anerkjenne hverandres kompetanse vi gjennom utdanning, de ved å kjenne på egen kropp Vi må formidle respekt og interesse for bruker og vilje til å forstå

Være bevisst på egen maktposisjon via yrke Profesjonell holdning bruker er hovedperson Skape en god relasjon trygghet og likeverdighet Først FÅ informasjon og lytte til den andre, deretter GI informasjon Beslutninger tas i fellesskap; der brukers kompetanse og fagpersonens kompetanse er likeverdige bidrag

Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv. Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på det du må leve med, og det du selv kan være med på å endre» (Vifladt og Hopen)

Kartleggingsverktøy brukes av Kartleggingsteam brukers ressurser og mål- før og etter Eksempler: COPM, IPLOS, TUG

http://www.youtube.com/watch?v=ugsuids Ko_I

Ta utfordringen bli en motivator Både hjemme og på jobb

Takk for oss!