Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015
Først om utviklingen i Buskerud 02.12.2015 2
280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 2010K4 2011K4 2012K4 2013K4 2014k4 277 182 110 105 100 95 90 85 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Hedmark Telemark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Folketallet i Buskerud Folketallet i fylkene, indeksert relativt ti Norge Befolkningen i Buskerud vokser raskt. Men ikke særlig raskere enn ellers i landet
2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Innenlands flytting Innvandring Nettoinnvandring Fødselsoverskudd Fødsel, relativ 2 Fødsel Nettoflyttingprosent 1,6 Norge 0,6 Innvandring, relativ Innenlands flytting Nettoflytting relativ (norm) 1,5 1,4 1,2 0,4 1 1 0,2 0,8 0,5 0,6 0 0 0,4-0,2 0,2-0,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 0-0,4 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsendringer i Buskerud siste 12 måneder, dekomponert Buskerud har lav fødselsbalanse Varierende innvandring Men vinner innbyggere fra andre fylker Norge får lavere vekst Buskerud har god utvikling i 2015
Offentlig Privat Norge - Offentlig Norge - Privat 140 000 Buskerud - Offentlig Buskerud - Privat 120 000 120 120,2 100 000 80 000 60 000 75 954 76 831 76 955 76 633 77 897 79 654 82 649 86 958 89 466 85 837 86 602 88 343 88 773 89 397 89 961 115 110 118,4 115,9 40 000 105 20 000 31 009 31 277 31 940 32 438 32 013 31 787 32 536 32 812 33 078 34 415 34 279 34 632 35 457 36 385 36 686 100 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Arbeidsplassvekst i Buskerud Arbeidsplassvekst i Buskerud og Norge, indeksert Antall arbeidsplasser øker også raskt, både i næringslivet og i det offentlige. Men næringslivet i Buskerud er drivkraften
Store regionale variasjoner i Buskerud Vestviken 6 Follo 7 Nedre Romerike 8 Øvre Romerike 11 Akershus Vest 12 Oslo (Region) 17 Kongsberg/Numedal 21 Midt-Telemark 28 Midt-Buskerud 33 Drammensregionen 34 Hamarregionen 35 Tønsbergregionen 40 Vest-Telemark 44 Nedre Glomma 45 Gjøvikregionen 51 Sandefjord/Larvik 53 Hadeland 54 Ringerike/Hole 61 Mosseregionen 63 Halden (Region) 68 Lillehammerregionen 70 Indre Østfold 71 Øst-Telemark 72 Fjellregionen 73 Grenland 74 Hallingdal 75 Valdres 77 Nord-Gudbrandsdal 79 Sør Østerdal 81 Glåmdal 82 Midt-Gudbrandsdal 83-0,6-1,6-2,2-2,6-3,5-3,8-4,1-4,9-4,9-5,7-6,2-7,1-7,1-7,3-7,4-7,4-7,6-8,6-9,3-10,0-10,0 8,8 7,8 7,7 6,2 5,6 4,0 3,3 1,4 0,1 0,0-20 -10 0 10 Arbeidsplassvekst i næringslivet i regionene på Østlandet i perioden 2009-2014. Etter regionnavnet står rangeringen blant de 84 regionene i Norge.
Regional * Besøk Basis Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjenester Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport 0,0 0,0 0,3 0,5 0,8 0,7 1,1 1,1 1,1 0,9 1,0 1,2 0,8 1,1 1,0 1,2 0,7 0,8 0,9 0,7 0 1 2 Lokaliseringskvotient for ulike bransjer i Buskerud. Tall over 1 betyr høyere andel enn landet. Mye verkstedindustri i Buskerud. 1,9 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 Basis Lokal og Kommune Stat og Fylke Besøk Regional 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Arbeidsplassvekst i Buskerud, indeksert Regionale næringer og kommunesektoren vokser mest. 130,9 129,4 114,9 109,8 98,6
Basis Besøk Lokal og Kommune 135 130 125 Regional Stat og Fylke 130,9 129,4 120 Besøks- og basisnæringer har svak utvikling i Buskerud, sammenlikne med resten av landet. 115 110 105 100 95 90 125 120 115 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Basis Lokal og Kommune Stat og Fylke 2008 2009 2010 2011 2012 Besøk Regional 2013 2014 114,9 109,8 98,6 123,8 122,6 119,7 116,2 110 105 104,7 100 95 90 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Lavere etableringsfrekvens i Buskerud enn i Norge. 10 9 8 7 7,0 6,6 6 5 4 Norge Buskerud 3 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Etableringsfrekvens i Buskerud og Norge
Oslo Akershus Hordaland Troms Rogaland Østfold Sør-Trøndelag Vestfold Vest-Agder Buskerud Aust-Agder Telemark Finnmark Nordland Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Sogn og Fjordane 8,9 8,8 7,5 7,5 7,4 7,4 7,3 6,5 7,3 7,0 6,9 6,8 6,9 7,1 6,8 6,7 6,7 7,0 6,6 6,5 6,6 6,3 6,3 6,1 6,1 5,9 5,9 5,7 5,6 5,4 5,6 5,8 5,5 2014 5,3 5,4 5,1 5,0 4,7 0 2 4 6 8 10 Bransjeeffekt Bransjejustert Oslo 1,0 Troms Rogaland Hordaland Akershus Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Østfold Aust-Agder Vest-Agder Buskerud -0,4 Finnmark Vestfold Telemark Hedmark Nordland Oppland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal -1,0-3 -2-1 0 1 2 Etableringsfrekvens i 2014 og gjennomsnitt for perioden 2009-2014. Etableringsfrekvensen i 2014, avvik fra nasjonale tall, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert etableringsfrekvens.
74 Rogaland Akershus 71,1 69,2 72 Buskerud 68,9 70 68 68,9 68,1 Østfold Oslo Hordaland Oppland 68,8 68,8 68,5 68,4 66 64 62 Norge Buskerud Sør-Trøndelag Vestfold Hedmark Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane 68,1 68,1 67,8 67,7 67,1 60 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Møre og Romsdal Telemark Troms 66,5 66,3 65,8 Prosentvis andel foretak med positivt resultat før skatt i Buskerud. Aust-Agder Vest-Agder Nordland Finnmark 65,7 65,1 64,8 63,4 God lønnsomhet! 55 60 65 70 Prosentvis andel foretak med positivt resultat før skatt 2014.
Økt verdiskapning og produktivitet Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Aktivitetsindikator Vekst i verdiskaping Arbeidsplassvekst i privat sektor Produktivitets-endring Vertskapsattraktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap FoU og innovasjon Samferdsel Næringsattraktivitet Totalkapital Egenkapital Utdanningsnivå i sysselsatt befolkning Utdanningsnivå i statlig sektor Utdanningsnivå i fylkeskommunal sektor Utdanningsnivå i kommunal sektor Utdanningsnivå i næringslivet Bransjeeffekt Bransjejustert utdanningsnivå Klyngeindikator basert på lokaliseringskvotient og relativ vekst. Nettverksindikator basert på innovasjonssamarbeid Etableringsfrekvens Bransjejustert etableringsfrekvens Vekst i antall foretak Overlevelsesrate Innovasjonsgrad Innovasjonsklima FoU-investeringer SkatteFUNN-prosjekter Arbeidsmarkedsintegrasjo n 25. Omtale av aktiviteter i handlingsplanen, og vurdering om hvordan aktivitetene kan tenkes å påvirke indikatorene. Endring eller nivå? I forhold til landsgjennomsnitt eller rangering av fylkene? 02.12.2015 12
Verdiskaping for en bedrift: Inntekter varekjøp avskrivinger andre kostnader = lønnskostnader + driftsresultat Foretak med virksomhet i flere steder får fordelt verdiskapingen etter antall ansatte på hvert sted. Regnskapspliktige virksomheter i næringslivet. 02.12.2015 13
Verdiskaping alle regnskapspliktige foretak i privat sektor. Mange slike oversikter skiller ut olje- og gassutvinning og finans/eiendom Oslo Rogaland Akershus Hordaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Buskerud Østfold Vestfold Nordland Vest-Agder Hedmark Telemark Troms Oppland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Aust-Agder Finnmark 149,9 139,2 71,4 68,8 55,5 43,3 41,2 39,6 35,1 30,4 29,1 27,3 27,0 23,2 21,1 17,4 12,5 309,4 361,5 0 100 200 300 400 Verdiskaping i milliarder kroner i næringslivet i 2014. 02.12.2015 14
60,0 50,0 41,9 45,0 42,6 46,5 50,0 53,7 52,2 55,5 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 Verdiskaping i næringslivet i Buskerud mrd kr. 02.12.2015 15
Verdiskaping i Buskerud fordelt på de ulike bransjene Verkstedindustri Bygg og anlegg Finans, eiendom, uteie Agentur og Engros Handel Forr tjenesteyting Diverse Lokal Transport El-Produksjon Anna industri Teknisk/vitenskap Utleie av arbeidskraft Tele og IKT Næringsmidler Prosessindustri Aktivitet Overnatting Servering Landbruk Gruve Olje og gass Fisk Olje og gass utvinning 12,8 9,7 9,2 8,9 6,3 5,3 4,2 3,7 3,6 3,4 2,7 1,8 1,6 1,6 1,6 1,3 1,0 0,8 0,5 0,4 0,0 0,0 0 5000000 10000000 02.12.2015 16 19,8 Verdiskaping i de enkelte bransjene i Buskerud i 2014. Tallene viser bransjens andel av verdiskapingen i næringslivet i fylket.
376369345278263241230217202177175171111 95 89 75 66 41 32 21 9 Drammensregionen Tønsbergregionen 25,8 25,0 Drammen Kongsberg 10 761 19 099 Grenland 23,6 Lier 7 284 Sandefjord/Larvik Kongsberg/Numedal 11,7 17,9 Ringerike Nedre Eiker Øvre Eiker 5 317 3 000 2 598 Vestviken 9,9 Modum 2 095 Ringerike/Hole Hallingdal Øst-Telemark 4,2 3,3 6,0 Røyken Gol Hol Ål 1 838 1 550 852 826 Midt-Buskerud 3,0 Hurum 819 Vest-Telemark Midt-Telemark 3,0 1,8 Hole Nore og Uvdal Sigdal 672 586 531 0 10 20 30 Nes (Buskerud) 470 Samlet verdiskaping i 2014 i regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV). Mill kr. Krødsherad Hemsedal Flesberg Rollag Flå 387 347 180 139 128 0 5000 10000 15000 20000 Samlet verdiskaping i 2014 i kommunene i Buskerud. Mill kr. 02.12.2015 17
Buskerud hadde en vekst i verdiskaping på 7,4 prosent i 2014. Nummer 6 av fylkene. Endring mrd kr Prosent Hordaland 9,8 9,1 Finnmark 0,9 8,9 Møre og Romsdal 5,1 8,7 Vest-Agder 2,5 8,5 Akershus 10,1 8,3 Buskerud 3,5 7,4 Nordland 2,3 6,9 Vestfold 2,3 6,7 Hedmark 1,6 6,6 Østfold 2,4 6,5 Sør-Trøndelag 3,6 6,5 Troms 1,4 6,3 Oppland 1,4 6,2 Oslo 11,4 5,6 Aust-Agder 0,7 4,9 Telemark 1,2 4,7 Nord-Trøndelag 0,8 4,1 Sogn og Fjordane 0,7 3,6 Rogaland -7,3-2,7 Norge 54,5 4,7 Endring i verdiskaping i næringslivet i 2014 i mrd kr og i prosent. 02.12.2015 18
Millioner kroner Prosent Verdiskaping Vekst Vekst Vekst Bransje 2014 verdiskaping Buskerud Norge Differanse Anna industri 1 883 16 0,9 3,6-2,7 Næringsmidler 880 53 6,4 7,0-0,6 Olje og gass utvinning 0 0-0,4 0,4 Prosessindustri 862 398 85,7 3,9 81,8 Verkstedindustri 10 999 521 5,0 5,6-0,6 El-Produksjon 1 972 19 1,0-0,3 1,3 Fisk og havbruk 2 0 8,3 1,3 7,0 Gruve 206 10 5,1 3,8 1,3 Landbruk 288 28 10,7 7,5 3,2 Olje og gass tjenester 16 4 32,4 13,5 19,0 Teknisk/vitenskap tjen. 1 523 43 2,9 9,7-6,8 Tele og IKT 915 110 13,7 9,0 4,7 Aktivitet 704 51 7,8 10,4-2,6 Handel 4 935 333 7,2 7,3-0,1 Overnatting 534 17 3,3 6,5-3,3 Servering 424 60 16,4 23,0-6,6 Agentur og Engros 5 111 367 7,7 5,3 2,4 Bygg og anlegg 7 110 570 8,7 9,7-1,0 Diverse 2 934 476 19,4 5,2 14,2 Forretn. tjenesteyting 3 511 196 5,9 7,5-1,6 Transport 2 040-142 -6,5 6,3-12,8 Utleie av arbeidskraft 972 185 23,5 10,2 13,3 Lokal 2 321 159 7,4 10,0-2,6 SUM 50 142 3 473 7,4 5,2 2,2 11 bransjer øker mer enn Norge, 12 bransjer øker mindre eller har nedgang. 02.12.2015 19
Produktivitet = Verdiskaping pr ansatt 02.12.2015 20
Produktivitet: Buskerud er nummer åtte av fylkene Rogaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Norge Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Nordland Vestfold Troms Østfold Nord-Trøndelag Oppland Finnmark 807 740 710 705 660 656 649 615 611 606 596 594 585 584 569 555 545 538 520 508 0 200 400 600 800 1000 Produktivitet i næringslivet i 2014, unntatt olje- og gassutvinning og finans/eiendom. 02.12.2015 21
Endring i produktivitet: Buskerud har størst positiv endring. Men er kanskje nivå et bedre mål? 2013 2014 Endring Prosent Buskerud 586 611 24,4 4,2 Vest-Agder 577 594 16,8 2,9 Hordaland 639 656 17,4 2,7 Akershus 723 740 17,0 2,4 Aust-Agder 572 585 12,9 2,3 Møre og Romsdal 694 710 15,2 2,2 Sør-Trøndelag 593 606 13,0 2,2 Vestfold 558 569 10,5 1,9 Hedmark 587 596 9,5 1,6 Telemark 607 615 7,4 1,2 Østfold 539 545 5,5 1,0 Oslo 698 705 7,1 1,0 Oppland 515 520 4,6 0,9 Rogaland 801 807 5,7 0,7 Nord-Trøndelag 538 538-0,1 0,0 Finnmark 510 508-2,3-0,5 Nordland 587 584-3,4-0,6 Troms 562 555-6,9-1,2 Sogn og Fjordane 668 649-18,3-2,7 Totalsum 650 660 9,9 1,5 02.12.2015 22
Produktiviteten varierer mye mellom de ulike bransjene. Olje og gass utvinning El-Produksjon Finans, eiendom, uteie Fisk Olje og gass Tele og IKT Teknisk/vitenskap Prosessindustri Transport Gruve Agentur og Engros Verkstedindustri Diverse Forr tjenesteyting Stat Bygg og anlegg Anna industri Næringsmidler Kommune Landbruk Lokal Utleie av arbeidskraft Handel Aktivitet Overnatting Servering 4 810 3 616 2 175 1 253 1 017 951 902 897 877 823 775 711 658 643 614 599 593 539 456 429 419 355 354 319 243 13 473 0 5000 10000 15000 Produktivitet i de ulike bransjene i Norge i 2014. 02.12.2015 23
Radetiketter 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Anna industri 119 121 112 120 122 116 122 120 119 Næringsmidler 96 92 87 88 92 106 105 107 97 Prosessindustri 56 54 68 64 86 44 32 74 60 Verkstedindustri 111 118 124 131 124 121 125 126 122 El-Produksjon 210 228 209 210 215 166 182 181 200 Gruve 109 95 100 92 83 87 91 90 94 Teknisk/vitenskap 85 90 82 78 84 76 82 78 82 Tele og IKT 92 92 71 72 79 69 71 73 77 Aktivitet 95 92 95 96 96 89 106 110 97 Handel 100 99 99 100 100 103 101 101 100 Overnatting 91 86 97 95 100 89 91 102 94 Servering 94 100 103 102 97 91 85 91 95 Agentur og Engros 99 97 88 93 86 98 94 96 94 Bygg og anlegg 101 100 98 103 100 96 99 96 99 Diverse 87 87 80 87 93 86 84 98 88 Forr tjenesteyting 87 95 81 79 83 82 82 80 84 Transport 65 66 69 65 74 75 62 61 67 Utleie av arbeidskraft 110 110 88 102 91 98 80 95 97 Lokal 104 80 81 83 84 81 85 84 85 Totalsum 93 94 92 93 95 93 91 94 93 02.12.2015 24
19 18 16 14 15 12 17 8 9 5 10 6 11 13 7 3 4 2 1 Bransjejustert produktivitet: Justerer for forskjeller i bransjestruktur. Da er Buskerud nummer 6 Bransjeeffekt Rogaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Nordland Vestfold Troms Østfold Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Uforklart -200-100 0 100 200 Avvik fra produktiviteten nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og uforklart produktivitet. Tallet til venstre er rangering for uforklart produktivitet. 02.12.2015 25
77 33 28 34 25 30 18 47 31 6 10 259 318 199 113 154 347 202 127 153 134 101 82 66 92 130 106 74 87 42 39 50 Vest-Telemark Kongsberg/Numedal Grenland Øst-Telemark Hallingdal Sandefjord/Larvik Drammensregionen Tønsbergregionen Midt-Buskerud Ringerike/Hole Midt-Telemark Bransjeeffekt Bransjejustert -300-200 -100 0 100 200 Avvik fra produktiviteten nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og uforklart produktivitet. Tallet til venstre er rangering for Nore og Uvdal Kongsberg Gol Lier Modum Drammen Øvre Eiker Røyken Hol Nedre Eiker Ringerike Hurum Sigdal Nes (Buskerud) Ål Rollag Flå Hemsedal Flesberg Hole Krødsherad uforklart produktivitet. -300-200 -100 0 100 200 02.12.2015 26
Indikator 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2009-2014 Arbeidsplassvekst 8 3 17 3 6 11 9 13 10 Produktivitet 9 11 10 10 8 8 11 8 9 Nyetableringer 8 10 9 9 9 10 9 10 10 Lønnsomhet 3 3 4 2 2 2 6 3 2 Næringslivsindeksen 6 5 9 6 5 7 6 6 6 Oversikt over hvordan Buskerud gjør det på de mest sentrale indikatorene for næringsutvikling
19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Produktivitet Oslo (2) 7,0 9,5 10,0 6,6 Næringsindeksen Akershus (3) Rogaland (1) 7,6 10,0 10,0 6,3 7,8 4,8 5,8 10,0 2014 Hordaland (4) Sør-Trøndelag (5) 6,7 6,1 6,7 7,2 6,2 5,0 4,73,3 Buskerud (6) 7,2 5,3 4,13,4 Østfold (11) 7,0 6,6 4,81,2 Vestfold (8) 6,1 6,8 4,52,0 Vest-Agder (10) 2,3 9,9 4,42,9 Møre og Romsdal (7) 4,0 6,7 1,6 6,8 Troms (9) 3,2 7,5 6,01,6 Hedmark (15) 5,7 8,2 1,33,0 Sogn og Fjordane (12) 4,8 6,9 4,7 Nordland (16) 1,8 8,1 2,3 2,5 Telemark (14) 3,72,0 3,43,6 Oppland (19) 6,5 3,71,1 0,4 Nord-Trøndelag (17) 5,62,5 1,6 Aust-Agder (13) 2,94,1 2,6 Finnmark (18) 4,22,9 0,0
Analysen hva er drivkreftene
Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 30
Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Befolkning Arbeidsplasser
Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur Konjunkturer nasjonale og internasjonale
Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale
Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke
Vi må ha en modell for å kunne måle stedlig attraktivitet Og det har vi lagd Vi må kunne måle om et sted er attraktivt eller ikke Vi må kunne måle om et sted blir mer eller mindre attraktivt over tid Vi må kunne måle hvordan strukturelle forhold påvirker utviklingen
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon (Arbeidsplassvekst i nabokommuner) Befolkning
Modell for beregning av framtidig arbeidsplassvekst: Arbeidsplassberegning (Benevning i absolutte tall) A = Arbeidsplasser AV = Arbeidsplassvekst Næring = {Basis, Besøk, Regional, Lokal+Kommune, Offentlig} BV = Befolkningsvekst b = Bransje, n = Næring NB = Nasjonalt Bidrag BE = Bransjeeffekt BefE = Befolkningseffekt A i = n A i n A n n n i = A i 1 + AV i AV n i = NB n i + BE n i + BefE n n i + Atrakk i Atrakk n n i = Atrakk 2014 b i 2009 A i 1 BefE i n = BE i n = b n b n b A i 1 NB n n i = A i 1 β b b 1 BV i 1 A i 1 V i b,norge NBi n V i n,norge Norge BV i 1 = BV i 1 BV i 1 BV i 1 = 100 F i F i 1 F i 1 02.12.2015 37
A model is a good model if it: 1.Is elegant 2.Contains few arbitrary or adjustable elements 3.Agrees with and explains all existing observations 4.Makes detailed predictions about future 5: Oppleves relevant og nyttig for utforming av strategier i kommuner og regioner 02.12.2015 38
A model should be as simple as possible, but not simpler 02.12.2015 39
Arbeidsplasser Befolkning Fortid Framtid Analyse av drivkrefter for arbeidsplassutvikling Scenarier for arbeidsplassutvikling Analyse av drivkrefter for befolkningsutvikling Scenarier for befolkningsutvikling
Drivkrefter for arbeidsplassutvikling i næringslivet
Rogaland Troms Oslo Finnmark Sør-Trøndelag Hordaland Akershus Aust-Agder Nordland Telemark Vestfold Vest-Agder Buskerud Hedmark Oppland Østfold Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal -0,6-0,7-1,2-1,3-1,4-1,4-1,6-1,6-1,7-1,9-2,3-2,5 0,9 0,4 0,4 0,3 0,1 0,1 2,5-4 -2 0 2 4 Strukturelle drivkrefter Bransjeeffekt Rogaland Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Troms Aust-Agder Buskerud Vest-Agder Finnmark Østfold Vestfold Nordland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Befolkningseffekt -1,4-6 -4-2 0 2 4 Bransjeeffekten for fylkene i perioden 2009-2014. Effekten angir prosentvis avvik fra nasjonal vekst som følge av bransjestrukturen. Befolkningseffekten og bransjeeffekten i fylkene i for perioden 2009-2014.
1 500 Basis Besøk Regional Næringsattraktivitet 1 276 1 000 500 0-500 -477-1 000 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Attraktivitet i basis-, besøks- og regionale næringer i Buskerud, samt samlet næringsattraktivitet. Effekt på antall arbeidsplasser.
Næringsattraktivitet Struktur Nasjonalt bidrag Finnmark Akershus Møre og Romsdal Hordaland Sogn og Fjordane Buskerud Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Troms Vest-Agder Nordland Rogaland Oslo Hedmark Vestfold Oppland Aust-Agder Østfold Telemark 1,0-6 -4-2 0 2 4 6 Samlet næringsattraktivitet, nasjonalt bidrag og struktureffekt i fylkene. Målt som effekt i prosent av samlet sysselsetting.
Relativ nettoflytting 3 Akershus 2 1 0 Østfold Vestfold Buskerud Oslo Rogaland -1-2 -3-4 Telemark Nordland Sogn og Fjordane y = 1,0806x - 0,2321 R² = 0,3424-3 -2-1 0 1 2 Arbeidsplass-effekt Fylkene i Norge plassert etter arbeidsplasseffekt og nettoflytting i perioden 2009-2014.
Gode strukturelle forhold for å få innflytting til Buskerud. En permanent positiv drivkraft. Størrelse Arb.m.integrasjon Akershus Oslo Østfold Vestfold Buskerud Rogaland Vest-Agder Hordaland Oppland Telemark Aust-Agder Hedmark Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark Nabovekst Intern arb.m.in. -4-2 0 2 4 Effekten av de strukturelle flyttefaktorene på fylkenes nettoflytting i perioden 2009-2014.
Men Buskerud har også vært et attraktivt bostedsfylke. Det trenger ikke å være permanent. Østfold Aust-Agder Finnmark Møre og Romsdal Buskerud Nordland Hedmark Sør-Trøndelag Troms Hordaland Oppland Telemark Vestfold Vest-Agder Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Oslo (Fylke) Rogaland Akershus Arbeidsplass Struktur Attraktivitet -4-2 0 2 4 Bostedsattraktiviteten i perioden 2009-2014 for fylkene. I figuren er også arbeidsplass-effekten og effekten av de strukturelle forholdene vist. Til sammen vil disse tre verdiene summere seg opp til den relative nettoflyttingen til fylket i perioden.
Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Relativ nettoflytting Negativ bostedsattraktivitet i 2014. 0,6 0,4 0,2 0,2 0,3 0,2 0,2 0,3 0,2 0,1 0-0,2-0,2-0,2 0,0 0,0-0,2-0,4 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Den relative nettoflyttingen til Buskerud, dekomponert i effekten av arbeidsplassvekst og strukturelle flyttefaktorer. Den nettoflyttingen som ikke kan forklares av arbeidsplassveksten eller strukturelle faktorer er en indikator for bostedsattraktivitet.
Hemsedal mest attraktive bostedskommune i landet i perioden 2009-2014. Arbeidsplass Struktur Bostedsattraktivitet Hemsedal 1 Hole 31 Nore og Uvdal 53 Flå 70 Krødsherad 89 Hol 97 Røyken 104 Flesberg 108 Kongsberg 110 Modum 128 Nes 132 Øvre Eiker 155 Ringerike 175 Gol 214 Lier 243 Sigdal 252 Drammen 254 Ål 265 Hurum 267 Rollag 352 Nedre Eiker 364-10 -5 0 5 10 15 Relativ nettoflytting i kommunene, dekomponert i arbeidsplasseffekt, struktureffekt og bostedsattraktivitet for perioden 2009-2014. Til høyre for kommunenavnet er rangeringen for bostedsattraktivitet blant de 428 kommunene angitt.
Buskeruds framtid
Årlig vekstrate i prosent Antall arbeidsplasser i mill 4 3 2 1 0-1 -2 2,26 Vekstrate prognose Arbeidsplasser vekstrate Arbeidsplasser 2,65 1,2 2,96 3 0,8 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 3,5 2,5 2 1,5 1 0,5 Arbeidsplassveksten i Norge fram til 2014, og beregnet arbeidsplassvekst ut fra at sysselsettingsandelen skal være konstant og SSBs middelprognose for befolkningsveksten. 0 Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass tjen Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Vekst 2000-2014 Vekst 2015-2030 -6-3 0 3 6 9 Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2014 i Norge og verdier for scenariene fra 2015-2030.
160 000 Høyvekstscenario Lavvekstscenario Historisk Normal Faktisk 150 000 140 000 130 000 152 227 145 137 139 988 132 221 120 000 126 647 110 000 100 000 106 963 90 000 80 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Scenarier for arbeidsplassvekst i Buskerud.
Hvis Buskerud er normalt attraktiv 320 000 300 000 Normal Faktisk 307 958 280 000 260 000 240 000 236 811 220 000 200 000 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Befolkningsutvikling under ulike scenarier for attraktivitet i Buskerud fram til 2030.
Høyvekstscenario Lavvekstscenario Mulighetsrommet til Buskerud 340 000 320 000 Normal Faktisk 320 720 307 958 300 000 Samme struktur men ulike attraktivitet 280 000 260 000 283 903 Det er Buskerud som avgjør hvilket scenario som vil bli realisert 240 000 220 000 200 000 236 811 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Befolkningsutvikling under ulike scenarier for attraktivitet i Buskerud fram til 2030.
SSBs middelframskriving er usannsynlig 340 000 320 000 300 000 Høyvekstscenario MMMM Lavvekstscenario Historisk 323 716 320 720 316 624 307 958 280 000 283 903 260 000 272 228 240 000 236 811 220 000 200 000 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Befolkningsutvikling under ulike scenarier for attraktivitet i Buskerud fram til 2030. I figuren har vi også vist SSBs middelframskriving MMMM.
2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Oljekrisen 150000 Buskerud Ikke så ille for Buskerud? Kommer an på hvordan verkstedindustrien gjør det 140000 130000 120000 110000 100000 90000 80000 106963 126647 140107 135626 Oljejustert Trend Faktisk Normalscenarier med trendframskriving av vekst i hver bransje, og med en oljejustert bransjeframskriving.
Lykke til Buskerud! Takk for meg! Knut Vareide