Totalkommunikasjon Totalkommunikkasjon er definert som ei haldning eller filosofi, som viljen til å gjere seg forstått med alle mulige/fantasifulle midler (Horgen 2009) Alt er kommunikasjon. I vår vestlige kultur har de skriftlige og muntlige ordene blitt viet mye oppmerksomhet, men de utgjør bare en liten del, og ikke en gang den viktigste delen av det totale kommunikasjonsbildet. Hvordan vi uttrykker ordene, med gester, kroppsspråk, tonefall, stemmestyrke osv. Er kommunikasjon som er uløselig knyttet til ordene. Like viktig er det at budskapet formidles I en sammenheng som også gir signaler (Bateson referert i Kokkersvold og Vedeler (2007)) 2
Samansette funksjonsnedsettelsar Nedsatt funksjonsevne på fleire område Motoriske problemer Sansemessige problemer Helseplager Våkenheitsvanskar state of mind Reguleringsvanskar Kognitive problemer (forståelsesvanskar) Avhengig av fleire hjelpemiddel Må ha god universell utforming
Kommunikasjon gir meining relasjonistisk forståing Skape felles meining begge har betydning I dialogen Ved å delta I dialogen opplever ein seg som ein sjølstendig person og styrker sitt menneskeverd og sjøltillit Å skape felles oppmerksomheit er vanskelegare når den eine parten har store funksjonsvanskar Alle uttrykksmåtar må tolkast I dialogen, ord, lydar, kroppsspråk, gestar, kroppsretting Noen uttrykk kan vere svake men det kan ligge eit sterkt uttrykksbehov bak
Rådgiverrollen Rettleiing som deltaker og refleksjonspartner. «Å gå i lag» Retta mot forståelse og forståelsessramma.
Partnerkompetanse God partnerkompetanse er viktig for god tilpassing Per Lorentzen nyttar omgrepet for å sette ord på kva kunnskap som hjelparen må ha for at menneske med funksjonsnedsettingar skal fungere godt I kvardagen Må ha kunnskap om indre behov for å finne ytre tilpassingsmåtar Vellykka kommunikasjon er avhengig av minst to personar, mislykka kommunikasjon det samme Vi må øve, og utvikle oss for å bli gode partnarar for elevane Vere til stades i øyeblikket, her og no, fysisk og kjenslemessig God partnerkompetanse vil også innebere å vere gode samarbeidspartnarar For foreldre og fagfolk, mange etatar er ofte inne Snakke mindre, lytte meir
Stillasbygging Ein viktig funksjon vi som eksterne fagfolk har i samarbeidet er å støtte og «bygge stillas» rundt barnet Faste samarbeidsmøte med teamet med dagleg ansvar, lærarar i bhg og skole, PPT, rektor, foreldre. Individ- og systemarbeid etter barnets behov Nettverk for fagfolk rundt barna Arbeid med beredskapsplan IOP
Indre behov ytre tilpassingar Støtte og rettleiing Teambygging Samarbeid om å legge til rette Å oppleve/ skape meining
Våkenhet (state) og oppmerksomhetsregulering er viktig for barn med sammensatte funksjonsnedsettelser Begrepet «State of mind» brukes for å beskrive spontane atferdsmønstre som er stabile over ein tidsperiode, opptrer gjentatte ganger og kan observeres på samme måte hos andre individ. (Andreassen og Grøtland) State 1: Djup, regelmessig søvn State 2: Urolig søvn State 3: Våken, rolig tilstand State 4: Våken aktiv tilstand State 5: Gråt
Ei stabilisering av indre faktorar og ytre tilpasningar påvirker statekontrollen, og som følge av denne stabiliseinga kan barna oftare halde seg i state kor dei kan ta imot informasjon, samle erfaringar og lære. Karl Jacobsen, 2006
Videoanalyse med kommunikasjon og samspill som tema Dynamisk læringsprosess Bevisstgjering av egen kommunikasjon Kva fungerer godt I samspillet Kva kunne vi gjort på ein annan måt? Spole tilbake og studere tilrettelegging Utviklere ny forståing med seg sjøl som modell
Video er eit nyttig hjelpemiddel Vi må alltid og kontinuerlig utvikle oss som fagpersonar Vi treng ikkje å vere dårlige sjøl om vi ønsker å bli bedre! Lærerikt å studere seg sjøl i samspill Svært egna til kollegarettleiing Er vi gode hjelparar? Vi kan stoppe opp og lage stillbilder av dei gyldne øyeblikka Studere kva som skjer når barnet har det godt, spole tilbake og sjå korleis vi la til rette Video kan også nyttast metodisk, eks Marte meo-metoden Det skal foreligge skriftlig samtykke fra foreldre ved opptak av barn
Følg barnets initiativ Prinsipp for støtte i kommunikasjonen Bekreft initiativet fortell/vis barnet at du har sett hva det er opptatt av. Blir barnet fulgt, sett og hørt i sin oppmerksomhet? Benevn initiativet. Sett ord på at du ser initiativet Sett ord på barnet sine handlinger, ønsker, følelsesuttrykk (her og nå). Forebered barnet ved å sette ord på det som skal skje og ved å steg for steg fortelle hva det kan gjøre Del glede og opplevelser! Stopp opp og dvel ved gledesuttrykk eller situasjoner du vurderer som gode for barnet. Vær en positiv leder Turtaking er viktig. Alle må få tur, og vent på barnets reaksjon, ikke gå videre uten at alle er med. Marker begynnelse og slutt på aktivitetene. Støtt barnet i å bli kjent med verden rundt seg (trianguleres) ved å få presentert personer, objekter og fenomener
Å oppleve kvardagen og skape meining Barna sine kjensler - Løfte fram det positive- sette ord på, bryte forestillingar - Ser barnet sin identitet - Rette merksemd mot kjenslene, korleis barnet opplever, tolke meining i emosjonelle uttrykk - Naturleg dialog om dette med barn og vaksne- alle er forskjellige Kunnskap - Vi forstår kvarandre om vi deler livsverd - Trygge rammer - Kjenne til kva barnet likte, språkuttrykk, sang og musikk, aktivitetar Kommunikasjon - Emosjonelle uttrykk viktig fomidlingsform - Kjem alle barna til gode Samver med andre barn
Barn lærer i og har glede av praksisfellesskap
Nettverkssamling I Trøndelag arranger nettverkssamlingar for fagfolk med ansvar for barna med Habiliteringstenesta for barn v/ Liv Dannevig og meg fra Statped tar ansvar for å drive nettverket og arrange samlingar Målet er å styrke fagpersonane Nyttig med erfaringsutveksling, gjensidig støtte, kunnskapsutvikling Godt å snakke om kvardagen, sorger og gleder Inspirere og støtte kvarandre Finne gode aktivitetar og meiningsfulle hendingar I kvardagen Tiltak på individ og systemnivå (IOP, beredskapsplan, overgang fra bhg til skole m m) Sjøl om barna er ulike, er det mye som er felles 16
Fortellingar om barnet Fortellinga er over alt, vi er i fortellinga, fortellinga er i oss (Valvatne og Sandvik 2007) Fortellinga skaper fellesskap Gir rom for barns kulturskaping (fortellinga er i barnas kultur) Dannar noe felles å vere saman om, styrker relasjonane Fortellinga er fantasistimulerande Fantasi er ikkje motvekt til virkeligheit, men virkeligheit satt saman på nye og kreative måtar (Vygotskij)
Narrativ praksis Fortellingane knyttar seg til dei konkrete situasjonane vi er oppe i og er derfor kulturelt betinga og situert Ikkje evige sanningar, men ein del av situasjonsmessige og språklege forhold i kulturen vi lever i Når barn fortel knyttast dei emosjonelle, kognitive og sosiale utviklingsområdene saman Former tenking og bevisstheit (J. Bruner 1992)
Skynd dæ Lotte! - Barna sitt bilde av Lotte - Lotte sin identitet - Fortellingar frå vaksne - Tilrettelegging, «etterhvert syntes vi alt var mulig» - Barn har få barrierar
«Andreas ska gå på ein skole for alle» åpenheit dialog støtte aktivitet deltaking
Åpenheit og dialog Rektor aktivt deltakande i dialogen Språket var viktig i relasjonsbygging/sosial samhandling i klassen/på skolen Åpen dialog i samarbeid mellom foreldre, skole og eksterne samarbeidspartar Språk som medierande faktor i elevane si læring
Støtte Rektor som støttespelar Ulike støttestrategiar i klassen Fellesskapet/tydeleg klasseleiing Situasjonstilpassa støtte til den enkelte elev Lærarstøtte Eksterne fagfolk
Aktivitet og deltaking Bevisst haldning til aktivitetar-andreas var med Kollektivt orienterte aktivitetar i klassen Såg den spesielle tilpassinga i det heile Samarbeid skole-heim Samarbeidsmøte med aktuelle aktørar
Samarbeid om å legge til rette Å legge til rette på skolen - teamet er sentralen - rektor, deltakande og entusiastik, gir viktige signal Kommunen - ass rådmann - samarbeidsteam - helsesøster,fysioterapeut, lege, PPT Eksternt samarbeid - Nettverkssamling, TKS, Hab teneste, Frambu, St Olav Foreldresamarbeid - I bunnen for alt, tett og godt, kontinuerleg og med respekt