Kommunedelplan som virkemiddel i byplanlegging

Like dokumenter
KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE

Sentrums andel av regional vekst

Levende og livskraftige bysentra - hvordan. kan kommune, næringsliv og innbyggere

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nettverk for regional og kommunal planlegging 7. desember 2017

Kristin Gustavsen, prosjektleder

KDP Stavanger Sentrum

Velkommen til Stavanger. Ole Martin Lund Seniorrådgiver

Figur 5 Faksimile fra Stavanger Aftenblad

CID. Handel og liv i sentrum. Kristin Gustavsen Daglig leder Stavanger Sentrum AS Prosjektleder City Impact Districts

KAN SENTRUM I DEN GODE BYEN SKAPES? Hvordan kan vi skape et levende sentrum og hva gjør sentrum med oss? Kristin Gustavsen, daglig leder

Kommunedelplan for Stavanger sentrum. Planbeskrivelse. Foreløpig forslag TILTREKNINGSKRAFT TILGJENGELIGHET KAPASITET INNHOLD

Plan 129 K, Kommunedelplan for Stavanger sentrum- høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen

Høringsuttalelsen fra Stavanger Sentrum AS er strukturert etter planens delmål om kapasitet, innhold og tilgjengelighet.

Høringsutkast januar 2019

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:

4 Virkemidler utenfor plan- og bygningsloven

Regionale. næringsområder. Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9

Sandnes Øst Hvordan sikre framdrift og forutsigbarhet? Stanley Wirak, Ordfører i Sandnes

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Handlingsdel

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Plan Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Mulighetsstudie Bærheim

Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune

Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Politisk samarbeid i Innlandet

Hvordan utvikler og tilpasser handelen seg i by?

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde Telefon:

Hvordan sikre helheten når delplaner skal utvikles?

KDP Stavanger Sentrum

Figur 91 Paradis i dag

STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan

Møteserie, første seminar BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Sandnes Øst - Regionutvikling

Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?

Fra visjon til gjennomføring

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/

NOTAT: BEREGNINGER OG BESKRIVELSE AV MULIGHETER I PLANFORSLAG KDPS DATERT

Strategisk plan for Hovinbyen. Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune,

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland

Alternative vurderinger- sentrale plangrep

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Arbeidsrapport

E18-korridoren i Asker

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

Byvekstavtaler og arealplanlegging

Pilotområder og nettverk byomforming

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Hovedpunkt i revisjonen

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel

E18-korridoren i Asker

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

Samfunnsdel og planbeskrivelse. Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Plan for sentrumsutvikling. Trondheim sentrum Næringslivsfrokost 16. mai 2017 Marthe Sesseng og Grete Hennissen Trondheim kommune

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå

BYENE I BYEN STAVANGER ALEXANDRIA ALGARD ARCHITECTS - DESEMBER

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING.

Utdrag fra sentrumsplanen Her finner du et utdrag fra sentrumsplanen for et enkeltområde. Teksten er hentet fra dette dokumentet:

Handlingsprogram SKIEN 2020

Figur 72 Klubbgata i dag

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Planforslag 2480 Områdeplan for deler av Forus øst NKF fagkonferanse

Byrådssak /19 Saksframstilling

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Marienlyst- prosjektet

Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet?

Byutvikling i knutepunkt

Digitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21. Tekna Big data. Stavanger 18. september 2018

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Kommunal og moderniseringsdepartementet, Oslo

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Transkript:

BYKONFERANSE 2014, 11. november Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Kommunedelplan som virkemiddel i byplanlegging Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen

Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle Stavanger sentrum som regionens viktigste senter for handel, offentlig og privat tjenesteyting, kultur, uteliv, opplevelser og som regionens ledende arbeidsplassområde Kommuneplan for Stavanger 2011-2025 Målet er å styrke byenes og tettstedenes sentre Regionalplan for Jæren, 2013.

Åpen planprosess FORSTÅELSE (faktabasert) STRATEGI Hva er sentrums største utfordringer? Fakta & funksjonsanalyser Hvor ligger Stavanger sentrums fremste fortrinn? Prognoser & mulighetsstudier MÅL VIRKEMIDLER PLAN

Utfordringer (utdrag) Analysene skal først og fremst gi faktabasert kunnskap: «0-vekst» (Handel, arbeidsplasser, reiser ) = redusert andel / posisjon (.. regionens viktigste regionens ledende ) Svak programmering (Sentrum svakest der senterne er best) Regulerings-usikkerhet («når «ingenting» er lov er alt mulig») Lite ledige lokaler (men ledigheten eksponert, omtalt og svekkende) Havstigning Det er etterspørsel etter lokaler Manglende tilbud av egnede lokaler (Ikke samsvar mellom tilbud og etterspørsel) Svake bystrukturer (Reduserer gå-vennlighet) Opplevde parkeringsutfordringer (I realiteten for lav dekningsgrad) Svak tilrettelegging for sykkel og kollektivtrafikk Vi er en relativt ung bynasjon (Mer rurale enn urbane og mer individualistiske enn kollektive)

Muligheter (utdrag) SENTRUM Overordnede føringer Vekstprognoser for befolkningsog arbeidsplassutvikling Interesse for å etablering Vi har solide utviklings- og investeringsaktører Svært verdifull egenart å bygge videre på. Utviklingsmuligheter i nåværende og framtidige ressurser Et meget godt utgangspunkt for et konstruktivt og virkningsfullt offentligprivat samarbeid i Stavanger sentrum as

Åpen planprosess STAVANGER SENTRUM Idé- og konseptutvikling 13 grupper // 7 personer // 1 fasilitator // 2 møter // 10 dager ALEXANDRIA AALGARD ARCHITECTS // ALLIANCE ARKITEKTER // BRANDSBERG DAHL S ARKITEKTER // HELEN & HARD // KAP // LEVA URBAN DESIGN // LINK ARKITEKTUR // RAMBØLL // REFERANSEGRUPPE NÆRINGSLIV // REFERANSEGRUPPE BEBOERE UNGDOMSSKOLER 500 ELEVER I 9. TRINN

Fortsatt åpen planprosess Planen høres offentlig i to omganger. Dette skal bidra til en størst mulig åpenhet og offentlig debatt omkring planarbeidet, og et bredt opplyst grunnlag for videre arbeid med et endelig planforslag. Nå: Foreløpig planforslag Beskrivelse av strategiske grep Medio 2015: Endelig planforslag Utdypende vurderinger av planens hovedgrep og vurderinger av planens detaljeringsnivå.

FORSTÅELSE (faktabasert) STRATEGI Hva er sentrums største utfordringer? Fakta & funksjonsanalyser Hvor ligger Stavanger sentrums fremste fortrinn? Prognoser & mulighetsstudier MÅL VIRKEMIDLER PLAN

Mål KAPASITET. Stavanger sentrum skal tilby egnede arealer til næring, bolig og andre aktuelle sentrumsfunksjoner og gjennom det bidra til å sikre en jevn brukergruppe i sentrum og en aktivitetsvekst minst på nivå med storbyområdet. INNHOLD. Sentrum skal tilby innhold som er programmert slik at sentrum holder seg aktuell og samtidig utnytter sin verdifulle egenart, tilgjengelige ressurser, byrom og rolle som regionhovedstad. TILGJENGELIGHET. Det skal være aktuelt og attraktivt å reise til, og bevege seg i Stavanger sentrum. Det skal vi gjøre gjennom fysiske tiltak knyttet til infrastrukturen, som prioriterer miljøvennlige transportmidler. Men det skal også skje ved å framstå som åpen og inviterende, samt gjennom å spre kunnskap. ORGANISERING. Målene må følges opp, videreutvikles, iverksettes og gjennomføres, gjennom sterkere organisering, forpliktende samarbeid mellom offentlige og private aktører. Oppfølgingsarbeidet er avhengig av tilstrekkelig ressurstilgang.

Virkemidler Hvordan når vi målet? KAPASITET INNHOLD TILGJENGELIGHET UTVALGTE UTVALGTE UTVALGTE VIRKEMIDLER VIRKEMIDLER VIRKEMIDLER

Hvordan når vi målene? 14 virkemidler Avklare utviklingskapasitet og forutsetninger på kort og lang sikt Sikre kontinuitet og prioritet i utarbeiding og behandling av plan- og byggesaker Initiere en ambisiøs, langsiktig og solid prosjektutvikling og -realisering Styrke programmeringen av utleielokaler Benytte midlertidige arrangementer mer aktivt som byutviklingsgrep Støtte opp rundt initiativtagere, med rådgivning, stimulering og koordinering Styrke eksisterende og etablere nye byrom Forbedre tilgjengeligheten for fotgjengere, syklister, kollektivtrafikk og næringstr. Samordne åpningstid / service Etablere godt dimensjonerte, rett plasserte og dynamisk driftede parkeringsanlegg Holde sentrum trygt og rent Målrette kommunikasjonen (PR) Ha et oppdatert og systematisert faktagrunnlag om status og utvikling Etablere en sterk og profesjonell kollektiv satsningen på programmering, mv

Tradisjonell plan etter PBL (plan- og bygningsloven) Avklare utviklingskapasitet og forutsetninger på kort og lang sikt Styrke eksisterende og etablere nye byrom Forbedre tilgjengeligheten for fotgjengere, syklister, kollektivtrafikk og næringstr. Etablere godt dimensjonerte, rett plasserte og dynamisk driftede parkeringsanlegg Holde sentrum trygt og rent

Tradisjonell plan etter PBL (plan- og bygningsloven) Ambisiøs, langsiktig og solid prosjektutvikling

INTERESSE-/MEDLEMS- ORGANISASJONER (NSU) NÆRINGSLIVET BEBOERE BESØKENDE STAVANGER SENTRUM AS KDP STAVANGER SENTRUM = STRATEGIPLAN Overordnet veikart Felles forståelse: - utfordringer, mål, virkemidler - rolle-/ansvarsfordeling ENKELTPERSONER/ INITIATIVTAGERE UTBYGGERE/ GÅRDEIERE FYLKE OG STAT HANDELSSTANDEN

14 virkemidler 1. Avklare utviklingskapasitet og forutsetninger på kort og lang sikt 2. Styrke eksisterende og etablere nye byrom 3. Forbedre tilgjengeligheten for fotgjengere, syklister, kollektivtrafikk, osv 4. Etablere godt dimensjonerte, rett plasserte og dynamisk driftede parkerings 5. Holde sentrum trygt og rent 6. Styrke programmeringen av utleielokaler 7. Benytte midlertidige arrangementer mer aktivt som byutviklingsgrep 8. Støtte opp rundt initiativtagere, med rådgivning, stimulering og koordinering 9. Samordne åpningstid / service 10. Målrette kommunikasjonen (PR) 11. Ha et oppdatert og systematisert faktagrunnlag om status og utvikling Kommunedelplanen Annen oppfølging 12. Etablere en sterk og profesjonell kollektiv satsningen på programmering, mv 13. Sikre kontinuitet og prioritet i utarbeiding og behandling av plan- og byggs. 14. Initiere en ambisiøs, langsiktig og solid prosjektutvikling og -realisering

Kommunedelplanens hovedgrep: Kompakt sentrum Bjergsted Kulturpark Sentrum Øst Paradis

Sikre tilstrekkelig kapasitet, samtidig som ny aktivitet styrker middelalderbyen Byutviklingens bidrag Flere mennesker Kulturarvens behov Flere mennesker Byutviklingens behov Egenart Kulturarvens bidrag Egenart

Plangrep: Tilrettelegge for betydelig byomforming på Holmen

Plangrep: Tilrettelegge for betydelig byomforming på Holmen

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander)

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander)

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum

Plangrep: Knytte byutviklingsområdene i Østre havn tettere til sentrum

Plangrep: Knytte byutviklingsområdene i Østre havn tettere til sentrum

Plangrep: Knytte byutviklingsområdene i Østre havn tettere til sentrum

Plangrep: Styrke sentrale sentrumsgater: Løkkeveien, Bergelandsgata og Pedersgata.

Plangrep: Styrke sentrale gater i randsonen: Løkkeveien, Bergelandsgata og Pedersgata.

Plangrep: Styrke sentrale sentrumsgater: Løkkeveien, Bergelandsgata og Pedersgata.

Plangrep: Bidra til at Stavanger Øst og Paradis får en bymessig utforming og anvendelse

Plangrep: Bidra til at Stavanger Øst og Paradis får en bymessig utforming og anvendelse

Plangrep: Bidra til at Stavanger Øst og Paradis får en bymessig utforming og anvendelse Eksempel tomtestørrelse 5 000 m2 % Bra Boligareal Antall boliger Gjeldende plan (1785/1901) 100% bolig 125 6 250 89 Forslag KDP Stavanger sentrum Max 50% bolig 250 6 250 89

Plangrep: Etablere nye og styrke eksisterende byrom

Plangrep: Etablere nye byrom

Plangrep: Forbedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk og syklister samt øke fotgjengerattraktiviteten i sentrum.

Plangrep: Forbedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk og syklister samt øke fotgjengerattraktiviteten i sentrum.

Utnytte Hundvåg- og Eiganestunellenes potensial for prioritering av sentrumsrettet personbiltrafikk

Plangrep: En helhetlig parkeringsplan som ser samlet på hele sentrum.

Øvrige plangrep: Tilrettelegging for fortetting langs innfartsårene. Bidra til at Paradis får en bymessig utforming og anvendelse Tilrettelegging for betydelig byomforming i området Stavanger stasjon og Kannik. Etablere arealer som kan huse større offentlige romprogram inkl. lokalisering av Rogaland teater De tyngste havneformålene (cruisebåter mv.) trekkes bort fra indre Vågen Etablere et helhetlig integrert flomvern.

Arealregnskap Samlet kan omformingsområdene innenfor studieområdet representere ca 1 mill m2 netto tilført BRA. Videre planprosess vil avklare utnyttelsesgrad i omformingsområdene.

6. Profesjonell programmering av sentrumsbebyggelsen 7. Benytte midlertidige arrangementer mer aktivt som byutviklingsgrep 8. Støtte opp rundt initiativtagere, med rådgiving, stimulering og koordinering 9. Samordnet åpningstid / service 10. Kommunikasjon / markedsføring (PR) 11. Oppdatert og systematisert faktagrunnlag om status og utviklingstrender Annen oppfølging 12. Sterk og profesjonell kollektiv satsningen på programmering, mv 13. Kontinuitet og prioritet i utarbeiding og behandling av plan- og byggesaker 14. Ambisiøs, langsiktig og solid prosjektutvikling og -realisering Forslag til vedtak

Takk for oppmerksomheten.