Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Tanem skole i uke 15/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Elevvurdering
I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og ble også brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Senere er den brukt, og brukes fremdeles, som et verktøy i Veilederkorpset. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem + fire trinn: - 2 -
Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. I. Fakta om skolen Tanem skole er en del av Tanem oppvekstsenter i Klæbu kommune. Skolen er en 1-7 skole med 235 elever. SFO teller 90 barn. Det jobber 20 pedagoger i skolen, i tillegg 3 assistenter i mindre stillinger. Skolen ligger i et tilflytningsområde og har vært gjennom to utbygginger, siste gang i 2012. Skolen har i alle år satset på stor bruk av et flott uteområde. Skogen ligger like inntil skoleplassen og er lekearena for elevene. Det er bygd opp et uteområde ca 800m fra skolen. Her er det både varmehytte og gapahuk. 1.trinn har en uteskoledag pr. uke, øvrige trinn er ute når det passer med tema. II. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre undersøkelser, har skolen i samarbeid med skoleeier kommet frem til skolens hovedutfordring. Denne blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Tanem skoles valg: Tanem skole har siden «Forskrift for vurdering» først kom ut 30.06.2006 diskutert i personalet ulike vurderingsmåter. Forskriften ble noe endret i 2010, og da ble det bestemt at vurdering skulle bli et av satsningsområdene i vår virksomhet. Siden har vi deltatt på felles kurs, utarbeidet felles mal for utviklingssamtalen, diskutert ulike typer vurdering i samarbeidstid og jobbet med å finne gode vurderingskriterier i forhold til de ulike fagene. Vurdering ble valgt som tema for «Ekstern vurdering» fordi personalet ønsket å få nye innspill til hva som bør videreutvikles. - 3 -
III. Glansbilde Å vurdere vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterium Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid Opplæringsloven 1-3, 2-3 Forskrift 3-1 til 3-4 LK 06: Prinsipper for opplæring Virksomhetsplan Lærerne gir elevene tilbakemelding/framovermelding som fører til videre læring Opplæringsloven 2-3 Forskrifter til opplæringsloven 3-2 3-5 LK 06: Prinsipper for opplæring Virksomhetsplan Foreldre får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring Opplæringsloven 2-3 Forskriften 3-4, 3-5, 3-8, 3-9 Skolen er en lærende organisasjon Opplæringsloven kap 10 10-8 LK 06 Prinsipper for opplæring Forskriften 3 Tegn på god praksis Eleven kjenner læringsmålene Elevene kjenner vurderingskriteriene i fagene, og i orden og oppførsel Elevene får mulighet til å utarbeide læringsmål og vurderingskriterier Elevene er opplært og kjenner til metoder og verktøy for egenvurdering Elevene bruker jevnlig metoder og verktøy for egenvurdering Det blir gjennomført elevsamtaler/utviklingssamtaler/halvårsvurdering 2 ganger i året Lærerne gir kontinuerlig underveisvurdering som er framoverrettet Kunnskap fra vurdering brukes i planlegging av det videre læringsarbeidet Det er tydelige mål for læringsarbeidet, og målene blir vurdert etter endt læringsperiode Foreldre kjenner læringsmålene elevene arbeider etter i alle fag, også i det sosiale arbeidet Foreldre vet hvordan vurderingsarbeidet på trinnet gjøres Foreldre får mulighet til å møte forberedt til utviklingssamtalen Foreldre får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring gjennom utviklingssamtalen I samtalen blir elev, lærer og foreldre enige om hva det skal fokuseres på i det videre læringsarbeidet Skolen har felles forståelse for forskrift for vurdering Det er lagt til rette for systematisk kunnskapsog erfaringsdeling som fører til pedagogisk utvikling og god pedagogisk praksis Skolen har en felles og systematisk plan for underveisvurdering som fremmer læring Skolen har felles mål og retningslinjer for innhold i elev- og utviklingssamtalen og for halvårsvurdering uten karakter Skolen har gode rutiner og system for dokumentasjon av vurdering - 4 -
IV. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. 1. Læringsmål brukes i fagene Kompetansemålene i læreplaner for fag skal være grunnlaget for vurdering. Kompetansemålene i læreplanen er i mange tilfeller komplekse og ikke alltid formulert på en slik måte at det er lett å forstå hva de betyr. De må derfor forenkles og justeres slik at de blir tilpasset målgruppen. Dette kan for eksempel gjøres ved å utarbeide konkrete mål (læringsmål) for en periode eller en time, og gjøre det klart hva som vektlegges i vurdering av arbeidet. (Vurdering for læring, udir) Kriterium: Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid Tegn: Elevene kjenner læringsmålene I samtaler med elevene forteller de at de vet hva et læringsmål er, og at disse er synliggjorte på ukeplan. Vi har sett at ukeplanene også er satt opp på vegg i klasserom. Under observasjon ser vi at mange lærere bruker læringsmål for timen, og skriver det opp på tavla. En kan se at praksis varierer fra lærer til lærer, fra klasserom til klasserom. Elevene forteller at det settes individuelle mål i utviklingssamtalen/konferansen. Kriterium: Lærerne gir elevene tilbakemelding/framovermelding som fører til videre læring Tegn: Det er tydelige mål for læringsarbeidet, og målene blir vurdert etter endt læringsperiode Etter en gjennomgang av alle ukeplaner kan vi se at disse inneholder læringsmål i mange fag. Vi ser også at utformingene av målene i varierende grad er tydelig og konkret. I observasjon ser vi at lærere bruker læringsmålene i forkant av læringsøkter, noen skriver de også opp på tavla. Vi kan se få lærere som vurderer måloppnåelse etter endt arbeidsøkt, men flere har fokus på vurdering av arbeidsinnsats. Lærere forteller om ulik praksis når det gjelder vurdering av læringsmål. Enkelte lærere vurderer f.eks sosiale må etter hvert friminutt, faglige læringsmål i ukesluttprøver, kapittelprøver osv. Kriterium: Foreldre får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring Tegn: Foreldre kjenner læringsmålene elevene arbeider etter i alle fag, også i det sosiale arbeidet I samtale med foreldre kommer det fram at alle har kjennskap til trinnenes læringsmål i fagene og i det sosiale arbeidet. Enkelte trekker også fram at dette har vært tema på foreldremøtet. Individuelle mål sier foreldre blir satt i utviklingssamtalen/konferansen. - 5 -
2. Skolens etablerte praksis på elev- og utviklingssamtalen/ halvårsvurdering I forskrift for vurdering står følgende: 3-11. Undervegsvurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. 3-13 og i samband med samtalen med foreldra etter 20-3 og 20-4. Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4. Kriterium: Lærerne gir elevene tilbakemelding/framovermelding som fører til videre læring Tegn: Det blir gjennomført elevsamtaler/utviklingssamtaler/halvårsvurdering 2 ganger i året Lærerne sier at det blir gjennomført elevsamtaler og utviklingssamtaler/ konferanser 2 ganger i året. Elevsamtalenes innhold blir opp til den enkelte sier lærerne, men den skal inneholde noe om det sosiale. Elevsamtalene blir gjennomført før utviklingssamtalen/konferansen. Noen lærere uttrykker at det kan være utfordrende å få gjennomført elevsamtalen, da denne er ressurskrevende. I perioden vi har vært til stede har vi sett lærere som har gjennomført elevsamtaler. Lærerne sier at det er utarbeidet maler for utviklingssamtalen, og at malene brukes. Kriterium: Foreldre får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring Tegn: Foreldre får mulighet til å møte forberedt til utviklingssamtalen Foreldre gir tilbakemelding om at de har mulighet til å være forberedt til utviklingssamtalen, fordi skjemaet for samtalen/halvårsvurdering blir sendt hjem på forhånd. De sier at denne praksisen kan variere fra lærer til lærer. Tegn: Foreldre får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring gjennom utviklingssamtalen Foreldre gir uttrykk for at de opplever samtalene som ryddige, strukturerte og ærlige. De opplever at samtalene er godt forberedt. Noen foreldre sier de opplever at lærere blir for forsiktig i sin tilbakemelding. Tegn: I samtalen blir elev, lærer og foreldre enige om hva det skal fokuseres på i det videre læringsarbeidet Foreldre gir en klar tilbakemelding på at det blir satt individuelle læringsmål i utviklingssamtalen/konferansen. De føler engasjement og samarbeid rundt det å sette videre mål, og i det å bli enig om veien videre. - 6 -
Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har felles mål og retningslinjer for innhold i elev- og utviklingssamtalen og for halvårsvurdering uten karakter Skoleledelsen forteller om skolens arbeid i forhold til å utvikle felles mal for utviklingssamtalen. Vi får da kjennskap til at det er utviklet et skjema som skal brukes til utviklingssamtalen hvor en har definert fag og områder som skal vurderes. Skjemaet er revidert og tilpasset i løpet av en to års periode. Dette har ført til at det er et skjema for 1.trinn, et for 2.-4.trinn og et for 5.-7.trinn. Skjemaene skal også oppsummere ståsted etter kartleggingsprøver og tester. Felles for skjemaene er en rubrikk hvor individuelle mål skal settes, og det er gjort plass for underskrifter av elev, foresatte og kontaktlærer. Skoleledelsen forteller at krav om gjennomføring av utviklingssamtalen ligger i årsplanen til skolen. Vi har kun sett at dette står for høsten 2012. Det foreligger ingen retningslinjer for elevsamtalen. Skoleledelsen sier at elevsamtalen har vært tema på samarbeidstid. Vi får heller ikke inntrykk av at det ligger praktiske føringer for å få til gjennomføringen av samtalene. Tegn: Skolen har gode rutiner og system for dokumentasjon av vurdering Skoleledelsen sier at skolens rutiner for dokumentasjon er at utviklingssamtalen/halvårsvurderingen blir arkivert i den enkelte elev sin elevmappe. Dette mener skoleledelsen er i samsvar med de retningslinjer Klæbu kommune har gitt. Administrasjonen følger opp rutinen ved å gå inn i enkelt- mapper for å påse at arkivering er blitt gjort. V. Praksis som kan bli bedre 1. Skolens bruk av vurderingskriterier Kriterium: Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid Tegn: Elevene kjenner vurderingskriteriene i fagene, og i orden og oppførsel I samtale med elever på 2.-4.trinn uttrykker de at de ikke kjenner til begrepet vurderingskriterier. Etter at vi gir de eksempler på vurderingskriterier viser de en viss kjennskap til begrepet. I våre observasjoner ser vi lite bruk av vurderingskriterier på disse trinnene. I samtale med elever på 5.-7.trinn kommer det fram at de kjenner til begrepet og de kan også forkare hva et vurderingskriterium er. De kommer med eksempler på arbeidsprosesser hvor vurderingskriterier er blitt lagt til grunn for vurderingen. Det vi hører og ser er at vurderingskriterier oftest blir brukt i sammenheng med prosjektoppgaver, mappevurdering og temaopplegg. Variasjonene er store også mellom disse trinnene. Det kan virke som at elevene er mer kjent med vurderingskriteriene i orden og oppførsel. Elever og lærere forteller at det brukt tid på samtaler og drøftinger om gode kriterier i orden og oppførsel. Vi kan ikke se at det er utarbeidet felles kriterier i verkene fagene eller i orden og oppførsel. Tegn: Elevene får mulighet til å utarbeide læringsmål og vurderingskriterier I våre observasjoner har vi ikke sett at elevene har tatt aktivt del i utarbeidelse av læringsmål eller vurderingskriterier. I samtaler med elever, lærere eller skoleledelse kommer det heller ikke fram at man har en praksis på dette. - 7 -
Elevene får gjennom elevsamtalen og utviklingssamtale være med på å sette individuelle mål. 2. Egenvurdering Viktigheten av at eleven selv er med i vurderingen av egen læring er tatt inn i forskrift for vurdering. I 3-12 står det: 3-12. Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova 2-3 og 3-4. Kriterium: Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid Tegn: Elevene er opplært og kjenner til metoder og verktøy for egenvurdering Gjennom våre observasjoner ser vi at elevene får mulighet for å vurdere seg selv. I våre observasjoner ser vi i liten grad variasjon og progresjon i metoder for egenvurdering. En kan se at trinnene i stor grad bruker samme metoder for egenvurdering. Noe også elevene bekrefter i samtalene. 3. Skolen som lærende organisasjon I Læreplanen 06, prinsipper for opplæring står det; Skolen og lærebedrifta skal være lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring Å bli en mer lærende organisasjon innebærer ikke nødvendigvis at skolen skal tilegne seg mer kunnskap, men at den i større grad skal nyttiggjøre seg den kunnskap som allerede finnes, som et grunnlag for en bedring av opplæringa for elevene. Hensikten med en lærende organisasjon er å få en bedre skole en skole som har fokus på kjerneoppgavene det å kunne gi alle elever en god og tilpasset opplæring. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Det er lagt til rette for systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling som fører til pedagogisk utvikling og god pedagogisk praksis Lærerne sier at det er kunnskaps- og erfaringsdeling ved skolen, men denne er ikke satt i system. Det ligger mye kompetanse og erfaring på egen arbeidsplass, sier lærerne, denne bør vi få utnytte. Skolelederne sier at det blir satt av noe tid til deling, men at tiden som er satt av til utviklingsarbeid blir for liten i forhold til alt man skal ha fokus på. Vi kan ikke gjennom plan for samarbeidstiden våren 2013 se at det er lagt til rette for systematisk erfaringsdeling/kollegalæring. Lærerne uttrykker at de ønsker at det blir satt av mer tid til dette, og at arbeidet blir satt i system. - 8 -
4. Underveisvurdering som fremmer læring Underveisvurdering har til formål å fremme læring og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurdering kan også kalles vurdering for læring. Den skal i følge forskriftene gis fortløpende. Det er særlig fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderings-prosesser som har som formål å fremme læring. Elevers forutsetning for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemelding som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har en felles og systematisk plan for underveisvurdering som fremmer læring Lærerne uttrykker at det ikke finnes en felles plan for underveisvurdering som fremme læring. De forteller at den enkelte lærer kan velge innhold og metoder for underveisvurdering. Enkelte lærere sier de synes det kan være vanskelig å gi god og konstruktiv underveisvurdering/framovermelding. I våre observasjoner kan vi i liten grad se spor av en felles og systematisk plan for underveisvurderingen. Skoleledelsen forteller at det er utarbeidet en plan for gjennomføring av ulike kartlegginger og tester. Denne har vi sett. Resultat fra kartleggingene skal være oppsummert i skjema for utviklingssamtalen. Oppsummering: På feltet elevvurdering mener vi skolens viktigste utfordringer i den nærmeste tida er: - Avklare bruk av vurderingskriterier i læringsarbeidet - Diskutere hvordan elevene skal involveres i utarbeidelse av læringsmål og vurderingskriterier (jmf prinsipper for vurdering) - Gi elevene opplæring i metoder og verktøy for egenvurdering - Vurdere hvordan en kan bruke kompetanse- og erfaringsdelingen som kollegalæring - Avklare hva skolens praksis for underveisvurdering skal inneholde - Lage gode arbeidsprosesser for utviklingsarbeidet som gjenspeiler seg i bl.a samarbeidsplan, virksomhetsplan Spørsmål til ettertanke: Har skolen felles forståelse for begrepene rundt vurdering? Hvilke begrep skal skolen benytte? Er vi sikker på at skolen har en felles forståelse av forskrift til vurdering? - 9 -
Hva er et kompetansemål og hva er et læringsmål? Hvilke prinsipper skal ligge til grunn for underveisvurdering ved skolen? Har skolen en åpen kultur for deling? Deltakere i vurderinga I skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldrene, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: Lærere, elever, foreldre, ledelsen ved skolen Vurdererne Guri Bade Nilsen og Helle Vollan Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve vurderinga på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståsteds- og organisasjonsundersøkelse som vurdererne har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartprosessen. Dette innebærer i hovedsak 3 dager hvor vurdererne henter inn data om skolen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den fjerde dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Uke45 Informasjon ut til kommunene/skolen Regionkonsulent Uke 48 Melde inn vurderingsområde Rektor Uke 48 Overlevering av dokumentasjon Rektor Uke 50 Valg av vurderere Regionen Uke 50 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 12 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema Uke 12 Kontakt med skolen utsending av glansbilde og Vurderere infoskriv med forslag til tidsplan og fremdriftsplan Uke Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 14 Skolen lager en plan for vurderingsuka Rektor Uke 15 Vurderingsuka - 10 -
Uke 15 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag 8.april Kl. 8.00 8.15 Møte med kollegiet Rektor Kl 8.30 10.15 Observasjon på 3. og 4.trinn Vurdererne Kl.10.00 Samtale med gruppe elever på 3.trinn 10.30 Kl. 11.45 Samtale med gruppe elever på 4.trinn 12.15 Kl.12.15 Observasjon på 2.trinn og 3./4.trinn 13.15 Kl. 13.30 Samtale med lærere på 4. - 7.trinn 14.30 Kl. 15.45 Samtale med rektor Kl. 18.00 Møte med FAU og trinnkontakter Rektor /vurdererne 19.30 Tirsdag 9.april Kl. 8.30 9.00 Samtale med gruppe elever på 2.trinn Vurdererne Kl. 9.15 10.45 Observasjon på 5. og 6.trinn Kl. 11.45 Samtale med gruppe elever på 5.trinn 12.15 Kl. 12.30 Samtale med gruppe elever på 6.trinn 13.00 Kl. 13.25 Observasjon på 7.trinn 14.20 Kl. 14.30 Samtale med lærere på 1. 3.trinn 15.30 Onsdag 10.april Kl. 8.45 9.15 Samtale med gruppe elever på 7.trinn Vurdererne Kl. 9.15 10.00 Observasjon på 5. 7. trinn Kl. 10.00 Observasjon gjennom skolen 10.30 Kl. 11.45 Observasjon på 1.trinn 12.30 Kl. 13.30 Samtale med skoleledelsen 14.45 Torsdag 11.april Rapportskriving Vurderere Lunsj Rektor Kl. 12.30 Fremlegging av rapport til ledelsen Rektor/vurderere Kl.14.30 ca 15.30 Personalmøte med presentasjon av rapporten Vurderere og personalet Uke 17 Tilbakemelding til vurderere Rektor Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Rektor - 11 -
Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse, sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplanar, resultat av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre, lærere og skoleledelse. Møter med ledelsen/rektor Underveis i uka vil en tett kontakt med ledelse/rektor være viktig slik at spørsmål som dukker opp i arbeidet kan bli besvart Observasjon Det er i forkant utarbeidet en observasjonsguide til hjelp i observasjonene som gjøres Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide for elevene Tegn på god praksis Dette sa elevene Hva liker du best ved Tanem skole? - 12 -
Hvordan trives du med gruppa di? Kjenner du læringsmålene dere jobber mot? Hvor og når blir de gjort kjent? Kjenner du vurderingskriteriene: - I fagene? - Orden og oppførsel? Får du mulighet til å vurdere ditt eget arbeid eller ståsted? Hvilke metoder/verktøy har du lært for selvvurdering? Fortell om hvordan du/dere gjør selvvurderingen? Er det andre ting du vil fortelle om Tanem skolen? Samtaleguide for lærerne Tegn på god praksis Hva er bra med Tanem skole? Dette sa lærerne Hvordan blir læringsmålene synliggjort for elevene? Hvordan blir de vurdert? Blir elevsamtale/utviklingssamtale/ Halvårsvurdering gjennomført? Har skolen et system for gjennomføring og oppfølging? Hvordan? Hvordan får elevene mulighet til selvvurdering? - Hva? - Hvordan? Når? Hvordan driver du din underveisvurdering? - Hva? - Hvordan? - Når? Har skolen en plan/system for underveisvurderingen? - 13 -
Hvordan bruker du informasjon/kunnskap fra vurdering i det videre læringsarbeidet? Har skolen en felles forståelse av forskrift for vurdering? Hvordan legges det til rette for kunnskaps- og erfaringsdeling av vurderingsarbeid i kollegiet? Har du synspunkt på andre ting ved Tanem skole? Samtaleguide for foresatte 1. Hva er bra med Tanem skole? 2. Kjenner du til læringsmålene i fagene og i skolens sosiale arbeid? (bl.a orden og oppførsel) 3. Kjenner du til hvordan vurderingsarbeidet på trinnet blir gjort? Fortell om eksempler på vurderingsarbeid du har fått kjennskap til. 4. Får du mulighet til å møte forberedt til utviklingssamtalen? Evnt hvordan får du mulighet til å forberede deg? 5. Utviklingssamtalen skal gi deg som foreldre et bilde av elevens ståsted faglig og sosialt. Hvordan oppfatter du den tilbakemeldinga som blir gitt? 6. Kan du som foreldre medvirke til ditt barns faglige og sosiale utvikling gjennom utviklingssamtalen? 7. Blir det satt nye læringsmål for eleven i utviklingssamtalen? Evnt hvem setter disse individuelle læringsmålene? 8. Har du synspunkter på andre ting ved Tanem skole? - 14 -
Observasjonsmal Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid Lærerne gir elevene tilbakemelding/framovermelding som fører til videre læring Skolen er en lærende organisasjon Eleven kjenner læringsmålene Elevene kjenner vurderingskriteriene i fagene, og i orden og oppførsel Elevene får mulighet til å utarbeide læringsmål og vurderingskriterier Elevene bruker jevnlig metoder og verktøy for egenvurdering Lærerne gir kontinuerlig underveisvurdering som er framoverrettet Det er tydelige mål for læringsarbeidet, og målene blir vurdert etter endt læringsperiode Skolen har felles forståelse for forskrift for vurdering Skolen har en felles og systematisk plan for underveisvurdering som fremmer læring Skolen har felles mål og retningslinjer for innhold i elev- og utviklingssamtalen, og for halvårsvurdering uten karakter - 15 -