ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 13/2 15.04.2013 Arbeidsmiljøutvalet 13/6 15.04.2013 Administrasjonsutvalet 13/4 15.04.2013 Ungdomsrådet 13/13 15.04.2013 Formannskapet 13/39 25.04.2013 Kommunestyret Arkivref: 2013/269-1 Saksbeh.: Ingeborg Heltzer Anderssen, Skule- og barnehagefagleg rådgjevar Avdeling: Administrasjonsavdelinga Dir.tlf.: 37185200 E-post: ingeborg.heltzer.anderssen@amli.kommune. no Saksordførar: Mona Liane Innhold og organisering av 5-dagers skoleuke RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG: Åmli kommune innfører 5-dagers skoleuke for alle fra og med skoleåret 2013-14. Rådmannen går inn for alternativ 1 i saksframlegget, med en kort dag for 1. 7. trinn. Så langt det er mulig blir det undervist hver dag i fag med høyt timetall. Merkostnad for 2013 på kr. 350.000,- vil bli dekt inn ved budsjettreguleringa våren 2013. Saksframlegg: Innhold og organisering av 5-dagers skoleuke Side 1 av 6
SAKSVEDLEGG GENERERT I INNKALLING: 1 Vedlegg - alternativ fra 3.trinn 2 Fag- og timefordeling 3 Uttale fra klubben ved Åmli og Dølemo skule om 5-dagers skoleuke 4 Uttalelse fra Samarbeidsutvalget Åmli skule 5 FAU sin uttalelse ang 5-dagers skole 6 Møte i samarbeidsutvalget Dølemo 7 Uttale om 5-dagers uke. Fra Utdanningsforbundet Åmli 8 Uttalelse fra foresatte i barnehagene SAKSVEDLEGG SOM LIGG PÅ NETTSIDA: Store saksvedlegg til saken blir lagt under Politikk og Dokument og linkar til politisk arbeid på kommunens nettside www.amli.kommune.no Til denne saka er det følgjande slike vedlegg: Ingen ANDRE SAKSDOKUMENT: Ingen KORT OM SAKA: Det ble gjort et vedtak av Kommunestyret under budsjettmøtet 13.12.2012 om å innføre 5-dagers skoleuke fra 01.08.13. Dette var et prinsippvedtak, og i vedtaket het det at kommunestyret skulle få en egen sak vinteren 2013. Saken skulle ta for seg organisering, omfang, innhold og kostnader. Saksutredninga som her foreligger er utarbeidet av skolens administrative ledelse i samarbeid med skolefaglig rådgiver. Rådmannen beklager at saken ikke har vært klar til behandling før nå. MERKNADER/VURDERING: Siden 2006, da Kunnskapsløftet ble innført, har kravene til læringsutbytte og kompetansemålsetting økt. Dette gjelder spesielt for elevene på de laveste klassetrinnene. Å fordele utfordringene og mulighetene for dette på 5 dager i løpet av uka, gir handlingsrom og handlefrihet slik at man kan gjøre dette på en god måte. Gode rutiner og kontinuitet i opplæringa er viktige rammefaktorer i all type opplæring for alle elever, også de yngste. Å ha fri en dag i uka gir et opphold og et avbrekk i opplæringa. 5-dagers skoleuke vil kunne gi elevene en jevnere progresjon i skolearbeidet og muliggjøre i sterkere grad repetisjoner og avdekking av områder der eleven trenger mer øvelse for å få nå sine mål. Det er spesielt viktig for 5.trinn å holde læringstrykket oppe, da dette trinnet har et større fagområde enn tidligere, og det avholdes nasjonale prøver på høsten. (I dagens ordning har 1. og 5.trinn alltid fri på onsdag, mens 2., 3. og 4.- trinn har skole 6 onsdager med 6 timer i løpet av skoleåret). Et viktig prinsipp ved 5-dagers skoleuke blir å fordele basisfagene norsk og matematikk ut over hele uka, slik at det blir undervist i fagene hver dag. Dette er fag som har et høyt timetall per uke. (Se vedlegg) Departementet gir forskrifter om samlet tid til opplæring i grunnskolen. Kommunen kan gi forskrifter om undervisningstid ut over timerammene i forskriftene. (Opplæringsloven 2-2) Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter 2-2 skal brukast ( 2-3). Kommunestyret ønsker en satsing på skolen. Flertallet ønsker å innføre 5-dagers skoleuke for å gi et mer omfattende skoletilbud til elevene på de laveste trinnene. Fylkesmannen har flere ganger de siste åra påpekt dette for kommunen og har varslet tilsyn på fag- og timefordelingen i skolen. Det har vært et fokus på skolens lave score på nasjonale prøver og grunnskolepoeng Saksframlegg: Innhold og organisering av 5-dagers skoleuke Side 2 av 6
Nasjonale prøver Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Formålet med de nasjonale prøvene er å vurdere i hvilken grad skolen har klart å utvikle ferdighetene til elevene i lesing og regning, og i deler av faget engelsk. For at nasjonale prøver skal gi et best mulig bilde av norske elevers nivå i lesing, regning og engelsk, inneholder nasjonale prøver både lette, middels vanskelige og vanskelige oppgaver. De vanskeligste oppgavene er så kompliserte at også sterktpresterende elever møter utfordringer i prøven. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeier som grunnlag for en kvalitetsutvikling i opplæringa. Prøvene er en del av underveisvurderinga og skal gjennomføres om høsten på 5., 8. og 9. trinn. Resultater fra nasjonale prøver presenteres på en skala med ulike mestringsnivåer. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter sin poengsum på prøvene. Man ser at resultatene på de nasjonale prøvene i Åmli varierer, men at man har lykkes i å heve flere av elevene opp fra det laveste nivået. Det er et ønske om å få ytterligere flere elever opp fra det laveste nivået, men også få flere på det høyeste nivået. Man nærmer seg gjennomsnittsnivået i fylket, og i noen fag er resultatene likt. Utviklinga går i riktig retning. Leseferdighetene er der man ser mest framgang, og leseprosjektene på de ulike trinn må sies å ha vært vellykket. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningen. Gjennomsnittskarakterer for et fylke eller for landet endrer seg lite fra år til år. Gjennomsnittskarakterer for en skole eller en kommune kan derimot endre seg mye fra år til år. Dette er fordi gjennomsnittskarakteren i større grad vil påvirkes av enkeltelevers resultat når det er få elever på en skole eller i en kommune. Endringer i karakterer på skolenivå bør derfor tolkes med varsomhet. For å kunne bruke karakterresultater som indikatorer på kvalitet på den enkelte skole, må det være et tilstrekkelig elevgrunnlag på skolen. Dersom det er få elever på en skole vil karakteren i større grad bli påvirket av karakteren til enkeltelever. For større skoler kan også variasjoner i elevgruppen være med å forklare endringer i karakterer fra år til år. På grunn av dette bør man se på data for flere år hvis man vil sammenligne resultatene til flere skoler, eller sammenligne en skoles resultat med resultatene på fylkesnivå eller nasjonalt nivå. Skoleår 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 Grunnskolepoeng,gj.snitt Norge 39,7 39,5 39,9 39,9 40,0 Grunnskolepoeng,gj.snitt Aust-Agder 38,5 38,7 39,6 39,3 38,9 Grunnskolepoeng,gj.snitt Elevtall i parentes Åmli 34,5 (18) 35,0 (26) 36,6 (27) 34,9 (22) 38,1 (28) Skolen jobber målrettet og systematisk for stadig å bedre resultatene og har som mål å være oppe på 40 grunnskolepoeng i 2015. Forskning viser at opphold i barnehage og skole er sosialt utjevnende og stimulerende for barn. Dette gjelder i særdeleshet overfor barn med minoritetsbakgrunn og også barn med sosialt utfordrende bakgrunn. Videre viser undersøkelser at barn i tidlig alder stimuleres og utvikles på en god måte i barnehage og skole. Skolen har et samfunnsansvar med å sikre at denne utviklingen kommer alle barn til gode. Saksframlegg: Innhold og organisering av 5-dagers skoleuke Side 3 av 6
Skoleskyss Opplæringslova 13-4 andre ledd: Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Kommunen må derfor, ved organiseringa av skoledagen på den einskilde skole, ta omsyn til at kommunen og fylkeskommunen saman skal vere ansvarlege for ein rasjonell og trygg skyssordning. Avgjerder som blir tekne om skyss må drøftast og gjerast i samråd med kommunen og fylkeskommunen. Det er likevel kommunen som har det endelege ansvaret for å organisere opplæringa i grunnskolen, mellom anna når skoledagen skal starte og slutte, jf. opplæringslova 13-1 og 1-6 i forskrift til opplæringslova. Dersom fylkeskommunen og kommunen ikkje blir einige om korleis skyssen skal organiserast og finansierast, kan Fylkesmannen etter delegert mynde gje pålegg i saka, jf. opplæringslova 13-4 andre ledd. Fylkeskommunen har ansvar for å organisere og finansiere skoleskyss. Kommunen skal betale refusjon etter billettakst. Her kommer kommunens økte utgifter ifht skyss inn. Man må altså betale ekstra refusjon til busselskapene ut fra at elever med rett til skyss skal ha en ekstra dag på skolen. Beløpet vil være avhengig av hvilke klasser som ordningen skal gjelde for, hvor langt disse barna kjører buss og hvilke barn som er på SFO. Inneværende år er det 4 barn i Åmli og 1 barn på Dølemo som har tilbud på SFO på onsdag. Saksbehandler har vært i møte med samferdselsseksjonen i Fylkeskommunen og fikk der tydelige signaler om at man fra dette holdet ser det ønskelig med kun en dag med tidlig sluttid, og at det vil være mer gunstig å bruke offentlige midler på undervisning heller enn på skyss. Det vises i denne sammenhengen til Reglement for skyss av elever i grunnskolen i Aust-Agder (Vedtatt av fylkesutvalget 22.06.2010): Fylkeskommunen skal organisere og tilrettelegge et skyssopplegg som er rasjonelt og økonomisk forsvarlig. Uttalelser fra berørte parter Se egne vedlegg til saken. Klubben i Utdanningsforbundet ved Åmli og Dølemo skole: Retter krass kritikk om saksbehandlingen. Ønsker modellen som er utredet etter ønske fra Formannskapet. (5-dagers skoleuke fra og med 3. trinn) Har ikke uttalt seg om innholdet i timene. Hvis det blir 5-dagers skoleuke, ønsker flertallet 2 dager med tidlig sluttid for 1.- 4. trinn. Samarbeidsutvalget for Åmli skule: Slutter seg til uttalelsen fra klubben ved Åmli skule. FAU ved Åmli skule: Stiller seg bak tilbakemeldingen Utdanningsforbundet og SU på skolen har kommet med vedr. saksgangen. Avholdt storforeldremøte 2.april der det ble stemt over 4 eller 5 dager og ulike alternativer for organisering av 5- dagers uke. Det var flertall for alternativet med 5-dagers skoleuke fra og med 3. trinn. Samarbeidsutvalget Dølemo: Stiller seg bak tilbakemeldingen Utdanningsforbundet ved Åmli skule har kommet med vedr. saksgangen. Enstemmig foreldregruppe stemte for alternativet med 5-dagers skoleuke fra og med 3.trinn. Det er også signalisert at det vil komme ytterligere en uttalelse fra Utdanningsforbundet vedrørende fag- og timefordelingen, samt en uttalelse fra barnehageforeldre. Disse uttalelsene vil bli ettersendt. Saksframlegg: Innhold og organisering av 5-dagers skoleuke Side 4 av 6
Ved innføring av 5-dagers skoleuke har man utredet to alternativ. I tillegg har Formannskapet bedt om en ytterligere utredelse av et tredje alternativ med 5-dagersuke fra 3. trinn. Dette ligger som vedlegg til saken. Alternativ 1: Fire dager i uka med full dag (6 timer) for alle elever. En dag i uka med 4 timer for 1.- 7. trinn og skyss kl.12.15 denne dagen. Fylkeskommunen dekker skyss ut fra vedtatte timer, slik at elevene som har krav på skyss kan komme seg til og fra skolen. Skolen vil ha en utgift til billettakst for elever med denne retten en ekstra dag, ca. kr. 50.000,- per skoleår. Dagens uteskole for småskoletrinnet, med 3 timer per uke med fysisk aktivitet, stjeler timer fra andre fag fordi det ikke er avsatt tid til dette i fag- og timefordelingen. Ved å styrke fysisk aktivitet, kan disse basisfagene beholde sitt innhold. I og med at timetallet økes med lærertimer, vil det også i fortsettelsen være mulig å knytte de ulike fag med deres kompetansemål til fysisk aktivitet ute og inne. Det er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet at alle bør ha 30 minutter moderat fysisk aktivitet hver dag, og man har tro på at elevene presterer bedre i teoretiske fag dersom de får fysisk utfoldelse som en del av skolehverdagen. Ved å styrke naturfag er man i tråd med Kunnskapsdepartementets satsing på realfagene, der naturfag er et av fagområdene. De overordnede målene for satsingen er å styrke elevenes og kompetanse i realfag, øke interessen for realfag og styrke rekrutteringen og gjennomføringen på alle nivåer, ikke minst blant jentene. Tidlig innsats vil gi motivasjon og kunnskap som skaper positive ringvirkninger i hele utdanningsløpet. Engelsk har få timer slik timetallet er i dag, og det vil være bra å få styrket dette faget på de nederste trinna. Timene på barnetrinnet til mat og helse er lagt til 6.trinn for å få ei god og lengre økt her når det skal lages mat, og det vil være bra å styrke dette faget noe på småskoletrinnet. 1 4. trinn: 28 timer/uka. Øking med 4 timer for 1. klasse, 3 timer for 2.- 4. klasse. Dølemo med 3 timer. Forslag til bruk og fordeling av økte timer: Trinn Timetall pr Timetall per uke med Fysisk Mat og Naturfag Engelsk uke i dag en kort dag aktivitet helse Tilsammen 1 24 28 2 1 0,5 0,5 4 2 25 28 1 1 0,5 0,5 3 3 25 28 1 1 1 3 4 25 28 1 1 1 3 5 7. trinn: 28 timer/uka. Som nå, men med omorganisering av timetallet på de ulike trinn. En undervisningstime har en kostnad på ca. kr. 25.000,-. inkl. sosiale utgifter. En assistenttime koster ca. kr. 13.000,- inkl. sosiale utgifter. En økning på totalt 15 timer inkl. 2 delingstimer i Åmli, får en utgift på kr. 375.000,- i året. Økte utgifter til 13 assistenttimer: kostnad på kr. 170.000,- Dølemo : 4 timer (inkl. 1 delingstime) økning på: 100.000.- Økte utgifter til skyss kr. 50.000,- Til sammen: Kr. 695.000,- Overgangsordning Alternativer med 28 timer i uka har en ekstra kostnad i en overgangsperiode. Dagens 5. og 6. trinn har hatt for få timer i 5. klasse og må gå full uke, altså 30 timer i uka de påfølgende skoleår for å oppfylle kravet til fag- og timefordeling. Disse trinnene kan altså ikke inn i den nye ordningen dersom vedtaket blir 28 timer i uka. Saksframlegg: Innhold og organisering av 5-dagers skoleuke Side 5 av 6
For skoleåret 2013/14 utgjør dette 4 timer, kr. 100.000,- For skoleåret 2014/15 utgjør dette 2 timer, kr. 50.000,- Skolen står overfor mange spennende og utfordrende utviklingsprosjekter som krever oppfølging og samarbeid i det pedagogiske personalet. Blant annet får Åmli kommune, som en av to utvalgte kommuner i Aust-Agder, veiledning i regi av Utdanningsdirektoratet for å gjøre skolen stadig bedre. Ved å ha en dag der alle elevene på barnetrinnet (1-7) avslutter undervisningen 12.15, vil det være gode muligheter for lærerne å møtes til fellestid for kunne drive dette arbeidet. Alternativ 2: Full uke for alle elever, 1. 10. trinn. 30 timer i uka Forslaget til timenes innhold er som i alternativ 1, men i tillegg styrking av IKT på alle trinn, samt norsk og matematikk på 5. trinn. Trinn Timetall per uke i dag Timetall per uke med 5 dager a 6 timer Fysisk aktivitet Naturfag Engelsk Mat og helse IKT Norsk og matematikk 1 24 30 3 1 0,5 0,5 1 6 2 25 30 2 1 0,5 0,5 1 5 3 25 30 2 1 1 1 5 4 25 30 2 1 1 1 5 5 24 30 2 1 1 1 1 6 En øking på 27 timer, pluss 5 timer til deling, gir en kostnad på kr. 800.000,- i undervisningstimer. Noen elever har oppfølging av assistent, og dersom timetallet øker, må også timer til assistent økes. 20 assistenttimer: Kostnad på kr. 260.000,- På Dølemo: 5 timers økning pluss 2 delingstimer, gir en kostnad på kr. 175.000,- Skyss en ekstra dag for elever med rett til dette, gir en kostnad på ca. 50.000,- per skoleår. Til sammen kr. 1.285.000,- Økt timetall Saksframlegg: Innhold og organisering av 5-dagers skoleuke Side 6 av 6