Forebygging av Kreft. Kreftdødlighet Geografiske forskjeller. Risikofaktorer for kreft. Emigrasjonsstudier

Like dokumenter
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Vanlig mat som holder deg frisk

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostrådene i praksis

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Fysisk aktivitet og kosthold

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

VOF-kurs i ernæring. Del VI

Kosthold Hva er det? Middelhavskost


Nasjonale retningslinjer/råd

Utviklingen i norsk kosthold

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Hva du skal spise og hvorfor

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

En jungel av kostholdsråd veier, snarveier og blindveier

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Frukt, grønt og forebygging what s in it for me?

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Kostholdets betydning

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Kosthold og ernæring

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Kosthold ved overvekt

Måltidets mange funksjoner

«På veien mot voksenlivet med vekt på helsefremmende tiltak» Folkehelsearbeidet m/fokus på kosthold

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Sjømat og helse hos eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

Nasjonale kostholdsanbefalinger.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Koronarsykdommens epidemiologi

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Antioksidanter og. kreft. ERN2600 Mini-litteraturoppgave. Tonje Teig [FIRMANAVN]

Koronarsykdommens epidemiologi

Oppfølging av overvektige gravide

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mat og måltider i barnehagen

Kosthold i svangerskapet

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

Kreft i Norge Fremleggelse 29. oktober 2018

Transkript:

Forebygging av Kreft Klinikkleder/Professor Sigbjørn Smeland Klinikkleder og Professor Kreftklinikken Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo CANCER Kreft og hjerte- IS NOW og WORLD S karsykdommer er vanligste BIGGEST dødsårsaker KILLER i Norge A new UN Agency Kreft report Hjerte- og karsykdommer 25 published today reveals for the first 2 time that cancer is now the world s biggest killer, with 8.2 million 15 deaths globally each year (214). 1 The report highlights that there has been an 11% increase in the 5 incidence of cancer globally and that cancer cases are forecast to rise by 75% 197 over 198the next 199 two 2 21 214 decades Kreft i Norge Kreftregisteret Dødelighet, overlevelse og insidens : 1966-214 Kreftdødlighet Geografiske forskjeller 6 5 4 3 2 Japan Hong Kong Norge 31651 nye tilfeller registrert i 214 (+ 125) 1971 dødsfall (+272) 5-års relativ overlevelse 68,5 % (K), 68,9 % (M) 1 Lunge Magesekk Prostata Bryst Store forskjeller i genetisk lik populasjon. Ikke arvelige årsaker til kreftutvikling Identisk mønster for prostatakreft som for brystkreft Emigrasjonsstudier 6 5 4 3 2 1 Magesekk TykktarmBrystkreft Japan 1. Generasjon 2. Generasjon Risikofaktorer for kreft 2/3 % av krefttilfeller er knyttet til livsstil og ytre faktorer % 1. Tobakk 3 2. Kosthold + fysisk inaktivitet+overvekt 25 3. Infeksjon 1 4. Stråling 3 5. Forurensing 2 American Institute for Cancer Research AICR estimates that about 1/3 of the most common cancers could be prevented simply by eating well, moving more and staying lean. 1

1. Røyking og lungekreft Røykevaner og forekomst av lungekreft Utvikling av røykevaner i Norge (13 % daglig røykere i 214) 43 krefttilfeller i Norge kunne vært unngått ved fravær av tobakk*. Dette anslaget er basert på en ny studie av sammenhengen mellom røyking og kreft i Norge og 9 andre europeiske land publisert i Journal of Clinical Oncology. *Ca halvparten er lungekreft 3. Virusassosierte kreftutvikling: Hepatitt B: Primær leverkreft HPV-assossiert kreft (plateepitel) ca 5% av all kreft er HPV-assosiert Livmorhalskreft* Munnhule/svelg Bryter ned p53 og gir økt risiko for kreftutvikling *ca 25 nye tilfeller i Norge hvert år. Enormt globalt problem Vaksinasjon Rettet mot HPV 16/18 Dekker ca 7 % av alle HPV infeksjoner og vil potensielt forebygge 2 tilfeller av cervix cancer årlig (Økning til de 8 vanligste stammene vil dekke 9 % av infeksjonene) Ved å gi gutter HPV-vaksine kunne vi forebygget mange av de HPV-relaterte krefttilfellene som også menn rammes av i tillegg til at vi kunne bremset forekomsten av livmorhalskreft enda mer, ved at spredningen av HPV-smitte via gutter da ville blitt begrenset kraftig, sier hun. 2. Kosthold, fysisk inaktivitet og overvekt Forebyggingspotensiale 4 35 3 25 2 15 1 De fire store! Prostate Breast Lung Colo/recta 5 Food, Nutrition, (Physical Activity), and the Prevention of Cancer World Cancer Research Found 1997 27 Overvekt og fedme stadig større betydning Focus on child obesity for World Cancer Day Systematisk kunnskapsoppsummeringer WHO anslår at ca 2,3 milliarder mennesker vil være overvektige (BMI > 25 kg/m 2 ) i 215. Omkring 7 millioner av disse vil ha fedme (BMI > 3 kg/m 2 ) I Norge er omkring 5% av voksne menn og kvinner overvektige, og mange av disse har fedme. Selv blant barn mellom 8 og 12 år er 15-2% overvektige. WHO anslår at, hvis utviklingen fortsetter, så vil overvekt og fedme snart være en viktigere årsak til kreft, hjerte- og karsykdommer og for-tidlig død enn røyking. 2

Minsket risiko Økt risiko Overbevisende Sannsynlig Begrenset kunnskap mulig Lite sannsynlig Overbevisende eller sannsynlig sammenheng medfører en anbefaling 13 14 15 Råd 1: Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. Råd 2: Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk. Råd 3: Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Råd 4: Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag. Råd 5: Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken. Råd 6: Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet. Råd 7: Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. Råd 8: Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin. Råd 9: Vann anbefales som drikke. Råd 1: Begrens inntaket av tilsatt sukker. Råd 11: Begrens inntaket av salt. Råd 12: Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen. Råd 13: Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 3 minutter 3

Hva er bra: Frukt, bær og grønnsaker Fet fisk Fullkorn Hva er ikke bra: Rødt kjøtt Salt Tilsatt sukker Energitett mat Kostråd generelt Hva er nøytralt: Mager fisk Poteter, ris og pasta Hvitt kjøtt (kylling) Energitette matvarer defineres som matvarer som inneholder mer enn 95-115 KJ per 1 gram Energitett mat Eks: melk og meieriprodukter Energi Fett Mettet fett Transfett Kalsium kj/1 g g/1 g g/1g g/1 g mg/1 g Helmelk 277 3,9 2,4,2 1 Lettmelk 1,5% 192 1,5,9,1 1 Skummet melk 141,1,1, 1 Yoghurt naturell 3 3,8 2,3,2 128 Yoghurt, frukt, lett,,5 % 296,6,4, 11 Rømme, seterrømme 35 % 136 35 21,6 1,4 8 Rømme, lettrømme, 2 % 839 2 12,3,8 75 Kremfløte, 38 % 1491 38 23,4 1,5 75 Hvitost 1458 27 16,6 1,1 83 Hvitost, lettere 1136 16 9,9,7 83 Brunost, Gudbransdalsost 1923 29 18,3,9 35 Camembert, ost 1322 27 16,6 1,1 47 Hva gir vektøkning? Konkrete Kostråd: Hva kan vi få for lite av? Kalsium Meieriprodukter Jern Vitamin D Jod Kornvarer, rødt kjøtt Tilskudd (tran), sollys Meieriprodukter, fisk 22 Konklusjon Ernæring, fysisk aktitvitet og kreftutvikling Ernæring og Fysisk aktiviet er svært viktige risikomodulerende faktorer for kreftutvikling Riktig inntak av frukt og grønnsaker reduserer risikoen for utvikling av flere vanlige kreftformer Overvekt og fedme øker risikoen for kreft Generell anbefaling til befolkningen om inntak av frukt/grønnsaker minimum 5 ganger p.r. dag og regelmessig fysisk aktivitet. Unngå energitett mat og begrens inntak av rødt kjøtt 4

Substantial contribution of extrinsic risk factors to cancer development Song Wu Scott Powers Wei Zhu & Yusuf A. Hannun Bad luck hypothesis. Kreft oppstår som en konsekvens av akkumulert riskiko for feil ved celledelinger Artikkel i Nature des 215 avviser denne hypotesen - Intrinsic risk factors contribute only modestly (less than ~1 3% of lifetime risk) to cancer development. 1. Epidemiologiske observasjoner 2. Gensignaturer ved kreft A. Kun 2 av circa 3 genmønstre korrelert med alder B. Gensignaturer korrelert til kjente risikofaktorer for kreft røyking, UV stråler osv These results are important for strategizing cancer prevention, research and public health. Mekanismer: Fytokjemikalier Frukt, bær og grønnsaker, og andre matplanter innholder mye fytokjemikalier Det er estimert at det finnes omkring 1. forskjellige fytokjemikalier, og at et enkelt måltid med mye matplanter kan inneholde opp til 25. forskjellige fytokjemikalier. De aller fleste fytokjemikalier er antioksidanter og har derfor potensial til å dempe oksidativt stress. Mange fytokjemikalier kan påvirke viktige cellulære prosesser som signalsystemer, cellesyklus, reparasjonssystemer, betennelsesreaksjoner enten via deres egenskap som antioksidanter eller via andre alternative mekanismer. Enkeltfaktorer av betydning for kreftutvikling? ROS (reactive oxygen species) bidrar til kreftutvikling ved direkte skade av DNA eller ved aktivering av signalveier for tumorvekst og tumoroverlevelse Naturlige anti-oksydanter: Selen og Vitamin-E 32.4 menn: > 55 år Randomiseres til fire behandlingsgrupper: 1 2 mg Selen + placebo 2 4 mg Vitamin E + placebo 3 2 mg Selen + 4 mg Vitamin E 4 placebo + placebo Behanling i 7-12 år. Avsluttes i 213: DMC stoppet studien i 28 fordi effekt av intervensjon var usannsynlig NIH-funded study shows increased prostate cancer risk from vitamin E supplements Omvendte U-kurve Studie II Folic acid supplements (B-vitamin) A meta-analysis of 1 RCTs showed a borderline significant increase in frequency of overall cancer in the folic acid group compared to controls. Studie III The Effect of Vitamin E and Beta Carotene on the Incidence of Lung Cancer and Other Cancers in Male Smokers In fact, this trial raises the possibility that these supplements may actually have harmful as well as beneficial effects.. 3 5

Livsstil hos Kreftoverlevere Fysisk aktivitet 5-om dagen Røykestopp Bryst 37 % 18 % 88 % Røyking og dødelighet blant pasienter som er behandlet for tykk/endetarmskreft Yang, B et al JCO, 2/215e Aldri Tidligere Nåværende Prostata 43 % 16 % 92 % Tykk/ endetarm 35 % 16 % 91 % This study adds to the existing evidence that cigarette smoking is associated with higher all-cause and Colorectal cancer specific mortality among persons with nonmetastatic colorectal cancer. 31 Oslo universitetssykehus ØKT DØDLIGHET AV BRYSTKREFT HOS OVERVEKTIGE OG DIABETIKERE Diabetes Mellitus and Breast Cancer Outcomes: A Systematic Review and Meta- Analysis: HR 1,49 Effect of Obesity on Prognosis After Early-Stage Breast Cancer Total dødlighet BMI og risiko for en neste fedmeassosiert kreft * Gibson et al, JCO, 12/214 *brystkreft, pankreaskreft, spiserørskreft, nyrekreft, livmorkreft Pågående randomisert studie: Typisk norsk Høy forekomst og høy dødelighet av tykk/endetarmskreft i Norge Intervensjon i form av kostintervensjon i henhold til nasjonale kostråd (og ikke medikamenter) Kreft øker Kreft kan forebygges Høy kreftforekomst i Norge Konklusjon Tobakk, fysisk aktivitet og ernæring viktigste risiko- modulerende faktorer for kreftutvikling Anbefaling om å kutte ut tobakk, regelmessig (daglig) fysisk aktivitet, rikelig inntak av frukt og grønt og opprettholdelse av normal vekt for befolkningen og for kreft-overlevere 6