IKO - et praktisk eksempel fra Akershus på nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging i Den gode akershusskolen KS kvalitetsnettverk, 16.04.15 Bengt Jacobsen, leder seksjon opplæring, Avd. viderg. oppl
Fra prosjekthypotese til kollektiv erkjennelse og holdningsendring Hvorfor Identifisering, Kartlegging og Oppfølging? Fordi elever som ikke mestrer skolen trenger annen oppfølging enn «gjennomsnittseleven». Fordi tidlig innsats er nødvendig for å snu en negativ trend. Fordi systematikk og «overvåking» er nødvendig for å fange opp elever i gråsonen. Fordi ulike årsaker må møtes med ulike tiltak.
Bakgrunn IKO-tenkningen tar utgangspunkt i NIFU STEPs forskning rundt frafall i videregående opplæring v/eifred Markussen. Modellen ble utviklet i tett samarbeid med Markussen og prosjektet «Redusert bortvalg i en lærende organisasjon», ledet av Kjelle videregående skole, sammen med fire andre skoler fra 2006. Ny GIV fra 2010: Videreutvikling av IKO-modellen til en felles modell både for ungdomsskoler og videregående skoler ble et sentralt satsingsområde i Ny GIV-prosjektet i Akershus
Bakgrunn IKO-modellen skal bidra til at frafallsutsatte elever får et best mulig faglig og sosialt grunnlag til å gå videre i opplæringsløpet. Særlig fokus på utfordringer rundt overgangene, hvor en del elever har for dårlig grunnlag til å gå videre i utdanningsløpet. (jfr Program for bedre gjennomføring) Fra 2011: Alle vgs i AFK lagde en forpliktende lokal plan for implementering av IKO-arbeidet. Alle vgs i AFK jobber i dag etter prinsippene i IKO-modellen. Ca. 600-700 elever per år i Vg1. Ca 1000 elever totalt er i kikkerten kontinuerlig i systemet.
IKO-modellen: En «tredje vei»
Identifisering I Akershus skjer dette på grunnlag av fastsatte kriterier: Grenseverdier for karakterer og fravær Melding om mistrivsel Urealistiske studie-/yrkesvalg Tatt inn på 1. valg og karaktersnitt 2,5 Tatt inn på 2. valg og karaktersnitt 3 Fravær > 6% Karakterer 1/IV i enkeltfag Kritiske grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Identifisering ved trinnoppstart og løpende underveis i skoleåret. Egen modul i VOKAL for identifisering og kartlegging, for å lette skolenes arbeid (for ungd.trinnet og vgs).
Kartlegging Etter identifiseringen blir eleven nærmere kartlagt med hensyn til årsakene til at en eller flere av faktorene slår ut. Kartlegging skjer ved hjelp av samtaleguider og kartleggingsverktøy. Oppfølging På bakgrunn av resultatene av kartleggingen skreddersyr skolen en tett og systematisk oppfølging. Innholdet i tiltakene rettes mot styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter, økt motivasjon for videre skolegang, bruk av læringsstrategier og eksamensrettede intensivkurs.
Nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging Prosjektfasen-IKO 5 skoler: Kjelle vgs v/prosjektleder Øyvind Sæteren Bjertnes, Holmen, Drømtorp og Strømmen vgs
Nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging Etter prosjektfasen: Spredning IKO-hefte som også omfattet et eget kapittel om arbeid med lærende organisasjon. Ble distribuert til alle skoler. Prosjektleder deltok på flere rektormøter. Felles samlinger i regi av skoleeier der skolene ble invitert til å fortelle om sitt arbeid med IKOmodellen. Ressurspersoner reiste rundt på regionale samlinger.
Ny GIV IKO
Nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging Kvalitetsfora lokalt samarbeid vgs og kommuner: Rektorer og kommunalsjefer Øvre Romerike «Ytre» Romerike Asker og Bærum Nedre Romerike Follo Hovedfokus: Kvalitetsutviklingstiltak som sikrer sammenheng i det 13-årige løpet
Nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging Felles kompetanseheving Ny GIV for vgs og ungdomstrinnet Totalt ca 3000 lærere fra vgs og ungdomsskoler har deltatt på kurs i grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier
Nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging Også skolelederne har deltatt på Ny GIV-kurs
Hva er Den gode akershusskolen? Erfaringer, teorigrunnlag og kunnskap fra bl.a Ontario «Mer tid til det som gjelder» - styrking av pedagogisk ledelse Ny GIV og IKO Evidensbasert forskning: Hva vet vi om god praksis? «Kvalitetskartet» -kjennetegn på kvalitet
Tettere koblinger mellom nivåene Politikere Fylkesdir. AVO Rektor og skoleledelse Lærere
Nettverkssamarbeid som kapasitetsbygging Skoleeier, pol. Skoleeier, adm. Rektorer Tillitsvalgte Elevorg.
Tettere på SKOLEEIER Gjennomføre med best mulig resultat Stille tydelige krav og gi systematisk støtte ELEVENS LÆRING Fokusere på pedagogisk ledelse og varig forbedringsarbeid LEDELSE Bedre praksis i klasserom og verksted Videreutvikle kompetanse og profesjonalitet
Hovedinnsatsen Ny GIV prosjekt Program for bedre gjennomføring Den gode akershusskolen Yrkesfagløftet Den gode akershusopplæringen Gjør vi de riktige tingene riktig, Hovedinnsats Lykkes Ser vi dette, vi med vil fra dette, sannsynligheten AVO ser vi blant også annet øke at for at vi ser at... Sette Skolens Flere fullfører skolene ledelse og i stand legger består til til å vgo rette utvikle i skole for bedre og og forventer bedrift undervisning at lærerne i vil klasserom jobber resultatene sammen og verksted for å komme! gjøre undervisningen bedre Alle lærer mer Sikre Arbeidet at kvaliteten med å gjøre på undervisningen ikke bedre blir er tilfeldig basert på det som Elevenes øker faglige sannsynligheten progresjon for er læring god og undervisningen er av Styrke høy kvalitet skoleledelsens kompetanse og kapasitet på pedagogisk Skolens ledelse ledelse gir retning og støtte og forventer forbedring Arbeidslivet mottar mer kompetente lærlinger Alle opplever et godt lærings- og arbeidsmiljø
men kommer resultatene? Fullført og bestått, alle utdanningsprogrammer År 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 Total 79,3 81,1 80,8 82,6 83,5 Start Ny GIV Start IKO alle På rett vei!
Spesiell innsats på 3PÅB 3PÅB År 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 Total 58,5 55,3 57,3 64,9 65,2 Forsterket innsats 3PÅB-lærere på Ny GIV-skolering Skolene søkte AFK om midler til intensivkurs/tett oppfølging av elevene (Langt på vei de samme modellene som Udir nå gir penger til)
DEL I: Kjennetegn på kvalitet innen tre områder: Skolen som organisasjon Felles pedagogisk holdning Robust struktur Forbedringsarbeid Kompetanseutvikling Samhandling og åpenhet Opplæringen Læringskultur Klasseledelse Planlegging Læringsfremmende gjennomføring Vurdering Elevens kompetanse Læringskompetanse Fagkompetanse Metodekompetanse Sosial kompetanse Samfunnskompetanse Hvordan «ser» skolen som organisasjon ut når den er av høy kvalitet? Hvordan «ser» opplæringen ut når den er av høy kvalitet? Hvilken kompetanse ønsker vi å gi Akershus-eleven? Hvordan «ser» den ut?
DEL II: Tydelige forventninger til rektor og ledergruppe
DEL III: Tydelige forventninger til lærerne
Vi «vet» hva som øker sannsynligheten for læring og det skal vi vektlegge i undervisningen i klasserom og verksted!
Helhet og sammenheng Ny GIV prosjekt Program for bedre gjennomføring Den gode akershusskolen Yrkesfagløftet Yrkesfagløftet Den gode akershusopplæringen Praksisprinsippene fra Ny GIV-metodikken er vektlagt i Dga Ny GIV er tatt fra prosjekt til drift gjennom Program for bedre gjennomføring Yrkesfagløftet begynner allerede i ungdomskolen Grunnlaget for å lykkes med Yrkesfagløftet realiseres i stor grad i vgs. Med utgangspunkt i strukturen Program for bedre gjennomføring: Skoleeier samhandler tett med skolene, bedriftene og opplæringskontorene for å realisere Den gode akershusopplæringen.
Hva blir viktig videre? Program for bedre gjennomføring Den gode akershusopplæringen Stø kurs: Fastholde hva som er viktigst (Få og tydelige mål) Prioritere ressurser og kapasitet mot det som er viktigst Kommunisere tydelige forventninger og gi støtte Videreutvikle solid drift for å kunne opprettholde utviklingstrykk Bygge tillit Være «tålmodige - men ivrige»
«Før og nå» - tendenser Ca 5-6 år siden To-nivåmodell: Skoleeier bestiller, virksomhetene utfører Snakket mye om tilpasset opplæring, enkelteleven i fokus Snakket mye om det 13-14-årige løpet, men lite skolefaglig samarbeid med kommunene I dag Tettere på Tydelige pedagogiske forventninger, dialog, samhandling Tettere på - Gjennom identifisering, kartlegging og oppfølging - IKO Større verktøykasse med Ny GIV Tett skolefaglig samarbeid med kommunene Ungdomstrinn i utvikling Mange bevegelige og forbigående mål Færre og tydelige mål I liten grad et systematisk blikk på forskning Vi vet mer om hva som virker og legger dette til grunn Foreslo mange tiltak Foreslår flere riktige tiltak Stabile tall på fullført og bestått Positiv utvikling, fullført og bestått
«Før og nå» - tendenser Ca 5-6 år siden I dag Rektor i større grad «Adm. Dir» Rektor i større grad pedagogisk leder Stor grad av privatpraksis i klasserom og verksted Mange skoler hadde i større grad et innadrettet blikk på hvilken kompetanse elevene skulle oppnå Større åpenhet rundt å diskutere hva som er god undervisning Sterkere «trykk» på at god undervisning kjennetegnes ved en del praksisprinsipper Mer systematisk bruk av praksisobservasjon og veiledning Et mer utadrettet blikk på arbeidslivets kompetansebehov og samfunnskompetanse I liten grad datainformert I større grad datainformert Mange prosjekter «i tidsånden» Mer opptatt av hva vi vil oppnå med det vi gjør. Bedre grunnlag for å vurdere om det vi ev. skal gjøre vil virke