Planprogram - Hovedplaner. Planprogram. Hovedplaner vann og avløp

Planprogram Hovedplaner vann og avløp Viva IKS (Vestviken interkommunale vei, vann og avløpsselskap) ble etablert 1. juli 2014 og eies av Hurum, Lier og Røyken kommune. Selskapets formål er å utføre offentlige tjenester for eierkommunene innenfor vei, vann og avløp. Se også våre nettsider: www.viva-iks.no Juni 2015 Side 1 av 46

Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Kontaktpersoner... 4 1.2 Definisjoner og forkortelser... 5 1.3 Bakgrunn og formål med planarbeidet... 6 Viva IKS... 6 Formål med planarbeidet... 8 Planprogrammets formål... 8 1.4 Hva er en hovedplan?... 9 1.5 Krav om konsekvensutredning, lovgrunnlaget... 9 1.6 Føringer for planarbeidet... 10 1.7 Mandat... 10 2 Beskrivelse av planområdet... 11 2.1 Befolkning... 12 2.2 Økonomi... 12 2.3 Vann- og avløpsanlegg... 14 Regional hovedplan for vann og avløp... 14 Kommunale vannforsyningsanlegg... 16 Kommunale avløpsanlegg... 17 Privat vannforsyning... 18 Private avløpsanlegg... 18 Vannmiljø... 18 Overvannshåndtering... 19 2.4 Lier kommune... 20 2.5 Røyken kommune... 21 2.6 Hurum kommune... 22 3 Status planer... 24 4 Aktuelle problemstillinger å vurdere under / i planarbeidet... 25 4.1 Utredningsbehov... 25 4.2 Tilnærming og metodikk... 25 4.3 Temaer som skal omtales, vurderes og konsekvensutredes... 26 Temaer som skal konsekvensutredes... 26 4.4 Tilgjengelig informasjon og datagrunnlag... 27 4.5 Ansvar og finansiering av tjenestene... 28 5 Dokumenter som skal utarbeides til planforslaget... 29 6 Planprosess og medvirkning... 30 6.1 Organisering... 30 6.2 Ressursbehov i hovedplanarbeidet... 31 6.3 Planprosess... 32 6.4 Plantype... 32 6.5 Informasjon og medvirkning... 32 Formelle bestemmelser... 33 Kommunikasjonsplan... 33 6.6 Fremdrift... 34 7 Vedlegg og tilleggsinformasjon... 34 Side 2 av 46

Figuroversikt Figur 1 - Organisasjonsstruktur for Viva IKS... 6 Figur 2 - Kart over kommunene i Vest-Viken - Lier, Røyken og Hurum... 11 Figur 3 - Folketallet i kommunene i Vest-Viken ved utgangen av 2014 (SSB)... 12 Figur 4 - Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring (SSB)... 12 Figur 6 - Strategisk tilnærming og veivalg for vannforsyningsløsning (GVD)... 15 Figur 7 - Privat vannforsyning og avløp for spredt helårsbebyggelse pr bolig (GVD)... 18 Figur 8 - Fordeling av adresser i Lier kommune (Vegvesen.no/vegkart)... 20 Figur 10 - Fordeling av adresser i Røyken kommune (Vegvesen.no/vegkart)... 21 Figur 12 - Fordeling av adresser i Hurum kommune (Vegvesen.no/vegkart)... 22 Figur 14 - Organisering av hovedplanarbeidet... 30 Figur 15 - Tidsplan for hovedplanarbeidet... 34 Tabelloversikt Tabell 1 - Kommunal egenproduksjon av VA og Veg tjenester i 2012 (KSU)... 13 Tabell 2 - Vedtatte investeringsplaner for perioden 2013-2016 (KSU)... 13 Tabell 4 - Infrastruktur og kvalitet på vannforsyningstjenesten (KSU)... 16 Tabell 5 - Infrastruktur og kvalitet på avløpstjenestene (KSU)... 17 Tabell 6 - Eksisterende planer for vann og avløp... 24 Tabell 7 - Arbeidsgruppenes mandat og sammensetning... 31 Tabell 8 Planprosessen... 32 Tabell 6 - Eksisterende planer for veg, vann og avløp... 39 Tabell 9 - Nasjonale tall for gjenanskaffelseskostnad i dag og beregnet investeringsbehov fram mot 2030... 40 Tabell 10 - Beregnet gjenanskaffelseskostnad på VA-ledningsnettet (KSU)... 40 Tabell 11 - Teoretisk beregnede investeringsbehov og konsekvenser for kostnadsveksten fram mot 2030 (KSU)... 41 Tabell 12 - Teoretisk beregnet investeringsbehov VA (KSU)... 42 Tabell 13 - Vannforsyningskostnader i Vestre Viken (KSU)... 43 Tabell 14 - Avløpskostnader i Vestre Viken (KSU)... 44 Side 3 av 46

1 Innledning Dette planprogrammet skal sette rammene for rullering av hovedplanene innen vann- og avløp i Hurum, Lier og Røyken kommuner, og er en del av kommuneplanarbeidet. Hensikten med planprogrammet er å informere om hvordan planprosessen er tenkt gjennomført, hvordan medvirknings- og informasjonstiltak er tenkt ivaretatt og hvilke dokumenter som skal legges til grunn for vedtak av endelige hovedplaner. I forbindelse med hovedplanarbeidet må det avklares hvilke tiltak som krever konsekvensutredning. Konsekvensutredningene forutsettes gjennomført som del av planarbeidet. Vestviken interkommunale veg-, vann- og avløpsselskap (Viva IKS) er forslagsstiller på vegne av Lier, Røyken og Hurum kommuner. De tre kommunene har gjennom vedtak av Vivas budsjett og handlingsprogram 2015-2018 bedt om oppdatering av hovedplanene. Hovedplaner for veg følger separat prosess utenom dette planprogrammet, da Røyken allerede har vedtatte hovedplaner for vei. Lier og Hurum vil videreføre dette arbeidet på samme måte. Viva har engasjert Faveo prosjektledelse AS til å lage et planprogram for å etablere hovedplaner for vann og avløp for de tre kommunene. 1.1 Kontaktpersoner Kontaktpersoner i arbeidet med planprogrammet er listet nedenfor. Vestviken interkommunale veg-, vann- og avløpsselskap: Gudmund W Notøy Daglig leder gudmund.notoy@viva-iks.no 32 22 58 01 Vidar Gustavsen Leder plan og forvaltning vidar.gustavsen@viva-iks.no 32 22 58 10 Asbjørn Unhjem Leder prosjekt og prosjektering asbjorn.unhjem@viva-iks.no 32 22 58 20 Faveo prosjektledelse AS: Thomas Odiin Prosjektleder thomas.odiin@faveoprosjektledelse.no 952 32 563 Siri Solem Walseth Delprosjektleder siri.walseth@faveoprosjektledelse.no 991 69 954 Side 4 av 46

1.2 Definisjoner og forkortelser GVD Hovedplan IKS Kommunedelplan Kommuneplan Konsekvensanalyse Godt Vann Drammensregionen (Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen 2010-2021). En strategisk temaplan om helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning En overordnet strategisk plan som tar for seg alle planfelt innenfor ett eller flere tema. Det må gjøres en vurdering om Hovedplanen skal ha status som en kommunedelplan. Se for øvrig temaplan. Interkommunalt selskap Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Planprosess etter PBL. Kommuneplanen er kommunens overordna styringsdokument og inneholder langsiktige mål og retningslinjer for hvilken utvikling man ønsker i kommunen. Planprosess etter PBL. Analyse av hvilke følger et planforslag får, både for fremtiden og for de områdene som ligger rundt planområdet Konsekvensutredning Prosess for og dokumentasjon av virkninger av et tiltak i henhold til reglene i forskrifter om konsekvensutredninger KVU KSU PBL Planmyndigheten Planprogram Temaplan VA Viva IKS Konseptvalgutredning Utredning i tidlig fase i henhold til statlig investeringsregime (eventuelt kommunalt tilpasset investeringsregime) Kommunalteknisk samarbeidsutredning (prosjektrapport i forkant av Vivaetableringen) Plan- og bygningsloven Instans med ansvar for plansaker (for kommunene Lier, Røyken og Hurum er Kommunestyret planmyndighet) Et planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Temaplaner er planer for bestemte tjenester, temaer eller sektorer. Beskriver hvordan kommunen ser for seg utvikling innen dette feltet de kommende årene. Bygger på de føringer som ligger i kommuneplanen. Kommunen står fritt til å velge hva det er hensiktsmessig å lage temaplan for. Det må gjøres en vurdering om temaplanen skal ha status som en kommunedelplan. Vann og avløp Vestviken interkommunale veg-, vann- og avløpsselskap Selskapet eies av Hurum, Lier og Røyken kommuner og har disse kommunene som geografisk begrensning. Side 5 av 46

1.3 Bakgrunn og formål med planarbeidet Viva IKS Viva IKS (Vestviken interkommunale veg, vann og avløpsselskap) ble etablert 1. juli 2014 og eies av Hurum, Lier og Røyken kommuner. Figur 1 - Organisasjonsstruktur for Viva IKS Selskapets formål er å utføre offentlige tjenester for sine eiere innenfor veg, vann og avløp. Eierkommunene forplikter seg til å kjøpe nevnte tjenester fra selskapet. Selskapet skal ikke eie infrastruktur knyttet til selvkostområdet eller veger. Selskapet skal forvalte kommunaltekniske anlegg for veg, vann og avløp i deltakerkommunene, og har ansvaret for alle oppgaver knyttet til forvaltning, planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg i eierkommunene. VIVA IKS er delegert forvaltningsmyndighet, i den grad dette kan delegeres, innenfor selskapets formål. De tre eierkommunene har vedtatt at selskapet skal etableres i tråd med prosjektrapporten fra etableringsprosjektet for Viva IKS: Med etablering av VIVA skal kommunenes tjenestestyring i all hovedsak skje gjennom overordnede planer og styringsdokumenter, noe som vil gjøre det nødvendig å få på plass hovedplaner for alle tjenesteområdene i de tre kommunene. Gjennom Side 6 av 46

hovedplanene bør selskapet gis forutsetninger og forutsigbarhet på en slik måte at kommunene sitter tilbake med en mest mulig effektiv tjeneste. Det etableres tre overordnede strukturer for forvaltning og tjenestestyring, en for hver kommune. Hver kommune vil dermed ha følgende sett med virkemidler for å styre forvaltning og drift av egen infrastruktur: Hovedplan vann- og avløp Hovedplan veg Vegnorm Lokal forskrift om vann- og avløpsgebyr Budsjett og investeringsplan Avtale om driftsnivå for vegtjenester Avtale om driftsnivå for vann- og avløpstjenester Abonnementsvilkår Ved etablering bør det så raskt som mulig legges en plan for utarbeidelse av de dokumentene som kommunene ikke har i dag. Det foreslås at det legges opp til fast revidering av dokumentene, som fastslås i eget årshjul/fireårshjul i eierstrategien til VIVA. Ettersom behovene og oppdragene knyttet til infrastrukturen kommunene vil være ulike, foreslås det ingen direkte samkjøring av verken planer, normer, budsjetter, gebyrnivåer, investerings- eller driftsnivå i de tre kommunene. Dersom det skulle bli aktuelt med samkjøring så kan dette eventuelt besluttes av eierne på senere tidspunkt. For å forenkle arbeidet med å lage de ulike planene og dokumentene foreslås det imidlertid at det på et tidlig tidspunkt etableres et felles sett med maler for de ulike dokumentene. Innholdet kan være ulikt og kommuneavhengig, men struktur og oppbygging i de ulike dokumentene kan være tilnærmet lik. De ulike dokumentene bør føres i felles maler ved revidering. Viva budsjett og handlingsprogram 2015 Handlingsprogrammet sier følgende om Hovedplaner under hovedmål «Samordnings- og etableringsfasen»: STATUS VED UTGANGEN 2014 Kommunene utførte dette kommunevis MÅL I HP- PERIODEN 2015-2018 Legge til grunn vedtatte/eksisterende hovedplaner for veg, vann og avløp for eierkommunene TILTAK I HP- PERIODEN 2015-2018. Vedtatte handlingsprogram definerer investeringsnivå og handlingsrom for VIVA i planperioden MÅL FOR 2015 TILTAK I 2015. Videreføre og sluttføre prosjekter som er startet opp og startes opp i 2015, i samsvar med investeringsprogram og HP Starte arbeidet med eierkommunene om revidering av hovedplanene Side 7 av 46

Forvaltningsavtale veg, vann og avløp Avtalen er inngått mellom den enkelte kommune og Viva IKS. Avtalen gir føringer for Vivas arbeid innenfor følgende områder: 1. Planlegging 2. Investering og rehabilitering 3. Drift, vedlikehold og beredskap 4. Rådgivning og saksbehandling 5. Budsjett, regnskap og gebyrer 6. Kunde- og publikumskontakt Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å utarbeide hovedplaner for Hurum, Lier og Røyken kommuner som kan legges til grunn for overordnet og langsiktig styring av veg, vannforsyning, vannmiljø og avløpshandtering. Det lages en felles hovedplan for vann- og avløp for hver av kommunene. Felles hovedplaner i Hurum, Lier og Røyken er et ledd i å effektivisere tjenesteområdene (forvaltning og drift) innen veg, vann og avløp i kommunene. Hovedplaner for veg følger separat prosess utenom dette planprogrammet. Hovedplanarbeidet vil også bidra til samordning av kommunenes planprosesser og etablering av selskapet og det nye regimet innenfor veg-, vann- og avløpsområdet. Man kan se for seg følgende synergier i forbindelse med planarbeidet: Bedre forståelse av overordnede problemstillinger på tvers av de tre kommunene Bedre utnyttelse av fagkompetansen i selskapet og mellom de tre kommunene Økt grad av profesjonalisering Kompetansedeling over kommunegrensene Større fokus på muligheter på tvers av kommunegrenser som kan gi kostnadsbesparelser og kvalitetsgevinster Planprogrammets formål Et planprogram er et verktøy for avklaringer av viktige hensyn i planarbeidet. Planprogrammet har bl.a. følgende hensikter: Gjøre rede for formålet med planarbeidet Angi behovet for utredninger Beskrive planprosessen med frister og deltakere Beskrive opplegget for medvirkning Etter at endelig planprogram er vedtatt skal arbeidet med hovedplan gjennomføres og fullføres i henhold til planprogrammet. Planprogrammet utarbeides for å sikre åpenhet og medvirkning i en tidlig fase av planleggingen og bør legges ut på høring i minimum seks uker. Planprogrammet vil være nyttig i forhold til organisering og strukturering av hovedplanarbeidet som skal gi kommunene et godt beslutningsgrunnlag for å oppnå målsettingene, og gjøre nødvendige prioriteringer. Side 8 av 46

1.4 Hva er en hovedplan? Hovedplanene skal i første rekke være et overordnet styringsverktøy ved å: Informere og aktivisere brukere og interesseorganisasjoner i prioriteringsdebattene. Samle, konkretisere, redigere og prioritere mål for kommunens tiltak innenfor veg-, vann- og avløpsområdet. Se ulike mål i sammenheng. Velge fornuftig strategi ut fra en helhet Beskrive tiltak på kort og lang sikt. Gi bakgrunn for, og vise konsekvenser av, hovedplanene. Vurdere mål, strategi og tiltak i en økonomisk sammenheng. Prioritere tiltak Se økonomiske konsekvenser av tiltak Hovedplanene skal også være et hjelpemiddel for å: Effektivisere. Nå de vedtatte mål, samt følge opp resultatene. Sikre at den prioriterte innsats oppfyller de myndighetskrav som stilles. Sørge for at aktiviteten følger prinsipper for kvalitetssikring. Være et dokument hvor det lett finnes nøkkeltall og øvrige opplysninger om virksomheten. Nå miljøstandarden kommunene setter seg. 1.5 Krav om konsekvensutredning, lovgrunnlaget Plan- og bygningsloven gir følgende føringer om planprogram: 4-1.Planprogram «For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Videre gis det følgende føringer om krav til konsekvensutredninger: 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Side 9 av 46

For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. Kongen kan gi forskrift om planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredninger, herunder om behandling av planer med grenseoverskridende virkninger. Fra 1.1.2015 trådte to forskrifter om konsekvensutredninger i kraft: Forskrift om konsekvensutredninger (KU) etter plan- og bygningsloven (PBL) av 19.12.2014 nr 1726 Forskrift om konsekvensutredninger (KU) for tiltak etter sektorlover av 19.12.2014 nr 1748 I vedlegg I i begge forskrifter er det listet opp tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Dersom tiltaket medfører endring av arealplaner skal KU utarbeides etter forskrift om KU etter PBL og da er kommunens planavdeling ansvarlig planmyndighet. Dersom tiltaket ikke krever endring av arealplaner skal KU utarbeides etter KU for tiltak etter sektorlover. Forskrift om KU etter PBL forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover forvaltes av Klima- og miljødepartementet. 1.6 Føringer for planarbeidet Innenfor fagområdene vann og avløp finnes det både overnasjonale, nasjonale, fylkeskommunale, regionale, interkommunale og kommunale føringer. Et utvalg av relevante føringer er listet i vedlegg A. 1.7 Mandat Mandatet fremkommer av «Forvaltningsavtale veg, vann og avløp», som er signert mellom Viva IKS og hver enkelt av de tre kommunene, pkt 1.3.1: Når det foreligger vedtak fra kommunen om utarbeidelse eller revidering av en plan skal VIVA utarbeide et forslag til gjennomføringsplan for planprosessen. Gjennomføringsplanen skal angi milepæler i planprosessen og legge til rette for tett dialog med kommunen underveis. Forslag til gjennomføringsplan skal legges fram for rådmannen for vurdering. Samtlige kommuner har vedtatt at det skal utarbeides nye hovedplaner for veg, vann og avløp gjennom vedtatt budsjett og handlingsplan, der dette ikke allerede er på plass. Dette planprogrammet omhandler hovedplaner for vann og avløp. Hovedplaner for veg følger separat prosess utenom dette planprogrammet. Side 10 av 46

2 Beskrivelse av planområdet Region Vestviken består av kommunene Lier, Hurum og Røyken og ligger sentralt plassert mellom Oslo og Drammen langs rv. 23, E-18 og E6 via Oslofjordforbindelsen. Regionen har ca 56 000 innbyggere som bor i tettsteder i landlige og blågrønne omgivelser. Figur 2 - Kart over kommunene i Vest-Viken - Lier, Røyken og Hurum I kapitlene nedenfor er det listet en del fakta for forskjellige fagområder og særskilt for de tre kommunene. Det er imidlertid en del opplysninger som ikke foreligger på et felles format, og som derfor bør kartlegges og etableres i forbindelse med planarbeidet. En god oversikt vil kunne gi viktig grunnlagsinformasjon for videre analyser i planarbeidet for å gjøre gode vurderinger på tvers av de tre kommunenes infrastruktur. Se for øvrig kapittel 4.4. Side 11 av 46

2.1 Befolkning Region Vestviken er en av landets raskets voksende regioner med stor økning i befolkning og næringsliv, se figurene nedenfor. Figur 3 - Folketallet i kommunene i Vest-Viken ved utgangen av 2014 (SSB) Figur 4 - Nettoinnflytting inkl. inn- og utvandring (SSB) I forbindelse med utviklingsområdene i hver kommune vil det være interessant å se på synergimulighetene på tvers av kommunegrensene, og relatert til eksisterende og fremtidig VA-infrastruktur. Spesielt bør det ses på områdene Lierstranda-Spikkestad og Sætre-Åros. Det kan også være interessant å skjele til Asker kommune i forhold til utviklingen på Slemmestad. 2.2 Økonomi Tabellene nedenfor oppsummerer driftskostnader, årskostnader og investeringsplaner for de tre kommunene på alle de tre områdene VA og Veg. Sammenstillingen omfatter bare den delen av selvkost på VA som utgjør kommunal egenproduksjon. Samlede driftskostnader er på 91 mill.kr for de tre tjenestene og der Vannforsyning står for 28 %, Veg 31 % og Avløp 41 % (2013-tall). Side 12 av 46

Tabell 1 - Kommunal egenproduksjon av VA og Veg tjenester i 2012 (KSU) Tabell 2 - Vedtatte investeringsplaner for perioden 2013-2016 (KSU) Gjenanskaffelseskostnadene for de kommunale VA-ledningsanleggene i regionen er beregnet til over 7 milliarder kr. Basert på en teoretisk beregning er investeringsbehovet for å oppnå en tilfredsstillende standard i dag anslått til ca. 600 mill. kr. Det må investeres ytterligere 1,3 milliarder kr. fram mot 2030 for å møte befolkningsvekst, nye krav og utfordringer. Som følge av investeringsbehovet vil totalkostnadene (selvkost) pr. innbygger tilknyttet øke med i gjennomsnitt 34 % fram mot 2030. Den største økningen i gebyrene vil abonnentene i Hurum få med ca. 68 % i forhold til dagens gebyrnivå, som betyr 3,8 % økning pr. år i tillegg til prisstigningen. I Røyken vil gebyrene bli ca. 30 % høyere enn i dag (1,7 % årlig vekst) og i Lier ca. 20 % (1 % årlig vekst). Faktisk investeringsbehov for å oppnå god nok kvalitet, må imidlertid vurderes i hovedplanarbeid for den enkelte kommunen, der evnen til å finne kostnadseffektive løsninger blir særlig viktig. Se for øvrig vedlegg B for flere data og nøkkeltall. Side 13 av 46

2.3 Vann- og avløpsanlegg Regional hovedplan for vann og avløp Felles hovedplan vann og avløp for Drammensregionen (2010-2021) er det førende dokumentet for vann- og avløpsarbeidet i kommunene. Denne beskriver hovedutfordringene slik: Dagens vannforsyningskapasitet kan over tid bli for liten, med voksende befolkning Unødig sløsing med drikkevannsressursene Redusert kapasitet i vannledningsnettet for hagevanning og slokkevann Overbelastning av avløpsnettet, med påfølgende overløpsutslipp og utlekking som medfører forurensing av badeplasser og jordvanningsanlegg Ambisjoner Gjennom tverrfaglig samarbeid og utbedring om videreutvikling av kommunal infrastruktur skal vann og avløpstjenesten i Drammensregionen arbeide for en helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning. Dette skal komme til uttrykk gjennom: Nedbørfeltorientert tilnærming, på tvers av kommunegrensene Utstrakt fokus på lokale brukerinteresser, med særlig vekt på tilgangen til rent drikkevann, jordvanningshensyn og badevannskvalitet ved tilrettelagte badeplasser En mer aktiv tilsyns- og tilretteleggerrolle, i forhold til å sikre at alle eiendommer har velfungerende vannforsyning og avløpsrensing, uavhengig av eierskap til infrastrukturen. Strategier Det totale vannuttaket i samarbeidskommunene skal som et minimum stabiliseres på dagens nivå, slik at befolkningsvekst møtes med tilsvarende reduksjoner i lekkasjetapene. For å kunne måle og rapportere på utviklingen i lekkasjetapene tas det sikte på å installere vannmålere i alle boligeiendommer innen 2015. Tiltaket kombineres med utstrakt bruk av sonevannmålere, fjernovervåking og oppsøkende lekkasjeteam. Sande kommune avventer innføring av obligatorisk vannmåler inntil videre. Alle lokale brukerinteresser knyttet til drikkevannskilder, jordvanningsuttak og tilrettelagte badeplasser skal kartlegges og vannkvaliteten overvåkes. Det tas initiativ til å systematisere samarbeidet om en mer helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning, samordne innsatsen og effektivisere realiseringen av tiltak med bl.a. planmyndigheter, vegmyndigheter, landbruksmyndigheter og andre faginstanser. Eksisterende overvåkingsprogrammer videreutvikles, med tanke på økologiske parametere og samordning av tiltak i kommunale eller private avløpsanlegg, landbruk, industri eller andre forurensningskilder. Det iverksettes systematiske tiltak for å rette opp feilkoblinger, utlekking/innlekking og reduserte overløpsutslipp fra kommunalt avløpsnett Det tas initiativ til å samordne og systematisere samarbeidskommunenes tilsyn og godkjenning av regionens private avløpsanlegg, herunder anlegg knyttet til private boliger, og et ukjent antall anlegg knyttet til fritidsboliger. Saksbehandlingen baseres på omforente, lokale forskrifter. Side 14 av 46

Veivalg for vann- og avløpsløsninger i spredt bebyggelse Denne planen legger til grunn at kommunene skal utøve et høyt kommunalt engasjement for å sikre viktige samfunnshensyn. Graden av kommunalt engasjement må likevel alltid tilpasses lokale forutsetninger og forhold Viktig for valg av løsning i det enkelte tilfelle er bl.a. totaløkonomi og funksjonalitet med hensyn til brukerinteresser og tilgang til slokkevann. Figur 5 - Strategisk tilnærming og veivalg for vannforsyningsløsning (GVD) De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Lier kommune er vertskommune for tilsynskontoret som har følgende oppgaver: Føre tilsyn med alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet og sørge for at disse anleggene ikke fører til forurensning eller helseplager. Behandle søknader om utslippstillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gi veiledning til anleggseiere. Administrasjon slamtømming. Kartlegge forurensing fra små avløpsanlegg. Bistand til deltakerkommunene i spørsmål vedrørende små avløpsanlegg. Side 15 av 46

Kommunale vannforsyningsanlegg 42084 innbyggere var tilknyttet kommunal vannforsyning i de tre kommune i 2012. Det utgjør 78 % av innbyggerne i kommunen. I Hurum forsyner kommunen kun 51 % av innbyggere med vann. Innbyggerne på Filtvet og Tofte for vann fra private vannverk. Lier og Røyken kjøper vann fra Glitrevannverket og nyter godt av stordriftsfordelen ved å kjøpe vann fra et stort vannverk. Hurum kommune har ett kommunalt vannverk som forsyner i underkant av 5000 innbyggere. Vannverket har kapasitet til å forsyne resten av kommunen, men det foreligger ikke konkrete planer for dette. Økt antall abonnenter til kommens vannforsyningen ville gitt større utnyttelse av investeringene i vannverket og lavere kostnader pr. innbygger tilknyttet. Vanndistribusjonsnettet består av totalt 414 km ledninger. Den årlige tilveksten i vannledningsnettet siste 10 år har i Lier kommuner vært 1,9 %, 0,9 % i Røyken og 4 % i Hurum. Dominerende ledningsmateriale er jern/stål rør. Årlig fornyelsesbehov i ledningsnettet er over 1 %. Det er bare Lier som har en slik fornyelsestakt. Gjennomsnittlig ledningsfornyelse i Røyken og Hurum er hhv. 0,6 og 0,3 %. For å redusere lekkasjetapet må ledningsfornyelsen intensiveres i tillegg til å drive aktiv lekkasjekontroll. Tabell 3 - Infrastruktur og kvalitet på vannforsyningstjenesten (KSU) Tabellen ovenfor viser standarden på de kommunale vannforsyningstjenestene inkl. kvaliteten på vannproduksjonen på Glitrevannverket. Vannforsyningen har god standard i alle tre kommunene bortsett fra tilstanden til distribusjonsnettet. Antatt lekkasjetap inkl. tap i private stikkledninger utgjør i gjennomsnitt 47 % for regionen samlet. Røyken har beregnet et tap på 44 %, Lier på 48 % og Hurum hele 50 %. Alle tre kommunene har et langsiktig arbeid foran seg med å redusere lekkasjetapet ned mot 20 %, som anses å være et riktig ambisjonsnivå i de fleste norske kommuner. Side 16 av 46

Kommunale avløpsanlegg 46516 innbyggere i kommunene var tilknyttet den kommunale avløpstjenesten ved utgangen av 2012. Dette er 86 % av innbyggerne i kommunene. 97 % av innbyggerne er bosatt innenfor tettbebyggelsene, som defineres som kommunale rensedistrikt. Det gjenstår å få tilknyttet ca. 3 % av disse innbyggerne til kommunalt nett. De øvrige innbyggerne bor i spredt bebyggelse, der avløpsvannet renses i mindre private avløpsanlegg. Samlet sett er det 10 renseanlegg som står for rensingen av kommunalt avløpsvann og der 7 eies av de tre kommunene. Lier kommune har bare egne renseanlegg, Røyken leverer den største andelen av avløpsvannet til Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) og Hurum kjøper rensetjenester fra både Røyken og Svelvik kommune i tillegg til sine to egne renseanlegg. Røyken har stordriftsfordel gjennom samarbeidet med VEAS, som renser avløpsvannet for nærmere 500 000 innbyggere. Lengden på avløpsnettet er til sammen 703 km i de tre kommunene. Andel spillvannsledninger er 307 km og andel overvannledninger er 307 km. Andelen fellesledninger er i snitt 7 %. Gjennomsnittsalderen på spillvannsnettet i Lier og Røyken er ca. 23 år, mens i Hurum angis alderen til over 40 år. Dette tyder på et betydelig etterslep mht. ledningsfornyelse. Pumpestasjonstettheten er også lik i Lier og Røyken og noe høyere i Hurum. Mange pumpestasjoner er en kostnadsdriver på avløpsnettet. Tabell 4 - Infrastruktur og kvalitet på avløpstjenestene (KSU) På avløpsområdet er det flere utfordringer med kvaliteten enn på vannforsyningen. Lier kommune har den beste samlede kvaliteten, men har problemer med å overholde rensekravene på sitt største renseanlegg, Linnes. I tillegg gjenstår det å få tilknyttet resten av innbyggerne i kommunale rensedistrikt. Mengden fremmedvann i avløpsnettet i Lier er grovt beregnet til 43 %, men det er relativt lite utslipp fra overløp på nettet. Manglende overholdelse av rensekravene på Linnes kan skyldes fremmedvannet, som gjøre at det blir vanskelig å oppnå kravet om 95 % rensing av fosfor. Side 17 av 46

De øvrige renseanleggene overholder sine rensekrav. I Røyken og Hurum er det flere driftsforstyrrelser på spillvannsnettet enn i Lier og kommunene kan ikke dokumentere sine overløpsutslipp fra nettet. Særlig i Hurum er ledningsfornyelsen lav og altfor lav i forhold til alderen på nettet og omfang av driftsforstyrrelser. Privat vannforsyning Flere tusen husttander i regionen har privat vannforsyning. I tillegg kommer et stort antall små vannforsyningsanlegg i tilknytning til fritidsboliger i regionen. De fleste anleggene er borebrønner i fjell, med stor variasjon i vannkvalitet og leveringssikkerhet. De største private vannverkene finner vi i Hurum. I Hurum leverer de private andelslagene Tofte Vannverk og Filtvet Vannverk vann til i overkant av 5.000 innbyggere. Vannverkene er godkjente og veldrevne. Private avløpsanlegg Mange husstander har private avløpsanlegg. Private avløpsanlegg for hytter og annen fritidsbebyggelse kommer på toppen av dette. De fleste anleggene er enkelthusanlegg, og mange av dem ligger relativt nær offentlige avløpsnett som har forbindelse til kommunalt renseanlegg. Figur 6 - Privat vannforsyning og avløp for spredt helårsbebyggelse pr bolig (GVD) Vannmiljø Av hensyn både til økologisk vannmiljø og til brukerinteressene, er det viktig at det ikke kommer urenset eller for dårlig renset avløpsvann ut i vannforekomstene. Dette kan likevel skje på grunn av f.eks. overløp fra avløpsnettet, feilkoblinger, lekkasjer eller for dårlig rensing i små eller gamle renseløsninger (kommunale og private). For å holde oversikt over dette, gjennomfører kommunene i samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud systematisk overvåking av vannkvaliteten. Side 18 av 46

Det er et stort forbedringspotensiale i hele regionen. I mange vannmiljø er det påvist for stor konsentrasjon av tarmbakterier. Kartlegging og systematisering av problemområdenes beliggenhet i forhold til VA-infrastruktur, badeplasser etc vil kunne gi et godt grunnlag for prioritering av tiltak. Det finnes mange ulike brukerinteresser i vannforekomstene våre. Det skal legges særlig vekt på interessene knyttet til vann til drikkevann, jordvanning, bading og rekreasjon. Det vil være hensiktsmessig å se lokalisering av disse i forhold til VA-infrastrukturen i et felles kartformat. Det bør derfor vurderes om dette bør sammenstilles i hovedplanarbeidet. Overvannshåndtering Regjeringen stiller i dokumentet «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» følgende forventninger til planleggingen av overvannshåndtering: Kommunene tilpasser by- og tettstedsutviklingen til kommende klimaendringer. Det vises stor aktsomhet med å planlegge for utbygging i fareområder. Ved fortetting vurderes behovet for klimatilpasningstiltak, som for eksempel framtidsrettede overvannsløsninger. Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen (GVD) beskriver følgende hovedutfordringer for overvannshåndteringen i regionen: Overvann fra nedbør tilføres fellesledninger for avløpsvann, slik at avløpsnettet overbelastes ytterligere. Resultatet blir overløpsutslipp og forurensing. Denne situasjonen skaper en rekke utfordringer: Dagens vannforsyningskapasitet kan over tid bli for liten, med voksende befolkning Unødig sløsing med drikkevannsressursene Redusert kapasitet i vannledningsnettet for hagevanning og slokkevann Overbelastning av avløpsnettet, med påfølgende overløpsutslipp og utlekking som medfører forurensing av bade plasser og jordvanningsanlegg I arbeidet med hovedplan bør det utredes om de kommunale overvannssystemene er tilstrekkelige, og om de gir feilkoblinger eller fremmedvann inn i felles transportsystem for avløp og overvann, med påfølgende overløpsutslipp og utlekking som resultat. GVD skisserer følgende strategier for overvannshåndteringen: Lokal overvannshåndtering som skadeforebyggende tiltak tilstrebes i alle nye byggeområder, og vurderes i eksisterende bebygde, utsatte områder. Modellberegningsverktøy etableres for å sikre nødvendig beslutningsunderlag. Det etableres et regionalt tverrfaglige nettverk for erfaringsutveksling og kompetanseheving innen lokal overvannshåndtering. Det utredes hva og hvor mye av nødvendige flomsikringstiltak og tiltak for lokal overvannshåndtering som kan tas med i selvkostregnskapet for avløp Det bør vurderes om det skal utarbeides felles retningslinjer for overvannshåndtering i kommunene. Side 19 av 46

2.4 Lier kommune Lier kommune ligger som en grønn oase mellom Drammen og Asker. E18 går gjennom Lier og det samme gjør jernbanen, med Liertunnelen og Lier stasjon. «Grønne Lier» er kommunens slagord, siden en vesentlig del av arealene i kommunen benyttes til landbruksformål med hovedvekt på dyrking av frukt, bær og grønnsaker. I tillegg har kommunen en sterk og variert industrinæring og stor bredde i varehandel og tjenesteproduksjon. Lier kommune har aktive lokalsamfunn og flott turterreng, bade sommer som vinter. Det er over 25 000 innbyggere i Lier og befolkningen er i sterk vekst. Figur 7 - Fordeling av adresser i Lier kommune (Vegvesen.no/vegkart) Liers tettsteder ligger spredt mellom landbruksarealene. De fleste er små og har dårlig tilbud av service og fritidsaktiviteter. Da arealene i tettstedene er delt på mange eiere, er det vanskelig å få utnyttet de tomtereservene som faktisk ligger der. Side 20 av 46

På grunn av sentral beliggenhet på Østlandet og gode transportmuligheter er kommunen svært attraktiv for næringsutvikling. Kommunen har imidlertid få større arealer som egner seg for næringsvirksomhet. Etterspørselen etter boliger er stor i hele hovedstadsregionen, også i Lier. Spesielt er det stor etterspørsel etter eneboligtomter. De arealer som er mulige for nye byggeområder er liene mellom dyrket mark og marka. De er bratte og eksponerte, og de er dyre å bygge ut. Dette begrenser kommunens muligheter til å velge nye utbyggingsmønstre. Det vil likevel i lang tid vil være nok boligarealer, men knapphet på næringsarealer. Kommunen ønsker å utvikle Lierstranda til et godt sted å bo og et godt sted for fremtidens næringsutvikling i Lier. I forbindelse med tettsteder, utviklingsområder og flomutsatte områder er det behov for å vurdere tiltak for lokal håndtering av overvann og flomsikring. 2.5 Røyken kommune Røyken kommune ligger sentralt plassert mellom Drammensfjorden i vest og Oslofjorden i øst. Kommunen grenser til Hurum, Asker og Lier. Rv. 23 går tvers gjennom kommunen fra Drammen via Oslofjordtunnelen til Drøbak og videre til kontinentet. Jernbanen går fra Spikkestad og det er hurtigbåt til Oslo fra Slemmestad. Figur 8 - Fordeling av adresser i Røyken kommune (Vegvesen.no/vegkart) Røyken har et allsidig næringsliv innen industri, landbruk, service, handel og tjenester. Her er rikelig med boligtilbud og næringsarealer. Røyken har unike friluftsområder, et frodig kulturlandskap og en vakker kystlinje på 30 km. Side 21 av 46

Røyken er, i likhet med Lier preget av sterk befolkningsvekst. Pr 01.01.2015 er det 21 000 innbyggere i Røyken kommune. Røykens sentrale beliggenhet gjør at mange ønsker å bosette seg i kommunen. Utbyggingsmønsteret i kommunen er spredt, men med fortetting i de mest befolkede områdene, Spikkestad, Slemmestad og Midtbygda/Røyken (til dels også Åros). Som følge av Røykens geografi og utviklingen i Osloområdet er arealene langs RV23 særlig aktuelle for plasskrevende arbeidsplasser. Kunnskapsbaserte kontorarbeidsplasser er mer naturlig i Slemmestad og langs jernbanen. I forbindelse med tettsteder, utviklingsområder og eventuelle flomutsatte områder er det behov for å vurdere tiltak for lokal håndtering av overvann og flomsikring. 2.6 Hurum kommune Hurum kommune ligger på en halvøya som grenser til Oslofjorden i øst, Drammensfjorden i vest og Røyken i nord. Hurum har et variert næringsliv med industri, turisme, handel og service. Hurum har en kystlinjen er på 63 km. Uansett hvor man befinner seg i kommunen, er man aldri langt fra sjøen. Rv. 23 fra Drøbak går via Oslofjordtunnelen via Hurum og videre til Drammen. Figur 9 - Fordeling av adresser i Hurum kommune (Vegvesen.no/vegkart) Side 22 av 46

Kommunen kjennetegnes av et rikt kulturlandskap med mange severdigheter og gode friluftstilbud ved sjøen eller i marka, sommer som vinter. Hurum har en sentral beliggenhet i regionen og store arealreserver. Areal kan omdisponeres for ny bruk og bidra til avhjelpe arealpresset som regionen forventes å oppleve. Kommunen ønsker at ny vekst skal knyttes til områdene langs RV 23, næringsarealene ved Kana («Maxbo-området»), Oredalen. Næringsarealene etter hjørnesteinsbedriftene i Sætre og på Tofte har tilgang til havn og fylkesvegnettet og er godt egnet for framtidig utvikling. Tettstedene og boligbebyggelsen ligger i hovedsak til kysten. Boligområdene i Hurum preges av eneboligbebyggelse. Boligområdene i Hurum er forholdsvis lavt utnyttet. Samtidig er det en betydelig boligreserve etter gjeldende planer. Kommunen forventer ca. 2 % årlig vekst. Dette gir et behov for nærmere 1000 nye boliger i planperioden. Kommunen ønsker å styrke senterstrukturen og ønsker at veksten skal ivaretas som fortetting, men også utbygging i nye planlagte områder. I forbindelse med tettsteder, utviklingsområder og eventuelle flomutsatte områder er det behov for å vurdere tiltak for lokal håndtering av overvann og flomsikring. Side 23 av 46

3 Status planer Kommunene har forskjellig status i forhold til relevante planer. I forbindelse med etableringen av Viva IKS er eksisterende arbeid med planer innenfor disse fagområdene, som ennå ikke er vedtatt, stilt i bero i påvente av planarbeidet som omfattes av dette planprogrammet. Tabellen nedenfor viser eksisterende planer innenfor vann- og avløpstemaet. Komplett tabell, inkludert vegtema, ligger i vedlegg B. Plan Kommune Status Eventuell revisjon Felles hovedplan for vann og Felles (for 9 Vedtatt 2010 avløp i Drammensregionen kommuner) Energi og klimaplan Felles (for 3 Vedtatt 2009 Revideres 2015 kommuner) Temaplan vann og avløp Lier Vedtatt 2010, Ny hovedplan 2016 men hovedfokus på avløp Beredskapsplaner med ROSanalyser Lier, Røyken og Hurum Hovedplan vannforsyning Røyken 2014, ikke Ny hovedplan 2016 vedtatt Hovedplan avløp og vannmiljø Røyken 2014, ikke Ny hovedplan 2016 vedtatt Hovedplan vann Hurum Vedtatt 2006 Ny hovedplan 2016 Hovedplan avløp Hurum Vedtatt 2006 Ny hovedplan 2016 Tabell 5 - Eksisterende planer for vann og avløp Side 24 av 46

4 Aktuelle problemstillinger å vurdere under / i planarbeidet 4.1 Utredningsbehov Som grunnlag for hovedplanarbeidet bør følgende kartlegginger/utredninger gjennomføres: Kartlegging av tilstand på eksisterende ledningsnett og tekniske anlegg, samt status på overvannshåndteringen i bebygde, utsatte områder Kapasitetsvurderinger for eksisterende ledningsnett og tekniske anlegg Konsekvenser av framtidig utbygging, inkludert lokal overvannshåndtering Gevinster ved samordning av renseanlegg for vann og avløp på tvers av kommunene Vurdere prinsipper for fordeling av investeringer og driftskostnader i forbindelse med sammenkobling av infrastruktur på tvers av kommunene, og hvilket bidrag dette kan gi for den enkelte kommunes gebyrnivå Kvalitet og ressursbehov for drift av vann- og avløpsanleggene med forslag til måleindikatorer Det utredes hva og hvor mye av nødvendige flomsikringstiltak og tiltak for lokal overvannshåndtering som kan tas med i selvkostregnskapet for avløp Det skal gjennomføres KU for de tiltakene som vil ha konsekvenser for miljø og samfunn og som etter forskriftene krever KU, se kapittel 4.3. Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap. Dersom grunnlaget er mangelfullt, må det vurderes om det er nødvendig å oppdatere denne og eventuelt etablere modellberegningsverktøy for å sikre nødvendig beslutningsunderlag for både VA og overvannshåndtering. Data samlet inn i KU skal systematiseres i henhold til gitte standarder og gjøres tilgjengelig for offentlige myndigheter slik at de kan legges inn i offentlige databaser. Planarbeidet vil avdekke behov for ytterligere utredninger. Fysiske tiltak som planen foreslår er på et overordnet nivå og vil ikke bli avklart i forhold til kulturminner. Feltarbeid forutsettes gjennomført i forkant av utførelse av det enkelte tiltaket. Tiltakene skal beskrives og kostnadsberegnes i en 10-års tiltaksplan som vedlegges hovedplanene. Det bør vurderes om det som et tiltak skal etableres felles retningslinjer for VA og overvannshåndtering for kommunene. 4.2 Tilnærming og metodikk Planarbeidet vil, i tillegg til å produsere hovedplaner, være et viktig bidrag i forhold til å etablere samarbeidet på tvers av kommunene og internt i det nyetablerte selskapet. Det vil derfor være viktig at det etableres faglige arbeidsgrupper med deltagelse fra alle kommuner. Ledelsen bør ha fokus på å tilrettelegge for at disse prosessene får gode forutsetninger. Det anbefales at det etableres en prosjektledelse som kan sikre kontinuitet og fremdrift gjennom hele arbeidet til hovedplanene foreligger for vann/avløp for hver av de tre kommunene. Arbeidet bør ikke ha fokus på kommunegrenser, men organiseres på en slik måte at dokumentene splittes kommunevis så sent som mulig i arbeidet. Side 25 av 46

I tillegg må det anskaffes rådgivere som kan produsere de nødvendige utredningene, som: Registreringer og analyser Konsekvensutredninger Utarbeidelse av øvrige nødvendige dokumenter Krav om at konsekvensutredningen, herunder feltundersøkelser, skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Mulige verktøy som støtte i arbeidet: Statens vegvesens metode i håndbok V712 Konsekvensanalyser 4.3 Temaer som skal omtales, vurderes og konsekvensutredes Planprosessen består av ulike faser med ulike hovedoppgaver. Oppsummert kan gangen i planprosessen beskrives med følgende stikkord; definere, registrere, analysere, vurdere, utrede, ferdigstille (se kapittel 5.2 for utdyping av disse punktene). Konsekvensutredningen kommer inn i prosessen etter at de ulike tiltakene er analysert og vurdert. Konsekvensanalysen tydeliggjør tiltakenes relevante virkninger, og er et viktig grunnlag for beslutning. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen og gjennomføringen av planen. Konsekvensutredningen vil bestå av to deler; en samfunnsdel og en miljødel. Tema i utredningens samfunnsdel: Befolkningsutvikling og behov (tjenestebehov) Lokale og regionale virkninger Ringvirkninger Samfunnssikkerhet, risiko, sårbarhet Kost-nytte vurderinger Forurensning Tema i utredningens miljødel: Landskapsbilde/bymiljø Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Temaer som skal konsekvensutredes I KU-forskriftene er det listet opp hvilke tiltak som alltid skal konsekvensutredes og hvilke tiltak som må vurderes med tanke på KU. I delkapittel «Forskrift om KU etter PBL» og «Forskrift om KU etter sektorlover» er det plukket ut de punktene fra forskriftene som kan være relevante i forbindelse med Hovedplanarbeidet. Side 26 av 46

Forskrift om konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven Planer som skal behandles etter KU-forskriften: Regionale planer med rammer for utbygging Kommunedelplaner med områder for utbyggingsformål Forskrift om konsekvensutredning etter sektorlover Planer som alltid skal konsekvensutredes (vedlegg I i KU-forskriften) Kun ved utvidelser med et bruksareal på mer enn 15 000 m²: Renseanlegg for spillvann med en kapasitet på over 150 000 personekvivalenter. Utvidelser eller endringer av tiltak nevnt i vedlegg I dersom utvidelsen eller endringen i seg selv overskrider oppfangingskriteriene i vedlegget. Der det ikke er gitt oppfangingskriterier skal utvidelsen eller endringen vurderes etter forskriften vedlegg III. Tilsvarende gjelder for prosjekter i vedlegg I som utelukkende eller hovedsakelig tjener til utvikling og prøving av nye metoder eller produkter, og som ikke pågår i mer enn to år. Planer som skal vurderes i forhold til behovet for KU (vedlegg III i KU-forskriften) Dypboring, særlig: Boring med sikte på vannforsyning med unntak av boring som utføres for å studere jordbunnens fasthet. Bygging av veger, havner og havneanlegg, herunder fiskehavner og offshorerelaterte havner, samt utvidelse eller vesentlig endret bruk av eksisterende havner eller farleder. Bygging av innlands vannveger som ikke omfattes av vedlegg I, samt kanalisering og regulering av vannløp. Demninger og anlegg for oppdemming eller varig lagring av vann. Vannledningsanlegg over større avstander. Bygging av erosjonsforebyggende kystanlegg og vannbygging til sjøs som kan medføre endringer av kysten, f.eks. diker, moloer, sjeteer og andre bygg til vern mot havet, bortsett fra vedlikehold og gjenoppbygging av slike anlegg. Renseanlegg for spillvann Opplagringsplasser for slamavleiring. Utvidelser eller endringer Utvidelser eller endringer av tiltak nevnt som kan få vesentlige virkninger, jf. vedlegg III i KU-forskriften (tiltak i denne listen) 4.4 Tilgjengelig informasjon og datagrunnlag Innenfor noen områder ser det ut til å være mangelfull helhetlig oversikt. Det forekommer også varierende nivå på den tilgjengelige informasjonen. Det anbefales derfor at det gjennomføres registreringer, eller innsamling av foreliggende informasjon, fra hver kommune som sammenstilles i en helhetlig oversikt. Eksempler på behov for felles oversikter er: Gode prognoseoversikter for befolkningsveksten geografisk i forhold til infrastrukturanleggene og behovet for utvikling av VA-infrastrukturen Eksisterende VA-infrastruktur på felles nivå (felles kartløsning) Tilstand på infrastruktur Side 27 av 46

4.5 Ansvar og finansiering av tjenestene Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg, herunder overvannsanlegg, som helt eller delvis eies av kommunen, jamfør forurensningsloven 24 første ledd, om drift og vedlikehold av avløpsanlegg. Etter høyesterettsdom 24. mai 2012 er også veigrøfter, rister kummer og stikkrenner ansett som avløpsanlegg. Kommunen er ansvarlig for skader som oppstår på grunn av at et avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen ikke fungerer som det skal, jamfør forurensningsloven 24a, om særlige erstatningsregler for avløpsanlegg. Kommunene Lier, Røyken og Hurum har delegert utøvelsen av VA-tjenesten til Viva IKS, men kommunene må sikre at Viva har den nødvendige finansieringen for å utøve dette ansvaret. Kommunen kan bruke inntektene fra avløpsgebyrene til å dekke nødvendige kostnader i avløpssektoren, jamfør forurensningsforskriften 16-1 om rammen for gebyrene. Med nødvendige kostnader forstås kostnader som direkte eller indirekte har normal sammenheng med en forsvarlig forretningsmessig drift av avløpssektoren, inkludert håndtering av overvann som tilføres kommunalt ledningsnett. Kostnader som åpenbart kan dekkes er utgifter til drift og vedlikehold av ledningsnettet og renseanlegg. Adgangen til å dekke utgiftene vil være uavhengig av om det er snakk om rene overvannsanlegg eller anlegg for både overvann og spillvann. Tiltak for å avlaste ledningsnettet eller renseanleggene vil også kunne finansieres av gebyrene. Eksempler på dette kan være separering av rør slik at overvann skilles fra spillvann. Dersom det mest hensiktsmessige tiltaket i forbindelse med separering av rør for eksempel er å infiltrere overvannet i grunnen eller lede det til et vassdrag, så kan utgifter knyttet til dette også dekkes. Det er imidlertid en forutsetning at tiltaket er nødvendig for at kommunen skal kunne drifte sine avløpsanlegg på en god måte. Det går derfor en grense mot rene miljøtiltak og tiltak som for så vidt utløses av behovet for tiltak på avløpsnettet, men som i type eller omfang går ut over dette. Eksempler på dette kan være anleggelse av parkanlegg, planting av trær og så videre. I slike tilfeller kan tiltaket bare delvis finansieres av gebyrinntekter. Grensen må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Kravet om at kostnaden må være nødvendig for kommunen utelukker tiltak som kan finansieres med andre midler eller som kan kreves gjennomført av andre, for eksempel gjennom pålegg. Kommunens ansvar for avløpsledningene må avgrenses mot private ledninger, altså stikkledninger (jamfør Prop 136 L, Stortingsproposisjonen om vass- og avløpsanleggslova). Gebyrinntektene kan derfor neppe brukes til å finansiere tiltak på den enkelte eiendom som er tilknyttet kommunens ledningsnett. For virksomheter kan kommunen beregne økt mengde avløpsvann utover målt eller stipulert forbruk, dersom overvann føres til avløp. Miljødirektoratet og Fylkesmannen kan bistå Viva og kommunene i forbindelse med tolkning av regelverket for ansvar og finansiering innenfor VA-sektoren. Se for øvrig nettsiden «miljøkommune.no». Side 28 av 46

5 Dokumenter som skal utarbeides til planforslaget Det skal utarbeides følgende hovedplaner: Hovedplan vann og avløp for Røyken kommune Hovedplan vann og avløp for Hurum kommune Hovedplan vann og avløp for Lier kommune Andre dokumenter som utarbeides og vedlegges hovedplanene: Tiltaksplaner for Røyken kommune Tiltaksplaner for Hurum kommune Tiltaksplaner for Lier kommune Hovedplanene skal ha omlag 25 års tidshorisont (2017-2040), og skal rulleres hvert fjerde år. Tiltaksplanen skal inneholde tiltak for 10 år og oppdateres hvert fjerde år, ved rullering av hovedplanen. Det legges i utgangspunktet til grunn at hovedplanene vil ha en slik hovedoppbygning: Bakgrunn (hensikten med hovedplan + forord og organisering) Sammendrag (kortversjon) Rammebetingelser (statlige og kommunale) Mål (hovedmål og delmål) (vannmiljø, vannforsyning, avløp og overvannshåndtering) Tilstandsbeskrivelse Strategier/muligheter/løsninger Utredning (KU) Prognose for forventet gebyrutvikling Tiltaksplan Side 29 av 46

6 Planprosess og medvirkning 6.1 Organisering Det foreslås en organisering som vist i figuren nedenfor. Viva IKS vil administrere hovedplanarbeidet på vegne av de tre kommunene. Kommunene er representert i den politiske referansegruppen og ved behov i arbeidsgruppene. Figur 10 - Organisering av hovedplanarbeidet Hver av prosjektenhetene i figuren ovenfor er listet med forslag til mandat og representasjon i tabellen på neste side. Arbeidsgruppe vei hører ikke inn under dette planprogrammet, men det kan være hensiktsmessig med en tilknytning til prosjektledelsen likevel. Side 30 av 46

Prosjektenhet Mandat Medlemmer Styringsgruppe Sikre legitimitet og beslutningsmyndighet. Forankring mot kommunestyret. Kommunalsjef for hver kommune (rådmannen oppnevner) Gudmund W Notøy Vidar Gustavsen Asbjørn Unhjem Prosjektledelse Politisk referansegruppe Samarbeidsgruppe Gjennomføre Definisjonsfasen (nødvendige deloppgaver delegeres til arbeidsgruppene) Organisere og lede arbeidet Følge opp fremdrift, omfang, ressursstyring og kvalitet i arbeidet. Skal gi innspill til arbeidsgruppen og bidra til forankring og avklaring. Dialog og løpende avklaringer for å sikre konsistens i arbeidet mot regionale og nasjonale planer og prosjekter. + ny leder for driftsavdeling i Viva. Innleid prosjektleder Arbeidsgruppeleder KU Arbeidsgruppeleder Vann Arbeidsgruppeleder Avløp (Arbeidsgruppeleder Veg) Hovedutvalgsleder Lier Hovedutvalgsleder Røyken Hovedutvalgsleder Hurum Prosjektleder leder gruppen Hver av følgende instanser bør inviteres til å delta i gruppen: - Buskerud fylkeskommune - Fylkesmannen i Buskerud - NVE - Statens vegvesen Gruppen kan utvides med flere representanter etter behov. Arbeidsgruppe konsekvensutredninger Ansvar for gjennomføring av KU for KU-pliktige tiltak. Påse at beslutningsrelevante tema blir utredet og at kunnskapsgrunnlaget er på riktig nivå. Kvalitetssikring av KU. Arbeidsgruppene utfører prosess og produksjon. Faglige arbeidsgrupper Tabell 6 - Arbeidsgruppenes mandat og sammensetning Oppnevnes av prosjektledelse ifm oppstart av planarbeidet. Arbeidsgruppen vil bestå av fagpersoner med kompetanse innen de ulike KU-temaene som skal utredes. Oppnevnes av prosjektledelse ifm oppstart av planarbeidet 6.2 Ressursbehov i hovedplanarbeidet Grovt anslag over prosjektkostnader (eks. mva) Rådgiving og bistand til prosjektledelsen kr. 1 500 000 Konsekvensutredninger og diverse enkeltutredninger kr. 1 000 000 Kartlegging av eksisterende infrastruktur og tilstand kr. 1 000 000 Bruk av egne ressurser kr. 2 000 000 Diverse kostnader kapasitetsmåling, uforutsett kr. 1 000 000 Administrative kostnader, trykking etc kr. 500 000 Sum kr. 7 000 000 Side 31 av 46

6.3 Planprosess Planprosessen anbefales å følge prinsippene i Plan- og bygningsloven, selv om planen ikke har formell status som kommunedelplan. Planlegging etter PBL sikrer helhetlig planlegging, vurdering av konsekvenser, offentlig debatt og medvirkning. Planprosessen består av flere faser med følgende oppgaver/prosesser (stikkordsmessig): Fase Oppgaver Prosess 1 - Definere Utarbeide planprogram, vurdere innkomne merknader. I oppstart av hovedplanarbeidet defineres problem, visjon og mål. 2 - Registrere Registrere dagens anlegg, kartlegge dagens situasjon, viktige strategiske elementer identifiseres. 3 - Analysere Analysere registrerte data, etablering av evt simuleringsmodeller (trafikkstrømmer, kapasitet), avdekke muligheter 4 - Vurdere Vurdere alternativer, type anlegg og drift og vedlikehold 5 - Utrede Utrede konsekvenser for miljø og samfunn (KU) 6 - Ferdigstille Utarbeide plan og KU, vurdere innkomne merknader og innspill, ferdigstille plan Tabell 7 Planprosessen Gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, involvering av styringsog referansegruppe Gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, involvere referansegruppe, åpent møte Gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, involvere fagpersonell/referansegruppe for forankring og kvalitetssikring Gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, involvere referansegruppe Gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, vurdere involvering av fagpersoner/referansegruppe etter behov Gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, offentlig ettersyn, åpent møte, vedtak i planutvalget og kommunestyret i de ulike kommunene 6.4 Plantype Hovedplanene er å betrakte som temaplan i den respektive kommune, men vil ikke ha status som kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven. For tiltak som vil få vesentlig virkning for miljø og samfunn, jfr kapittel 4.3, skal det gjennomføres konsekvensutredning før tiltaket kommer til utførelse. 6.5 Informasjon og medvirkning Plan- og bygningsloven krever at forslagsstiller skal tilrettelegge for medvirkning. Selv om hovedplanen ikke har status som juridisk plan etter plan- og bygningsloven skal det likevel sikres tilstrekkelig medvirkning iht prinsippene i loven. Kommunene har særskilt ansvar for å sikre at medvirkning er ivaretatt i planprosessen, enten forslagsstiller er en privat eller offentlig aktør. I særlig grad skal kommunen sørge for medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, eksempelvis barn og unge. Planmyndigheten, altså kommunen, skal gjennom hele planarbeidet sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med organiserte og uorganiserte interesser. Side 32 av 46

Formelle bestemmelser Da planen ikke har formell status som kommunedelplan vil ikke Plan- og bygningslovens bestemmelser være juridisk bindende. Planen vil imidlertid legge føringer for gjennomføring av VA-tiltak for kommunene, og det bør derfor tilstrebes at medvirkningsprosessene gjennomføres som for juridiske planer. I prosessen vil det være behov for dialog med statlige og regionale myndigheter. I prosjektets samarbeidsgruppe vil de mest relevante av disse aktørene være representert. Ved behov vil regionalt planforum (Jf. PBL 5-3), eller andre relevante fora bli benyttet. Kommunikasjonsplan Det bør lages en kommunikasjonsplan for planarbeidet. Kommunikasjonsplanen kan inneholde følgende: Tilgjengeliggjøring av informasjon: o Allmenn kunngjøring o Brev o Melding o Brosjyre o Bruk av offentlige plasser som ofte er besøkt av allmennheten o Offentlige oppslagssider og sosiale medier o Offentlige oppslagstavler o Elektronisk visnings-/delingssted o Utstilling o Annen bruk av massemedier o Pressemelding og informasjonsmøte Innhenting av informasjon: o Interessent-/aktøranalyse o Undersøkelser o Spørreundersøkelse o Nettundersøkelse o SWOT-analyser o Stedsanalyse o Ideseminar/arbeidsseminar med bred deltakelse Dialog: o Åpent møte o Ideseminar/arbeidsseminar med bred deltakelse o Åpen kontordag o Informasjonskontor o Utstilling og stands o Felles befaringer o Bruk av visualiseringsverktøy o Arbeidsgrupper/-verksteder Side 33 av 46

Samarbeid: o Samarbeidsgrupper Da tre kommuner er involvert i arbeidet med hovedplanene, blir samarbeid og koordinering særlig viktig. Nærmere om samarbeidsgruppens oppgaver i kapittel 5.1. 6.6 Fremdrift Figuren nedenfor viser en grov tidsplan for arbeidet. Det er tre faser som skal til høring og politisk behandling: Planprogrammet Definisjonen (behov, mål og krav) Hovedplanutkastene 2015 2016 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv Planprogram Utarbeidelse Høring Politisk behandling i kommunene Definisjonsfase Arbeids-/idèseminar Forankring i referanse-/samarbeidsgruppe Planfase Registrering Analyse/vurdering Utredning (inkl.ku) Ferdigstillelse Høring Politisk behandling i kommunene Figur 11 - Tidsplan for hovedplanarbeidet 7 Vedlegg og tilleggsinformasjon Vedlegg A Nasjonale, fylkeskommunale og kommunale føringer Vedlegg B Eksisterende planer Vedlegg C Data og nøkkeltall Side 34 av 46

Vedlegg A Nasjonale, fylkeskommunale og kommunale føringer Overnasjonale og nasjonale føringer EU s avløpsdirektiv EU s vanndirektiv EU s grunnvannsdirektiv St.meld. nr. 26 (2006 2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. St. meld. nr. 23 (2001 2002) Bedre miljø i byer og tettsteder Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging (fastsatt 04.09.09) Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging. Aktuelle lover og forskrifter: Plan- og bygningsloven Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Lov 2008-06-20 nr. 42. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven se også Miljødirektoratets mal for utslippstillatelser (2013) med veileder (2015)) Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) Drikkevannsforskriften Veiledende forskrift for sikring av grunnvannsforsyning Forskrift om kommunale vann og avløpsgebyr KU-forskriften Lov om matvareproduksjon og mattrygghet (Matloven) Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (Gjødselvareforskriften) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) I tillegg må det tas høyde for «Lovutvalg for overvann» som er oppnevnt. Arbeidet er planlagt ferdigstilt 1.12.2015. Det må påregnes at denne loven får konsekvenser for kommunene. Side 35 av 46

Fylkeskommunale og regionale føringer Regional planstrategi for Buskerud, 2013-2016 Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Kjøreregler for regionalt planforum i Buskerud Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum Interkommunal beredskapsplan mot akutt forurensning for Buskerud fylke (2014) Vann og avløp Felles hovedplan vann og avløp for Drammensregionen 2010-2021 (GVD) Forvaltningsplan 2010-2015 og tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken Fylkesplan for Buskerud. Denne planen definerer en del mål og strategier innenfor både næringsutvikling, markedsføring og transport. Disse målene og tiltakene synes ikke å ha noen vesentlige konsekvenser for vannforsyningen så lenge drikkevannsforskriftens krav tilfredsstilles. Side 36 av 46

Kommunale føringer Kommuneplan Hurum Lier Røyken Kommuneplan for Kommuneplan for Lier Hurum 2015-2027, kommune, vedtatt 2009 under utarbeidelse Kommuneplan for Hurum 2007-2019, vedtatt 2007 Kommuneplan for universell utforming, vedtatt 13.2.2007 Kommuneplan for Røyken kommune 2011 2023, vedtatt 1.12.2011 Kommuneplanens samfunnsdel 2014 2034, under behandling Kommuneplanens arealdel 2015 2027, under behandling Hovedplaner Hovedplan veg, vedtatt 2006 Hovedplan avløp, vedtatt 2006 Hovedplan vann, vedtatt 2006 Hovedplan veg 2015-2024, ikke tilstrekkelig moden for vedtak Temaplan vann og avløp, vedtatt 2010 Hovedplan kommunal veg, vedtatt 2014 Hovedplan gang- og sykkelveger, vedtatt 2014 Hovedplan vegbelysningsplan, vedtatt 2014 Foreliggende utkast til ny hovedplan VA, 2014 ikke vedtatt Hovedplan avløp og vannmiljø, 2014 ikke vedtatt Handlingsprogram Trafikksikkerhetsplan handlingsplan 2011-2014, vedtatt 17.02.2011 Planstrategi Planstrategi for Hurum kommune, vedtatt 11.12.2012 Planstrategi for Lier kommune 2012-2015 Planstrategi 2012-2016, vedtatt 15.01.2013 Kommunale planer og føringer vedrørende veg og trafikk Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Liste over tiltak på kommunale veger, oppdatert i samsvar med Trafikksikkerhetsplan for Lier kommune 2010-2013 Drifts- og vedlikeholdsstandard med prosesskoder for kommunale veger, Lier Veg og gatenorm, vedtatt 25.08.2011 Trafikksikkerhetsplan handlingsplan 2011-2014, vedtatt 17.02.2011 Side 37 av 46

kommunestyrets vedtak av 28.10.14 Liste over tiltak på fylkes-riksveg, oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av 28.10.14 kommune, vedtatt 2007 Retningslinjer for vegbygging, Lier kommune, vedtatt 2005 Vegnormaler og utforming, Lier kommune, vedtatt 2005 Teknisk veglysnorm, Lier kommune, vedtatt 2013 Krav til veglys og energieffektivisering Planer og føringer vedrørende vann og avløp VA-norm for Hurum kommune, vedtatt 2013 (avventer GVDnormen ifm etablering av Viva IKS) Tiltaksplan VA, vedtatt? Norsk VA-norm, Lier kommune, 2011 (GVD-normen publisert i 2012) Utslippstillatelse for avløpsvann inkl. overvann fra Røyken kommune, vedtatt 14.11.2001 Avventer GVDnormen ifm etablering av Viva IKS Andre overordnede kommunale planer og føringer Klima- og energiplan, vedtatt 2010. ROS-analyse for Hurum kommune, vedtatt 2009. Graveinstruks Lier kommune, vedtatt 2010 Handlingsprogram 2015-2018 Beredskapsplaner med ROS-analyser Beredskapsplaner med ROS-analyser Side 38 av 46

Vedlegg B Eksisterende planer Plan Kommune Status Eventuell revisjon Felles hovedplan for vann og Felles (for 9 Vedtatt 2010 avløp i Drammensregionen kommuner) Energi og klimaplan Felles (for 3 Vedtatt 2009 Revideres 2015 kommuner) Hovedplan veg Lier 2014, ikke Ny hovedplan 2016 tilstrekkelig moden for vedtak Temaplan vann og avløp Lier Vedtatt 2010, Ny hovedplan 2016 men hovedfokus på avløp Trafikksikkerhetsplan Lier Beredskapsplaner med ROSanalyser Lier, Røyken og Hurum Hovedplan kommunale veg Røyken Vedtatt 2014 Ny hovedplan 2016 (baseres på eksisterende plan) Hovedplan gang- og sykkelveg Røyken Vedtatt 2014 Ny hovedplan 2016 (baseres på eksisterende plan) Hovedplan vegbelysning Røyken Vedtatt 2014 Ny hovedplan 2016 (baseres på eksisterende plan) Hovedplan vannforsyning Røyken 2014, ikke Ny hovedplan 2016 vedtatt Hovedplan avløp og vannmiljø Røyken 2014, ikke Ny hovedplan 2016 vedtatt Trafikksikkerhetsplan Røyken Hovedplan vann Hurum Vedtatt 2006 Ny hovedplan 2016 Hovedplan avløp Hurum Vedtatt 2006 Ny hovedplan 2016 Trafikksikkerhetsplan Hurum Sykkelstrategi Lier Forslag til ny plan Tabell 8 - Eksisterende planer for veg, vann og avløp Side 39 av 46

Vedlegg C Data og nøkkeltall (fra Kommunalteknisk samarbeidsutredning KSU) Tabell 9 - Nasjonale tall for gjenanskaffelseskostnad i dag og beregnet investeringsbehov fram mot 2030 (Norsk Vann rapport B17/2013) Tabell 10 - Beregnet gjenanskaffelseskostnad på VA-ledningsnettet (KSU) Side 40 av 46

Tabell 11 - Teoretisk beregnede investeringsbehov og konsekvenser for kostnadsveksten fram mot 2030 (KSU) Side 41 av 46

Tabell 12 - Teoretisk beregnet investeringsbehov VA (KSU) Side 42 av 46

Tabell 13 - Vannforsyningskostnader i Vestre Viken (KSU) Side 43 av 46

Tabell 14 - Avløpskostnader i Vestre Viken (KSU) Side 44 av 46