Passer forvaltningsloven den elektroniske forvaltningen?

Like dokumenter
Lånekassen gjør utdanning mulig!

Lånekassen. gjør utdanning mulig!

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor

Digitalt førstevalg Norge

Fornyelse i Lånekassen - løsninger og utfordringer

Difi bidrar til å digitalisere Norge. BankID - dagen 2017 Torgeir Strypet, avdelingsdirektør Difi

Fornøyd på første forsøk Kommunikasjonsdirektør Anne-Berit Herstad 10. september Lånekassen

Erfaringer med bruk av

Lånekassen. Automatisert saksbehandling og straksavgjørelser. Morten Ødelien. Produkteier i LØFT Modulis Funksjonell arkitekt i Lånekassen

Sikker digital posttjeneste. Digital postkasse til innbyggere Kontakt- og reservasjonsregisteret

Hva løser ID-porten?

Nærmere informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften

Styrende dokumenter i Lånekassen forankring og etterlevelse Internkontroll i Lånekassen

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet?

Digital postkasse til innbyggerne. Sikker Digitalisering 2015 Birgitte Egset, Difi

Høring rapport om felles meldingsboks

Digital postkasse til innbyggere

Alt du trenger å vite om digital postkasse. Informasjon til ansatte i offentlig sektor

Regelverk. Endringer i regelverk for digital forvaltning

Digitalt førstevalg. Digital postkasse som en del av digitalt førstevalg i forvaltningen. FINF 4001 høst 2016

Sikker digital post til innbygger

Sikker digital posttjeneste

Nasjonale fellesløsninger i effektivt samspill med sak- og arkivsystem. Torgeir Strypet

Offentlig digitalisering i siget

Olav Skarsbø

Sikker digital posttjeneste

Høringsnotat om endringer i lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Regjeringens ambisjoner effektiv fakturaformidling og -behandling

Sikker digital posttjeneste status og tilknytning av avsendervirksomheter

Kommentar til. ny forvaltningslov

OVERORDNET BILDE AV NORSK FINANSNÆRING OG UTFORDRINGER I ET IT-PERSPEKTIV

Privat- offentlig samarbeid om digitalisering. Brukerbehov i offentlig sektor

Statens program for digitalt førstevalg -

Et viktig steg på veien til en mer effektiv og moderne offentlig sektor. Jan Harald Nordseth Posten Norge

3-1 Digitaliseringsstrategi

Great European Bank. Mona Skarpnord Head of Deposit and Loan Products Norway

Krav til digitalisering i stat og kommune

Disposisjon. Digitalt førstevalg

Digital post. Seniornett Larvik 24. mars 2014 Stein Kristiansen

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012

Målbildet for digitalisering arkitektur

3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI

Digitalt først og fremst. Bærum Seniornett 11. Februar Bekkestua Bibliotek.

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT

SvarUt Offentlig digital post

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1

På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram

Felles IKT-arktiektur med vekt på sikker tilgang til elektroniske tjenester - presentasjon for Norsk kommunal teknisk forening

Digitaliser din kommunikasjon med elektronisk signatur

Fra monolitt og enevelde til tjenesteorientering og virksomhetsprioritering

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR

Disposisjon. Digitalt førstevalg og Digitaliseringsprogrammet

Samarbeid for digital forenkling. Direktør Lars Peder Brekk Brønnøysundregistrene Altinndagen 1. desember 2014

Forslag til nye regler om elektronisk kommunikasjon med og i offentlig forvaltning

Veien mot selvbetjening for Statens innkrevingssentral

IT-PERSPEKTIVET I FINANSNÆRING. FINANCEWORLD 2014 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

Digitale adresser Kontakt- og reservasjonsregisteret. Adresseseminaret Helge Bang, Difi

Kunstig intelligens i Lånekassen

Styring og kontroll i Lånekassen

Personvernerklæring for Fredrikstad kemnerkontor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Digitaliseringsstrategi

enorge 2009 og IKT i offentlig sektor

Ledelse for å bedre brukeropplevelsen med nye digitale muligheter

1 Høring Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

NY DIGITAL HVERDAG SAMHANDLING, SAKSBEHANDLING OG INFORMASJON

Informasjon - digital forsendelse av fakturaer.

Anvendelsesområder for bruk av e-id med og i offentlig sektor- forprosjekt

Dagens agenda. Det store bildet. Tre hovedelementer i arbeidet med utvikling av IKT i det offentlige

Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt

Sikker digital post. Først Christian Skotte Posten Norge AS, Digipost

:50 QuestBack eksport - Evaluering av NOKIOS 2010

Gevinster av digitalisering en historie fra Eika. Hildegunn Winther

Digitaliseringsstrategi

Arild Jansen, AFIN, FINF H 2013

Innføring av earkiv i offentlig forvaltning

Forslagene er nærmere forklart og begrunnet i vedlagte høringsnotat.

Disposisjon. Pensum. Digitalt førstevalg. Digitalt førsteevalg. FINF

Digitaliseringsstrategi. - trygghet og tillit til teknologi

Fagforbundets fagdager 3.september 2014 Anne Lund

Digital kommunikasjon som hovedregel. Hva betyr dette for forvaltningen.

Den digitale veien videre

Samordning, samarbeid og samhandling

Hvilken rolle spiller personopplysningsloven for forvaltningens saksbehandling?

Kommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor

Elektroniske MEG! Hvordan Difi bidrar til utvikling av elektroniske tjenester. Servicekonferansen 2010

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

360 Ekspedering og eformidling

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften

Digitaliseringsstrategien for kommunesektoren og Meldingsformidleren «SvarUT» Ellen Karin Toft-Larsen Spesialrådgiver, Digitalisering, KS

Nasjonalt eid-program

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

DIFI nasjonale fellesløsninger for offentleg sektor

WORKSHOP RAPPORTERING SYSCOM CONNECT NOVEMBER 2016

VIRKSOMHETSSTRATEGI FOR LÅNEKASSEN 2020

NAV - en offentlig innovasjon med stor IKT-avhengighet, hvordan tenke nytt og annerledes.

- Dette vil prege Norge i fremtiden

Personvern og studieadministrasjon. Sadia Zaka Juridisk seniorrådgiver Unit

Transkript:

Passer forvaltningsloven den elektroniske forvaltningen? UiO seminar 26.10.2011 Lånekassen v/ avdelingsdirektør Liv Simonsen

Tema Lånekassen automatisert saksbehandling og elektronisk kommunikasjon med kundene Digitalt førstevalg Utfordringer endringsbehov

Lånekassen Offentlig forvaltning og bank Utdanningsstøtteloven med forskrifter Tildeling av støtte under utdanning Tilbakebetaling av lån Innkreving av misligholdte lån Annet regelverk som er styrende for forvaltningen Forvaltningsloven, personopplysningsloven, offentlighetsloven, finansavtaleloven, inkassoloven, reglene om økonomiforvaltning i staten, mfl.

Lånekassen over 900 000 aktive kunder portefølje på 107 milliarder kroner i underkant av 100 ulike ordninger der det treffes vedtak per ansatt om lag 55 mill. kroner per år som belastes støttebudsjettet snitt 2 300 saker per ansatt per år om lag 3 millioner brev på papir per år De fleste legges direkte på Dine sider I 2010 var det nærmere 800 000 brev er åpnet på Dine sider

Effektivisering og kvalitetsøkning Saksbehandlingstiden har blitt halvert Fra 16 til 8 dager Antall telefonanrop er kraftig redusert Fra 1,5 millioner til 460 000 Bemanningen er redusert Redusert bemanning med 16 prosent (70 årsverk) Innsparinger i driften Tiltakene de siste fem årene har lagt grunnlag for at vi sparer inn 50 millioner årlig Mellom 2007 og 2011 betaler vi 320 millioner av fornyelsen fra egen driftsramme Økt kundeservice 63 prosent av alle tildelingssakene behandles automatisk på ett døgn. Disse studentene og elevene får penger på konto innen en uke Nettsøknadsandelen for tildeling av støtte er tilnærmet 100 prosent Om lag 50 % av all behandling i Lånekassen er automatisert

Automatiserte prosesser og saksbehandling Hva er det? Søknad Datafangst Saksbehandling Brev (etterspørring av dokumentasjon osv) Vedtak Forhåndsvarsel Informasjon og veiledning Innsyn

Søknad Saksbehandling Effektuering av vedtak Innhenting av søknadsdata fra kunde Innhenting av søknadsdata fra 3. part Saksgrunnlaget Rettsanvendelse Beregning Kvalitetskontroll av rettsanvendelsen Vedtak Vedtak elektronisk på Dine Sider Vedtak på papir hvis ikke samtykke foreligger Kundens reskontro og regnskap www.lanekassen og Dine sider mottatt søknad, behandlingstid, brev og vedtak, forhåndsvarsel, kontotransaksjoner, nedbetalingsplan

Hva kreves for å ha automatiserte prosesser Målsetning er Individuell behandling og riktig rettsanvendelse Kategorisering av alle sakstyper og ordninger Systemmessig generell behandlingsprosess (generisk) med mulighet for variabler Definering av regler og prosess til den enkelte sakstype og ordning Fastsette behandlingsprosess til den enkelte sakstype og ordning Overvåkningsregime (teknisk og funksjonelt)

Regler i automatiserte og maskinelle prosesser Juridiske regler Behandlingsregler Kodeverksregler Kontroll- og avstemmingsregler Her må juristen delta på alle områder, dette er ikke bare IT!!!!!

Utfordringer Regelutvikling Krever en sterk bevissthet knyttet til regelutformingen slik at vilkårene er mulig prøve i en regelmotor Rettsanvendelse I praksis må regler som skal implementeres i regelmotor ytterligere detaljeres (kasuistisk) Regler i systemet skal være dokumenterbare og etterprøvbare Hvilke regler som er lagt til grunn og hvordan systemet bruker reglene i enkeltsaker Lånekassen definerer alle regler knyttet til en ordning/sakstype og hvordan disse skal benyttes i enkeltsaker Transparente løsninger Lånekassen skal gi kunden informasjon i nettsøknaden om hva som er det rettslige grunnlaget for å kreve opplysningen

Lånekassens strategi for 2012-2015 Digitalt førstevalg All skriftlig kommunikasjon med kundene skjer digitalt Samhandling med tredjeparter Saksbehandling Alle administrative rutiner internt i Lånekassen foregår digitalt herunder styringssystem

E-Borger Standard aktiv handling for å bli papirborger (reservasjonsregister) E-borger profil i DSF (nemskonto, e-postadresse, mobilnr etc) Ansvar for å holde seg orientert i dialogen (syvdagers-regelen)

Digitalt førstevalg - hva må på plass? Effektive og tilgjengelige felleskomponenter Enkel, forståelig og sikker kundedialog i alle kanaler Sikker datafangst Kun informasjon vi skal bruke - samhandling Kompetanse Flytte kundene fra MinID til nivå 4 i ID-porten Finansiering

Opplyst dialog Hvor mye vil du ha?

Samhandling Lånekassen

Utbredelse Lånekassen

Hel-automatisert behandling e-søknadsdialogen m/nivå 4 Pre-utfylt søknad presenteres for kunden Korrigert søknad iterativ prosess Vedtak m/låneavtale Signert låneavtale Dialogen skjer i ett grensesnitt Kunden får oversikt over mangler i søknaden og anledning til å korrigere Ny runde i regelmotor Vedtak m/låneavtale for signering Kunden signerer og sender inn Modulis Datafangst Vig o

Delvis automatisert behandling e-søknadsdialogen m/nivå 4 Dine sider (i ny sesjon) Pre-utfylt søknad presenteres for kunden Korrigert søknad iterativ prosess Melding om mangler og manuell behandlingstid Vedtak m/låneavtale signeres Modulis Datafangst Vigo

Muligheter som vil gi bedre kvalitet og rettsikkerhet Tydeligere og utdypende dialog mellom kundene og Lånekassen Høyere kvalitet i datagrunnlaget Transparens (hjemmelsgrunnlaget) Ny kundeportal individtilpasset øker mulighetsrommet Potensial for færre henvendelser på telefon og e-post

Hva må til? Politisk og koordinert prosjekt Digitalt førstevalg er både et mål og en forutsetning for å nå IKT-politiske mål og for å bevare velferdsstaten (Rigmor Aasrud 2010) Krav til samhandling uten at virksomheten tjener på det Tilpass regler innenfor faglige områder og eforvaltning Finansier felles IT-satsinger og krev gevinster tilbake Felles tjenester som alle bruker: postkasse, bankkonto Vilje til effektivisering Utbredt digital signatur for Lånekassen innen september 2012

Lånekassen strekker seg etter det moderne Tidsmessige strategier Kanalstrategier Fleksible IKT-løsninger som kan tilpasses endrede krav og behov Regelverk som er enkelt å kommunisere og forvalte Språk Tilgjengelighet

Snu operasjon nødvendig Holdningene må endres hos regelutviklere Hel-elektroniske løsninger for offentlig sektor krever Digital kommunikasjon er hovedregelen Papir benyttes kun i helt spesielle situasjoner. Bør være gebyrbelagt. Alle fakturaer /purringer er elektroniske All datautveksling foregår elektronisk og strukturert slik at det gir grunnlag for automatiserte saksbehandlingsprosesser

Hva trenger vi? Forvaltningsloven, offentlighetsloven, personopplysningsloven, finansavtaleloven osv må endres slik at det digitale er førstevalget Brukere skal evt. kunne reservere seg fra digitale løsninger, men det gebyrlegges for å dekke administrasjonskostnadene Felles infrastruktur for bruk av pki og sikkerhetsnivå 4 Tilfredsstiller kravene til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet Samordning og harmonisering av reglene i personopplysningsloven og forvaltningsloven om beskyttelse av personopplysninger og tausbelagte opplysninger i forhold til innsynsretten etter offentlighetsloven I dag krevende å ivareta en god forvaltning som aksepteres av kunder og ansatte