Hva løser ID-porten?

Transkript

1 Eksempler på sentrale tiltak Hva løser ID-porten? Avdelingsdirektør Tone Bringedal

2 Digitalt førstevalg Uttrykker høye ambisjoner Fra papirbasert til elektroniske tjenester Gir store gevinster Godt møte med forvaltningen Effektivitet Kvalitet Vi er i gang - men det gjenstår noen barrierer

3 Veien til digitalt førstevalg. må kjennes trygg og enkel.

4 ID-porten er en forutsetning Elektroniske tjenester skal være like trygge og sikre som tradisjonelle løsninger Da er løsning for autentisering, signering og kryptering nødvendig. Derfor skal Difi Etablere en felles infrastruktur for bruk av elektronisk ID (eid) i offentlig sektor

5 Felles infrastruktur for eid i offentlig sektor Nasjonalt ID-kort Annen eid Kommunal sektor Samme løsning til alle tjenester

6 Milepæler eid Ny versjon MinID oktober 2009 Økt sikkerhet Bedre brukervennlighet Kontrakt med eid-er i markedet våren 2010 Nivå 4 Konsensus om sikkerhetskrav Ny versjon av IDporten med eid på nivå 4 høsten 2010 Pilot pasientinnsyn eresept Nasjonalt ID-kort med PKI i 2011

7 MinID Norges raskest voksende eid 2,15 millioner brukere (mai 2010) 2 millioner innlogginger (mars 2010) Enkel å bruke På sikkerhetsnivå 3 og kan derfor ikke brukes til alle tjenester

8 MinID bruksområder i dag (utvalg) Teneste Tenesteeigar Innlevering av selvangivelse og skatteoppgjør, skattekort Skatteetaten Søke lån og stipend, betalingsutsetting, fastrente Lånekassen Meldekort, Pensjon, Arbeid, Ubetalinger Nav Få oversikt over pensjonen din Norsk Pensjon Melde adresseendring Posten Energimerking av bygg NVE En rekke kommunale skjema Avtale med 120 kommunar Vigo (søknad til videregående opplæring) Fylkeskommunene Samordna opptak (søknad til høgare utdanning) Universitet og h.skule Altinn Brønnøysundreg. Melde bivirkningar av medisin Legemiddelverket MiSide Difi

9

10

11

12

13

14 MinID brukere 2,15 mill jan.09 feb.09 mar.09 apr.09 mai.09 jun.09 jul.09 aug.09 sep.09 okt.09 nov.09 des.09 jan.10 feb.10 mar.10 apr.10 Brukarar akkumulert

15 - bruksmønster Viser tidspunkt for innlogging i løpet av dagen Mest bruk når offentlige kontor er stengt!

16 100 % MinID - % dekning etter alder 90 % 80 % 70 % Langt fra bare et ungdomsfenomen! 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 %

17 Men digitalt førstevalg krever mer Til nå har det offentlige tilbudt en rekke tjenester, som har gitt store gevinster. Antall tjenester i ID-porten har et tak for nivå 3 Nå kommer tiden for de avanserte tjenestene, som krever et høyere sikkerhetsnivå. Sikker identifisering Elektronisk signering Meldingskryptering for overføring av sensitive personopplysninger De nye tjenestene forutsetter at innbyggerne har en eid på nivå 4.

18

19 Nasjonal eid Politiet lager et nytt nasjonalt ID-kort som skal være et reisedokument i Schengen Kortet skal være ferdig ultimo 2011 På kortet skal også innholde en offentlig eid på nivå 4 det har Difi ansvar for å etablere Justisdepartementet er ansvarlig for kortpolicyen og passkontorene skal være utsteder

20 Prinsipp for bruk av eid i ID-porten Kostnadsfritt for sluttbruker Sluttbruker skal fritt velge blant tilknyttede eid-er eid på ett sikkerhetsnivå skal kunne brukes på tjenester med lavere sikkerhetsnivå ID-porten skal tilby ett brukergrensesnitt Alle tjenesteeiere må akseptere alle tilknyttede eid-er Alle eid-er må ha et felles og tilfredsstillende risikonivå Alle tilknyttede eid-er på nivå 4 skal tilby tjenester for autentisering, signering og meldingskryptering

21 Todelt utbredelsesstrategi

22 Utbredelsesstrategi Vesentlig å bygge infrastruktur og få utbredelse av eid-er i befolkningen, samtidig som man bygger tjenester for å skape behovet. Målrettet og/eller bred satsing Målrettet tar sikte på å treffe enkeltgrupper, som ungdom, de som søker pass, spesielle brukergrupper av offentlige virksomheter osv. Bred satsing er mer offensiv mot hele befolkningen med en gang.

23 Kost og nytte Samfunnsøkonomisk analyse gjennomført viser betydelige besparelser ved gjennomføring av eid-programmet Europeiske og nasjonale beregninger peker i samme retning - digitale tjenester koster en brøkdel av andre typer henvendelser mot det offentlige Høy utbredelse koster, men kostnaden er akseptabel sett opp mot gevinst.

24 Rundskriv, Fellesføringar i tildelingsbreva Statlege verksemder skal òg ta i bruk felles løysingar for elektronisk ID, som Difi legg til rette for. I tillegg skal verksemdene bruke Altinn når dei produserer og gjer tilgjengelig elektroniske tenester (jf brev frå NHD av 8. april 2008 til alle departementa)... Verksemdene skal skrive i årsrapporten korleis dei har fylgt opp punkt a - c. Overordna departement sender rapporteringa vidare til FAD og NHD.

25