ID-porten Utviklingsplan 2017

Transkript

1 ID-porten splan 2017 Endringer i denne versjon Oppdatert med status for 2017 Direktoratet for forvaltning og IKT

2 ID-porten Essensen («hva ID-porten er» pr 2017) Sikker innlogging til offentlige tjenester 3,9 millioner aktive, unike brukere i millioner innlogginger i Brukes pr av 628 offentlige virksomheter offentlige tjenester er sikret med ID-porten Hovedpunkter fra utviklingsplanene Robusthet og skalérbarhet. Støtte for nye tjenester på mobile plattformer, som f.eks. autentisering knyttet til velferdsteknologi. Etablere bedre støtte for eidas sammen med SKD ved DSF En detaljert utviklingsplan for 2017 er tilgjengelig på Difi s samarbeidsportal Direktoratet for forvaltning og IKT

3 ID-porten Hva, med kort beskrivelse Kommentarer Ny funksjonalitet gjennom videreutvikling av eksisterende løsning i drift / forvaltning Digitalisering ved ID-kontroll med SKD Støtte for mobil eid Autentisering i jobbsammenheng Ny funksjonalitet gjennom større utviklingsprosjekter og tiltak Lov- og regelverksutvikling og eventuelle andre forutsetninger eidas-identifikator med SKD/DSF Prosess Nye eid-avtaler i markedet Prosess

4 ID-porten : Digitalisering ved ID-kontroll Navn: Digitalisering ved ID-kontroll med SKD Personer uten eid blir digitalisert ved at eid utstedes i forbindelse med ID-kontroll hos SKD. Noen brukergrupper benytter ikke digitale tjenester i dag grunnet mangel av eid, dette gjelder blant annet utenlandske borgere som er i Norge for en kortere periode. Ett eksempel på dette er sesongarbeidere, som gjerne kommer tilbake hvert år, men som bare oppholder seg i Norge i en avgrenset del av året. Brukergruppen har dermed lite insitament til å anskaffe en eid fra markedet. Eventuell utsendelse av pinkodebrev for MinID sendes til folkeregistrert adresse i utlandet, og erfaringene så langt er at brukergruppen i liten grad er digitalisert. Siden brukergruppen som del av ID-forvaltningen til DSF må møte på ID-kontroll hos SKD kan man utstede brukerne med MinID i forbindelse med dette oppmøtet. Funksjonalitet som blir gjort tilgjengelig: Personer uten eid blir digitalisert ved at eid utstedes i forbindelse med ID-kontroll hos SKD.

5 ID-porten : Støtte for mobile løsninger og tjenesteapper Navn: Støtte for mobil eid Ønsker og krav om støtte for mobil eid. Det forventes at stadig mer av IKT-bruken vil skje på mobile enheter og mange offentlige virksomheter jobber med å gjøre sine tjenester tilgjengelig på nye plattformer. ID-porten må understøtte virksomhetene i denne tilgjengeliggjøringen og spesielt sørge for at ID-porten ikke er til hinder for en slik utvikling. Sett i lys av denne utviklingen og sluttbrukers opplevde brukskvalitet er støtte for mobil eid viktig for bruk av digitale tjenester på nye plattformer. Høsten 2015 fikk ID-porten utvidet støtte for nettbrett og mobiltelefoner gjennom BankID på mobil og høsten 2016 kom Buypass ID på mobil. For å støtte utvikling av andre mobile løsninger og tjenesteapper jobbes det med å se på andre protokoller enn SAML for utvidet støtte til nye type løsninger, som f.eks. innenfor velferdsteknologi. I pilotering for 2017 benyttes oauth2 som protokoll gjennom bruk av OpenID Connect-rammeverket. Funksjonalitet som blir gjort tilgjengelig Offentlige tjenesters felles behov for mobil eid er dekket.

6 ID-porten : Autentisering i jobbsammenheng Navn: Autentisering i jobbsammenheng (ikke besluttet) Ønsker og krav til ID-portens tjenester ved bruk i jobbsammenheng er meget sammensatte. ID-portens kunder, arbeidsgivere og ansatte har alle sine ønsker og krav: ID-portens kunder har behov for å kunne gjennomføre tilgangskontroll, sikre sporbarhet og kunne levere en tilfredsstillende tjenestekvalitet til sluttbrukere i jobbsammenheng. Arbeidsgivere (både offentlige og private) ønsker å sikre at ID-portens tjenester for ansatte er enkle å ta i bruk og vedlikeholde samt hindrer at jobbrelatert informasjon eksponeres til uautoriserte. Den enkelte ansatte ønsker å sikre at privat informasjon ikke eksponeres ved bruk av tjenester i jobbsammenheng, samt at løsningene er brukervennlige. Funksjonalitet som blir gjort tilgjengelig Offentlige tjenesters felles behov for autentisering av personer er dekket.

7 ID-porten : eidas-identifikator med SKD/DSF Prosess Navn: eidas-identifikator med SKD/DSF Europeiske borgere som autentiserer seg gjennom ID-porten og eidas har i utgangspunktet ikke en kjent ID ved førstegangsbruk. Gjennom eidas mottar ID-porten en ID for den enkelte eid og attributter om personen. Det er derfor ønskelig at man benytter kombinasjon av ID og attributter til å gjenkjenne borgere innenfor alle offentlige tjenester, og at dette som for andre personer i Norge er knyttet opp til DSF. Utredningen ser på ulike metoder for å opprette og gjenkjenne europeiske borgere på en enhetlig måte på tvers av offentlige virksomheter. Funksjonalitet som blir gjort tilgjengelig Offentlige tjenesters felles behov for identifisering av europeiske borgere er dekket.

8 ID-porten : Nye eid-avtaler i markedet Prosess Navn: Nye eid-avtaler i markedet Difi har i dag avtale med de tre markedsleverandørene BankID, Buypass og Commfides om bruk av eid i ID-porten. Gjeldene avtale går ut i november 2018, og det er dermed nødvendig med en ny anskaffelse i markedet for en ny avtaleperiode med eksisterende eller nye leverandører. Funksjonalitet som blir gjort tilgjengelig Bruk av eid fra markedsleverandører videreføres i ID-porten.